Sletteidvatni neste uke - 2

[+Tom42]

Det er mange måter å mildne et uttrykk på. For en stund siden hadde jeg en overskrift som lød: "Jeg klarte det - nesten". Men sannheten var at jeg klarte ikke det målet jeg hadde satt meg; at sekken ikke skulle veie mer enn 18 kg. Altså nesten er bare en penere måte enn å kalle en spade for en spade.

Det blir som biler som går på el og bensin. De kalles hybrid, men hybrid betyr bastard. Fint skal det være, men det rokker ikke ved sannheten.

Og nå sto jeg foran en ny utfordring. Attrå Handelslag. Jeg måtte inn der, og da jeg gikk ut kunne jeg med stolthet si til golden retriveren Lizz: "Jeg klarte det". Og det jeg klarte var å ikke falle for fristelsen som så mange ganger før, å kjøpe noe jeg "måtte" ha. Og dette "måtte" økte gjerne sekkens vekt med et kilo eller to. 1 - 0 til meg.

Etter å ha blitt "robbet" for 1000 kroner i parkeringsavgift og fiskekort på Synken var det å spenne på Lizz kløven og etter litt linjegymnastikk fikk jeg også min sekk på, og endelig lå Mårshallene for våre føtter. Hva mer kunne en ønske seg? Krystallklar luft, en behagelig bris fra syd. Og etter 4 eller kanskje det var 5 pauser entret vi på toppen og jeg kunne se mer og mer av Bunuten. (Lizz brydde seg ikke)

Og foran meg lå mitt rike, et rike jeg hadde annektert for mer enn 30 år siden. Jeg var hjemme.

Men så var det dette med nesten da. Laaaaangt borte kunne jeg se enden av Reksjåen, dit jeg hadde planlagt å nå første dagen. Men nå satt jeg ikke foran PCen og studerte kartet. Nå var høydekurvene blitt til virkelighet. Jeg kunne skylde på knærne, joda de verket, men jeg måtte bare erkjenne: Jeg var ikke 71 år lenger. Derfor var det laaaaangt nok å komme meg ned til Grisletjønn under Bunuten. 1 - 1.

I en fei kom Aktoen opp og snart var baldakinen også på plass. Det var da jeg bestemte meg for to ting, skjønte den første var jeg egentlig ikke herre over. Men da jeg var ferdig med punkt en og skulle til å dekke åstedet med torv og stein, haugla jeg også alle mål jeg hadde satt meg. Farvel "nesten".
Riktignok tok jeg ett mål tilbake, vann 1307, men ikke at jeg skulle være der i morgen.

Dobbelt lettet tok jeg så fatt på neste punkt på agendaen. "Vedhogst" Hvilket betød å lete opp den veden jeg hadde samlet siden sist. På veien hjem synes jeg at begrepet pustende stoff på regnbuksa ble i meste laget, og ved nærmere inspeksjon hadde veden revet en 20 cm lang flenge. Men hva gjorde vei det jeg hadde jo "apekatttapen". Men å ha og hadde er to vidt forskjellige ting. Tapen var surret rundt bensinflaska og nå hadde jeg basert meg på gass.

Heldigvis hadde jeg for et par timer siden truffet et annet eksemplar av det fiskende slaget, så jeg dro ut på oppdagelsesferd. Litt av en ferd. Der borte stod et telt, og der borte så jeg en flott lavo. Men det var bare stein. Men der borte lyste det rødt. Hilleberg. men siden han var over tregrensen hadde han ikke apekatttape, men sportstape. I god fjellånd hjalp han meg, jeg takket og bukket og tok kompasskurs tilbake til teltet. Det hører med til historien at sportstapen også ble historie etter to hundre meter.

En time senere ankom jeg teltet som lyste rimelig rødt og gav meg i kast med å spikke fliser av frisk og rå einer.




Etter å ha ofret en stk OB flammet bålet opp i min lille feltovn, og snart kunne jeg ligge behagelig avslappet under baldakinen og kjenne dobbel varme; fra ovnen og fra forsterket Bergensk fiskesuppe.



Så var tiden inne til å pleie de verkende knær. En dose med Paralgin Farte som ville fått en garvet pillemisbruker til å nikke annerkjennende og si: "ikke verst av en ammatør". (Ved nærmer opptelling dage etter hadde jeg bare tatt en) Deretter var det å plassere legemet unna og mellom de verste ujevnhetene
Og med en god og varm drikkeflaske nede ved beina slukket jeg lyset, bad aftenbønnen og sovnet - med Lizz på armen

[+Tom42]

Undre meg på hva jeg får å se, over de høye fjelle?  Slik skrev Bjørnstjerne Bjørnson en gang.  Og det han forventet var bare snø.

 

Men det var den gang.    Joda, det var nok snø å se, men idet jeg kom over kulen og så ned på det første Sletteidvatni var det første jeg så - en plastbåt.  Som i de fleste andre vann.    Jeg hater dem.    For hvor er fisken?       Jo, i rakørretbuttene og ikke i min fiskeveske eller i fiskeveskene til de mange jeg møtte.    Den eneste snakkisen vi hadde var at en hadde sett et vak - på torsdag.   

 

 

Endelig var jeg fremme ved 1307, et vann som i har gitt meg så mye, men ikke nå

 

Og snart var teltet oppe, baldakinen spent ut, og fotklutene henger til tørk

 

Første gang jeg så fotkluter var på befalsskolen i 1962.    Jeg prøvde dem aldri, men i et anfall av nostalgi kjøpte jeg et ullstoff, klippet en firkant på 45 x 45 cm.     For en opplevelse.  At jeg ikke gjorde det før.    Mye bedre enn sokker, og så kan man bruke dem som duk.

 

Min kone sier at jeg er født 4000 år for sent.    Kanskje det er derfor jeg alltid speider etter hellere hvor jeg kan finne ly for natten.   Bildet finnes helt nederst.

 

Og her hviler-------.    

 

 

Ikke varmt vann, men innlagt kaldt

 

Av alle de merkelige formasjonene jeg så synes jeg denne tar kaka.     Utrolig at den har stått der i 10000 år, utsatt for vær og vind, men likevel blir stående.

 

Nytt av året var å ta med Vestlandslefse.    Brakk flakene i to og puttet dem i en isboks (krokan).     Så var det bare å væte dem og putte dem i en plastpose til de ble myke.     Smør, kanel og sukker.    Nam, nam.

Da jeg skulle ta bilde var det ikke mer strøm igjen så jeg måtte lade batteriet på kameraet.    Men så var jeg så sulten, så jeg klarte ikke å vente, men sparte en.   Du finner bildet helt nederst, med garnityr

 

 

Det er ikke langt fra suksess til fiasko.    Obduksjonen ville ha vist at det var pannekaker jeg prøvde å lage.

 

 

Det var mye ur, men innimellom sto en liten blomst.     Fluene var litt sure på meg fordi jeg forstyrret dem midt i -------

 

 

 

Men disse så ut til å bli stimulert av tilskuere

 

En neve dollar har liten verdi i 1300 meters høyde, en neve tørr einer derimot

 

I en lenke her på forumet spør trådstarter om han har en lidelse?   Her er et medlem av klubben

 

De som hadde laget denne leirplassen hadde gjort seg meget flid.    Lurer på om det også var slipstvang eller om det holdt med nypussede støvler for å komme inn?

 

 

Men standsmessig satt de

 

Men så skjedde det som jeg fryktet mest.     Venstre akilles begynte å murre.   Og verre og verre ble det .    Og enda hadde jeg to dagsmarsjer foran meg.      I 2009 gikk det helt galt og et helikopter ble redningen.      Og det som var enda verre;   i det helikopteret tok av vaket ørreten som besatt. 

 

Men denne gangen skulle jeg heller krabbe enn å fly.    Så det var et ynkelig syn som hinket ned fra Holken.    Skrittlengden ble kortere og kortere.

 

 

Ørret ja.      Det var langt mellom vakene, men en mørk kveld ventet jeg tålmodig.     Og neste gang den var opp - ble den min.

 

 

Ellers var det nærmeste jeg kom fisk var i frysedisken på Atrå Handelslag.    Jeg hadde håpet de hadde frossen ørret som kunne tine på veien hjem, men nei da det nærmeste jeg kom var fiskepinner, og selv jeg ville ha store problemer med å overbevise min fru hustruen om at dette var fangsten

 

Og nå!   Akilles eller ikke Akilles i morgen hadde jeg bestemt fisketur, men siden jeg var så dum og gikk til legen ble det krykker, beinet høyt, og et arsenal av Paralgin Forte. i stedet    Og i det fjerne kvesser kirurgen kniven og gliser.

 

Jeg tok et farvel med vann 1307 - for alltid, men det gjorde jeg i 2008 og 2012 også.   

 

 

Men her forlede tok jeg med meg på do en utmerket bok om fluefiske og slo opp på side 137 hvor "en Black Gnat landet fjærlett" så vet jeg neimen ikke.  Det skal ikke mye til før planleggingen er i full gang ihgjen

 

Og som vanlig ble det litt kluss med bildene

Endret 18. august 2015 av Tom 42

[+rayun]

Veldig bra rapport @Tom42. Godt fortalt og fine bilder fra et herlig område. Til tross for vonde bein så det ut som turen var bra. Men dårlig med fisk nå også.

Raymond

[Kjell Iver]

Flott turrapport @Tom 42 liker veldig godt den måten du beretter på

 

Jeg la det inn på turkartet også..

[tusjmann]

Var i samme området denne helgen, og vil si at du var uheldig med fiske. Vi fikk bra med fisk

[+Tom42]

Var i samme området denne helgen, og vil si at du var uheldig med fiske. Vi fikk bra med fisk

Heldiggrisen.

[tusjmann]

Men er det merkelig med slik fiske. Det kan gå dager før det er bett, og så det er bett en times tid. Det gjelder å være på rett sted til rett tid med litt flaks, eller å være iherdig slik vi var. På de 4 dagene vi var i området, så vil jeg si at vi fikk nesten all fisk i 2 omganger. Fredag midt på dagen, og Lørdag ettermiddag. Har også vært i området før og gått slukøret hjem. Men det er utrolig morro når det innfrir!

[Myriameter]

Bra humor! Viktig på tur. Ikke minst når alene i fjellet.