Gå til innhold
  • Bli medlem

Innspill i ulvedebatten


cornix

Anbefalte innlegg

Denne artikkelen minnet meg på en diskusjon jeg hadde for noen dager siden med en ulvetilhengerinne fra mellomeuropa: 

 

http://www.oa.no/__30_tamrein_er_d_de_etter_ulveangrep-5-35-19514.html

 

Hun synes det var rart at vi ikke kunne ha mange flere ulver i Norge. Vi var enige om tre ting. Det første var at ulven synes å ha en plass i den norske naturen siden den er den eneste som tar flere andre typer mindre rovdyr som det lett blir for mange av. Rev f.eks. Det andre var at "et passende antall ulver" ville kreve dramatiske innstramninger i alle typer jakt. Det tredje var at dagens praksis med å slippe et par millioner husdyr ut i skog og fjell ikke lenger ville være forsvarlig. 

 

Hennes hovedargument var at det er ganske mye ulv i andre europeiske land som er langt tettere befolkede enn norge. Hun mente ulven lett kunne tilpasse seg et litt mer"urbant liv". Undersøkelser viste dessuten at de europeiske ulvene hovedsakelig spiste smådyr sa hun. Når det gjaldt husdyrhold i utmark, så kunne norske bønder bare skaffe seg gjetere og hunder som passet dyrene. "Ulvehunder" muligens. For det gjorde man visst i andre land. 

 

Mitt argument var at jeg mener kombinasjonen av følgende faktorer er ganske spesiell for norge: Vi har veldig  mye arealer som er lite produktive og ikke gir næringsgrunnlag for stor produksjon av vilt. Vi har en svært lang vinter med mye snø som også begrenser produksjonen av vilt ganske betydelig. I tillegg begrenser dyp snø ulvens tilgang til mange mindre byttedyr. Men hjortevilt blir til gjenngjeld helt hjelpesløst. Og til sist, i motsettning til i gamledager har ikke ulven lenger noen avsidesliggende villmark eller dype skoger og leve i. Det er hytter, folk og veier absolutt over alt. Tror ikke kombinasjonen av alt dette finnes i så mange andre land. 

 

Jeg mente vi veldig lett kunne oppleve det samme senaret som man antar skjedde på første del av attenhundretallet. Ulvebestanden økte og overbeskattet all slags hjortevilt helt til disse var praktisk talt totalt utryddet rundt 1860. Etter dette forsvant det meste av ulven også. Sannsynligvis sultet mange av dem i hel. På østlandet snakket man lenge om "ulveåret" 1853 (tror det var dette året). Utsultede ulver trakk ned fra nesnødde skoger og fjell og jaktet på alle slags husdyr rundt om kring i bygdene. Da våren kom var det knapt en levende hund igjen. Senere fikk folk bedre våpen og det som var igjen av ulv ble til slutt utryddet, og ved forrige århundreskifte begynte enkelte hjortevilt så smått å dukke opp igjen. 

 

Selv er jeg hverken bonde eller jeger. Ei heller erklært motstander eller tilhenger av ulv. Men det jeg lurer veldig på er hvordan situasjonen var i perioden mellom 1400 og 1800. Dette var under det som kalles "den lille istid". Det må ha vært både harde vintre og en del ulv da også. Det sies at da general Armfeldt trakk seg tilbake fra det mislykkede feldttoget mot Trondheim for snart trehundre år siden, ble de forfulgt av ulveflokker som åt opp både døde og halvdøde soldater. Men i hele denne perioden, i motsettning til i dag, var det lite mennesker og store ødemarksområder i Norge. Det fantes ikke effektive våpen, så jakt hadde antagelig begrenset betydning totalt sett.

 

Kan det tenkes at kombinasjonen av ulv og hjortevilt egentlig hørte hjemme i norge i middelalderen, da vi hadde et mellomeuropeisk klima? Kan det tenkes at hvis man totalfreder alle typer vilt, så kan disse, sammen med f.eks mindre rovdyr som gaupe og rev, skape en mer stabil og naturlig balanse mellom rovdyr og byttedyr?

 

For å si det slik: I to meter snø kan en enkelt ulv gå i det "brøytede" sporet av en elg og nærmest spasere opp på ryggen dens og bite den i hel. Hundrevis av kilo med kjøtt kan avlives med null innsats. Men jeg tror ingen ulv gidder å løpe rundt snøen for å drepe tyve ganger så mange harer som den orker å spise. 

 

Hvis det skulle være noe i denne hypotesen, hvordan ville den prosentvise oppsluttningen for ulv i befolkningen bli tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Denne artikkelen minnet meg på en diskusjon jeg hadde for noen dager siden med en ulvetilhengerinne fra mellomeuropa: 

 

http://www.oa.no/__30_tamrein_er_d_de_etter_ulveangrep-5-35-19514.html

 

 

Hvis det skulle være noe i denne hypotesen, hvordan ville den prosentvise oppsluttningen for ulv i befolkningen bli tro?

Omtrent som i dag, skulle jeg tro.

Det er, etter min mening, ikke fornuft og vitenskap som danner bakgrunn for standpunktene, men følelser.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjerneproblemet her er jo som Rejohn nevner, at dette er en verdidebatt. Det finnes ikke et objektivt riktig svar på dette problemet, svaret avhenger av hvilke verdier/interesser man har og på hvilken måte man blir påvirket av ulvens tilstedeværelse. Selv har jeg tatt et standpunkt i saken basert på mine egne meninger om hva som veier tyngst, men jeg er klar over og har aksept for at mitt syn ikke blir delt av alle. Det jeg derimot skulle ønske hadde vært mulig, var at begge sider kunne tatt inn over seg fakta som kommer frem selv om disse strider mot ens eget syn, og at man ikke lar sitt syn på tingenes generelle tilstand bli dannet fra enkeltsaker. 

 

Har ikke så mye annet å si til trådstarter direkte, annet enn at jeg synes det er flott å kunne tilnærme seg temaet såpass åpent som du gjør. Forøvrig har den skandinaviske ulvestammen spesialisert seg på elg, og elgen utgjør her rundt 95% av ulvens næringsgrunnlag om jeg ikke tar feil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Når det gjaldt husdyrhold i utmark, så kunne norske bønder bare skaffe seg gjetere og hunder som passet dyrene. "Ulvehunder" muligens. For det gjorde man visst i andre land. 

 

Så lenge nordmenn forventar anstendig lønn for alt arbied og nær gratis mat, er det faktis ikkje mogleg å kombinere med ein så radikal auke i gjeting som dette forslaget vil kreve.

I tidlegare tider då barnearbid var heilt vanleg, og mesteparten av arbeidsinnsatsen til heile familien gjekk med til å skaffe seg mat, var slik gjeting vanleg her i landet. Og rovdyr drap ein og annan mindreårig gjetar i ny og ne. Er det slik du vil ha det, så lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste artikkelen og bet meg merke i dette "Fram Tamreinlag har søkt om fellingstillatelse, men Fylkesmannen har gitt avslag på grunn av julefredningen.".  :wacko:

Nå har heldigvis Miljødirektoratet tatt til vett og gitt fellingstillatelse. Tapene kunne mange ganger vært redusert hvis det hadde vært gitt fellingstillatelse raskere. Så lenge ulven ikke julefreder reinen, så er det ingen grunn til å julefrede ulven. Julefredning av ulven er objektivt sett en tankeløs lov.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Undrer på hvorfor det startes ennå en tråd, om dette temaet?

 

Egentlig har jeg aldri vært særlig engasjert i ulvedebatten. Er det egentlig ikke nå heller. De som styrer har jo bestemt at det skal etableres en ulvebestand, så da er jo saken avgjort.

 

Men jeg har lest litt om dette i det siste. Og det jeg lurer på er rett og slett hvordan ulven vil tilpasse seg. Eller kanskje rettere sagt, hvordan vil dagens viltbestand tilpasse seg ulven?

 

Vil en høy tetthet av hjortedyr nesten automatisk medføre "masseslagt" vinterstid? Vil en tynnere bestand ha så lav reproduksjon under norske forhold at et ganske begrenset anntall ulv vil ta det meste av overskuddet? Vil det hele kunne stabiliseres ved at et begrenset anntall ulv må streife rundt på jakt etter spredte bestander av hjortevilt? Har lurt på om dette siste ville være det mest biologisk riktige hvis det først skal være ulv i norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig har jeg aldri vært særlig engasjert i ulvedebatten. Er det egentlig ikke nå heller. De som styrer har jo bestemt at det skal etableres en ulvebestand, så da er jo saken avgjort.

 

Men jeg har lest litt om dette i det siste. Og det jeg lurer på er rett og slett hvordan ulven vil tilpasse seg. Eller kanskje rettere sagt, hvordan vil dagens viltbestand tilpasse seg ulven?

 

Vil en høy tetthet av hjortedyr nesten automatisk medføre "masseslagt" vinterstid? Vil en tynnere bestand ha så lav reproduksjon under norske forhold at et ganske begrenset anntall ulv vil ta det meste av overskuddet? Vil det hele kunne stabiliseres ved at et begrenset anntall ulv må streife rundt på jakt etter spredte bestander av hjortevilt? Har lurt på om dette siste ville være det mest biologisk riktige hvis det først skal være ulv i norge.

 

 

Denne er fin :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig har jeg aldri vært særlig engasjert i ulvedebatten. Er det egentlig ikke nå heller

 

Det er tydeligvis noe som engasjerer deg, tross det du skriver! Det er ikke noe nytt, med artikklen du viser til. Og din prat med en utlending om temaet, endrer heller ikke på noe som ikke er kjent fra før. Aner vel heller en sympati, for en side i saken.

 

Og hvorfor fortsetter du ikke en av eksisterende tråder, i steden for å starte en ny tråd og ivre for en debatt, utan å engasjere deg?

 

Dine "tanker" her, viser også at du engasjerer deg. Tror du det kommer noe mer ut av denne diskusjonen, enn tidligere argumenter, som gjentas fra begge sider? Eller er det et forsøk på "hjernevasking" og under tvilsomt flagg. :) Noe annet hadde det vært, hvis du (eller andre) kom med nye opplysninger, som vi og media ikke tidligere kjente til. Diskuter gjerne for meg, men jeg synes dette blir litt tullete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulv har vært diskutert opp og ned i mange sammenhenger uten at man kommer noen vei. Det kommer aldri til å bli noen harmoni mellom dyrehold og ulver. Ulven er svært tilpasningsdyktig i ung alder, men ender ofte opp med å spesialisere seg på et bytte når den er vant med det. Derfor kan det fort forsvinne mange dyr fra en husdyrflokk dersom en ulv først har tatt et bytte og sluppet unna.

 

Jeg tror ikke vi kan få en mye bedre løsning enn den vi har i dag, annet enn at man må være raskt ute med fellingstillatelse når de først angriper husdyr.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulv angriper husdyr i beitesesongen. Altså på barmark, og da er det ikke lett å jakte ulv. Effektiv jakt på ulv er lettest på snø , og er jakten godt organisert av ett stort nok jaktlag da er fellinger nesten garantert. Ulven er ikke så lur. Men om vinteren gis det ikke fellingstillatelser , for da er ikke ulven en trussel mot beitedyr. Så det skal ikke være lett...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydeligvis noe som engasjerer deg, tross det du skriver! Det er ikke noe nytt, med artikklen du viser til. Og din prat med en utlending om temaet, endrer heller ikke på noe som ikke er kjent fra før. Aner vel heller en sympati, for en side i saken.

 

Og hvorfor fortsetter du ikke en av eksisterende tråder, i steden for å starte en ny tråd og ivre for en debatt, utan å engasjere deg?

 

Dine "tanker" her, viser også at du engasjerer deg. Tror du det kommer noe mer ut av denne diskusjonen, enn tidligere argumenter, som gjentas fra begge sider? Eller er det et forsøk på "hjernevasking" og under tvilsomt flagg. :) Noe annet hadde det vært, hvis du (eller andre) kom med nye opplysninger, som vi og media ikke tidligere kjente til. Diskuter gjerne for meg, men jeg synes dette blir litt tullete.

 

 

Hvis jeg ble tvunget til å ta et standpunkt for eller mot ulv ut fra mine egne egoistiske interesser hadde jeg muligens valgt ulv. Som litt naturromantisk har jeg aldri hatt sterke følelser for titusenvis av jegere og hunder og millioner av sau i utmarka. Har til og med opplevd å bli trakkasert voldsomt av en sauebonde fordi jeg gikk tur i fjellet når de sanket sauer. Men hvis jeg skulle legge vekt på slikt ville jeg vel bli like lite objektiv som de som kanskje kan tape en halv årslønn pga ulvepolitikken.
 
(det som er tusen ganger viktigere for meg enn ulvedebatten er det faktum at hyttebygging, veibygging, flatehugst og plantasjelignende skog, annleggsdrift av alle slag osv osv ødelegger det lille som er igjen av norsk natur med rekordfart)
 
Det skjer faktisk noe nytt rundt rovdyrpolitikken hele tiden. Og jeg visste ikke at det var noe overordnet mål å ha ferrest mulig tråder. Problemet med gamle tråder er at de gjerne fortsetter på samme spor. Det nyeste for meg personlig er at det begynner og tegne seg et bilde som jeg ikke har sett før.
 
Ulveprosjektet i Yellowstone har blitt veldig kjent og ser ut til å ha blitt et forbilde. Det ble nevnt noe i filmstubben over som jeg har tenkt mye på. Og det er at ulven tar mange mindre rovdyr. Jeg har gått mange mil i sporsnø i det siste og inntrykket er at det er uforholdsmessig mye mår, mink, rev og andre mindre rovdyr.
 
I Norge har jo politikken vært at mennesket skal erstatte ulvens rolle i økosystemet. Dette skjer i dag gjennom et helt enormt anntall hobbyjegere. Stort sett jakter disse på dyr som hare, fugl og rådyr osv. Dvs, ikke-rovdyr. Resultatet blir vel ofte en slags dobbeltbeskattning av planteeterne med påfølgende reduksjon i bestanden av mindre rovdyr?
 
Traff en gammel jeger i skogen for noen dager siden. Han snakket om hvor mye småvilt det var før i tiden. Nå var det nesten ingenting. Jeg har vel sett nesten fem ganger så mange rådyrjegere som jeg har sett rådyrspor i høst også.
 
Personlig har jeg ofte tenkt at byråkratene som skal "forvalte naturen" her i landet er nesten utrolig virkelighetsfjerne. De byråkratene som aller nådigst gjorde et unntak for straffeloven slik at barna skulle få tillatelse til å klekke ut rompetroll på glass i barnehagene. Men nå spør jeg meg om "totalfredningsloven" kanskje var en del av en langsiktig strategi. Kanskje har byråkratene noen "fremtidsvisjoner" som de ikke sier så mye om? Jeg ser faktisk ikke bort i fra at de langt på vei har en visjon om at hele norge skal bli som et "yellowstone".
 
Hvis jeg ønsket dette ville jeg nettopp prøve å senke bestanden av vilt slik jeg beskrev over. Først og fremst for gradevis å redusere verdien av jakt. Men også for å unngå for mye medieoppstyr pga "masseslakt" og/eller eksplosiv vekst i bestanden av ulv. Lite vilt gir effektiv geografisk spredning av ulven og begrenset reproduskjon gjennom mindre valpekull. Slik kan man innføre ulven i kontrollerte former. I tillegg vil man kanskje kunne vise til en økning i bestanden av enkelte typer småvilt etter hvert som det blir mer ulv.
 
Rent teoretisk tror jeg det er mulig og få til et slikt økologisk system i et forholdsvis "urbant miljø". Men hvordan det vil bli å leve med dette i praksis vet jeg ikke. Men jeg har begynt å tenke litt på det. Det var dette jeg hadde i tankene når jeg opprettet tråden.
 
Man vet vel f.eks at ulver kan være veldig forskjellig. Både når det gjelder matvaner, størrelse, evne til å tilpasse seg, gemytt, menneskefrykt eller tendensen til å se på mennesket som et byttedyr osv. Hvor mye vektlegges slik kunnskap i dag tro? Man skulle tro dette var noe av det viktigste når man først har bestemt seg for å innføre ulv. Hvorfor ikke innføre de mest menneskeskye ulvene f.eks?
 
               Måtte redigere dette litt. "Usynlig tekst" dukker opp etter at jeg har postet.
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste vanskelige spørsmål har et enkelt svar. Og det svaret er feil.. ja eller nei til ulv blir litt for enkelt.

Det er ikke så vanskelig å finne fakta om ulv. Få arter det forskes mer på for å si det slik. men hvilke slutninger som skal trekkes ut fra forskningen er verre. For da kommer følelsene inn. Og de er både mange og sterke. Sauebønder som beskyldes for grådighet fordi de ikke liker ulven som gjør at de finner store deler av besetningen sin døde og hardt skadet. Jegere som lever og ånder for jakta og føler det de setter mest pris på er truet. Foreldre som er redde for å sende barna på skoleveien pga ulv får høre at de er hysteriske av folk som "sitter i byen milevis unna problemet". Naturinteresserte som er oppriktig opptatt av en mest mulig rik natur beskyldes for å være useriøse naturromatikere. Forskere som prøver å skaffe mest mulig objektiv kunnskap beskyldes for å sette ut ulv og avle opp hybrider som slippes ut. Landsbygda VS Byen. Meget engasjerte folk på begge sider som både roper høyt og har utbredt mistro til hverandre. Her er det både infiltrasjon og spionasje.

Er jammen glad det ikke er jeg som skal sitte å forvalte dette. Uansett hva man gjør blir man upopulær hos mange.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørte i dag at det er Jerv som tar mest Sau i Oppland. Noen som vet om Jerven tar flere byttedyr på en gang som Ulven noen ganger gjør? Altså tenker på sånn dreper bare for å drepe.

Jerven er visstnok ikke en lystmorder som spiser godbitene og lar resten ligge, men en variabel mattilgang gjør at jerven dreper og lagrer maten til dårligere tider. Jerven kan ta flere byttedyr på en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg mente vi veldig lett kunne oppleve det samme senaret som man antar skjedde på første del av attenhundretallet. Ulvebestanden økte og overbeskattet all slags hjortevilt helt til disse var praktisk talt totalt utryddet rundt 1860. Etter dette forsvant det meste av ulven også. Sannsynligvis sultet mange av dem i hel. På østlandet snakket man lenge om "ulveåret" 1853 (tror det var dette året). Utsultede ulver trakk ned fra nesnødde skoger og fjell og jaktet på alle slags husdyr rundt om kring i bygdene. Da våren kom var det knapt en levende hund igjen. Senere fikk folk bedre våpen og det som var igjen av ulv ble til slutt utryddet, og ved forrige århundreskifte begynte enkelte hjortevilt så smått å dukke opp igjen. 

 

Selv er jeg hverken bonde eller jeger. Ei heller erklært motstander eller tilhenger av ulv. Men det jeg lurer veldig på er hvordan situasjonen var i perioden mellom 1400 og 1800. Dette var under det som kalles "den lille istid". Det må ha vært både harde vintre og en del ulv da også. Det sies at da general Armfeldt trakk seg tilbake fra det mislykkede feldttoget mot Trondheim for snart trehundre år siden, ble de forfulgt av ulveflokker som åt opp både døde og halvdøde soldater. Men i hele denne perioden, i motsettning til i dag, var det lite mennesker og store ødemarksområder i Norge. Det fantes ikke effektive våpen, så jakt hadde antagelig begrenset betydning totalt sett.

 

Kan det tenkes at kombinasjonen av ulv og hjortevilt egentlig hørte hjemme i norge i middelalderen, da vi hadde et mellomeuropeisk klima? Kan det tenkes at hvis man totalfreder alle typer vilt, så kan disse, sammen med f.eks mindre rovdyr som gaupe og rev, skape en mer stabil og naturlig balanse mellom rovdyr og byttedyr?

 

Det er vel ikke belagt at ulven tok ned bestanden av elg på begynnelsen av 1800-tallet. For det første hadde elgstammen vært på et minimalt nivå siden 16-1700-tallet, da det kom forbud mot fangst i fangstgroper i de fleste områder. Det hadde også vært stor jakt på ulv, blant annet i ulvestuer, en slags stor fangstgrop. Kulebørsa kom også i den perioden. 

 

Å innføre en slags totalfredning vil ikke skape en stabil balanse. Til det er de menneskelige inngrepene i naturen for omfattende. Reinen er for eksempel avhengig av å kunne migrere mellom gode sommer- og vinterbeiter, men våre utbygginger av veier osv har gjort at den nå er isolert på 23 ulike områder, i stedet for å kunne migrere mellom dem. Slike ting gjør at visse arter som lever lettere nær mennesker vil kunne få et fortrinn. Eksempelet fra Yellowstone er derfor lite relevant i Norge. Det er et område med minimal menneskelig påvirkning.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg har forstått det vet man bare at hjortedyrene forsvant og at anntall ulver som ble avlivet etter 1860 var langt ferre enn før. Dette skulle indikere nedgangen i ulvebestanden. Jeg har lest mange jakthistorier fra siste halvdel av attenhundre men annet enn reinsdyr blir ikke nevnt. Ei heller ulven. Men bjørnejakt var ikke helt uvanlig. Ett eller annet sted har jeg en bok som er skrevet for over hundre år siden. Der er det et kapittel om "ulven i gamledager". Det var åpenbart mye ulv en periode på midten av attenhundretallet. Hva levde den av? En av mine egne forfedre ble faktisk forfulgt av en ulveflokk på sledereise ca en mil fra Lillestrøm på denne tiden. Tror det var slik at ulven måtte løpe i sledesporet for å holde følge med hesten hvis det var snø. Og når de lot noen tau henge på slep etter sleden så holdt ulven seg på avstand.

 

I følge den gamle boka ble det sagt at ulven var svært vanskelig å få has på. Den var så mistenksom at den kunne hoppe over skigarder i stedet for å gå gjennom åpninger. Det var visst vanskelig å sette opp feller som ikke ulven syntes luktet mistenkelig. Den er det overlegent mest intelligente dyret i norsk natur. Jeg vet ikke, men har lurt på hvor effektiv jakt med gevær kunne være før 1850. Var vel mest rustne gamle flintlåsbørsser og mye krutt som ikke var helt tørt rundt om kring? Med tanke på de store veiløse ødemarksområdene og ulvens enorme evne til å formere seg kan det vel hende at det var tilgangen på byttedyr som hadde størst betydning for bestanden? Men bare mine spekulasjoner.

 
Jeg er veldig enig i at menneskelige inngrep i tillegg til alle de andre spesielle forholdene i norge gjør sammenligninger urelevante. Det er dette som gjør det interessant å spekulere. Noen mener f.eks at det gjennomsnittlig vil befinne seg godt over tusen elg i et gjennomsnitlig ulverevir på rundt 1000 km2. Av disse skal en middels ulveflokk kun forskyne seg med ca 10% pr år.(+20% til jegerne!) Men hvordan vil f.eks brøytede skogsbilveier og preparerte skiløyper påvirke dette? En ulveflokk vil jo f.eks kunne patruljere nordmakra på kryss og tverss flere ganger pr dag gjennom hele vinteren. Blir ikke lett for elgen å hjemme seg bort. Hvor sikker kan man være på ulvens måtehold og beskjedenhet? Har egentlig ikke kommet over noe om dette. Finnes det noe?
 
I et forsøk på å finne ut hva jeg mener om ulven kom jeg over noe interessant. 
 
Noen mener faktisk at det å stå oppreist på to bein er det som gjør ulven skeptisk. Det skal forklare hvorfor tusenvis av sovende mennesker har blitt regulær ulvemat. Det skulle ikke forundre meg om det var slik. I USA ble en nylig bitt i hodet av en ulv mens han sov ute i en sovepose. Kanskje det å ligge blir oppfattet som synonymt med et nedlagt bytte? Det kan forklare noen andre historier jeg har lest også. Hva ulven vil tenke om folk i hengekøye tro?  :-) 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den voldsomme oppgangen i hjortedyr her i Norge, tror jeg har to årsaker. Det at de store rovdyrene stort sett ble utryddet , og den effektive forvaltningen av hjortedyrene som ble innført etterhvert. Den rettede avskytningen av hjort & elg har forvaltet hortedyrene slik en bonde vil forvalte saueflokken sin. Spare gode produksjonsdyr i størst mulig grad og å ta ut ungdyr /kalver. Det har virket. Men vi ser at i områder der ulv tar mye elg, har jaktkvotene blitt redusert. Dette for å opprettholde en stor elgstamme. Det spørs nok om det er realistisk at elgstammen kan være like stor som den har vært. På 90 tallet ble det felt rundt 50000 elger årlig i Norge. Nå er det ganske mye mindre. Det felles mer hjort enn elg nå. Før var det omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.