Gå til innhold
peik

Ønsker vi at Nordmarka skal være industriskog?

Anbefalte innlegg

Skjult lenke - logg inn for å se den

Interessant artikkel. Er det fornuftig å drive en så intensiv skogsdrift i nærmeste naturområde for over én million mennesker? Tviler på at verdien av trevirke som tas ut kan måle seg med den verdien området har som tur- og friluftslivområde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

På lång sikt (över 100 år) så är den typ av industriskogsbruk som man driver idag inte bärkraftigt. För tät skog och ingen markvegitation leder till utarmning. Efter 2-3 cykler med skog och huggning, så kommer det inte att växa något annat än tistlar där. I stort sett. Allt för mycket näring i jorden har då gått upp i träden, som alltså huggs ned och forslas bort.

Alla som kan något om jord- och skogsbruk känner till detta. Det är gamal kunnskap, säkert 1000-tals år, garanterat 100-tals. Men, man kör på ändå. För just nu så är det pengar som räknas. Kommande kvartal, eller om man är långsiktig, kommande år.

 

Annat var det förr. För ca 300 år sedan planterade dåvarande svenske kungen en massa ekar på visingsö. Det skulle man ha att bygga fartyg av år 2000, ungefär, då ekarna hunnit bli lagon stora... Då hade man framförhållning och planering för kommande genarationer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Noe ensidig fremstilt, dette. Noe av grunnen til at Marka er så ettertraktet som friluftsområde, er nettopp skogsdriften. Hvor mange hadde gått på ski eller syklet i marka uten skogsbilveiene?

Ja, flatehugst og industriell skogsdrift er stygt, men det meste av Marka er tross alt privat eiendom hvor grunneier krever noe avkastning. Det meste av grana som hogges i Nordmarka blir bygningstømmer. Jeg synes det er helt OK at vi bygger med norsk tømmer i stedet for å importere fra Baltikum. Da må man tåle å se noen hogstflater og plantefelt. Men pent er det ikke..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Noe ensidig fremstilt, dette. Noe av grunnen til at Marka er så ettertraktet som friluftsområde, er nettopp skogsdriften. Hvor mange hadde gått på ski eller syklet i marka uten skogsbilveiene?

Ja, flatehugst og industriell skogsdrift er stygt, men det meste av Marka er tross alt privat eiendom hvor grunneier krever noe avkastning. Det meste av grana som hogges i Nordmarka blir bygningstømmer. Jeg synes det er helt OK at vi bygger med norsk tømmer i stedet for å importere fra Baltikum. Da må man tåle å se noen hogstflater og plantefelt. Men pent er det ikke..

 

Artikkelen forteller at bare 15% av all skogen i Oslomarka er eventyrskog, resten industriskog. Kun 1/3 av eventyrskogen har vern. Så her er det ikke snakk om "å se noen hogstflater". Dem kommer det fortsatt til å være mange av. Det er snakk om å redde en siste rest av naturlig skog i Oslomarka fra flatehugst. Denne skogen har ikke vern pr idag, og uten vern er det er bare et tidsspørsmål før den går tapt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Eventyrskog og naturlig skog... Går man 100 til 300 år tilbake i tid var skogsdriften mye hardere enn i dag. Det ble hogd flatt i hele Marka for å brenne trekull til jernverkene og fløte bygningstømmer. Det var så ille at Løvenskiold (eller var det Anker?) bygde en diger heis (Kjerraten) for å heise tømmer nesten 400 høydemetre opp fra Steinsfjorden for å fløte det ned gjennom Krokskogen til Bærumsverket. I tillegg svedjet finnene som bodde der inne. Det fins ikke "naturlig skog" i dette området. Absolutt alt er påvirket av mennesker.

Jeg er selvsagt enig i at den evindelige grana er noe dritt og at flatehogsten ødelegger artsmangfoldet, men det er faktisk skogsdrift som har formet skogen også i de områdene man nå kaller "eventyrskog". Jeg er uenig i å begrunne vern i sånne romantiske, historieløse og innholdsløse begreper. Men bevares, jeg er for mer vern, og ikke minst en bedre skogsdrift.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det lille jeg har sett av Oslomarka har ikke vært noe å skrive hjem om.

 

I forhold til de større nasjonalparkene rundt om i landet, så er ikke Oslo-marka noe å juble for. Men for oss som bor her, og bruker det mye, så vil vi gjerne bevare de uberørte områdene som gjenstår.

 

Det er ikke vanskelig å finne flott turterreng i marka, med enkel tilgang fra Oslo sentrum.

Om du skulle være i område, så får du hyle ut, så skal jeg ta deg med på en omvisning :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En sannsynlig forskjell på tømmerdrift i gamle dager og idag var at de i mye større grad drev med plukkhogst før. Og så satte de vel igjen "frøtreær" som skulle sørge for nye planter. Ofte var dette trær som hadde tilpasset seg vind og snøforholdt på det stedet de vokste. På en måte ble preget og sammensettningen i vegitasjonen i mye større grad bevart. At de ikke drennerte myrer terreng tror jeg også hadde stor betydning. Elver og bekker hadde mye mer stabilt tilsig. Tror som noen nevnte at de tette såkalte "monokulturene" virker svært ødeleggende på jordsmonnet på sikt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Eventyrskog og naturlig skog... Går man 100 til 300 år tilbake i tid var skogsdriften mye hardere enn i dag. Det ble hogd flatt i hele Marka for å brenne trekull til jernverkene og fløte bygningstømmer. Det var så ille at Løvenskiold (eller var det Anker?) bygde en diger heis (Kjerraten) for å heise tømmer nesten 400 høydemetre opp fra Steinsfjorden for å fløte det ned gjennom Krokskogen til Bærumsverket. I tillegg svedjet finnene som bodde der inne. Det fins ikke "naturlig skog" i dette området. Absolutt alt er påvirket av mennesker.

Jeg er selvsagt enig i at den evindelige grana er noe dritt og at flatehogsten ødelegger artsmangfoldet, men det er faktisk skogsdrift som har formet skogen også i de områdene man nå kaller "eventyrskog". Jeg er uenig i å begrunne vern i sånne romantiske, historieløse og innholdsløse begreper. Men bevares, jeg er for mer vern, og ikke minst en bedre skogsdrift.

 

Vern begrunnes ikke i begreper. Vern begrunnes i naturopplevelse for hundretusner av mennesker i osloområdet. Mange av dem er ikke klar over at det finnes noe annet enn industriskog, og vet ikke hvilken opplevelse eventyrskog kan gi. Det kan ta et par hundre år fra flatehogst til skogen igjen har naturskogskvaliteter, men ofte er vel området tapt til skogbruket permanent.

 

Dagens skogsmaskiner ødelegger dessuten skogbunnen, og tilførselsveier ødelegger de omringliggende områdene. Se forøvrig linken i signaturen min.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gjerne @Skjult lenke - logg inn for å se den. Syntes det var for mange veier. Skal vistnok være 400 km. Og svære arealer med med plantet granskog. Så ikke skogen for bare gran. Men selvsagt, det finnes sikkert perler som vi turister ikke vet om.

 

Kom til Østmarka @Skjult lenke - logg inn for å se den - så skal @Skjult lenke - logg inn for å se den og jeg vise deg det fineste Oslomarka har å tilby ;) Flott furuskog der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gjerne @tronn. Syntes det var for mange veier. Skal vistnok være 400 km. Og svære arealer med med plantet granskog. Så ikke skogen for bare gran. Men selvsagt, det finnes sikkert perler som vi turister ikke vet om.

Jeg er helt enig i at det er for mye grus der inne. Jeg lurer på når Løvenskiold sier seg fornøyd med veinettet der inne, for det er helt klart i overkant slik det er i dag.

Syklistene er storfornøyd da, tror jeg ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gjerne @tronn. Syntes det var for mange veier. Skal vistnok være 400 km. Og svære arealer med med plantet granskog. Så ikke skogen for bare gran. Men selvsagt, det finnes sikkert perler som vi turister ikke vet om.

 

Ja slike perler finnes, se linken i innlegg #3.

 

Når det gjelder veier så kjenner ikke jeg det eksakte km-tallet, men jeg vet at Skiforeningen alene vedlikeholder over 2600km løyper i Oslomarka. Vedlikeholdet innebærer blant annet ødeleggelse av blåstier og utvidelse av veier. Skiforeningen reduserer derfor naturopplevelsen i Oslomarka sommerstid, vesentlig. Dette tenker de færreste av medlemmene over, tror jeg.

 

De snøfattige vintrene vi nå har, er i denne sammenheng spesielt ødeleggende: Lite snø gjør at Skiforeningen gjør en ekstra grundig planeringsjobb i blåstier og andre steder. Man kan spekulere i om Skiforeningen, om nødvendig, vil være villig til å tilrettelegge alle de 2600km for rulleski.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at det er for mye grus der inne. Jeg lurer på når Løvenskiold sier seg fornøyd med veinettet der inne, for det er helt klart i overkant slik det er i dag.

Syklistene er storfornøyd da, tror jeg ;)

Nja, ganska. Det är ont om tvärförbindelser. Det kan vara 2 fina vägar som slutar i en vändplan 500 meter ifrån varandra. Tät skog emellan, att bära en cyckel + packning igenom är inte att tänka på.

Jag tror detta har med tillstånden f¨ør skogsbruk att göra. Enklare att få lov att bygga en väg som avslutas med en v¨ndplan långt åt h-e än att få bygga en väg så man kan transportera sig från A till B.

Lite dumt. För nordmarka har potential som cykelställe. Nu är det väldigt mycket små vägar som bara går upp och vänder.

 

Visst, markägare måste få bruka skogen. Haken är att man har för stort fokus på att det skall växa upp max antal kubikmeter skog just nu. Inte hur återväxten skall se ut om 3-4 generationer eller mer. Den nya skogen blir för tät.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har også ofte irritert meg over veier som slutter i intet, og fortsettelser som ikke medfører naturlig progresjon. På den andre siden er jo dette noe av det som gjør at jeg som bruker av marka kan oppleve å være helt alene. Forskjellen ligger i de som gidder å gå inn på stien, eller lage sin egen, fremfor å måtte ha ferdige motorveier eller brede himmelsenger for å komme frem.

 

Industriskogen har sine ulemper og fordeler, eventyrskogen likeså. Skulle hele marka vært eventyrskog ville et fåtall brukt den. Da ville hele skogen grodd igjen. Den største utfordringen med industriskogen er alle de stedene i marka der det er plantet for tett, og det nå står tynne grantrær med mørk skogbunn med lite liv. Jeg sier ja-takk begge deler. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Går fint å sykle sti også :)

Men enig med Johan2000, mange blindveier som lett kunne vært koblet sammen.

 

Om det skulle vært flere veier i Nordmarka, er det delte meninger om :wink:  Veiene er laget for å dekke skogbrukets behov, ikke friluftslivets. Og dette er bare frem til 1979:

inngrep.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hovedårsaken til den utviklingen i veinettet fra 1929 er at man sluttet å fløte tømmeret ut. Så og si alle vann i Marka er regulert, for å kunne kontrollere vannmassene for tømmerfløting. Når man fikk store tømmerbiler var dette en enklere måte å få ut virket på. Disse kartene forteller ikke om en intensivering i skogsdriften, men om ulike måter å transportere tømmeret på. Interessante kart!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har også ofte irritert meg over veier som slutter i intet, og fortsettelser som ikke medfører naturlig progresjon. På den andre siden er jo dette noe av det som gjør at jeg som bruker av marka kan oppleve å være helt alene. Forskjellen ligger i de som gidder å gå inn på stien, eller lage sin egen, fremfor å måtte ha ferdige motorveier eller brede himmelsenger for å komme frem.

 

Industriskogen har sine ulemper og fordeler, eventyrskogen likeså. Skulle hele marka vært eventyrskog ville et fåtall brukt den. Da ville hele skogen grodd igjen. Den største utfordringen med industriskogen er alle de stedene i marka der det er plantet for tett, og det nå står tynne grantrær med mørk skogbunn med lite liv. Jeg sier ja-takk begge deler. 

 

Eventyrskog er ikke gjengrodd, egentlig, om du med gjengrodd mener "vanskelig å bevege seg i": I industriskog der alle trærne er plantet samtidig, eller starter veksten samtidig, har trekronene omtrent samme høyde. Dette hindrer lyset å komme ned til bakken, og skogbunnen har lite liv. Trærne er plantet tett, med tanke på maksimal utnyttelse av lyset. Det kan være vanskelig og bevege seg i sånn skog, bla.a pga døde greiner som ikke har fått lys nederst på trærne, og at trærne står tett.

 

gallery_1310_12_36277.jpg

Industriskog

 

 

Eventyrskog har ofte bedre fremkommelighet bla.a. fordi trærne har ulik alder slik at skogen åpner seg. Døde trær og nedfall er veldig viktig for skogens arter:

 

gallery_1310_12_56802.png

Eventyrskog

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hovedårsaken til den utviklingen i veinettet fra 1929 er at man sluttet å fløte tømmeret ut. Så og si alle vann i Marka er regulert, for å kunne kontrollere vannmassene for tømmerfløting. Når man fikk store tømmerbiler var dette en enklere måte å få ut virket på. Disse kartene forteller ikke om en intensivering i skogsdriften, men om ulike måter å transportere tømmeret på. Interessante kart!

 

Du er god på historie Lompa. Derfor vet du også, at det var med introduksjonen av tungt maskineri med forbrenningsmotor etter krigen, at skogbruket virkelig ble intenst. Da skjøt inngrepene fart, både ift flatehugst, ødelagt skogbunn og ikke minst veibygging-

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Oslo kommune eier jo store deler av marka. Burde ikke være en del av kjernevirksomheten til å kommunen å beskatte skogen hardest mulig (nå blir det vel sagt at de har blitt flinkere siste årene). Problemet i de senere år er manglende frost i grunnen store deler av vinteren noe som gir mye dype spor ved bruk av hogstmaskin. Så ikke bra ut ved Smedmyrkoia (DNT-hytte ved Lysedammene innerst i Sørkedalen) nå. Øverste del av løypa mot Pipenhusveien var helt ødelagt med dype spor.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@Skjult lenke - logg inn for å se den skrev:

Industriskogen har sine ulemper og fordeler, eventyrskogen likeså. Skulle hele marka vært eventyrskog ville et fåtall brukt den. Da ville hele skogen grodd igjen. Den største utfordringen med industriskogen er alle de stedene i marka der det er plantet for tett, og det nå står tynne grantrær med mørk skogbunn med lite liv. Jeg sier ja-takk begge deler.

 

Hvordan i alle verden kan man si ja takk til industriskog når man skal være et filuftsmenneske.

Skog totalt uten mangfold og som er plantet så tett at de ikke gir annet enn besvær når man beveger seg i den.

Og hva er fordelen med å gå på skogsveger i industriskog sammenlignet med å gå på stier i eventyrskog. Ren latskap vil jeg tro.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.