Gå til innhold
  • Bli medlem

Hvilken hund passer meg?


KimTaanevig

Anbefalte innlegg

Hei

 

Jeg er nyregistrert, men har kikket litt på tråden som omhandler ”Hvem har hund og hvilken rase” og det er mye bra som skrives, men det gjør ikke valget veldig mye enklere.

Så jeg lurer på om noen har konkrete anbefalinger ut fra mine kriterier?

 

Jeg er en forholdsvis nyfrelst friluftsmann, og jeg har forelsket meg i fjellet, teltlivet og innlandsfiske. Kjæresten min har også denne interessen og vi ser frem til mange turer fremover.

 

Det jeg ser etter i en hund er:

Turkamerat

Trekk og kløv

Snill mot katter

Kan gå løs

Stille og rolig når den er inne

Ikke for stor

 

Jeg har beveget meg fra Huskyblanding via Australian Sheepdog  og Toller, hvor jeg nå lurer på Engelsksetter. Jeg har tidligere hatt en Bullmastiff, som var en hund jeg likte godt, men tror den blir for stor tung og korthåret til det jeg vil bruke hunden til.

 

Håper på noen forslag.

 

Mvh

Kim

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har dessverre ikke hund selv, men utifra det jeg har lest meg opp på i forhold til eget ønske om hund så høres det ut som en Finsk Lapphund kan passe deg bra. De har lite jaktinnstinkt så kan lettere gå løs enn polarhunder, men er tøffe nok til å være både turkamerat og arbeidshund på tur. Er vel litt varierende hvor lett det er å få de til å trekke da, noen trekker bra mens andre er det vanskelig å lære å trekke.

 

http://www.norsklapphundklubb.no/rase.php?finsk

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vil hverdagen til hunden se ut? De fleste hunder kan kløve og alle kan være turkamerater. Har du tenkt å trene noe med hunden? Hvor mye tur vil den få på en vanlig ukedag? Hvordan forholder du deg til vokting? Er du villig til å drive med litt pelsstell? 

Det kan være greit å velge en hund som krever litt under ditt aktivitetsbehov. Hva en hund klarer og hva den krever er to forskjellige ting. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en Finsk lapphund. Fantastisk turvenn. De kan kløve. Min gadd ikke trekke, men det varierer fra hund til hund. De er rolige inne. Min holdt seg i nærheten og kunne gå løs overalt, bortsett fra i Oslo. Han hadde heller hoppet forran trikken enn å måtte passere et menneske :P Ble veldig stressa når det var mye folk og liv. Dette er en vanesak. Han bodde jo på landet og fikk ikke mye bytrening. Jaktlyst og gjeterlyst varierer fra individ til individ. Det er en fordel med gjeterinstinkter, da er de mer opptatt av å passe på flokken enn å jage rådyr og fugl. De tåler vinterfjellet godt, men man skal passe litt på på veldig varme dager, spesielt på fjellet hvor det ikke finnes skygge når sola skinner. Snill mot katter er opp til deg. Har dere katt nå og dere får en valp vil nok hunden bli glad i katten uansett rase. Men det er jo ikke til å stikke under en stol at hunder finner det svært underholdende å jage katter ;) Jeg kjenner mange som har både hund og katt uten at det er noe problem.

 

Australian Sheepdog skal du IKKE ha om du kun har tenkt til å bruke hunden som turvenn. Dette er en over snittet arbeidende hund som trenger oppgaver. Om du har lyst til å trene hunden, f.eks spor, rundering, lydighet, agillity, så kan du ha en slik hund.

Tolleren tåler ikke kulde så godt. Ikke noe problem når de kan bevege seg, men telttur på vinteren krever at hunden har dekken. Her skal man også passe på hvem man kjøper av. Mange tollere er litt nervøse. Noen avler kun for familiehund og utstilling, mens andre avler for bruksegenskaper. Har man en toller med bruksegenskaper bør man naturlig nok også bruke den ;)

Engelsk setter kan jeg ikke noe om, men har du tenkt til å jakte med den? Ifølge Canis ihvertfall, bør man ikke ha en Engelsk setter om man ikke har tenkt til å bruke den i jakt. Jeg tenker også at jakthunder har en evne til å løpe langt avgårde og jeg tror du må jobbe mer med dem for å få de til å holde seg i nærheten.

 

Nå har jeg en Lapsk vallhund. Dette er også en fantastisk turvenn. Det som gjelder alle raser er at det ikke holder med lange og fine turer i helgene, men de krever tur hver eneste dag. Lapsk vallhund er stort sett rolige inne, men om de ikke får nok stimulanse så blir de, som alle andre, litt ufyselige :P Min går rundt og piper og er tydelig rastløs når han syns det er på tide med tur. Det hjelper ikke å sende han ut i hagen så han kan løpe for seg selv. Man må faktisk ut og gå selv også. Vi trener spor og brukslydighet 3-4 ganger i uka. Og utenom det så er det fjell- eller skogsturer av varierende lengde. Min har både jakt- og gjeterinstinkt. Lapphunden klarer seg med hverdagslydighet og turer. Vet ikke enda om han jeg har nå kommer til å trekke. Han er bare 11 mnd så han skal ikke trekke så mye enda, men jeg vet om flere lapske som trekker og som t.o.m har vært brukt i spann. Når det gjelder kløv så er det litt avgjørende hvor mye de trener. Er du flink og trener opp hunden bra kan den bære opp mot 30% av sin egen vekt. Jeg går aldri over 25%, men nå har det også vært tilfeller hvor jeg har måtte ta kløven i sekken fordi det har blitt for varmt for hunden. Da lærer man å ikke slenge for mye oppi der ;)

 

Jeg vil vel påstå at de aller fleste hunder er turhunder, kan bære kløv, er snille mot katter dersom de venner seg til dem fra de er små, er stille og rolige når de er inne dersom de blir lært opp til det og får nok stimulanse.

Typiske polarhunder og jakthunder hadde jeg vært litt skeptisk til å ha løse, men med innsats kan de sikkert trenes til det de også.

Ikke for stor er avhengig av hva du mener er stort :)

 

Jeg ville ha sjekket ut Lapphundene om jeg var deg :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

 

Jeg er nyregistrert, men har kikket litt på tråden som omhandler ”Hvem har hund og hvilken rase” og det er mye bra som skrives, men det gjør ikke valget veldig mye enklere.

Så jeg lurer på om noen har konkrete anbefalinger ut fra mine kriterier?

 

Jeg er en forholdsvis nyfrelst friluftsmann, og jeg har forelsket meg i fjellet, teltlivet og innlandsfiske. Kjæresten min har også denne interessen og vi ser frem til mange turer fremover.

 

Det jeg ser etter i en hund er:

Turkamerat

Trekk og kløv

Snill mot katter

Kan gå løs

Stille og rolig når den er inne

Ikke for stor

 

Jeg har beveget meg fra Huskyblanding via Australian Sheepdog  og Toller, hvor jeg nå lurer på Engelsksetter. Jeg har tidligere hatt en Bullmastiff, som var en hund jeg likte godt, men tror den blir for stor tung og korthåret til det jeg vil bruke hunden til.

 

Håper på noen forslag.

 

Mvh

Kim

 

Retriever-rasene pleier jo å være ganske daffe og lette å ha med å gjøre, så kanskje det er et godt utgangspunkt? Punkt 3-5 er i alle fall mer en treningssak enn rasebetinget :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei 

 

Takk for fine svar.

 

Jeg kunne godt tenkt meg å trene hunden.

Hvis jeg skulle valgt en Setter så ser jeg for meg å lære den opp til jakt selv. (Mulig jeg kan sjekke ut fuglejakt selv, evnt så har jeg en venn som mer en gjerne tar den med under jakta)

 

Når det kommer til hundens hverdag, så har jeg mulighet til å ha den med på jobb selv om jeg ville foretrekke å ha den hjemme. 

Jeg ser for meg en times tur på kvelden i hverdagene samtidig håper jeg at jeg også kommer i bedre form sammen med hunden og velger vi en aktiv hund som kan trekke, syntes jeg Pawtrekker ser ut som en fin måte å få hunden til å jobbe i hverdagen. I helgene blir det lengre turer.

 

Kim

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er setteren i vinterkulda? Syns de ser tynnpelsa ut, men kan hende jeg tar feil :)

 

Og retriverrasene skal ikke være daffe. Kjøper du f.eks en jaktgolden eller flat og tror du får en daff hund så har du bæsja på leggen. I utgangspunktet er ingen retrivere daffe. Noe av problemet er at retriveren er usannsynlig besatt av mat og altfor mange eiere gir etter når hunden tar fram blikket som sier "jeg har ikke fått mat på hundere år". De blir feite og når de i tillegg hverken får nok fysisk eller mental trening så blir de så klart daffe. Tolleren her hjemme ble overtatt da hun var 5 år. Tidligere eier klarte å prestere å si at hun var en liten tollertispe på 15 kg. Da samboeren kom hjem med henne så jeg med en gang at hun ikke veide 15 kg. Tok a på vekta og den viste 22,5. Det er 4 kg mer enn hun burde veie. Hun var spretten nok fordet, men det er jo ikke sunt for dem å veie så mye. Og når eierene følger så dårlig med så er det ikke rart det er mange feite hunder ute og går.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta en titt på Eurasier og! Den tilfredstiller alle kravene dine. Blir rundt 25 kg, så sånn ca midt på treet i størrelse.

 

Meget egnet til tur, kløv og fritidstrekking, men ikke noe særlig til jakt.

 

De har dog mye personlighet så det er ikke alltid de er lette å trene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har Siberin Husky selv.

I følge lista du har så passer det bra.

Hun er alltid med på tur når du spør.

Bærer kløv over distanse, er ikke så flink til å trekke lengre, skyldes litt stiv rygg i alder av 13 år.

Kompis med både nåværende og forrige katt brodern har. Men her er det nok en del individuelle forskjeller avhengig av hva den er vant til gjennom oppveksten.

Min går løs en del når det ikke er båndtvang. Mest intressert i jakt på mus, ekorn o.l. Stakk av 10-20 min når hun var ung nå og da.

Merker knapt at hun er inne. Bjeffer aldri(rasen gjør sjelden det).

Er vel en medium size hund.

Snill mot alle folk hun møter og sjelden skeptisk.

 

I rasen finner du nok en del individuelle forskjeller her. Noen vil nok jage mer enn andre, noen trekker mye mer enn andre, noen lager mye smålyder.

Så har de pels som gjør at de fint kan være ute hele vintern. Men den kan bli litt varm på sommeren.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Borgern:

Hunden din er nok heller unntaket for rasen.

Alle huskyene (siberian) vi har hatt i familien opp gjennom årene har hatt et utpreget jaktinstinkt - og av en eller annen grunn trigger sauen det særdeles godt. Vi kjenner fler andre med samme rase og de har alle samme erfaring.

 

Og som noen sier: Huskyen er den eneste sauesikre hunderasen som finnes. Du kan nemlig være sikker på at den tar sau om den får sjansen.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra kriteriene høres Golden Retriever ut som en bra idé. Det å la hunden vokse opp med katter vil nok føre til at den også blir snill med katter. En GR er en veldig bra turkompis, den kan ha kløv, den er meget rolig av seg, meget snill, bjeffer lite, og er man flink til å trene lydighet kan den gå løs.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det kun tur som er interessant, og det med bånd ikke så farlig, er jo huskyene best. 

 

Men dersom du kunne tenkt deg å trene litt hundesport, gå litt spor, kanskje noe rundering og ellers ha en kompis i hverdagen OG på tur så ville jeg gått for en labrador (gjerne jakt versjonen). 

 

De har underull slik at de tåler vinter og helt fint kan sove i telt med dekken og liggunderlag. Ellers så er de jo ellers fine bikkjer som kan brukes til det meste og de er ganske førerorientert. De er små (og deretter ganske store) tornadoer når de vokser opp, men med trening og tålmodighet så funker jo det meste. Og med trening og riktig kosthold så vil de ikke bli daffe "blindehunder" heller. 

 

Jeg - igjen personlig - har tenkt mye på lapphunden men kommer til at den bjeffingen, den takler jeg ikke. Vet at alt kan trenes, men har vært borti noen eksemplarer som gjør at jeg ikke tar sjansen. 

 

Hadde jeg skulle valgt igjen så hadde jeg nok valgt en labrador, og kanskje ikke en dalmatiner. Men det er utelukket på grunn av pelsen (og kanskje apporteringen - dalmisen min vil ikke apportere) da dalmatineren ikke har underull og krever en del tøy om vinteren. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velger du lapphund eller australsk gjeterhund legger du samtidig medfødt vokting i handlekurv; det trenger ikke alltid være kjekt - dvs om du ikke skal bruke bjeffingen til noe.  Jeg hadde halsmelding på min australske gjeterhund som var godkjent redningshund. Dvs at han halset på kommando og ble trent til halsing ved funn av gjenstander, levende og døde personer. Sånn sett kom voktingen til nytte - men i hverdagen trenger det ikke være kjekt dersom du ikke ønsker en hund som bjeffer på alt og alle. 

 

Jaktlabrador og jaktgolden tenker jeg som ypperlige hunder til ditt bruk :) 

 

Selv har jeg jaktcocker, men den krever mye stimuli i øvre etasje. Bra for meg - men det holder neppe med tur og trivsel, dersom det er dine hovedargumenter for å skaffe hund ;) Dog anbefaler jeg rasen dersom du har planer om en del mentaltrening i tillegg til turplanenene! :) 

 

Ps: det du ønsker mtp katter, stille og rolig innomhus og løs ute, er noe du uansett må TRENE hunden til... 

Lykke til! :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfaring med både huskyblandinger, retrivere og finsk lapphund og vil hevde at selv om de alle er fantastiske hunder til  turbruk, så blir GR som en Toyota. Ikke verdens mest spennende hund, men definitivt det enkleste hundeholdet i det lange løp. Gleden ved å ha ei bisje som man enkelt kan trene opp til å gå løs, som ikke er nervøs eller bjeffer mer enn nødvendig - er for meg i større betydning enn at bisja er tøff eller karismatisk. Uansett hva du velger blir du nok fornøyd, men du bør tenke over hvor mye tid det realistisk sett vil bli satt av til hundeoppdragelse, daglige turer og jakttrening. Jeg ser litt for ofte hundeeiere som tar seg vann over hodet. Men det er fortsatt mange som velger den litt kjedligere Toyotaen - heldigvis :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sikkert litt forutinntatt, men vil anbefale jaktlabrador. Den er avla ut fra mentale egenskaper, willing to please så det holder, har en pels som ikke kladder på vinteren og er fysisk robust. etter min erfaring er de heller ikke like store matvrak som tradisjonell labrador.

De to jeg har hatt har vært ivrige til å trekke og har gått helt greit med kløv. Det eneste aberet er at du må pakke innholdet i kløven helt vanntett. Min går ikke av veien for å ta en svømmetur med kløv på.

 

Med litt trening går de ukoblet i mange miljøer, det er en utrolig fordel som turhund.

 

Lykke til med valget!

EirikW

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange bra tips.

Jeg tror vi vil prøve å få tak i en Jaktgolden etter gode tips her og mye søk på nettet.

Selv om det kanskje ikke er like populært, tror jeg også vi vil vurdere blandingshund med f.eks litt labrador, golden og setter.

 

Hvis noen vet om gode oppdrettere for Jaktgolden eller til og med kommende kull er jeg interessert. 

 

Igjen takk for all hjelp

 

Mvh

 

Kim

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange bra tips.

Jeg tror vi vil prøve å få tak i en Jaktgolden etter gode tips her og mye søk på nettet.

Selv om det kanskje ikke er like populært, tror jeg også vi vil vurdere blandingshund med f.eks litt labrador, golden og setter.

 

Hvis noen vet om gode oppdrettere for Jaktgolden eller til og med kommende kull er jeg interessert. 

 

Igjen takk for all hjelp

 

Mvh

 

Kim

Bare husk at en jaktgolden er en brukshund. En times tur om dagen vil ikke være nok. Den vil i tillegg til dette kreve en del mental trening. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan skrive under på at en jaktgolden er en brukshund. Mange individer tendenserer også til å være stressede. Vil si at på mange måter ligner de mer på en bc enn, en golden. Og det er samme aktivitetsnivået å forvente. 

Jeg mener at, velger man jakt-utgaven, så forplikter du deg også til å begynne med en form for hundesport eller lignende. Ellers så blir det som å kjøre formel 1 bil, på små fylkesveier. Og det liker ikke motoren på formel-1 bilen i lengden ;)
 

Gi en golden eller labrador (vanlige utgaver) gode vaner, nok stimuli og aktivitet, så har du en kjempehund, som dekker alle dine overnevnte kriterier. Retrievere er fantastiske hunder. Tilpasningsdyktige, glade, lærevillige, snille mot barn, folk og fe og lette å trene opp til frigang eller å holde seg innenfor tomtegrensa. Og ikke minst har de en veldig behagelig av-knapp. Er vel den som gjør at mange tror de er slappe. Men Gud å deilig og ikke ha "ett mas" rundt bena hele tida. Eller å kikke inn i nistirrede øyne, hver gang du ser mot hunden. Men vis en golden med gode vaner, trekkselen og den våkner umiddelbart! 

Når jeg skal ha ny valp, til å trene redning med, så blir det, det som heter "dual purpose" golden. Google det, om du ikke vet hva det er. Dette er "utgaver" som er populære innenfor redningstrening. Og duger de til det, duger de til det meste... 

 

Og vil du ha en hund til å gå fritt, er det siste du velger en husky. Men på tross av å måtte holdes koblet, er det vel blant de enkleste hundene å holde. Og de enkleste å ha med på tur, spesielt om vinteren. Etter en lang marsj, er det bare å forankre de, gi de mat/vann og si godnatt :D Andre raser skal helst inn i teltet, ha god plass og selvfølgelig ut å pisse en gang til, før det er natta.. 

 

Hvis du kan tenke deg og også drive med litt fuglejakt og hovedfokuset, ved siden av det, er friluftsliv. Så hadde jeg også vurdert en korthåret vorsteh. Heller det en setter ihvertfall ;)

 

Mine ord. 

 

Uansett valg så må du ha mye lykke til! Hund beriker hverdagen og friluftslivet enormt! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med "ønskelista" di er vanlig golden et langt bedre alternativ enn jaktgolden. Eneste du trenger passe på da er å sjekke HD-status på slekta til hunden du ender opp med i og med at du gjerne vil bruke den i trekk. En jaktgolden er som @Zombiecat sier, en brukshund. Den må få nok mental stimulanse for å trives. En understimulert hund blir lett destruktiv og det er ikke noe du ønsker.

 

.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@fjellkaren Ja, han går løs. Han løper etter fugler og har noen lemmen- og museliv på samvittigheten, så han er ikke helt uten jaktlyst. Men det lengste han har vært borte er ca 20 sek, og da hørte jeg han i krattet. Men jeg jobber litt med å få han til å tro at det beste er å holde seg rundt meg. Gjemsel, godbiter og drakamp med leke. Også går jeg og prater med (til) han med veldig veldig hyggelig stemme :) Han har endel gjeterinstinkt også så han vil nok aldri løpe langt avgårde tror jeg. Men det varierer litt fra individ til individ. Oppdretteren til Fámolas har 5 hunder. 4 av dem går løse i hagen, uten tilsyn og uten gjerde, den 5. sto plutselig på hovedveien og tok seg en god runde før hun kom tilbake. Oppdretteren var litt i sjokk stakkars. Men den ene tispa er litt rampete :P Hun er heller ikke voksen enda, men oppdretteren sa at ingen av de andre hadde funnet på så mye tull som henne. Så det er klart det er forskjell på individer.

 

Hvor mye han kan ha i kløven avhenger av hvor mye jeg trener han på dette. Nå får han bære maten sin på tur, men nå skal han jo ikke ha noe tyngde på kløven enda heller. Han kunne ikke brydd seg mindre om den vekta :P Lapsk vallhund er en sterk og robust rase så i forhold til hundens egenvekt så kan de vel bære like mye som en husky tipper jeg. Kjenner jeg meg selv rett så kommer det til å bli litt sporadisk kløvbruk så min kommer jeg nok ikke til å la bære mer enn 4-5 kg. Han veier 20 kg nå og blir nok fortsatt litt kraftigere. Om du er flink til å la den bære mye kløv så kan den vel bære 30% av vekta si, jeg kommer aldri til å gå over 20%. Det er ikke noen begrensninger på de som ikke gjelder samtlige raser. Men jeg har to ganger opplevd å måtte slenge kløven i sekken fordi den finske jeg hadde holdt på å kolapse (det var så varmt at det egentlig var latterlig å dra på tur og han nektet å bade, han jeg har nå har ihvertfall forstått at det kan være lurt å ta noen svømmetak for å kjøle ned kropp og kløv :P) Da lærer man fort at det er lurt å ikke putte mer i kløven enn at man orker å ha den vekta i sekken ;)

 

Haha...bjeffing og andre lyder, du måtte ta med "andre lyder"? :P Jeg gidder ikke hverken legge på eller trekke fra. Om man ikke tåler lyd, ikke kjøp en lapphund. Bjeffing ligger i instinktene. Jeg syns ikke det er mye bjeffing. Han bjeffer når han hører noen kjøre opp til huset. Da sender jeg han bare ut så kan han stå der ved porten og bjeffe (det er ikke noe jeg gidder jobbe med) Bjeffinga glir gradvis over til en eller annen merkelig gurgle-pipe-lyd fordi han simpethen bare blir så usannsynlig glad når det kommer noen han kjenner at hele han blir litt ute av kontroll. Jeg anser dette spetakkelet som sjarmerende og gidder ikke dempe gledeskaos. Jeg er generelt redd for å dempe han fordi jeg trenger iveren i brukstreninga. Så bjeffer han noen ganger når han angriper fotballen på plenen og når fuglene erter han. Bortsett fra denne iverbjeffinga så sier han ikke noe. Han hadde en tendens på trening, så kunne han komme med noen bjeff, dette var også i ren iver. Men det er ikke så ofte lenger at han bjeffer der og jeg syns aldri det var plagsomt mye. Men.....han er et pipemonster!!!! Om han må sitte på plass og bare titte på meg og det ikke skjer noe så småpiper han og hjemme kan han gå rundt og småpipe. Da han var valp fikk han jo gå ut hver gang han peip i tilfelle han måtte tisse. Smartingen lærte jo at "om jeg piper får jeg gå ut" (det er ingen tvil om at fyren trives best ute) så tilslutt gikk jeg med han slik at jeg var sikker på at han hadde gjort det han skulle (jeg gikk på krykker på den tiden så det mest praktiske var jo å bare sende han ut i hagen) så gikk vi inn. Han begynte å pipe, jeg overhørte det, han begynte å skikkelig syte og jeg overhørte, tilslutt hoppet han på døra og jeg overhørte. 30 min med sytekonsert så gikk han og la seg. Dette hadde så klart fungert bedre om jeg hadde vært enda mer konsekvent, men jeg prøver å ikke la han få gå ut dersom han piper. Han kan også gå og pipe litt etter tur, akkurat som han sliter med å finne roen. Når han skjønner at det ikke skjer noe så går han og legger seg. Men om han ikke har gått tur enda, da vet jeg ikke om pipinga noen gang slutter. Noen ganger er pipinga plagsom og jeg har mest lyst til å kaste han ut, men da har han jo oppnådd det han ville så jeg må bare lukke ørene. Men jeg er ganske slapp hjemme, han får så klart ikke gå på bordet og benken og han får ikke ligge i senga og han får ikke ødelegge ting som ikke er hans (det har han faktisk aldri prøvd på engang), men han har ingen "gå og legg deg" kommando, og han tråkker over meg i sofaen og får leke inne og stå med potene i vinduskarmen for å titte ut, enda jeg vet den nesten nye vinduskarmen kommer til å bli slitt av det. Jeg er litt opptatt av at hund skal få være hund så jeg vil ikke ha strenge regler for alt, jeg vil ha en hund som tør å ta litt initiativ :) Rasen generelt har jeg hørt er litt pipete, men jeg har også hørt at det bare er hannhundene som piper, uansett er det noe man kan jobbe med å ihvertfall redusere.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Haha...bjeffing og andre lyder, du måtte ta med "andre lyder"? :P Jeg gidder ikke hverken legge på eller trekke fra. Om man ikke tåler lyd, ikke kjøp en lapphund. Bjeffing ligger i instinktene. Jeg syns ikke det er mye bjeffing. Han bjeffer når han hører noen kjøre opp til huset. Da sender jeg han bare ut så kan han stå der ved porten og bjeffe (det er ikke noe jeg gidder jobbe med) Bjeffinga glir gradvis over til en eller annen merkelig gurgle-pipe-lyd fordi han simpethen bare blir så usannsynlig glad når det kommer noen han kjenner at hele han blir litt ute av kontroll. Jeg anser dette spetakkelet som sjarmerende og gidder ikke dempe gledeskaos. Jeg er generelt redd for å dempe han fordi jeg trenger iveren i brukstreninga. Så bjeffer han noen ganger når han angriper fotballen på plenen og når fuglene erter han. Bortsett fra denne iverbjeffinga så sier han ikke noe. Han hadde en tendens på trening, så kunne han komme med noen bjeff, dette var også i ren iver. Men det er ikke så ofte lenger at han bjeffer der og jeg syns aldri det var plagsomt mye. Men.....han er et pipemonster!!!! Om han må sitte på plass og bare titte på meg og det ikke skjer noe så småpiper han og hjemme kan han gå rundt og småpipe. Da han var valp fikk han jo gå ut hver gang han peip i tilfelle han måtte tisse. Smartingen lærte jo at "om jeg piper får jeg gå ut" (det er ingen tvil om at fyren trives best ute) så tilslutt gikk jeg med han slik at jeg var sikker på at han hadde gjort det han skulle (jeg gikk på krykker på den tiden så det mest praktiske var jo å bare sende han ut i hagen) så gikk vi inn. Han begynte å pipe, jeg overhørte det, han begynte å skikkelig syte og jeg overhørte, tilslutt hoppet han på døra og jeg overhørte. 30 min med sytekonsert så gikk han og la seg. Dette hadde så klart fungert bedre om jeg hadde vært enda mer konsekvent, men jeg prøver å ikke la han få gå ut dersom han piper. Han kan også gå og pipe litt etter tur, akkurat som han sliter med å finne roen. Når han skjønner at det ikke skjer noe så går han og legger seg. Men om han ikke har gått tur enda, da vet jeg ikke om pipinga noen gang slutter. Noen ganger er pipinga plagsom og jeg har mest lyst til å kaste han ut, men da har han jo oppnådd det han ville så jeg må bare lukke ørene. Men jeg er ganske slapp hjemme, han får så klart ikke gå på bordet og benken og han får ikke ligge i senga og han får ikke ødelegge ting som ikke er hans (det har han faktisk aldri prøvd på engang), men han har ingen "gå og legg deg" kommando, og han tråkker over meg i sofaen og får leke inne og stå med potene i vinduskarmen for å titte ut, enda jeg vet den nesten nye vinduskarmen kommer til å bli slitt av det. Jeg er litt opptatt av at hund skal få være hund så jeg vil ikke ha strenge regler for alt, jeg vil ha en hund som tør å ta litt initiativ :) Rasen generelt har jeg hørt er litt pipete, men jeg har også hørt at det bare er hannhundene som piper, uansett er det noe man kan jobbe med å ihvertfall redusere.

 

 

 

Hmmm..... Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd vi hadde en og samme hund :-) Du beskriver gordon setter tispa mi i detalj her. 

Hvis vi ser bort fra det du skriver om at du gikk på krykker når hunden var liten valp, kunne det faktisk ha vørt meg selv som skrev innlegget du skrev. 

Samme lyder, samme oppførsel inne og samme tanker om og la hund få være hund... Morsomt! :-)

 

Til TS vil jeg si meg enig med de andre her, som mener en golden/labrador høres ut som en bra hund for deg :-) Hvis du tenker på jakthund, bør du begynne med jakt også :-) 

 

Uansett valg, lykke til!!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm..... Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd vi hadde en og samme hund :-) Du beskriver gordon setter tispa mi i detalj her. 

Hvis vi ser bort fra det du skriver om at du gikk på krykker når hunden var liten valp, kunne det faktisk ha vørt meg selv som skrev innlegget du skrev. 

Samme lyder, samme oppførsel inne og samme tanker om og la hund få være hund... Morsomt! :-)

 

Til TS vil jeg si meg enig med de andre her, som mener en golden/labrador høres ut som en bra hund for deg :-) Hvis du tenker på jakthund, bør du begynne med jakt også :-)

 

Uansett valg, lykke til!!

 

Hehe...moro :) Jeg syns det virker som at mange skal ha så strenge rutiner på alt. Noen jeg kjenner legger hundene kl 21 hver kveld. Da er det inn i hvert sitt bur, få en kjeks og natta, selv om de ikke legger seg enda selv. Hundene er alene hjemme hele dagen, da er de løse, men jeg tenker at det må da være mer hyggelig for hundene å få være med familien til de går og legger seg. Jeg er sikkert litt "skada" ettersom jeg har hatt hund bort i mot hele livet. Jeg tenker f.eks ikke over at hunden sitter helt inntil meg mens jeg spiser, med snuta 20 cm fra brødskiva. Jeg ser heller på det som en test om hunden tør ta maten fra meg og hvor hardt jeg ev må si ifra om han prøver seg. De fleste prøver seg ikke ;) Og jeg har enda ikke opplevd å måtte bli streng i stemmen fordi de kommer for nære. Ikke registrerer jeg det om de sitter på gulvet og stirrer heller. Er mange som blir brydd av det, men det er jo helt normal oppførsel fra en hund. Ulver tigger de også, så det ligger vel i instinktene. Og når de går mellom bena på meg så bare skyver jeg de litt forsiktig unna. Det blir så ofte så mange ord, hunder forstår jo ikke alle disse ordene, eller hvorfor man blir irritert når de går i veien. Så klart er det forskjell fra hund til hund, min er veldig førermyk så jeg trenger ikke bli så streng. Men uansett har jeg vanskelig for å bli irritert om hunden helst vil være nesten oppå meg, da har vi vel et godt forhold :)

 

Men dette ble en skikkelig avsporing. TS: Alltid lurt å bruke tid på å finne en god oppdretter, sier hun som er verdensmester til å kjøpe hund på slump :P Men rase har jeg alltid brukt god tid på å bestemme meg for. Man skal kunne leve med dyret :) Finn en vanlig retriver med gode og stabile linjer så tror jeg du blir fornøyd. Du bør forhøre deg med andre med retrivere, det er ikke alle oppdrettere du kan stole på og noen er ikke så seriøse som de gir uttrykk for :)

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.