Gå til innhold
  • Bli medlem

Holdning til hunder


Hts1971

Anbefalte innlegg

Annonse

Ja døm rasene fordi eierne er idioter. Nå er jo flere raser forbudt uten at det egentlig har hjulpet på noen ting. Tviler på det vil hjelpe å forby flere. Selv en labrador kan ødelegges av en idiot uten peiling og bli farlig. 

En "vrengt polvott" kan både skremme og bite folk i tillegg til å jage både sau og vilt til døde. 

 

Nå har jeg som sagt opplevd å få min egen hund jaget rundt i skogen av en slik hund med eieren maktesløs ved siden av meg som var sikker på at den kom til å drepe min hund. Jeg forholder meg kun til statistikk og fakta. Og det er ikke slik at alle hunderaser er like med tanke på hvor farlige de er for omgivelsene som du hevder og at det er kun er eieren som avgjør. Noen hunderaser er mye farligere for omgivelsene i utgangspunktet og det har vi heldigvis tatt delvis konsekvensen av her i Norge ved å forby de:

 

 

A nine-year (1979–88) study of fatal dog attacks in the United States found that dogs characterized as pit bulls were implicated in 42 of the 101 attacks where the breed was known.[32] A 1991 study found that 94% of attacks on children by pit bulls were unprovoked, compared to 43% for other breeds.[33] A 5-year (1989–94) review of fatal dog attacks in the U.S. determined that pit bulls and pit bull mixed breeds were implicated in 24 (29%) of the 84 deaths in which breed was recorded.[34]

A 20-year (1979–1998) study by the American Veterinary Medical Association into fatal dog attacks on humans[35] concluded that "fatal attacks on humans appear to be a breed-specific problem (pit bull-type dogs and Rottweilers)," and that "pit bull-type dogs and Rottweilers were involved in more than half" (67%) of all the 238 recorded dog bite-related fatalities (DBRF) in the United States during that period, with pit bulls accounting for 66 deaths. They also wrote that:

 

It is extremely unlikely that they accounted for anywhere near 60% of dogs in the United States during that same period and, thus, there appears to be a breed-specific problem with fatalities.[35]

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg som sagt opplevd å få min egen hund jaget rundt i skogen av en slik hund med eieren maktesløs ved siden av meg som var sikker på at den kom til å drepe min hund. Jeg forholder meg kun til statistikk og fakta. Og det er ikke slik at alle hunderaser er like med tanke på hvor farlige de er for omgivelsene som du hevder og at det er kun er eieren som avgjør. Noen hunderaser er mye farligere for omgivelsene i utgangspunktet og det har vi heldigvis tatt delvis konsekvensen av her i Norge ved å forby de:

 

 

Nei jeg hevder ikke at noen raser ikke har større bittstykke og mer samkjønnsaggressjon på linjene, men jeg har nok peiling på hund til å vite at det er eierne som i bunn og grunn avgjør om hunden vil være en fare i tillegg til å vite at ikke alle hunder som ser skumle ut er farlige raser. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man tenker på den renrasede Amerikansk pit bull terrier, har slike statistikker liten verdi. Man bruker som regel betegnelsen pitbull. Denne betegnelsen inneholder alle raser med et visst utseende, fra små staffer til svære st. bernhard hunder, og alle typer mixer med et snev av lignende utseende. Av og til havner Schæferhunder også under denne betegnelsen selv om de har et helt annet utseende, kun fordi endel oppatter de som skumle.
Amerikansk Pitbull terrier utgjør en veldig stor del av hundebestanden i USA. Når man bruker betegnelsen pitbull, gjelder det naturligvis nesten de fleste hunder der. i tillegg er det slik at selv om det i motsetning til i Norge er gjort forsøk på å føre statistikker. Er de heller ikke der regnet for så veldig pålitelige. Jeg tror likevel statistikken som er presentert her viser et realistisk bilde. Det er i alle fall slik det bør være, på samme måte som det i Norge bør være Schæferhunden som topper en eventuell statistikk.
 
Når det er sagt, skal eiere av tidligere kamphunder være veldig oppmerksomme når det gjelder aggresjon mot andre hunder. Hundeaggressivitet er jo som kjent i hovedsak arvelig, (selv om det selvsagt også kan være lært adferd) og de som skaffer en slik hund, bør etter min mening ha som utgangspunkt at valpen vokser opp til å bli hundeaggressiv (særlig samkjønnsaggressiv) i 2-3 årsalderen, om ikke før. Så kan de heller glede seg over at den eventuelt ikke blir det. Dette krever at eier av slike hunder tar et mye større ansvar enn andre i omgang med andre hunder. 
 
Sammtidig bør man være klar over at "Kamphund" er et kvalitetsstempel for en hundetype som under århundrer er avlet for å aldri bite mennesker.
Få, om noen, hundetyper har gjennomgått denne kraftige seleksjonen. Resultatet er gjennomgående en hund som besitter stor menneskekjærlighet og ikke egner seg som vakthund.
 
Forbudet i Norge mot enkelte raser, er det absolutt mest idiotiske som er gjort innen lov og hund i Norge. Det har ingen positive effekter, men mange negative. Bla. eksploderte antallet fra de 17 familiehundene som var før forbudet, til flere hundere (uoffisiell telling) bare et år etter forbudet. Tror ikke de fleste av de hundene kom til genuint hundeinteresserte familier. Hundeforbudet mot APBT kom ellers som en følge av at man var redd for at de muligens kunne bli brukt i hundekamper. De har aldri blitt regnet som farlige for mennesker.
Heldigvis er det mye som tyder på at dette med raseforbud blir tatt ut av loven. (noe som også dessverre vil føre til noen problemer som må løses på et vis) 
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med et "hundekort" for å ha hund, eie hund, passe på hund, ha hund i bånd, gå tur med hund og arbeide med hund. En liten praktisk og teoretisk eksamen i regelverk og hundehold. Hundehelse, litt anatomi, ansvar og adferd. Skal ikke være kjempevanskelig å få, men hundekortet vil være noe det er viktig å passe på. Noe politiet, veterinæren eller mattilsynet an trekke fra hundeeieren ved alvorlige situasjoner eller da en eiere viser lite ansvar for hunden og hundeholdet. Da vil et bli mindre fokus på de forskjellige rasene og mer på eierne. Viktigere å følge regler og å vise hensyn. Følge båndtvangsregler.

Hvis du ikke klarer prøven er det et signal at du ikke bør passe på en hund heller. Kanskje skulle dette t.o.m føre til et romsligere regelverk ellers?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundekort høres ut som en fornuftig løsning særlig for større raser med skadestatistikk mot seg. 

 

Bortforklaringer sitter vist løst hos enkelte hundevenner. Hvordan en hunderase (amerikansk pitbullterrier) som dreper 60 mennesker (de fleste barn) i løpet av 15 år i USA kan sies å aldri bite mennesker blir uforståelig. Særlig når de aller fleste angrepene skjer uprovosert. At "hundevenner" jobber for å gjøre denne rasen tillatt sier meg at fornuften ikke nødvendivis er proporsjonal med kjærligheten til hunder. Selvsagt hjelper det at eieren er ansvarlig, men selv blant slike eiere så angriper hunder uforvarende en sjelden gang om man går inn i materien. 

 

Ellers så kan man se at rottweiler er den rasen som dreper nest flest i samme periode (29). Selv om den bare er den sekstende mest populære hunderasen i USA: 

http://no.wikipedia.org/wiki/Hundebitt

 

Utgangspunktet for ethvert hundehold må være at det skal føles fullkomment trygt for omgivelser og ethvert barn å bevege seg uten fare for biteskader og alvorlige skader eller frykt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweiler og pitbull har de kraftigste bitt blant hundene. Er vel en bidragende årsak til skader og dødsfall. Men jeg tror ikke alltid disse hundene er i de rette hender. Har oppfatningen at rottweiler, amstaff og pitbull i utgangs pkt er nokså rolige og stabile i psyken gitt den rette eieren. Men debatten bør handle om mer enn bitt og dødsfall. Hundens helse, eierens ansvar satt i praksis og flere ting er viktige. Mange mennesker får en bedre livskvalitet med hund. De fleste hundeeiere er bra. Jeg tror mindre på å forby raser men mer på å forby enkelte mennesker å ha hund. Ikke minst for hundens skull.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja de som bortforklarer skal jeg ikke uttale meg om, men de finnes helt sikkert. Men det andre her kan jeg jo si noen ord om. Enhver hunderase som utsettes for mishandling vil kunne bite, og i ytterste konsekvens drepe. At dette skjer så sjelden sier en god del om hvor langt inne bitehemmingen mot mennesker sitter hos hunder. Ikke bare de med kamphundgener, men alle raser og mixer. At tiligere kamphundraser som APBT er spesielt utsatt for mishandling, må være lov å delvis skylde på medias fremstilling av disse. Når de kommer inn i "lugubre" miljøer og det forventes at disse skal være skarpe, voktende aggressive hunder, blir frustrasjonen stor når det vises at dette ikke stemmer. Og selv om disse eierne oftest mangler grunnleggende både interesse for hund, og kunnskap om hund, kjenner de til hva som skjer når hunden utsettes for brutal mishandling. Hunden vil som regel først bli passiv og apatisk, og om mishandlingen fortsetter, vil den forsvare seg med å angripe. I miljøer der det er viktigere med en aggressiv hund, enn en hund som kan kontrolleres, er dette en vanlig fremgangsmåte. Ikke bare på de små APBT, men også på større og kraftigere hunderaser.
 
Jeg sa forøvrig ikke at APBT aldri biter mennesker. Det blir som å tolke det at en rase som gjennom generasjoner er selektivt avlet for gjeting av sauer, alltid fungerer som sauegjeter helt av seg selv. De gjør ikke alltid det. 
Ellers var vel måten man tidligere utelukket avl på gjeterhunder som ikke hadde det i seg å gjete, den samme som måten å utelukke at kamphunder som bet mennesker i kampens hete fra avl den samme. De ble skutt. Og ingen annen type hund har noengang vært så bevist og konsekvent avlet på bitehemming mot mennesker som kamphundrasene.
 
Rottweiler er forøvrig ikke en kamphundrase. Den har aldri vært avlet som det, og har aldri hatt de nødvendige egenskapene, det som ofte blir kalt "gameness." Rottweileren er en gårdshund/kveghund. I norge er den blitt litt mye selskapshund, og det er vanskelig å finne de som har det i seg å bli noe annet. Men bevares, de finnes for de som vet hvor de skal lete. Flotte hunder det også.
 
Utgangspunktet for hundehold må være at det er trygt for alle. At det skal føles trygt for alle er helt urealistisk uten at man samtidig skal påtvinge alle som er redde for hund terapi. At man som hundeeier gjør det man kan for at det også skal føles trygt, er en annen sak. Og det har jeg inntrykk av at de fleste også gjør.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 
Rottweiler er forøvrig ikke en kamphundrase. Den har aldri vært avlet som det, og har aldri hatt de nødvendige egenskapene, det som ofte blir kalt "gameness." Rottweileren er en gårdshund/kveghund. I norge er den blitt litt mye selskapshund, og det er vanskelig å finne de som har det i seg å bli noe annet. Men bevares, de finnes for de som vet hvor de skal lete. Flotte hunder det også.
 
 

Jeg har inntrykk av at bruksrottisen begynner å komme seg litt igjen. Har hatt rasen før og vurderer den litt som neste hund og synes det er en del oppdrettere som fokuserer på bruksegenskapene nå. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter tankene om et "hundekort" og å se nærmere på eierne. Jeg har trent en del lydighet ol. med min hund, og har så godt som aldri sett såkalte "kamphunder" på disse treningene. De jeg imidlertid har sett (i byen, Oslo Øst) er mye type C. Millan "trening", hunder som trøkkes i bakken, mm. Spesielt hos eiere av staffer, bulletypehunder og rottiser er det mye rart. Disse hundene er ofte ikke under god kontroll, de er aggressive og jeg treffer de ofte om jeg lufter min i nærmiljøet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med rase er et komplisert tema egentlig, spesielt for dem som ikke er så innsatt i hund i utgangspunktet. Problemet med statistikker og feilidentifisering av hunderaser er allerede tatt opp, men jeg poengterer det likevel. Mange vet ikke hvilken hunderase/type de er blitt bitt av, og dermed kan oppgitt rase bli veldig feil. Statistikker er av denne grunn ikke bombesikre.

 

Hovedproblemet er imidlertid en videreføring av dette, nemlig at en "pit bull" ikke er èn bestemt rase. Rasen amerikansk pit bull terrier er en mellomstor rase, ifølge UKC´s rasestandard snakker vi om en hund som varierer i størrelse fra 13-27 kilo og 43-53cm i skulderhøyde. Det finnes dog også en hundetype som ofte går under navnet "pit bull" eller lignende varianter, som er avlet i alle slags retninger utenfor raseklubbene. Noen avler i retning størst mulig og mest mulig firkantet i forsøk på å få frem et imponerende utseende, andre avler på større hunder for bruk i hundesport, villsvinjakt osv, men atter andre avler kun for å avle. Resultatet blir en meget lite homogen gruppe hunder, med god helse og dårlig helse, med godt temperament og dårlig temperament, med gode bruksegenskaper og dårlige bruksegenskaper. Fellesnevneren er dog navnet, de havner alle i samme gruppe og fremstår dermed for utenforstående som samme rase. 

 

Vi som er interessert i brukshund (uansett arena) vet at det holder ikke at en hund er av riktig rase for å fungere til tiltenkt formål. Ikke alle fuglehunder er fungerende jakthunder, ikke alle border collier er fungerende gjeterhunder, ikke alle schäfere er fungerende politihunder. Heller ikke alle såkalte familiehunder er fungerende familiehunder. Innen alle raser finnes gode og dårlige individer. I bunn og grunn er det mennesket som står bak uansett hvordan man ser på det. Dårlig avl, og dårlig hundehold. Det har overhodet ingenting med rase å gjøre. Man kan ikke sammenligne et stort antall bakgårdsoppdrettede "pit bulls" med godt avlede amerikanske pit bull terriere når man snakker om farlige hunder. 

 

Og som et apropos:

At APBT har større kjevestyrke enn andre hunder på samme størrelse, og at de kan låse kjevene osv er rett og slett tull. Naturligvis kan det være mindre forskjeller i kjevestyrke pga hodets utforming, det vet jeg lite om, men det faller på sin egen urimelighet å tro at disse forskjellene har praktisk betydning. Kjevestyrke avgjøres av størrelse. Stor hund = kraftig bitt, liten hund= mindre kraftig bitt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 måneder senere...

Jeg misliker ikke hunder, men hundeeiere som lar hundene løpe løs uten å ha kontroll. Slipper man hunden skal man ha 110% kontroll, ellers får den være i bånd. Jeg har hund selv, og jeg vil selv bestemme om hunden min skal hilse på en annen hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hundeeier og har erfaring med mange ulike raser. (Schaefer, newfoundland, springer spaniel, wheaten terrier)

Det er eiers ansvar å ha full kontroll på hunden slik at det ikke oppstår uønskede situasjoner. Man bør dressere hunden godt, men for all del ikke glemme at det tross alt er dyr med instinkter man har med å gjøre. Det er mitt ansvar som hundeeier å holde hunden min unna evt kjipe situasjoner. Skjer det noe er det hunden som kan ende opp med å bøte med livet grunnet min dumskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter tankene om et "hundekort" og å se nærmere på eierne. Jeg har trent en del lydighet ol. med min hund, og har så godt som aldri sett såkalte "kamphunder" på disse treningene. De jeg imidlertid har sett (i byen, Oslo Øst) er mye type C. Millan "trening", hunder som trøkkes i bakken, mm. Spesielt hos eiere av staffer, bulletypehunder og rottiser er det mye rart. Disse hundene er ofte ikke under god kontroll, de er aggressive og jeg treffer de ofte om jeg lufter min i nærmiljøet.

 

Beklager å bidra til å grave opp døde tråder, men at "kamphunder" ikke deltar på treningene dine kan kanskje ha noe med innstillingen de ville bli møtt med om de forsøkte å delta? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Humbug Hun bare sier hvilke erfaringer hun har med div eiere av såkalte kamphundraser eller tjenestehundraser, det er lite trulig at akkurat de ville melde seg på et vanlig hundekurs uansett. Dessverre. De skal liksom vose seg og være "tøffe", men dyra deres lider under det og andre kan utsettes for fare pga ødelagt eller ustabil psyke hos hundene (såvel som eierne..).

Finnes mange andre med samme raser som hun nevnte som deltar på hundekurs..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er på langt nær en erfaren hundeeier, vi har vår første valp nå på 8 mnd :)

Men jeg har observert at det finnes en del hundeeiere og andre hundeglade mennesker som ikke tar hensyn til meg som hundeeier eller til folk som er redd hunder(Ikke mange men man legger merke til dem).

Jeg ønsker helst at når jeg går tur med min hund at vi ikke hilser på andre hunder som vi ikke kjenner eller at man kommer bort til min valp og skal hilse uten å spørre først(Har golden retriever så de er så veldig glad i mennesker og andre hunder).

Gikk forbi en annen hund her om dagen og vi stilte oss ved siden av veien for å unngå hilsing(Vi trener en del på dette), fikk da slengt etter meg at hunden deres var ikke farlig.

Opplever mange med og uten hund som har "fasiten" på hundehold og at alle andre skal gå ut fra deres standpunkt, enten det være seg å ha hund løs, hilsing osv.

Faktisk er det unger vi har best erfaring med, som spør pent om å få hilse på valpen :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er viktig å tenke på er å la valpen bli sosialisert med andre hunder også, det er viktig for hvordan den fungerer som voksen. Men det bør kunne gå an å spørre hverandre om det er greit å la hundene hilse på og leike. Hunder er sosiale dyr og trenger å hilse på andre og lære å kommunisere på hunders vis, den beste måten er da å la hunder treffes. Men enten dra til en hundepark eller at man spør om det er ok om en er på tur med hunden.

En hund som ikke kan språket sitt, eller kunne bruke det riktig, blir mer usikker og kan bli mer utagerende ovenfor andre hunder. Ikke nødvendigvis men sannsynligheten er større. Personlig har jeg liten sans for hundeeiere som knapt lar hunden hilse på andre, det er noe naturstridig ift hunders natur. Jeg har på ingen måte fasiten, men det er viktig å tenke på at hunden er et flokkdyr. Men folk bør spørre om det er greit med hilsing først, litt mht om den andre hunden er sosial eller er hard med valper. Men også i andre situasjoner feks med hunderedde mennesker.

Men først og fremst la hunden få være hund, den trenger og bør få sosialisere med andre hunder fra valpestadiet. Man må tenke litt over hva slags dyr man skal eller har anskaffa seg og la dyret få være det dyret det er midt oppi all forming til de menneskelige rutiner i vår måte å leve på. Hilsen en som har hatt hunder rundt seg i 36år, på ingen måte ekspert for det og råda er velmente!

" Hvis en skapning ikke kan leve i overensstemmelse med sin sanne natur så dør den - det samme gjør mennesket" Henry David Thoreau

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar sjelden mine hilse på tilfeldige fremmede hunder på tur. Spesielt med valp synes jeg det er viktig å vite at hunden den skal hilse på er snill og siden hundeeiere har en tendens til å si hunden er snill selv når den står med den andre bikkja i kjeften velger jeg hunder jeg kjenner. Mine hunder har flere hundevenner og jeg ser ikke helt poenget med et kjapt møte med alt på 4 bein. Jeg sier heller ikke hei til alle jeg møter. 

Så for meg er en vellykka sosialisering et møte med en trygg hund og en like viktig del av sosialiseringa er å kunne passere andre og gå tur sammen uten å skulle herje. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke slik at alle med hund kjenner andre med hunder, det er situasjonen for meg. Men man bør spørre hverandre først og avklare litt før man lar de hilse. Som jeg også påpeker så skal hunden også lære menneskelige rutiner; også passere andre hunder på en ok måte fordi det ikke alltid passer å hilse på alt og alle. Men å holde hunden konsekvent unna andre hunder er og blir feil ift hunders natur og instinkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Turlyst

Er hundeeier og har erfaring med mange ulike raser. (Schaefer, newfoundland, springer spaniel, wheaten terrier)

Det er eiers ansvar å ha full kontroll på hunden slik at det ikke oppstår uønskede situasjoner. Man bør dressere hunden godt, men for all del ikke glemme at det tross alt er dyr med instinkter man har med å gjøre. Det er mitt ansvar som hundeeier å holde hunden min unna evt kjipe situasjoner. Skjer det noe er det hunden som kan ende opp med å bøte med livet grunnet min dumskap.

Godt sagt.

Datteren min har en Dachs som vi også passer nå og da, og jeg er helt enig i det du skriver. Jeg er veldig glad i dachsen selv om jeg aldri ville eid hund selv. Problemet er gjerne dårlige eiere og ikke hunden. De fleste hundeeiere er flinke og ansvarsfulle, og det finnes noen duster som aldri burde eid hund. Hunder som kommer i full fart mot meg liker jeg dårlig. Da tenker jeg lite positivt om eieren (pent sagt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble antyda tidligere i tråden her at "kvaliteten" på hundeeiere generelt har blitt lavere, det tror jeg stemmer. Jeg er selv "hundemann", og opplever mye rar atferd blant hundeeiere. Båndtvang og kontroll på egen hund er nok det jeg opplever at mange eiere i dag ikke mestrer/praktiserer godt nok, går en tur med hunden sin i områder hvor det er tett med både folk og hunder er det ikke rett og slett ikke greit og la hunden gå løs i en radius på 30-50 meter rundt deg. Det holder ikke at hunden lar seg kalle inn problemfritt 8 av 10 ganger, de gjenstående 2 gangene kan for omgivelsene være ett stort problem, og det er ikke opp til den aktuelle eieren og avgjøre om det er ett reelt problem eller ikke!

Jeg kan ta ett eksempel:

Jeg var en morgen på vei til jobb og hadde min hund med meg i bånd, inn fra en sidegate kommer det en løs hund og med en gang den får øye på oss setter den kursen mot oss. Den fremmede hunden var på ingen måte agressiv så det var ingen fare for at det skulle skje noe farlig. Eieren av hunden har ikke dukka opp innen den fremmede hunden når bort til oss, men når han så kommer til syne og fortsatt er nokså langt fra  oss og ikke gjør NOEN tegn til og skynde seg eller gripe inn spør jeg noe oppgitt om han kunne tenke seg og kalle inn hunden sin. Han svarer noe sånt som at "den er helt snill, vil bare hilse"... Greit, men jeg er på vei til jobb og har rett og slett ikke tid på og vente på at vedkommende sakte, men sikkert skal "subbe" seg bort til oss, så jeg bestemmer meg for at vi går den retningen vi skal med den følgen at den fremmede hunden følger etter oss. Dette var plutselig ikke den fremmede eireren så fornøyd med for hunden hører ikke når han nå forsøker og kalle den inn.

Lignende situasjoner som dette over en lengre tid gjorde at nå var jeg drittlei så jeg bare fortsatte min ferd fremover med en løs hund og en hylende fremmed mann på slep. Etter et par tre kvartaler stoppa jeg så han fikk henta inn hunden sin, og vedkommende var rasende på meg for at jeg ikke hadde stoppa tidligere.

Dette er dessverre ikke noe unikt tilfelle, min oppfatning er at flere eirere enn tidligere ikke er tilstrekkelig skikka til og ha hund.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er viktig å tenke på er å la valpen bli sosialisert med andre hunder også, det er viktig for hvordan den fungerer som voksen. Men det bør kunne gå an å spørre hverandre om det er greit å la hundene hilse på og leike. Hunder er sosiale dyr og trenger å hilse på andre og lære å kommunisere på hunders vis, den beste måten er da å la hunder treffes. Men enten dra til en hundepark eller at man spør om det er ok om en er på tur med hunden.

En hund som ikke kan språket sitt, eller kunne bruke det riktig, blir mer usikker og kan bli mer utagerende ovenfor andre hunder. Ikke nødvendigvis men sannsynligheten er større. Personlig har jeg liten sans for hundeeiere som knapt lar hunden hilse på andre, det er noe naturstridig ift hunders natur. Jeg har på ingen måte fasiten, men det er viktig å tenke på at hunden er et flokkdyr. Men folk bør spørre om det er greit med hilsing først, litt mht om den andre hunden er sosial eller er hard med valper. Men også i andre situasjoner feks med hunderedde mennesker.

Men først og fremst la hunden få være hund, den trenger og bør få sosialisere med andre hunder fra valpestadiet. Man må tenke litt over hva slags dyr man skal eller har anskaffa seg og la dyret få være det dyret det er midt oppi all forming til de menneskelige rutiner i vår måte å leve på. Hilsen en som har hatt hunder rundt seg i 36år, på ingen måte ekspert for det og råda er velmente!

" Hvis en skapning ikke kan leve i overensstemmelse med sin sanne natur så dør den - det samme gjør mennesket" Henry David Thoreau

Jeg skrev nok ikke helt tydelig i mitt innlegg. Men det er i treningssituasjon, der jeg trener på å ikke hilse på alt som kryper å går jeg blir litt oppgitt over hundeeiere og folk som går rett til hunden uten å spørre om lov. Valpen blir selvsagt sosialisert etter alle kunstens regler for øvrig :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Jeg har selv skaffet meg en Alaska Husky nylig, jeg har ikke hatt hund før selv.
Min Husky er 2 år gammel.. Og det er mye jobb, men enda mer glede. Hva jeg finner interessant er andre bekjente som skaffer seg hund som har en "Den klarer seg selv" innstilling.

Jeg har ikke lest alt på tråden her men noe, og jeg oppfatter nok det samme som muligens mange andre om at hundeeiere i dag er litt slappere når det gjelder og komme innpå hunden sin.

 

Det jeg finner interessant er jo at det er mange, faktisk utrolig mange som skaffer seg disse småbikkjene, som jeg selv har spurt meg hva de bruker de til.

Når jeg har snakket litt med mennesker i byen jeg er fra, viser det seg at det faktisk er ett ganske stort miljø for disse hundene, men hva som overrasket meg mest var den økende trenden som vi ser rundt oss ellers i samfunnet.

De er med på utstillinger, jager etter premier, og hva jeg synes er verst er faktisk kanskje at mange gjør det for å vinne i seg selv. I mine øyne for å hevde seg.

Det er mulig det er ett økonomisk perspektiv bak dette, ikke vet jeg. Men det sies jo også av vedkommende jeg snakket med om dette, at hvis han/hun vinner denne konkurransen vil de kunne selge chippahuajua valpene sine for X antall tusen.

 

Jeg har 2 sønner, en som er 3 år, og en som er 9 måneder.

Videre kommer jeg til å fortelle om min sønn på 3 år, hver eneste dag fokuserer jeg på min hund i en periode i løpet av dagen. Den skal ha omsorg, kjærlighet, og trening slik at vi lærer oss og kjenne.

Med bakgrunn i at jeg ikke har hatt hund før er det mye feiling, prøving og læring. Men til gjengjeld får jeg mange gode tilbake meldinger på hvordan hunden ter seg mot andre. Så vell som jeg får tips og råd om hvordan jeg kan gjøre ting annerledes. Akkurat som og oppdra ett barn, bare 60 % av det, siden man slipper å bytte bleier.

Nå kommer jeg snart til poenget mitt, og min mening selv om jeg er en uerfaren hundeeier som prøver det man kan.

 

Jeg opplever at det er tatt forgitt at de fleste må kunne lære opp sin egen hund når de går til anskaffelse av en. Med mindre man er inne i ett miljø så kan man alltids søke opp ett kurs fra de er valper, og lære basics. Men det finnes utrolig lite informasjon som det ligger tyngde i for mange (og da tar jeg utgangspunkt i at de fleste er interessert i å finne dette).

Internett kan være en god venn og roten til alt vondt, der finner man ja og tjah.

Det jeg opplever er at flere mennesker og barn har godt av og være tilknyttet dyr. Min sønn på 3 år, har ingen problemer med å være med inn i hundegården til en bekjent som driver med hundespann. Der står det 16 Husky glade som bare det, og angivelig 2 ganger så store som min sønn. Min Alaska husky og min sønn er kjempevenner og de steller med hverandre.  

Men, når vi drar til ett annet vennepar som har småhunder. Opplever jeg at de bjeffer, hopper på min gutt på 3 år, og ikke klarer og "oppføre" seg på lik linje med en hund man ville antatt skulle være mye mer som de små! Da blir min sønn redd.

 

Personlig er min hund en tur kamerat, familiemedlem, en form av personlig trener, og ikke minst en effekt for å displinere meg selv.

Min subjektive oppfatning er at man skal ha en hund som håndterer disse områdene, og den skal fortsatt være en hund under disiplin.

Min Bingo går i møte med postmannen hver dag, lager ikke en lyd men bare logrer med halen. Da vet han at han får en godbit som postmannen har i lomma. Det er den eneste mannen som kommer hver dag og gir han en godbit siden Bingo står hjemme hele dagen. Og dette spurte postmannen om var greit før han begynte.  

 

Men er det riktig og bruke en hund som ett objekt for å hevde seg i den matrealistiske verden vi lever i pr. i dag?

Jeg synes det er feil.. Og hvis man spør vedkommende rett ut om det er det de gjør, nekter de.

 

Hvis noen har konstruktive tips innen det og lære opp en hund til hvordan man kan finne materie rundt dette tar jeg gjerne imot det også :)
La kritikken hagle mot innlegget mitt om dere er uenige i oppfatningen i hva det omhandler og ha hund, men led meg også gjerne inn i en riktig retning i forhold til hvor jeg kan hente materie for å lære opp min hund :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.