Gå til innhold
  • Bli medlem

Vind i fjellet - hva er den sterkeste vinden du har gått i


REJOHN

Anbefalte innlegg

Feirer burstagen til ei veninne på Grønnebakken røde kors hytte utenfor Geilo hver mars. I år blåste det bra. 20 sekundmeter med kast opp mot 25-26. Er selvfølgelig vindmåler med mer på hytta. De andre ble kjørt inn med scooter (Parkerte innerst i Nord-Skurdalen for dere som er lokalkjente). Jeg og en kamerat syklet/dyttet inn. 

 

Pål nyter en øl nedi bakken på vei opp til fjellet.

DSCF4626_zps2019c35b.jpg

 

Over kanten så det slik ut. Latterlig.

DSCF4627_zps2c21dba2.jpg

 

Videre. Brukte over to timer på tre kilometer.

DSCF4633_zpsa7052b6a.jpg

 

De andre sov inne i hytta, jeg skrudde opp teltet uten levegg utenfor, der hvor det blåste mest. Gidder jo ikke ligge i le. 

Påfølgende dag var det bare 10-15 sekundmeter og jeg gikk ut for å grave levegg. Og så sluttet det å snø, så det var mulig å oppholde seg utenfor.

 

DSCF4650_zps2d562532.jpg

 

Det ble riktig trivelig etterhvert.

DSCF4654_zpsa31bdd62.jpg

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg var leder for et vinterkurs en gang og vi gikk på ski fra Solheim i Sirdal og inn mot Kvinen.

Da vi kom til Mjåvatn blåste det så kraftig at vi hadde problemer med å gå. Det ble en pause på Mjåstøl.

Da vi senere kom til østenden av Mjåvatn var det nesten umulig å bevege seg . Vinden stod rett i mot.

Noen av deltakerne hadde store problemer med å gå.

Vi svingte da av nordover der "høyfjellsløypa" kommer ned og satte opp telt etter alle kunstens regler.

Tre dager senere da vi kom tilbake til sivilisasjonen fikk vi høre et det hadde blåst ca. 20 sm. vind, kanskje den var litt sterkere oppe i fjellet hvor vi var.

Konklusjonen min den gang stemte ganske bra med hva jeg også hadde lest, altså at det er bort i mot umulig å gå på ski i vind sterkere enn serk kuling - liten storm.

 

En annen gang gikk jeg og noen venner fra Blåfjellenden og mot Hunnedalen. Dagen i forveien forsøkte vi å gå fra Hunnedalen til Sandvatn, men måtte snu på grunn av vinden og da gikk vi heller ned til Blåfjellenden.

Da vi skulle hjem neste dag måtte vi passere en veldig høy skavl øst i Letesvatnet. Her ble jeg stående å vente på at de andre skulle klatre opp og plutselig kom en vindkule som løftet meg opp fra bakken og slengte meg et par meter bortover snøen.

Jeg hadde ski og stor sekk og sporene i snøen viste at jeg hadde vert i luften over to meter.

Hvor sterk vinden var vet jeg ikke, men vi klarte i hvert fall å gå til Hunnedalen.

 

Jeg har ofte hørt at folk sier at de har gått på ski i snøstorm, men jeg tror ikke at det har blåst mer enn en stiv til sterk kuling.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feirer burstagen til ei veninne på Grønnebakken røde kors hytte utenfor Geilo hver mars. I år blåste det bra. 20 sekundmeter med kast opp mot 25-26. Er selvfølgelig vindmåler med mer på hytta. De andre ble kjørt inn med scooter (Parkerte innerst i Nord-Skurdalen for dere som er lokalkjente). Jeg og en kamerat syklet/dyttet inn. 

 

Pål nyter en øl nedi bakken på vei opp til fjellet.

 

 

Over kanten så det slik ut. Latterlig.

 

 

Videre. Brukte over to timer på tre kilometer.

 

 

De andre sov inne i hytta, jeg skrudde opp teltet uten levegg utenfor, der hvor det blåste mest. Gidder jo ikke ligge i le. 

Påfølgende dag var det bare 10-15 sekundmeter og jeg gikk ut for å grave levegg. Og så sluttet det å snø, så det var mulig å oppholde seg utenfor.

 

DSCF4650_zps2d562532.jpg

 

Det ble riktig trivelig etterhvert.

 

Det ser ut som at du har lagt opp snø på ene siden av teltet. Er dette på Lo side i forhold til vindretningen?

Hvis hensikten er å dempe presset fra vinden så oppnår du sikkert det, men du risikerer at teltet ditt snør ned og kollapser i løpet av natten hvis det er mye fokksnø.

En levegg hadde nok fungert bedre. 

En levegg ca. like høy som teltet og plassert like langt fra teltet som teltet er høyt.

Da ville fokksnøen som bygger seg opp på lesida av leveggen ikke nådd teltet og vinden ville strøket over toppen av teltet.

 

http://www.gamme.no/artikler/item/1278-sn%C3%B8mur---levegg

 

Beklager, nå ser jeg at det er nettopp det du har gjort. 

Jeg måtte bare studere bildet litt nermere.  :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kom tilbake til sivilisasjonen fikk vi høre et det hadde blåst ca. 20 sm. vind, kanskje den var litt sterkere oppe i fjellet hvor vi var.

Konklusjonen min den gang stemte ganske bra med hva jeg også hadde lest, altså at det er bort i mot umulig å gå på ski i vind sterkere enn serk kuling - liten storm.

 

 

Jeg har ofte hørt at folk sier at de har gått på ski i snøstorm, men jeg tror ikke at det har blåst mer enn en stiv til sterk kuling.

Dette stemmer meget bra med mine erfaringer også. Og når det i en del innlegg blir nevnt orkan, så må jeg innrømme at jeg ikke alltid tror at de som nevner det,helt vet hvor sterk vinden er i en orkan.

 

På den annen side, så tror jeg på historien til @Dag-G-Evje Dag. Det vil altid være mulig å bevege seg - sakte. (Beskrivelsen av hvordan de må gjøre det for å få på tøy, i le bak en sten, forteller sitt.)

 

Og tilsvarende for historien til @Chalshus som nevner 3 kilometer på to timer.

 

De forteller begge noe om hvor hardt det kan være å bevege seg i sterk vind

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest vind på tur hadde eg nok på ein tur mot Liaberget (ved Kvitingskjølen) i mars. Det var jamt med vind og dårleg sikt heile dagen men da eg kom opp på ryggen siste biten vart det hysterisk. Måtte leggja meg på og bruke heile vekta mi mot vinden for å avansere. Da eg til slutt fekk kjempa meg opp på det eg trudde var toppen og innsåg det berre var ein fortopp ga eg opp. Tok av sekken for å finne fram kameraet med det resultat at jakka vart drege opp og over armane og låste meg fast. Krangla ei stund med vinden for å få på plass att jakka, fotograferte litt før eg skulle ta på att sekken. Det vart eit prosjekt i seg sjølv. Enden på visa vart at eg måtte leggje den på bakken og rulle den på meg...

Heile tida held vinden eit avsindig lydnivå. Fjellets ro du liksom...
Veit ikkje vindstyrka på dette men har tidlegare vært ute og kita ved 12 m/s med ein 12 m2 Frenzy (skal heller aldri gjentakast...) og det var ingenting samanlikna.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var i militæret i 96/97 var vi på Dovrefjell. Jeg tror dette var i februar. Jeg var med på et vaktlag som lå i en bygning på Haukberget tror jeg det kaltes, ved skytebanene for Leopard. Pga. at det var skarp ammunisjon på vognene skulle vi hver time ut og sjekke rundt og i vognene og bygget. Der var det mye utstyr bl.a. vindmålere og andre instrumenter for å måle forhold som kunne påvirke skyting. Jeg var ute på en runde og da blåste det slik at jeg ikke klarte å gå oppreist og hadde store problemer med i det hele tatt å bevege meg mot vinden. Og klyve opp på vognene som jeg skulle turte jeg rett og slett ikke. Jeg hadde neppe klart det heller. Vel inne igjen satt jeg en stund og fulgte med på vindmåleren. På de minuttene var den aldri under 28 sekundmeter og i enkelte kast oppe i 36-37 sekundmeter.

 

Noen år senere opplevde jeg en vind på Storsølnkletten som for meg fortonet seg ganske lik. Da hadde jeg jo ingen vindmåler med meg, men jeg opplevde å ligge på magen på et relativt flatt sva og merke at vinden blåste meg bakover. Det var riktignok litt vått, men akkurat da var jeg glad jeg ikke var rett ved noe stup. Da var det bare det øverste av toppen som hadde slike forhold. Hundre høydemeter lenger ned var det mye roligere.

 

For noen år siden var det voldsom vind oppe i Ringsakerfjellet på mine hjemtrakter. Dette var samme helg som Birkebeineren og denne ble avbrutt. Rykter sa at det var målt 64 sekundmeter på Raudfjellet. Da trodde jeg rett og slett ikke på det for jeg har vanskeligheter med å se for meg slik vind på disse trakter. Litt senere snakket jeg med en fyr som hadde vært på en Røde Kors stasjon oppe på fjellet der. Han kunne bekrefte at deres vindmåler hadde vist over 60 sekundmeter og at da løpet var avbrutt og de kjørte nedover så hadde et vindkast tatt tak og løftet fronten og skiene på scooteren opp fra bakken. Jeg var lenger ned langs løypa og hadde ikke noe i nærheten av den vinden, men tror det muligens var storm i de verste kastene der jeg befant meg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Han blæse i dag" er en vanlig kommentar å høre her på Jæren.

Alt vær har sin sjarm, og når man er oppvokst på Jæren så tåler man litt vind i ny og ne.

Det sies at på en stille dag på Jæren så blåser det bare av tre høns.

 

- Hvorfor kan man aldri stole på vinden?

- Fordi den har løyet før.  :unsure:

 

Ikke akkurat på fjellet, men like vel:

Hørte nettopp på radioen at det er meldt vind over 18 m/s i Nordsjøen til helgen og Statoil "evakuerer" mannskaper fra flere plattformer.

Jeg tror nok ikke at de evakuerer, men de sender i land overflødig personell og kjører på minimumsbemanning. 

Det minner meg om en tur jeg hadde ute på Snorre A plattformen. Da blåste det orkan og all aktivitet utendørs som ikke var helt nødvendig ble stoppet. Snorre A eller Snorre TLP (Tension Leg Platform) som den også kalles er en litt spesiell opplevelse i slikt vær siden den beveger seg på en litt spesiell måte. Følelsen kan kanskje sammenlignes med å være lettere beruset. Man forsøker å gå over gulvet i en rett linje, og man gjør faktisk det også, men likevel kolliderer man med stoler og bord uten å ville det.

Min kone jobbet en gang ute på Gullfaks B, dette er en GBS plattform (Gravity based structure) og da målte de over 60 m/s vind i perioder.

Hun har tidligere opplevd orkan i Biskaia ombord på en tankbåt, men ble litt nervøs når en plattform som veier mange tusen tonn, er bygget av stål og armert betong og står sementert fast på bunnen, beveget seg slik at lampene inne i "sky-lobbyen" hang og dinglet frem og tilbake.

"Men vi står han av, ingen fare".

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut til at jeg fikk samme turen bare noen uker etter deg (mars 2012). Hadde meldt meg på ferskingtur med DNT, og gikk Fagerheim, Krækkja, Kjeldebu, Krækkja og Ustaoset. Var ikke særlig høy i hatten da et par av oss falt overende av vinden, ca 10 meter sikt (muligens en sekundmeter eller to mindre enn deg).

Siste dagen var vi fire som snudde. Selv om vinden hadde løyet noe, var det hard skare og da med vinden i ryggen har du liten oversikt om noe skulle skje med de bak deg i rekken. 

 

Ferskingtur - joa, helgen etter oss hadde de visst påskefre - jeg var glad for vår tur, hvor vi virkelig opplevde hva vær, føre og følge kan bety for en vintertur.

Da var vi nok på samme turen :)

Jeg var den eneste mannen som snudde :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 år senere...

Husker min første jule og nyttår i Nordsjøen - Gullfaks B. Kan kanskje ha vært samme tiden. 
Cellerdeck ble stengt for all ferdsel i 3-4 dager. 

Husker jeg ringte hjem rett etter at  julefeiringen var over (kl. 23-24), og familie som var litt urolig for at jeg var det ute i slikt et ekstremt vær.

Midt i samtalen bygger to bølger seg sammen under plattformen (fikk beskjed om dette senere), og så smeller det noe jævlig. Bildet på veggen svinger 90• venstre og så 90• høyre. Hele plattformen ristet noe voldsomt, som et jordskjelv (opplevd jordskjelv på 6.8 på Filippinene). 
Trodde oppriktig hele fjernsynet skulle falle ned i beina mine på lugaren. 
I telefonen ble det helt stille….

Alt gikk bra - og noe av det vi likte å gjøre var å gå ut og kjenne/se været. 

ALT av rustfritt stål, ja alt (!) på Cellerdeck (laveste fulle etg på plattform) var bare blitt til en spaghetti-kveil. Man får virkelig sett hvilke krefter naturen har.
 

Når vi skulle hjem med helikopteret en av de første dagene på nyåret måtte vi levere bagasjen i heliporten (resepsjon), og en og en krøp vi til helikopteret mens vi holdt fast i et tau de hadde strukket over helideck (oppå tau-nettet). Husker det var over orkan styrke - men da helikopteret lettet ble det en av de finere turene hjem.

Ikke et helikopter hadde flydd til oss i dag!

 

Ps. 
Mange år senere var det en dame som ikke hadde lukket overlevelsesdrakten når hun skulle gå ut i helikopteret. Hun ble vindfanget - lettet - og landet ytterst på sikkerhetsnettet på helideck. ,5m mer og hun hadde gått 70 meter rett i havet. 
Da ble det strengere med glidelåsen og hettene. 

Endret av FoxyMonk
La til historien på slutten
  • Hehe 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

REs skrev (På 25.9.2014 den 15.45):

Det minner meg om en tur jeg hadde ute på Snorre A plattformen. Da blåste det orkan og all aktivitet utendørs som ikke var helt nødvendig ble stoppet. Snorre A eller Snorre TLP (Tension Leg Platform) som den også kalles er en litt spesiell opplevelse i slikt vær siden den beveger seg på en litt spesiell måte. Følelsen kan kanskje sammenlignes med å være lettere beruset. Man forsøker å gå over gulvet i en rett linje, og man gjør faktisk det også, men likevel kolliderer man med stoler og bord uten å ville det.

Min kone jobbet en gang ute på Gullfaks B, dette er en GBS plattform (Gravity based structure) og da målte de over 60 m/s vind i perioder.

Hun har tidligere opplevd orkan i Biskaia ombord på en tankbåt, men ble litt nervøs når en plattform som veier mange tusen tonn, er bygget av stål og armert betong og står sementert fast på bunnen, beveget seg slik at lampene inne i "sky-lobbyen" hang og dinglet frem og tilbake.

"Men vi står han av, ingen fare".

Husker min første jule og nyttår i Nordsjøen - Gullfaks B. Kan kanskje ha vært samme tiden. 
Cellerdeck ble stengt for all ferdsel i 3-4 dager. 

Husker jeg ringte hjem rett etter at  julefeiringen var over (kl. 23-24), og familie som var litt urolig for at jeg var det ute i slikt et ekstremt vær.

Midt i samtalen bygger to bølger seg sammen under plattformen (fikk beskjed om dette senere), og så smeller det noe jævlig. Bildet på veggen svinger 90• venstre og så 90• høyre. Hele plattformen ristet noe voldsomt, som et jordskjelv (opplevd jordskjelv på 6.8 på Filippinene). 
Trodde oppriktig hele fjernsynet skulle falle ned i beina mine på lugaren. 
I telefonen ble det helt stille….

Alt gikk bra - og noe av det vi likte å gjøre var å gå ut og kjenne/se været. 

ALT av rustfritt stål, ja alt (!) på Cellerdeck (laveste fulle etg på plattform) var bare blitt til en spaghetti-kveil. Man får virkelig sett hvilke krefter naturen har.
 

Når vi skulle hjem med helikopteret en av de første dagene på nyåret måtte vi levere bagasjen i heliporten (resepsjon), og en og en krøp vi til helikopteret mens vi holdt fast i et tau de hadde strukket over helideck (oppå tau-nettet). Husker det var over orkan styrke - men da helikopteret lettet ble det en av de finere turene hjem.

Ikke et helikopter hadde flydd til oss i dag!

 

Ps. 
Mange år senere var det en dame som ikke hadde lukket overlevelsesdrakten når hun skulle gå ut i helikopteret. Hun ble vindfanget - lettet - og landet ytterst på sikkerhetsnettet på helideck. ,5m mer og hun hadde gått 70 meter rett i havet. 
Da ble det strengere med glidelåsen og hettene. 

Endret akkurat nå av FoxyMonk 
La til historien på slutten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.