Gå til innhold
  • Bli medlem

Knær under nedstigning


Krfjpe

Anbefalte innlegg

En ting som ikke er nevnt her er nytten av å ha varme knær - altså knevarmere. Spesielt i høyden er dette veldig viktig. Jeg hadde ikke tenkt over problemstillingen før jeg snakket med en (svært) dreven ekspedisjonsleder som fortalte av knevarmere veldig ofte hjelper mot smerte i knærne. Et kne er et stort ledd og må holdes varmt for å fungere - spesielt på høye fjell.

 

Gode tips for å holde knærne varme uten at det blir svett og klamt som med neopren? 

 

Har i helgen prestert å pådra meg et skikkelig betent "langdistansekne" etter at det har gitt vage signaler gjennom hele sommeren, og er interessert i alt som kan hjelpe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen takk for all tilbakemelding! Hadde aldri trodd det kom til å bli så mange svar!

Som en konklusjon etter å ha lest igjennom alle de 24 svarene tror jeg problemet har vært for hard nedstigning og for stor avstand mellom stegene fra dag én. Når det gjelder kilo og fett har jeg ikke mye å ta av, så den delen strykes nok for min del. Når det gjelder sko utenom tur er demping hovedprioriteten for min del. Apropos svai i ryggen har jeg nok litt, men ikke i så stor grad. For meg er det veldig vanskelig å endre den holdningen på grunn av mangel på magemuskler etter en fødselsoperasjon. Siden den gang har jeg vært til ulike fysioterapauter som sier holdningen den dag i dag ser veldig bra ut og at ryggen er så sterk som den bør være. Ellers går og sykler jeg hver dag. Slik som de fleste studenter gjør. ;-) Trening av kjernemuskulatur har også en fast tid på ukeplanen. 

 

Videre kan jeg jo begynne med tran som nevnt over, samt sjekke med lege dersom det ikke blir bedre de neste dagene. 

 

Igjen: Takk for svar!  :D

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min erfaring så er det viktig å trene opp en god utforteknikk for å ikke belaste knærne feil under nedstigning. Tidligere da jeg var uerfaren i fjellet så gikk jeg ofte bakoverlent, altså at man stopper opp kroppsvekten for hvert steg. Det er ikke bra, for det innebærer som regel at man legger vekten ned på en strak fot og kneet absorberer en god del av støtet. Dette førte til at jeg fikk smerter i knærne. Jeg trente opp min utforteknikk ved å løpe orienteringsløp (på vestlandet betyr det en del utforløping). Nå går jeg mye mer framoverlent med myke skritt og jobber med, istedenfor mot kreftene. Teknikken er noe du må lære deg til selv, men mine to hovedstikkord er: 1. gå på tåballene i steinete/ujevnt terreng og 2. unngå å legge mye vekt på strake knær. bruk knæleddet og hoften til å dempe støtene.

 

 

 

   

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller dårligere balanse. 

 

Bruk av gåstaver venner kroppen til at den har disse ekstra kunstige støttepunktene, som den fra naturens side altså ikke har. Når du da IKKE benytter deg av gåstaver, vil balansen være påvirket i negativ grad over tid. Ikke noe særlig på lang sikt. 

 

Tren heller beinmusklatur, fjern noen kilo fett og se på vekta i sekken.. Kanskje kan du erstatte jernpanna med noe annet. 

 

Hovedårsaken til at jeg prøvde gåstaver er at jeg ser omtrent alle thru-hikers bruke dette. De gjør ikke noe annet enn å vandre hver dag, og siden de slipper den norske tankegangen om militærstøvler/kampsko og 5 kilos kampryggsekk på hyttetur, så tror jeg de er mer objektive om hva som er bra og ikke bra.

 

Gåstavene hjelper ved at man får en annen rytme i kroppen på flatmark. I oppoverbakke får man brukt hele kroppen istedetfor å bruke hendene på lårene/knærne og dytte fra. I nedoverbakke får man også avlastet knær og knuter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at jeg har humret litt over alle med gåstaver i fjellet. Ikke går det fortere, og dårligere balanse får de også :)

 

Men så fikk jeg litt vondt i kneet for et par år siden...

Kjøpte meg gode gåstaver til årets fjelltur, og ble bare positivt overrasket.

Fordeler ved bruk i oppover og nedover er nevnt. I tillegg synes jeg de var kjempegode i ura, myra og ved vadinger.

 

En annen ting med knærne (min teori) er at du "får igjen" for overdrivelser i oppstigningen. Hvis du tar for høye klyv oppover, får du mer vondt nedover etterpå (både knær og lår).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedårsaken til at jeg prøvde gåstaver er at jeg ser omtrent alle thru-hikers bruke dette. De gjør ikke noe annet enn å vandre hver dag, og siden de slipper den norske tankegangen om militærstøvler/kampsko og 5 kilos kampryggsekk på hyttetur, så tror jeg de er mer objektive om hva som er bra og ikke bra.

Gåstavene hjelper ved at man får en annen rytme i kroppen på flatmark. I oppoverbakke får man brukt hele kroppen istedetfor å bruke hendene på lårene/knærne og dytte fra. I nedoverbakke får man også avlastet knær og knuter.

Edit: meint som kommentar til @Nordhauk sine tankar kring trening og styrke, og skulle sitere dykk båe. Men den teknologien...... Grrrrr

Anatomisk og muskullært er det mykje betre trening å gå med Stavar, du blir sterkare med.

Alle som har prøvd det, veit at ein ikkje heng over stavene som eit passivt slips.

Forskjellen er at i staden for ensidig belastning får ein ein meir oppreist posisjon, som gjer at kroppen koplar på alle dei fantastiske musklane me har i rygg og kjerne, som skal hjelpe ryggsøyla vår til å ha det bra, i staden for å ensidig overutvikle framside lår og sete, og sige saman over hofteleddsbøyer, noko omtrent ALLE eg ser utan Stavar gjer.

I tillegg gjer stavbruk, spes ved sekkebruk, at ein opnar i skulderleddet på ein annan måte, gjer plass for kragebein og derav lunger. Utvida kapasitet, i staden for å frarøve lungene endå meir plass, i tillegg til det me gjer i kvardagen vår. I motsetning til mange andre organ har lungene festepunkt til skjelettet, noko som gjer at skjelettets "tilstand" påvirker lungenes funksjon. Faktisk. Ein grunn for konsekvent bruk av stavar på høge fjell til dømes.

Ein får også betre tilbakestrømning av blod frå hender til hjarte, og skåner kne.

Det viktigste er likevel måten det behandler ryggsøyla vår på.

Ein livsviktig del av vår struktur.

Samt at det gir betre og balansert styrke, i staden for overutvikling i delar av kroppen.

Kroppen er sjølvforsterkande. Dvs at den koplar på det som er sterkt frå før og dropper det som er svakt frå før. På sikt kan dette føre til belastningsskader, feil struktur i beingrinda, muskulære betennelsar osv osv osv....kunne holdt på til det kjeisamelege.

Pointet er: å gå med Stavar bygg jamnare styrke i kroppen, og avlastar på ein fantastisk måte.

Så får ein heller berre sjå ut som ein fransk trekkingturist i skauen.

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde samme problem tidligere, men etter at jeg begynte å trene bencurl ( 3 serier a 15 rep.) og lette knebøy ( 25 kg sandsekk, 3 serier a 30 rep.) har problemet blitt borte. Det er viktig og ikke kjøre for dyp knebøy.

Ang. gåstaver så tror jeg ikke at jeg går fortere når jeg bruker de, men jeg går sikrere. Brukte det da jeg var på Kilimanjaro. De kan jo være noe herk å dra på når det blir skikkelig bratt og hendene må brukes til klatring.

Jeg har en bekjent som er fysioterapaut.

Han har jobbet på Norges Idrettshøuskole og som fysioterapaut for våre beste idrettsutøvere på Toppidrettssenteret.

Jeg fikk noen tips fra ham før mine knær ble så dårlige at de måtte "under kniven".

Bencurl er sikkert bra for knærne

post-4220-0-32962000-1410849330.gif

Og så denne som går motsatt vei.

post-4220-0-24228300-1410849377_thumb.jp

Men han advarte sterkt mot knebøy og andre øvelser som belaster kneleddet.

post-4220-0-49688600-1410849404_thumb.jp og post-4220-0-85510900-1410849437.gif

Veldig mange joggere får problemer med knærne. Uansett om du bruker riktige joggesko med god demping så er faren for uopprettelig skade i kneleddet stor hvis du jogger og løper mye på vei. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen er at i staden for ensidig belastning får ein ein meir oppreist posisjon, som gjer at kroppen koplar på alle dei fantastiske musklane me har i rygg og kjerne, som skal hjelpe ryggsøyla vår til å ha det bra, i staden for å ensidig overutvikle framside lår og sete, og sige saman over hofteleddsbøyer, noko omtrent ALLE eg ser utan Stavar gjer.

 

Interessant. Eg kjenner mange som går mykje utan stavar og ei rank og rett haldning kjenneteiknar dei fleste.

Vil tru at kroppen vår gjennom generasjoner har tilpassa seg gange utan stavar og syns også det er rart tidlegare generasjoner som har vært så frampå med å ta i bruk ny teknologi for å betre kvardagen ikkje har teke i bruk stavar? Vel, bortsett frå når dei vert eldre og dårlegare til beins da...

 

http://www.folkebladet.no/article21731.ece

 

Dette gjeld da flat mark, er einig i at stavar har noko meir for seg i nedoverbakkar: http://forskning.no/forebyggende-helse/2010/11/stavgang-avlaster-ikke-knaerne

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henget i musklane erkje nødvendigvis superåpenbart for det blotte auget, og å samanlikne dei fysiske føresetnadane mellom menneske i dag og tidlegare har lite før seg, då me gir kroppane våre andre (ofte dårlegare) føresetnader enn tidlegare.

Skulle så gjerne kunne teikna dette, så eg fekk illustrert på ein betre måte.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Tessatroll: det skulle vært veldig interessant å se.

 

Har bare brukt staver (om sommeren) en gang. Jeg har i utgangspunktet heller dårlig balanse, og er vant til å gampe på. Med staver fikk jeg høyere fart på sti, oppover og nedover. På vei var de bare i veien. Jeg vil anta at teknikk er vesentlig her som om vinteren. Selv om staver vil kunne avlaste knær og hjelpe på kroppsholdningen ved riktig bruk, vil de vel også føre til et høyere energiforbruk, da man bruker mer av kroppen for å komme seg fremover?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant. Eg kjenner mange som går mykje utan stavar og ei rank og rett haldning kjenneteiknar dei fleste.

Vil tru at kroppen vår gjennom generasjoner har tilpassa seg gange utan stavar og syns også det er rart tidlegare generasjoner som har vært så frampå med å ta i bruk ny teknologi for å betre kvardagen ikkje har teke i bruk stavar? 

 

Jeg vil nevne et lite ekspempel på at staver er et "must". I sterk vind med klopplagt sti er det nesten umulig å holde balansen. I Sverige er det ofte man går både 2 og 3 km i ett strekk på glatte våte plank. Har man ikke staver blir man et underlig syn med veivende armer for å holde balansen bortover. Traff en fyr som ikke hadde det som kom bak meg - jeg stoppet og ventet siden jeg trodde han vinket til meg - han prøvde bare å holde balansen bortover i vinden :)

 

Når det gjelder i gamle dager - så brukte man vel ofte en stav når man gikk da.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balanse er ikke noe man er født med, det må øves inn. I dag vokser veldig mange barn opp i et miljø som enten er støtsikkert, planert eller asfaltert og alle trær på offentlige plasser blir kvistet slik at det ikke er mulig å klatre i dem. Resultatet er en oppvoksende generasjon uten balanse. 

Jeg har vert leder for et par speidergrupper og det er utrolig å se hvor dårlig balanse barna har. Bare det å balansere på en 2" bred plank som ligger på bakken er et problem, og en 4" plank, med opplager på midten slik at den vipper når du går på den, er nærmest et uoverstigelig hinder. 

Jeg kan godt tro at gåstaver svekker balansen. Når jeg går i fjellet så er det helt normalt for meg å få på toppene av steiner og stubber som ligger i veien, enten det er på stien eller i en steinur, men det er tydelig at ikke mange gjør dette. Hvis steinene ligger på en sti så er det alltid tråkket sti rundt dem selv om det er raskere å gå over.

Gåstaver ble veldig populært da de kom, spesielt blant eldre folk, men det blir mindre og mindre staver å se i fjellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt staver ganske aktivt når jeg går med tung sekk i et år nå. Jeg føler at den gir meg ekstremt mye når jeg går oppover og nedover. På flata er det ikke så viktig, men som nevnt tidligere, ved elvekrysninger, myrer og ur er det også kjekt å ha. At det å tidvis gå med staver går i noen voldsom grad ut over balansen har jeg vanskelig for å tro at slår ut i noen særlig grad hos friske mennesker.

Men med mindre man har store vansker/plager, så vil jeg tro dagsturer i marka klarer seg fint uten staver.

 

Har møtt mange folk i fjellet i sommer som har sett på gåstavene med undring, og lurt på om det kanskje er veien å gå. Jeg har nå ikke gjort annet enn å snakke varmt om det. At man kanskje føler seg som ei gammal tante på tur de første gangene går fort over :)

 

Jeg er også rimelig sikker på at jeg ikke hadde klart å gå så langt som jeg gjorde under Marka24 uten staver. Tjukkaser som meg har ikke for å vane å gå nærmere 8 mil på godt under et døgn ;)

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste oppdatering. Det andre som tidligere var mindre vondt har blitt værre... Jeg har fått hevelse på venstre siden av kneskålen. Noen tips? :-)

Hyggelig at folk bruker forumet for å søke råd og deler sine erfaringer.

Men mitt tips til fysiske plager som ikke forsvinner er å oppsøke en eutorisert lege, fremfor å søke råd hos oss "heksedoktorer".  :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.