Gå til innhold
  • Bli medlem

Nedbygging av friluftsområder og forgrønningen av Europa


Fjellfilmeren

Anbefalte innlegg

Ugress, busker og kratt er nok lite egnet for lagring av co2. Tørrvekten er nesten ingen ting. Et tre derimot veier ofte over et tonn. Hele treet veier gjerne det dobbelte av tømmerstokken og ca halvparten av dette kan være hydrokarboner. Og hvis det f.eks står 10-15 tær på målet så blir dette veldig mye. Tror ikke på de som sier de må hugge trærne når de blir halvstore for å få "effektiv co2-lagring". Etter hver hugst vil det gå mange år før det blir noe "karbonfangst" i det hele tatt. Gamle trær vokser riktignok ikke så mye i høyden men tykkelsen kan øke gjennom hundrevis av år. En gammel furu kan sikkert lett komme opp i fire-fem tonn og bestå av kanskje 70% hydrokarboner.

 

Det er nok med skogbrukspolitikk som noen av linkene til REs informerte om. Staten finansierer drenering av store myrområder samtidig som de tryller frem stadig nye "co2-avgifter", eller "klimaavgifter". Politikerne tror nok ikke så mye på co2-trusselen de heller.

 

Dette med urørte naturområder kontra områder som har blitt påvirket av mennesker er ganske interessant. På natureng kan man legge merke til hvordan én spesiell art kan domminere i et eller kanskje et par år. Og så overtar andre arter. Det er ganske lett å se dette i blomstringstiden. Så vidt jeg vet er det ingen som forstår akkurat hvordan dette kan skje over ganske store områder. Hvordan vet f.eks alle smørblomster når det er deres tur til å dominere? Kanskje har alle planter en innebygget kalender, slik som f.eks enkelte bambusarter har. Noen av disse kan kun artsbestemmes når de blomstrer. Og for enkelte slag kan det kan visst gå hundre år eller noe slikt mellom hver gang dette skjer. Og da kan de i botaniske hager over hele verden plutselig artsbestemme en spesiell bambus ved at de ser den blomstre for første gang.

 

Jeg tror naturen selv driver et slags ganske komplisert vekselbruk. Og i skogen hvor trærne kan bli ganske gamle har dette kanskje veldig lange sykluser. Dette kan sikkert ha stor betydning for plantenes helsetilstand?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det har nylig kommet frem forskning som viser en klar sammenheng mellom det å ikke ønske å endre sin egen adferd, og klimaskepsis.

 

De som ikke vil ha endringer, tilpasser sin virkelighetsoppfatning og får klimakrisen til å passe inn i sin egen livstil.

 

Sylvi Listhaug kjører ikke stor amerikansk SUV fordi hun er en klimaskeptiker. Hun er klimaskeptiker fordi hun har lyst å beholde SUV`n.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Tidligere år støtte man på store geiteflokker på fjellet. Mistenker at disse nå er dømt til en evig fjøstilværelse av praktiske grunner.

 

Eg tviler sterkt på at det finnst geiteflokkar som ikkje får beite utandørs om sumaren her i landet. Både fordi dette strir i mot gjeldande lov, og fordi det verken er praktisk eller lønnsamt. Lønnsamt geitehald er i stor grad basert på beitebruk. Dersom det har vorte færre geiter å sjå i ditt område, er det fordi det er færre geiter i området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har nylig kommet frem forskning som viser en klar sammenheng mellom det å ikke ønske å endre sin egen adferd, og klimaskepsis.

 

De som ikke vil ha endringer, tilpasser sin virkelighetsoppfatning og får klimakrisen til å passe inn i sin egen livstil.

 

Sylvi Listhaug kjører ikke stor amerikansk SUV fordi hun er en klimaskeptiker. Hun er klimaskeptiker fordi hun har lyst å beholde SUV`n.

 

Tror dette er noe av det første psykologistudentene lærer. Populært kalles fenomenet "teorien om kognitiv disonans" eller noe slikt.

 

Utrolig nok ser man dette i virksomheter som er underlagt IPCC også. De ansetter gjerne folk fra hele verden slik at mange av dem produserer mer co2 gjennom sine flyreiser enn de fleste andre produserer til sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

  

Eg tviler sterkt på at det finnst geiteflokkar som ikkje får beite utandørs om sumaren her i landet. Både fordi dette strir i mot gjeldande lov, og fordi det verken er praktisk eller lønnsamt. Lønnsamt geitehald er i stor grad basert på beitebruk. Dersom det har vorte færre geiter å sjå i ditt område, er det fordi det er færre geiter i området.

Tja, det var en som visst nok skulle være i bransjen som påsto at geitene på Beitostølen måtte stå i fjøs pga av en smittsom geitesykdom. Om det bare var en skrøne for å få folk til å tro at geitosten som ble solgt fra kiosken hans, fortsatt var lokalprodusert vet ikke jeg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det var en som visst nok skulle være i bransjen som påsto at geitene på Beitostølen måtte stå i fjøs pga av en smittsom geitesykdom. Om det bare var en skrøne for å få folk til å tro at geitosten som ble solgt fra kiosken hans, fortsatt var lokalprodusert vet ikke jeg.

Alle geitene på Beitostølen er pr definisjon på setra. Det fins ingen gårder der oppe. Det fins en geitebonde nede på Beito, og et par litt lenger nedover som også har dyr på setra (stølen) på Beitostølen.

Den lokale osteproduksjonen der oppe har vel opphørt etter hva jeg har hørt. I stedet leverer geitebøndene der til Tine, for den nye hvite geitosten deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.