Gå til innhold
  • Bli medlem

Men skistavgrepet da? Skistavgrepet!


Gisle Uren

Anbefalte innlegg

Jeg har sett det en rekke ganger i ekspedisjonsfilmer, senest i går på programmet Drømmeturen på NRK der Aleksander Gamme og Cecilie Skog hadde med seg Sharam Khalifeh og Kaweh Almassy på tur på Svalbard. For øvrig et kjempefint program og en kjempefin tur.

 

Det jeg tenker på er unge tilsynelatende erfarne eventyrere som er på langtur i Arktis eller Antarktis, med både en og to tunge pulker på slep. De har som regel feller under skiene, kroppen lent godt fremover for å få med seg pulkene. Og nesten konsekvent med et underlig og keitete grep på skistavene. Hånden tredd ovenfra og ned gjennom løkken.

 

Jeg blir like forundret hver gang. De fleste av oss fikk vel inn som barnelærdom at hånden skulle tres nedenfra og opp gjennom løkken/håndreimen på skistaven. Da vil jo kraften du bruker på å skyve staven nedover være med å også gi hånden et fast grep om staven. Trer du hånden ovenfra og ned vil jo løkken kun ligge om håndleddet og du må knipe til av all kraft for å få et godt nok grep om staven til å gi et godt fraskyv. I verste fall vil jo løkken dra håndleddet oppover og faktisk svekke grepet.

 

Ikke minst på vei opp en bratt isbre med to pulker på slep vil jo et riktig stavgrep både gi deg ekstra kraft og hindre unødvendig spenning av muskulaturen for å holde staven fast.

 

Har det skjedd en utvikling i skiteknikk, kanskje til ekspedisjonsbruk, som jeg har gått glipp av? Har det kommet ekspertuttalelser fra helsepersonell som tilsier at det gammeldags grepet er helseskadelig?

 

Det er helt klart mye rart man henger seg opp i, men nå når jeg først har blitt oppmerkom på dette så klarer jeg ikke å overse det.

 

Gisle

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Se ikke bort fra at et "ovenfra og ned" grep strammer mindre rundt håndledd, så det gir bedre blodsirkulasjon til hånda og mindre fare for forfrysning.

Hjelper lite med bedre grep og kraft hvis fingrene blir svarte og detter av etter noen dager.

Bare en tanke..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett det en rekke ganger i ekspedisjonsfilmer, senest i går på programmet Drømmeturen på NRK der Aleksander Gamme og Cecilie Skog hadde med seg Sharam Khalifeh og Kaweh Almassy på tur på Svalbard. For øvrig et kjempefint program og en kjempefin tur.

 

Det jeg tenker på er unge tilsynelatende erfarne eventyrere som er på langtur i Arktis eller Antarktis, med både en og to tunge pulker på slep. De har som regel feller under skiene, kroppen lent godt fremover for å få med seg pulkene. Og nesten konsekvent med et underlig og keitete grep på skistavene. Hånden tredd ovenfra og ned gjennom løkken.

 

Jeg blir like forundret hver gang. De fleste av oss fikk vel inn som barnelærdom at hånden skulle tres nedenfra og opp gjennom løkken/håndreimen på skistaven. Da vil jo kraften du bruker på å skyve staven nedover være med å også gi hånden et fast grep om staven. Trer du hånden ovenfra og ned vil jo løkken kun ligge om håndleddet og du må knipe til av all kraft for å få et godt nok grep om staven til å gi et godt fraskyv. I verste fall vil jo løkken dra håndleddet oppover og faktisk svekke grepet.

 

Ikke minst på vei opp en bratt isbre med to pulker på slep vil jo et riktig stavgrep både gi deg ekstra kraft og hindre unødvendig spenning av muskulaturen for å holde staven fast.

 

Har det skjedd en utvikling i skiteknikk, kanskje til ekspedisjonsbruk, som jeg har gått glipp av? Har det kommet ekspertuttalelser fra helsepersonell som tilsier at det gammeldags grepet er helseskadelig?

 

Det er helt klart mye rart man henger seg opp i, men nå når jeg først har blitt oppmerkom på dette så klarer jeg ikke å overse det.

 

Gisle

 

Kongeobservasjon!

 

Et annet moment er jo det at ved nedenfraogopp så faller staven naturlig tilbake i hånden hvis grepet slipper, og du kan la stavene henge etter håndleddene mens du tar et bilde eller spiser en sjokolade. Med ovenfraogned vil du alltid måtte vri på staven for å få den til å passe i hånden hvis du av en eller annen grunn skulle slippe den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte Cecilie Skog om dette med stavbruk en gang. Hun sa at hun (og andre hun hadde snakket med) slet veldig med blodtilstrømming og kulde i fingrene på lange, kalde turer. Det var grunnen til at hun bruker korte staver. Dess høyere man må løfte armene, dess dårligere blodtilstrømming. Hun skiftet også på grepet for å få tilstrømming. En god del polfarere bruker den ekspedisjonsstaven med langt korkgrep, nettopp for å kunne variere. Den vanskeliggjør et godt stavgrep.

 

Jeg har ingen ekstremturerfaring på det nivået, men jeg tror det har å gjøre med at de går på feller stort sett hele tiden. Da får man hele fremdriften med beina, og veldig lite med armene. Med en gang man begynner å gli mer på skiene, blir det mer arbeid med armene.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det såkalte "nedenfra og opp" grepet på staven er ideelt ved vanlig diagonalgang. Du trenger nesten ikke holde i staven, men bare la den bevege seg fritt, pendle, mellom tommel og pekefinger eller resten av fingrene.

Det jeg reagerte mest på i dette programmet var lengden på stavene. De så ut som slalåmstaver. Med så korte staver så fungerer staven stort sett bare som en sidestøtte og du har nesten ingen mulighet for å bruke staven til å skyve fra med.

Når du trekker pulk så trenger du all den kraften du kan få for å bevege deg litt effektivt fremover og da er litt lange staver en god hjelp.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på en langtur i mitt liv, og da fikk jeg problemer med håndleddet etter noen dager med "ovenfra og ned". Grepet trekker litt i håndleddet og det skaper irritasjon over tid. For min del var variasjon det viktigste for å unngå senebetennelse.

 

Når det gjelder lengde på staver lærte vi at lange staver gav mer rotasjon i skuldre og kunne gi betennelser i ledd (løfter høyere). Jeg mener vel at lengde på staver handler en del om terreng. Går man over vidder er det godt med korte staver (kortet mine ned 30 cm i forhold til vanlige). Derimot i terreng som i Drømmeturen i går mener jeg vel at stavene kommer til sin rett og at både stavgrep og lengde vil hjelpe i pulkhalingen opp bratte bakker.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder lengde på staver lærte vi at lange staver gav mer rotasjon i skuldre og kunne gi betennelser i ledd (løfter høyere). Jeg mener vel at lengde på staver handler en del om terreng. Går man over vidder er det godt med korte staver (kortet mine ned 30 cm i forhold til vanlige). Derimot i terreng som i Drømmeturen i går mener jeg vel at stavene kommer til sin rett og at både stavgrep og lengde vil hjelpe i pulkhalingen opp bratte bakker.

Da høres det jo ut som justerbare staver er mer optimalt. Man ser det på vandrestaver også at når man går mye oppover er det en fordel å korte de ned litt og når man skal mye nedover er det en fordel at de er litt lenger.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra tråd! Godt endelig å få svar på dette spørsmålet om hvorfor folk går med "barnegrep" på langturene. Jeg har sett at stavene har langt håndtak og tenkt at de har sine grunner, uten at jeg har forsket noe mer i det. Med et slikt håndtak er det uansett ikke så lett å ha et "ovenfra og ned-grep".

Ekspedisjonsstav: http://www.fjellsport.no/swix-mountain-mt600-extreme-skistav-carbon-langt-korkhandtak.html

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da høres det jo ut som justerbare staver er mer optimalt. Man ser det på vandrestaver også at når man går mye oppover er det en fordel å korte de ned litt og når man skal mye nedover er det en fordel at de er litt lenger.

Justerbare staver kan gå i stykker i låsen, og på lengre ekspedisjoner kan det bli katastrofalt. Det er derfor man ser få som bruker slike på ekspedisjoner.. Da en denne bedre: http://www.sportsnett.no/s/p.aspx?pid=281&cid=355

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra tråd! Godt endelig å få svar på dette spørsmålet om hvorfor folk går med "barnegrep" på langturene. Jeg har sett at stavene har langt håndtak og tenkt at de har sine grunner, uten at jeg har forsket noe mer i det. Med et slikt håndtak er det uansett ikke så lett å ha et "ovenfra og ned-grep".

Ekspedisjonsstav: http://www.fjellsport.no/swix-mountain-mt600-extreme-skistav-carbon-langt-korkhandtak.html

Slike staver bruker jeg til mine fjellski. Kjøpte dem fordi de var så lette og jeg var ble trøtt i armene med mine billige, tunge staver i oppoverbakken.

Jeg bruker korkhåndtaket variert. Holder staven litt lavere i bratt oppover. Jeg har reimen såpass bred at jeg kan komme inn i den med store votter på. For å holde staven nede må jeg derfor noen ganger ganger holde staven utenom reimen.

 

Jeg hadde nok ikke valgt denne staven til en ekspedisjon til et sted uten sportsbutikker. Det er tross alt lett carbon og kan knekke. Selv om jeg synes de har tålt overraskende mye til nå.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike staver bruker jeg til mine fjellski. Kjøpte dem fordi de var så lette og jeg var ble trøtt i armene med mine billige, tunge staver i oppoverbakken.

Jeg bruker korkhåndtaket variert. Holder staven litt lavere i bratt oppover. Jeg har reimen såpass bred at jeg kan komme inn i den med store votter på. For å holde staven nede må jeg derfor noen ganger ganger holde staven utenom reimen.

 

Jeg hadde nok ikke valgt denne staven til en ekspedisjon til et sted uten sportsbutikker. Det er tross alt lett carbon og kan knekke. Selv om jeg synes de har tålt overraskende mye til nå.

Jeg ville allikevel stole mer på dem enn på teleskopstaver..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har eit par Gipron teleskopstavar som har ein låsemekanisme som forsåvidt fungerer. Men i forhold til stavar med fast lengde, er dei utruleg tunge, og ikkje noko eg drar med meg på langtur. Dei er grei nok til korte trugeturar i skogen.

Er ein redd for belastningsskader over tid, er ikkje tyngre stavar det ein skal satse på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.