Gå til innhold
  • Bli medlem

Hund til friluftsliv - tips


maxkrone

Anbefalte innlegg

Hei! Jeg vurderer å kjøpe meg en hund som skal være med på friluftsturer i skog og mark, gjerne i telt med overnatting (hovedsakelig vår, sommer, høst). I tillegg vil den bli brukt på jogge og skiturer. Er det noen som har noen gode tips på rase? 

 

Den vil være hjemme alene på dagtid i ukedagene, - er det i denne forbindelse bedre me to hunder enn en?

 

Kan også legge til at den også må være en god familiehund.

 

Takker for svar!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er mange raser som egner seg til friluftsliv. Her i huset har vi en Finsk Lapphund og en Toller, begge egner seg godt til friluftsliv. Det du må tenke på er all den tiden du ikke er på tur. Hvor mye tid vil du bruke på hunden? Noen har det best når de får mye mental trening, noen liker å slite seg ut fysisk, mens andre igjen krever ikke noe spesielt. Om du ikke vil gå lange turer hver dag bør du ha en hund som generelt er ganske rolig. Hunder med mye pels kan bli litt "late" på varme dager, men til gjengjeld slipper du tenke på at de fryser når dere er ute. Noen raser er fæle til å stikke av, mens andre henger som klegg rundt bena dine. Noen hopper uti alle vann og gjørmehull de finner, mens andre hater vann. Noen krever mye pelsstell, det henger nødvendigvis ikke sammen med med mengde pels. Lapphunden er en pelsdott, men krever minimalt med pelsstell.

Man har selvfølgelig ingen garanti for at hunden man får er rasetypisk. Å bruke tid på å finne en oppdretter som avler på de egenskapene du er ute etter er veldig lurt. Om du ikke er vant med hund bør du ha en som er relativt lett å håndtere.

De fleste hunder klarer å være hjemme alene på dagtid. Man kan så klart få en med seperasjonsangst og tilvenningen til å være alene kan ta lang tid. Det kan dukke opp en haug med uforutsette ting som man må være i stand til å takle. Å skaffe to hunder på en gang tror jeg ikke er noen god ide. Jeg har lært at det bør være et par år i mellom dem. Da regnes den ene som voksen før neste kommer inn. Hunder lærer mye av hverandre og det er en fordel at den ene får bli voksen før neste hund kommer.

Jeg kan ikke komme med spesifikke anbefallinger om rase da det er veldig individuelt hva folk ønsker, men håper at jeg kunne komme med noen tips som gjør valget lettere.

 

Lykke til :) Å ha en hund er mye jobb, men personlig syns jeg det er verdt det. Turene blir morsomere og man får en fantastisk velkomst når man kommer hjem fra jobben. De er tillitsfulle og trofaste. Titt på flere raser. Hent inn så mye info som mulig og luk ut de som ikke er aktuelle.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1ste innlegget ditt er altfor snevert. Du kan presse inn omtrent hver eneste rase, som finnes i de kriteriene.

Alle hunder passer til friluftsliv! :D

Du må selv finne ut hva du skal bruke den til. Skal den trekke eller bære? Sove ute eller inne? Løpe fritt eller i bånd? Da begynner du å snevre inn litt. Så må du se på ha slags egenskaper du vil i hunden, all den tid, dere ikke er på tur. Vil du ha en vokter, som bjeffer? Vil du ha en hund som med riktig sosialisering, mest sannsynlig ikke blir samkjønnsaggresiv? Hva slags aktivitetetsbehov, i hverdagen?

Osv..

Til slutt sitter du igjen med 2-3 raser og velge mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Björn

Den vil være hjemme alene på dagtid i ukedagene, - er det i denne forbindelse bedre me to hunder enn en?

Svensk sida som innehåller mycket nyttig information.

http://www.skk.se/hundagande/tips-och-rad/skotsel/ensam-hemma/

Jag tycker man skall ta fasta på att hunden är ett flockdjur och inte låta den vara ensam. Det strider mot hundens natur/instinkt.

Hittade även den norska motsvarigheten. Som inte är lika informativ... Ta det som en spök!

http://web2.nkk.no/om-hund/vil-du-bli-hundeeier/min-situasjon/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode tilbakemelinger! Det er mye å tenke på når en skal vurdere og velge hund. Jeg har sett litt nærmere på engelsk og irsk setter da jeg tror at dette er raser som kan passe bra,  - familievennlige, mye energi og kloke :) Men det varerierer selvsagt fra hund til hund, og eierns evne til dressering skal en vel heller ikke undervurdere. Noen som kjenner til forskjellene på irsk og engelsk setter (bortsett fra utseende)? Og vil det være et "problem" at jeg ikke vil benytte den til jakt? Føler meg ganske så trygg på at den vil få mer enn nok stimuli på lange og fine turer (eller undervurderer jeg dette?).

 

Fenriken: Jeg ser for meg at hunden skal bære kløv og ligge inne (gjerne i telt med meg :-)). Ønsker ingen bjeffe/vakt-hund men en som er omgjengelig, - godt lynne (men her snakker vi kanskje vel så mye god dressering igjen?).

 

Elisabeth: Jeg hadde finsk lapphund tidligere, - en fantastisk fin hund :) Må si jeg kjenner meg godt igjen i beskrivelsen. Er nok lurt å ha en voksen hund sammen med valp ja, - ser den. Takk.

 

Gumitotten: Alaska husky høres spennende ut :), men er kanskje litt "voldsomt"? Jeg kjenner ikke hunderasen men ser for meg et skikkelig arbeidsjern.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Maxkrone.

Jeg er i samme tenkeboksen. Jeg har en god venn som har en irsk setter. Opprinnelig kjøpt til rypejakt og som turkamerat. Hunden (dette individet) er meget barnevennlig og en veldig fin hund. Jeg ville ikke kjøpt den av disse grunner: Den er helt spinnvild når det ringer på døren. Blir da en bjeffmaskin og lar seg ikke roe ned de første ti minuttene. (Dette har jeg og lagt merke til blant andre venner som har engelsk og irsk setter) Så er den totalt gærn på fugler. Den ser liten og spinkel ut men er sterk. Den kan parkere seg ved en busk og lytte til troster el finker og nekte å gå videre. Den stikker av og må i stort sett gå i bånd. Og den har et tonn med energi. Mye energi og en del galskap. Og en herlig personlighet. Jeg liker individet, men synes det er ok at den er hunden til min turkamerat og ikke min.

Jeg har tenkt på alaskahusky, men her er det en god del settere og vorstereh i blodet kombinert med polare raser. Kan og ofte være hunder som kan stikke av. Har hørt om motsatsen og der er sikkert mange fine alaskahuskyer. Har og hørt at hundekjørermiljøet selger alaskahusky som ikke klarer kravene til konkurranseløp.

Jeg har en annen venn som hatt toller og synes den var fin. Opplever den som mer energisk enn de større retrieverne. Har hørt att det er noen nervøse og utrygge tollere så det er en poeng at høre seg før.

Jeg tenker at lappsk vallhund (litt kortere pels enn finsk og svensk lapphund), toller kan være rasen for meg. 

Lykke til!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det kun polare raser som gjelder. De takler utfordringer av alle slag samtidig som de er ypperlige familiehunder. De som sier noe annet har ikke erfaring god nok til å uttale seg. Joda, det er litt smak og behag, men jeg vrir meg i mitt eget skinn når jeg leser at husky ikke bør være innehunder og at de ikke egner seg hvis man har barn. Bare tull. Legger man ned nok tid i oppdragelsen, som man bør uansett hvilken rase man velger, så får man den hunden man ønsker seg.

 

Hvis jeg plutselig ikke kunne ha polare raser av en eller annen grunn ville jeg vurdert en annen rase med like mye energi. Vorsteh eller dalmatiner, for eksempel.

 

Det viktigste er i alle fall at man velger rase ut i fra hvor mye tid man har til å bruke opp energien til hunden. Vi har 3 huskies og en gatemiks, og det er viktig at vi går langt med alle sammen før de eventuelt skal være alene hjemme. Da ligger de å hviler i stedet for å finne på rampestreker.

 

Vi syns det var en fordel å få hund nummer to. Da har de selskap i hverandre når de er hjemme alene, men jeg ville absolutt begynt med å skaffe den ene først. Når du føler at du har en godt oppdratt hund som kan være forbilde for din hund nummer to, ja da kan du skaffe deg en til.  :mrgreen:

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ønsker en energisk hund, men ikke skal bruke den i jakt, ville jeg vurdert Groendal, Mallinois, Toller, Jaktlabrador, Jaktretriver, Border Collie, Flat eller lignende. Disse krever mye av deg, men har et større potensiale til å bli lydige ettersom de elsker å få oppgaver og de er veldig oppmerksomme på eieren sin. Vil tørre påstå at en gjeterhund eller en apporterende hund er et bedre alternativ enn en jakthund om du alikevel ikke skal bruke den i jakt. Dette forutsetter så klart at du dresserer dem og stimulerer dem på en ordentlig måte, ellerså kan de fort bli ufordragelige bøller :P

Om jeg skulle hatt en hund nr 3 ville det blitt Lapsk Vallhund, Finsk Lapphund eller Islandsk gjeterhund. Dette er raser som klarer seg utmerket om vinteren, de er ikke så vanlige at de har blitt avlet på en masse sykdommer (noe desverre altfor mange raser har), de har (om ikke bestandig så mye) gjeterinstinkt som betyr at de ikke må gå i bånd hele tiden, de kan bære kløv (alle hunder kan forsåvidt det) og de kan brukes i lydighet. Bruksegenskaper er for meg langt viktigere enn jaktegenskaper. De har også en av og på bryter og det syns jeg er viktig.

Som @Nils Martin sier er Tolleren mer energisk enn andre retrivere. Dette gjelder dog bare vanlig Golden og Labrador. Flaten er nok mer energisk enn Tolleren, samme gjelder jaktvariantene av golden og labrador. Chesapeake bay retriever kjenner jeg ikke til så der skal jeg ikke uttale meg. Jeg er veldig fornøyd med Tolleren vi har. Fikk henne da hun var 4 og har bare hatt henne i 9 mnd, hun har fått noen unoter som jeg sliter litt med å få av henne og hun er hinsides besatt av mat. Veide 22,5 kg når vi fikk henne, nå er hun nede på18,5, man må passe på vekta hele tiden. Det tror jeg er litt typisk for retrivere. Lapphunden er vant med å ha mat framme hele tiden og spiser det han vil uten å gå opp et gram, men det kan godt være at han er et særtilfelle. Tolleren kan nok være litt nervøse, men ikke noe jeg anser som et problem, de går bare ikke bort til gud og hvermann.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med fuglehunder og vi har 2 engelsksettere hjemme nå. Å peke på typeforskjeller mellom irsk og engelsk er vanskelig, til det vil nok de individuelle forskjellene i personlighet og dressur være mer framtredende.

 

Mange av de tingene som Nils Martin nevner som negative, vil jeg i utgangspunktet si at er et spørsmål om grunndressur og senere adferdsdressur med fokus på de tingene du ønsker å luke vekk. Dersom grunndressuren ikke gjøres godt nok når valpen preges det første året (f.eks. felles oppfatning om hvem som er sjefen...), vil nok eieren slite med å plukke av bjeffing, stikke av og de tingene som nevnes over uansett rase. Dette er ikke nødvendigvis et setter-problem, men et eier- og dressurproblem.

 

Jeg vil karakterisere setterne som (alltid) fornøyde og glade, menneskekjære, hengivne, glade i barn, tillitsfulle og med et nydelig eksteriør. Samtidig er de robuste og hardføre, de tåler godt kulde, snø og dårlig vær, og kan jobbe i timesvis med pulk, line eller kløv. De tåler nok ikke sterk kulde over tid like godt som de polare rasene, men å være i aktivitet i minus 15-20 grader er ikke noe problem for en dag. De har ikke så stor egenvekt, 15-20 kg, så tyngden på pulken stoppes nesten før av at hunden "spinner" i snøen enn at hunden gir opp... De er nesten hundenes Jekyll & Hyde, fra i det ene øyeblikket å ligge på fanget for kos, så ut i fjellet og hardjobbe de neste 5 timene :)

 

Av negative trekk vil jeg trekke fram at de kan være litt vimsete. Løse settere og trafikk er en mare, og de er veldig opptatt av alt som har vinger (hvis det er negativt da...).  Dette siste kan løses ved å være bevisst på å ikke kjøpe etter de råeste jaktlinjene (omvendt av hva jegerne er ute etter), men interessen for fugl er genetisk betinga og kan i liten grad dresseres bort. Imidertid kan eieren dempe jaktlysten mye ved å ikke stimulere den.

 

Rasen er videre ganske sykdomsfrie. Det er noe HD i enkelte blodslinjer, men dette har NESK og mange seriøse oppdrettere klart å ha stor fokus på gjennom mange år og bør ikke være noe problem for bevisste valpekjøpere i dag.  I forhold til endel andre raser er den klinisk sett en trygg og frisk rase med få helseproblemer sett under ett.

 

Vær bevisst at hunden i 95% av eiertiden skal være i hjemmemiljø og følge familien. Derfor bør de sosiale egenskapene og størrelse (i forhold til barna, møbler, bilen din, osv) også være med i vurderingen. Her scorer nok setterne mange 5`- og 6`ere på terningen.

Du har i alle fall noen spennende valg foran deg :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut til at det er litt forvirring ang. hundetyper og hunderaser her? Bare for å oppklare litt, så finnes det 4 polare spisshundraser, Grønlandshund, Siberian Husky, Alaskan Malamute og tilslutt Samojed. En såkalt alaska husky er ingen renraset hund, men en bastard, eller gatemiks om du vil. Som @Nils Martin sier, er det en del fuglehundraser i denne miksen, og det slår forskjellig ut når det gjelder pels, fysikk og bl.a jaktiver. Min gamle AH har hele livet vært veldig "glad" i alt av vilt, faktisk i mye større grad enn Malamutene til kameraten. Dette kan være litt plagsomt...Min hund har tjukk pels til å være AH å være, takler fint -30, men dette gjelder ikke alle AH, mange har ikke stort tykkere pels enn en Vorsteh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut til at det er litt forvirring ang. hundetyper og hunderaser her? Bare for å oppklare litt, så finnes det 4 polare spisshundraser, Grønlandshund, Siberian Husky, Alaskan Malamute og tilslutt Samojed.

 

Finnes endel mer enn 4 polare spisshunder

http://www.norgestoppen.com/hunderaser/hunderaser/polarhunder.php

Det er ingen egen gruppe som heter polare spisshunder, men her er listen over spisshunder

http://web2.nkk.no/om-hund/rasestandarder/gruppe-5/

 

 

Av negative trekk vil jeg trekke fram at de kan være litt vimsete. Løse settere og trafikk er en mare, og de er veldig opptatt av alt som har vinger.  Dette siste kan løses ved å være bevisst på å ikke kjøpe etter de råeste jaktlinjene (omvendt av hva jegerne er ute etter), men interessen for fugl er genetisk betinga og kan i liten grad dresseres bort. Imidertid kan eieren dempe jaktlysten mye ved å ikke stimulere den.

 

Her er Ulvemor inne på noe viktig. Man bør ikke satse på å dressere bort instinkter. Kjøper man en Lapphund bør man tåle at den bjeffer litt. Den bruker stemmen når den gjeter reinflokken og den er også en vokter for reinsdyra, det ligger i dem å bjeffe. For en apporterende hund er det naturlig å hente ting du kaster, ønsker man ikke det kjøper man ikke en retriver. Vil man ha en hund som ikke hopper uti alle dammer kjøper man ikke en vannhund o.s.v. Derfor er det viktig å tenke ut nøye hva man vil og absolutt ikke vil og sette seg inn i hvilke instinktene de forskjellige rasene har. Det er jo ikke noe poeng i å lage problemer, så ikke skaff en hund med instinkter du ikke ønsker. Man kan i de fleste tilfeller dempe instinktene, men det er så mye annet man heller burde bruke tid på enn å gjøre hunden til noe den ikke er.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt råd må være å se bort fra jakthunder og polarhunder,og heller kanskje tenke i retning retriver av noe slag. En flatcoated retriver kan passe bra til ditt bruk men golden og labrador er også flotte turhunder :).

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Finnes endel mer enn 4 polare spisshunder

http://www.norgestop...polarhunder.php

Det er ingen egen gruppe som heter polare spisshunder, men her er listen over spisshunder

http://web2.nkk.no/o...arder/gruppe-5/"

 

Den siden der var det mye feil på, gitt... Når man påstår at Finskstøver og div. japanske raser er polarhunder, synes jeg man er rimelig langt ute på (polar)vidda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Finnes endel mer enn 4 polare spisshunder

http://www.norgestop...polarhunder.php

Det er ingen egen gruppe som heter polare spisshunder, men her er listen over spisshunder

http://web2.nkk.no/o...arder/gruppe-5/"

 

Den siden der var det mye feil på, gitt... Når man påstår at Finskstøver og div. japanske raser er polarhunder, synes jeg man er rimelig langt ute på (polar)vidda.

 

Hva mener så de er kriteriene for å kunne kalle noe en polar spisshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange bra tips til hund her, men sørg i alle fall for å prioritere i rett rekkefølge. Skal du ha hund, må du nemlig investere en god del - spesielt det første året. Da opplever du "spedbarnsfase", "trassalder" og "tenåringsopprør" i løpet av få måneder. 

Derfor er det kanskje aller viktigst å se på hverdagslivet i familien. Er dere en familie, eller er du alene? Er det små barn i familien? I så fall må hund og barn kunne skjermes fra hverandre. Bur er ikke noe godt alternativ, mange hunder vil kunne få tilknytningsskader dersom de blir "avvist" til buret og separert fra "flokken". Og dersom barna gjør noe galt med hunden/valpen? Kjefter du på barnet, risikerer du problemer med dominansatferd hos hunden. 

 

Om du er førstegangseier og har små barn, vil det å få seg en omplasseringshund (voksen) kunne være et godt alternativ. Uansett ville jeg tatt kontakt med rutinerte oppdrettere eller andre erfarne hundefolk og forhørt meg litt. 

 

Og poenget: alle hunder liker å gå på tur, gjerne langt. De fleste tåler normal kulde og kan brukes til mye mer enn det som ofte presenteres under raseegenskapene. Så mitt råd er å først se på de hjemlige, daglige omgivelsene og deretter vurdert spesialegenskapene til de aktuelle hunderasene. 

 

Lykke til!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja. Jeg mener vel det samme som bl.a NKK, at hunden må være en polar spisshund. Altså en Alaskan Malamut, Samojed, Grønlandshund eller Siberian Husky. Nå tror jeg ikke gjentar dette flere ganger...

 

http://web2.nkk.no/wp-content/uploads/2012/02/Regler-for-trekkhundprove-for-polare-raser-I-BRUK.pdf

 

Det du har linket til er regler for trekkhundprøve, polare raser. Det har ikke slått deg at det kanskje finnes det du velger kalle polare spisshunder som ikke er trekkhunder? Det står ingenting i linken din om polare spisshunder. En spisshund er ikke nødvendigvis en trekkhund. At den er polar må jo være at den er bygget for polare forhold? Finner du en side på NKK som beskriver polare spisshunder så skal jeg være enig med deg. Det er tross alt de som setter standarden. Men linken du kommer med sier ingenting om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut til at det er litt forvirring ang. hundetyper og hunderaser her? Bare for å oppklare litt, så finnes det 4 polare spisshundraser, Grønlandshund, Siberian Husky, Alaskan Malamute og tilslutt Samojed.

 

Tror du blander polare spisshunder og polarhunder

 

http://web2.nkk.no/wp-content/uploads/2012/02/Polarhunder.pdf

 

Spisshunder (som jeg linket til tidligere)

 

http://web2.nkk.no/om-hund/rasestandarder/gruppe-5/

 

Det er flere av disse rasene som kommer fra like langt nord som noen av polarhundene, dessuten er vel syd også en pol om det er avstanden fra en pol som avgjør om spisshunden er polar eller ikke. Men i følge NKK er det altså ingenting som heter polar spisshund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du blander polare spisshunder og polarhunder

 

http://web2.nkk.no/wp-content/uploads/2012/02/Polarhunder.pdf

 

Spisshunder (som jeg linket til tidligere)

 

http://web2.nkk.no/om-hund/rasestandarder/gruppe-5/

 

Det er flere av disse rasene som kommer fra like langt nord som noen av polarhundene, dessuten er vel syd også en pol om det er avstanden fra en pol som avgjør om spisshunden er polar eller ikke. Men i følge NKK er det altså ingenting som heter polar spisshund

Disse fire rasene som  omtales som polarhunder, er jo spisshunder. Det er veldig utbredt å omtale disse 4 hundene som de eneste renrasede polarhundene, og om noen velger å plassere rasetilhørighet, altså spisshund, etter polar, kan vel ikke være avgjørende her? Jeg har aldri hørt om noen andre raser som omtales som polarhunder enn disse fire.

Poenget som jeg prøver å komme fram til her, er at mange omtaler blandingshunden alaskahusky som en polar hunderase, noe som jeg mener er feil. Det kan være himmelvid forskjell på hvor lett det er å håndtere en ah-hann i forhold til f.eks en Grønlandshund-hann. Ah er som regel mye enklere å ha med å gjøre, så det er ingen grunn til å blande en ah inn i diskusjonen om hvorvidt  man bør anskaffe seg en polarhund eller ikke .

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle ha ny hund igjen brukte jeg lang tid på å bestemme meg (friluftsliv er også sentralt her i gården). Som @Elisabeth også nevner samlet jeg mye informasjon om ulike raser og jeg kom til slutt over Lapsk Vallhund. Dette var for meg en helt ny rase jeg aldri hadde vært borti tidligere. Etter mye frem og tilbake falt også det endelige valget, og det skulle bli lapsk vallhund. Så langt har jeg ikke angret....Uansett hva du velger så vil jeg råde deg slik som andre her i tråden har gjort: Søk så mye informasjon du kan om egenskapene til de ulike rasene og luk deretter ut til du sitter igjen med "vinneren".

 

Jeg skrev et lite innlegg til Lapphundstikka om min dersom det skulle være av interesse.....http://teltlivet.blogspot.no/2013/09/lopi-i-lapphundstikka.html

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.