Gå til innhold
  • Bli medlem

Næring til hund - utskilt


Tiur3

Anbefalte innlegg

Annonse

dette var sommer foring/vedlikeholds foring ikke foring til en aktiv jakt hund

se litt på hva han sier om hunder i arbeid

de hundekjørere jeg kjenner forer ikke med så høy andel karbohydrater om sommeren fordi hundene trenger det men fordi det er en konsekvens av lite tilleggs for, da blir jo anndelen tørrfor og karbohydrater større

mulig ikke Engholm har noen fasit men de fleste hundekjørere forer med noe lignende å det fungerer bra

nei trodde ikke du mente tørrfor og grønsaker

Er det mulig å bli mer kverrulant? TS vil aldri klare å få bikkja til å spise en kg tørrfor, den vil jo bare ha brødskiver, og mest sannsynlig tilpasser hunden aktivitetsnivået utifra energien den har, og får den ikke nok energi så vil TS merke det på den. Så nå syns jeg det er på tide å holde seg til saken. Hva kan TS gjøre for å få hunden til å spise mer av maten sin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mulig å bli mer kverrulant? TS vil aldri klare å få bikkja til å spise en kg tørrfor, den vil jo bare ha brødskiver, og mest sannsynlig tilpasser hunden aktivitetsnivået utifra energien den har, og får den ikke nok energi så vil TS merke det på den. Så nå syns jeg det er på tide å holde seg til saken. Hva kan TS gjøre for å få hunden til å spise mer av maten sin?

han kan trene opp gode spise vaner

hele poenget med tilleggs for er jo å slippe å spise en kilo tørrfor

og hele poenget med foring er jo at dyret skal dale minst mulig i intensitet utover dagen

syns du ser på det veldig bakvendt.

men nå har jeg en gjeng som venter på meg

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett utifra et normalt kosthold viser jo linken at hunden skal ha 30% karbohydrater? Hvor får man karbohydrater ifra? Vi er jo tydeligvis enige om at hunder ikke trenger korn. Ettersom vi ikke vet aktivitetsnivået til TS sin hund er det vel også riktig å gå ut ifra et noemalt aktivitetsnivå. Å få i en hund 8000 kalorier er også umulig om hunden ikke er trent til det. Syns det blir litt vel ekstremt å sammenligne med hunder på dette nivået, da kan vi like godt sammenligne med en sofagris som kun luftes i hagen, det blir like ekstremt.

Kan godt hende tørrfor fungerer godt for hundene til Sven Engholm, igjen, dette er ekstreme hunder. Men forallergi er den mest vanlige allergien blandt hunder og det er en grunn til det.

 

Men nå begynner jeg å bli litt lei av å si dette.... Jeg kom bare med forslag til hvordan han skulle få hunden til å spise mer, that's it!!!!

Du leser visst ikke, hva andre skriver selv! Jeg har forklart hva aktive trente fuglehunder trenger og hvorfor. At du kommer med rare forslag om ca 20 prosent råkost av grønnsaker, sier vel noe om din seriøsitet og hva du vet om hundemat. Det hjelper ikke om du lager grønnsaksuppe, eller moser grønnsaker. Hundens fordøyelses system klarer ikke å fordøye det.

 

Vet ikke hvor du får det med rå grønnsker fra. Kanskje du leser på en inholdsfortegnelse til hundfor og tror dette er rå grønnsaker. Men, det er det ikke! Det som er fra planteriket i hundefor, er behandlet på fabrikk, på en slik måte at vitaminer og karbo. kan opptas av hundens fordøyelses system. Men du har rett i at karbo. og det meste av vitaminer kommer fra planteriket, men det har ikke jeg kommentert. Rå grønnsaker og brød, er ikke hundemat.

 

Normalt kosthold og 30 % karbo. - for hvem? 30 % er kun beregnet for i "hvileperioden", med lite aktivitet! Sjelden mine hunder har fått så stor prosentandel, med karbo. I snitt ligger mine en del  lavere og kan svinge fra ca 30 og ned til ca. 15 prosent.

 

Det er ikke så stor forskjell på en godt trent og mye brukt Vorsteh og hundene som blir brukt som trekkhunder. Så, dette er ikke ekstremt å sammenligne med. Det er nok ingen stående fuglehunder (ikke trekkhund), som trenger 8 tusen kilokalorier/døgn, selv om de er godt trent og mye brukt. Men prinsippet og andeler, er omtrent det samme som for trekkundene og det var det jeg ville frem til. Men både mine og mange andres fuglehunder ligger nok på ca 5 - 6 tusen kilokalorier/døgn, i de hardeste periodene og noe mindre når det kun er trening. Lette hunder som bl.a. setterrasene, trenger kanskje ikke så mye. 

 

Det Sven Engholm og vi bruker av for, stemmer bra med det som ble anbefalt i en rapport jeg leste tidlig på 80-tallet, om hardtarbeidene hunder. Tror det var fra Colombia Universitetet i USA.

 

Det er lite problem med allergi i Vorsteh, så det tror jeg kan gå på litt andre "ting" enn tørrfor.

 

Greit du kommer med forslag, men du burde kanskje forstå at disse rådene er noe dårlige. Du kunne jo vise til autoriteter som anbefaler brød og rå grønnsaker. :) Men, brød og rå grønnsaker er dårlige råd.

 

Kanske problemet til TS heller ligger i feil fortype, eller forrutiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg lurer på er hvorfor det blir foreslått grønnsaker til hund? Hunder er jo definert som "Carnivore" eller kjøtteter på godt norsk. Mao er det vel ganske logisk at de burde kunne leve på kun mat fra andre dyr. Sjekket litt her: http://en.wikipedia.org/wiki/Dog#Diet og jaggu, ser det ikke ut som hunder har opparbeidet seg evnen til å spise litt mer allsidig.

 

Litt interessant å lese her også: http://en.wikipedia.org/wiki/Dog_food der blir det bl.a. nevnt at hvete ikke er bevist allergifremkallende.

Certain ingredients in dog food are known to be a key cause of allergies. A popular belief among pet owners is that wheat and soybeans are a leading cause of dog allergies,[15] however many studies backed by veterinarians have failed to show wheat and soybeans as major sources of allergies, and in fact blame the meat protein for most allergies: beef, chicken, lamb, etc.[16] A number of "grain free" dog foods are available that claim to alleviate such allergies in dogs, however given the current research that true wheat/grain allergy is rare in dogs, these diets are seen as controversial, gimmicky, or unnecessary by veterinarians.[17]

 

Har ikke hund og har ikke peiling på hund, så hvis kildene mine er feil, så tar jeg feil.

 

Det hadde kanskje vært greit hvis folk grunnla påstander om hva hunden må ha i seg osv med noen referanser før man kommer med bastante påstander. Jeg kan ikke skjønne annet enn at f.eks påstanden om at hunden må få i seg grønnsakspure for å få i seg vitaminer bare er tull med tanke på at hunder har utviklet seg fra kjøttetere (og fortsatt er klassifisert som det, ikke alt-etere)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne diskusjonen tar litt av, og jeg regner med tråden snart blir utskilt da vi er langt fra det trådstarter spurte om, men allikevel, det ble jo litt interessant ;) :

 

Jeg bruker bøkene:

Hundens stell og helse som er skrevet av diverse vetrinærer. Den er utgitt av landbruksforlaget.

Den andre boken jeg bruker er Hunde encyklopedi også skrevet av en rekke veterinærer og forskere.

 

Dette er bøker jeg anbefaler til dere som ønsker å lære mer.  

 

Jeg har studert mennesklig ernæring på skolen, og jeg regner med det er like mye å lære mtp hund. Jeg har en drøm om å sammenfatte det som står om ernæring i disse bøkene til et dokument, for meg selv, rett og slett for å dra mest mulig lærdom ut av det. Men så langt har jeg ikke kommet enda. Derfor klarer jeg ikke å dra ut alle de smarte setningene fra bøkene som begrunner det lille jeg har uttalt meg om. Dog jeg hadde heller ikke uttalt meg om jeg ikke var sikker jeg har lest det.

 

Men begge disse bøkene forteller om at hunder ikke er rene kjøttetere og har behov for stoffer de bl.a får gjennom grønnsaker. Forøvrig synes jeg dere andre har hengt dere vesentlig opp i dette utsagnet. Det er snakk om en liten mengde i forhold til resten av kostholdet.  Selv om det er en liten mengde er det fortsatt viktig. Egentlig tror jeg vi er enige. I tørrfor, som jeg skjønner de fleste her bruker,  er dette tilsatt enten ved å tilsette grønnsakene eller ved kunstig tilsetning. Antagelig oftest det siste. 

 

Når det er snakk om hva hunder omsetter lettest til energi så er det fett. Når det gjelder kalorier så gir karbohydrater og protein ca. 4 kalorier per gram. Fett inneholder ca. 9 kalorier per gram. Hvis det er om å gjøre å dytte i hunden flest mulig kalorier, uten tanke for hva andre ting den trenger så sats for all del på fett og ikke karbohydrater som det står lengre opp. Hunder er ikke mennesker og har ikke problemer med høyt kolestrol eller karsykdommer som følge av fett. 

 

Uten en god forståelse for ernæringens roller, inkludert hele samspillet mellom kroppen og det ytre miljøet, vil det ikke være mulig å tilføre hunden alle de næringstoffene den daglig trenger. Dette gjelder karbohydrater, fett, lipider, proteiner, mineraler, vitaminer, andre næringstoffer som  vann, antioksidanter, glykosamin, kondroitin, fruktsyrer, kurkumin osv... 

 

En annen ting jeg stusser på er utregingene av kaloribehovet for hund. For å regne ut basalbehovet regner man hundens vekt x30 + 70. På min hund blir dette 970 kilokalorier. Vedlikeholdsbehovet skal være ca det dobbelte av dette. Dermed er jeg oppe i 2910 kilokalorier for vanlig bruk på en hund. Med vanlig bruk er noen timer tur til dagen inkludert.  Herifra må man legge til kalorier for høyere aktivitet. Det er klart en jakthund som jobber hele dagen skal ha mer mat, men at 8000 kalorier er normalt for en vanlig jakthund hørtes litt drøyt ut. At en trekkhund som jobber i kulden i 14 timer skulle kunne komme opp i noe sånt synes jeg derimot ikke er så rart. Men kom ikke å si det ikke er forskjell på en vanlig jakthund og en slik trekkhund. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er ikke mennesker og har ikke problemer med høyt kolestrol eller karsykdommer som følge av fett.

 

Det er vel heller sikkert det er sant hos mennesker heller. Det er endel som ikke mener det finnes tilstrekelig bevis for at fett forårsaker høyt kolestrol.

http://en.wikipedia.org/wiki/Saturated_fat_and_cardiovascular_disease_controversy#Conflicting_views

Gary Taubes, a science writer and three-time winner of the Science in Society Award of the National Association of Science Writers concludes "Dietary fat, whether saturated or not, is not a cause of obesity, heart disease, or any other chronic disease of civilization."[57][58]

Author and journalist Michael Pollan, a two-time James Beard Foundation Award winner, in his book In Defense of Food – An Eater's Manifesto states "The amount of saturated fat in the diet probably may have little if any bearing on the risk of heart disease, and evidence that increasing polyunsaturated fats in the diet will reduce risk is slim to nil."[59]

Mary G. Enig a biochemist and nutritionist who is a member of the International Network of Cholesterol Skeptics states "there is very little evidence to support the contention that a diet low in cholesterol and saturated fat actually reduces death from heart disease."[60][61]

 

 

Husker jeg leste om to polfarere (som gikk over sydpolen?) som brukte så mye fett som mulig i dietten sin, ettersom den pr kcal veier under halvparten så mye som karbohydrater og protein. Når de var ferdige med turen sjekket de kolestrolnivået, og det var lavere for det farlige kolestrolet, og høyere for det gode kolestrolet. Jeg har desverre ikke linken til den saken.

 

Anyway, så er poenget mitt her at det neppe er fettet som er problemet, men fett sammen med for høyt kaloriinntak i et variert kosthold. Mao, at det finnes en sammeheng mellom høyt fettinntak og hjerteproblemer, men det betyr ikke at det er fettet som er årsaken til hjerteproblemene.

 

Jeg har sett forskning som går på at det er sukker, eller mer spesifikt fruktsukker som kanskje er synderen når det kommer til hjerteproblemer. Vanlig hvitt sukker er 50% fruktsukker, og drikker som f.eks appelsinjuice og eplejuice inneholder også mye fruktsukker. Greit å unngå å drikke store mengder juice - og definitivt brus. Samtidig sliter man ganske hardt med å få for store mengder fruktsukker ved å spise frukt, sikkert fordi man sjelden spiser 2-3 appelsiner av gangen, mens det er fort gjort å drikke en halvliter med juice. http://www.princeton.edu/main/news/archive/S26/91/22K07/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne diskusjonen tar litt av, og jeg regner med tråden snart blir utskilt da vi er langt fra det trådstarter spurte om, men allikevel, det ble jo litt interessant ;) :

 

Jeg bruker bøkene:

Hundens stell og helse som er skrevet av diverse vetrinærer. Den er utgitt av landbruksforlaget.

Den andre boken jeg bruker er Hunde encyklopedi også skrevet av en rekke veterinærer og forskere.

 

Dette er bøker jeg anbefaler til dere som ønsker å lære mer.  

 

Jeg har studert mennesklig ernæring på skolen, og jeg regner med det er like mye å lære mtp hund. Jeg har en drøm om å sammenfatte det som står om ernæring i disse bøkene til et dokument, for meg selv, rett og slett for å dra mest mulig lærdom ut av det. Men så langt har jeg ikke kommet enda. Derfor klarer jeg ikke å dra ut alle de smarte setningene fra bøkene som begrunner det lille jeg har uttalt meg om. Dog jeg hadde heller ikke uttalt meg om jeg ikke var sikker jeg har lest det.

 

Men begge disse bøkene forteller om at hunder ikke er rene kjøttetere og har behov for stoffer de bl.a får gjennom grønnsaker. Forøvrig synes jeg dere andre har hengt dere vesentlig opp i dette utsagnet. Det er snakk om en liten mengde i forhold til resten av kostholdet.  Selv om det er en liten mengde er det fortsatt viktig. Egentlig tror jeg vi er enige. I tørrfor, som jeg skjønner de fleste her bruker,  er dette tilsatt enten ved å tilsette grønnsakene eller ved kunstig tilsetning. Antagelig oftest det siste. 

 

Når det er snakk om hva hunder omsetter lettest til energi så er det fett. Når det gjelder kalorier så gir karbohydrater og protein ca. 4 kalorier per gram. Fett inneholder ca. 9 kalorier per gram. Hvis det er om å gjøre å dytte i hunden flest mulig kalorier, uten tanke for hva andre ting den trenger så sats for all del på fett og ikke karbohydrater som det står lengre opp. Hunder er ikke mennesker og har ikke problemer med høyt kolestrol eller karsykdommer som følge av fett. 

 

Uten en god forståelse for ernæringens roller, inkludert hele samspillet mellom kroppen og det ytre miljøet, vil det ikke være mulig å tilføre hunden alle de næringstoffene den daglig trenger. Dette gjelder karbohydrater, fett, lipider, proteiner, mineraler, vitaminer, andre næringstoffer som  vann, antioksidanter, glykosamin, kondroitin, fruktsyrer, kurkumin osv... 

 

En annen ting jeg stusser på er utregingene av kaloribehovet for hund. For å regne ut basalbehovet regner man hundens vekt x30 + 70. På min hund blir dette 970 kilokalorier. Vedlikeholdsbehovet skal være ca det dobbelte av dette. Dermed er jeg oppe i 2910 kilokalorier for vanlig bruk på en hund. Med vanlig bruk er noen timer tur til dagen inkludert.  Herifra må man legge til kalorier for høyere aktivitet. Det er klart en jakthund som jobber hele dagen skal ha mer mat, men at 8000 kalorier er normalt for en vanlig jakthund hørtes litt drøyt ut. At en trekkhund som jobber i kulden i 14 timer skulle kunne komme opp i noe sånt synes jeg derimot ikke er så rart. Men kom ikke å si det ikke er forskjell på en vanlig jakthund og en slik trekkhund. 

jeg sa lenger opp her att 8000 kalorier ikke var noe jakthund forbruk men at de nokk kan se 6000 tallet eller rundt der og det er langt mere enn sofahunden trenger. har kjørt en del kvartinger AH med 25 fuglehund og der går det mye for det kan jeg skrive under på. en renraset polarhund med samme vekt som gåden samme distanse med lik fart og lik tyngde å dra på bruker langt mindre for. så att en rein fuglehund med lang kropp, mye muskler og pels som ett pusseskinn bruker mere for en vekt og ativitets nivå skulle tilsi kan jo tenkes

trekkhunder har faktisk vert over 10 000 kalorier i døgnet og det skal jeg like å se om inntil 25% av foret skulle være grønsaker

jeg sier ikke att du aldrig må finne på og gi hunden grønsaker, men jeg sier at med en hund som ikke spiser nok og må ha i seg energi så er ikke grønsaker løsningen

ervel nevnt lenger opp her noe om grønsaker i tørrfor og at disse er behandlet for å gjøre de opptagelige

det jeg tiligere prøvde å få fram her er at vist du har en hund som ikke spiser nok så må man vertfall få i hunden så mye energi som mulig, og att det ikke betyr att du må sløyfe balansen i foret å vist du må det for noen dager så er ikke det heller noen krise

det er heller ikke bare aktivitet og hundens størrelse som som avgjør energi behovet mange faktorer spiller inn stress,tempratur,type kropp, pels + mange fler

men ja vi er sikkert enige om mye som gjelder foring av hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg lurer på er hvorfor det blir foreslått grønnsaker til hund? Hunder er jo definert som "Carnivore" eller kjøtteter på godt norsk. Mao er det vel ganske logisk at de burde kunne leve på kun mat fra andre dyr. Sjekket litt her: http://en.wikipedia.org/wiki/Dog#Diet og jaggu, ser det ikke ut som hunder har opparbeidet seg evnen til å spise litt mer allsidig.

 

Litt interessant å lese her også: http://en.wikipedia.org/wiki/Dog_food der blir det bl.a. nevnt at hvete ikke er bevist allergifremkallende.

 

Har ikke hund og har ikke peiling på hund, så hvis kildene mine er feil, så tar jeg feil.

 

Det hadde kanskje vært greit hvis folk grunnla påstander om hva hunden må ha i seg osv med noen referanser før man kommer med bastante påstander. Jeg kan ikke skjønne annet enn at f.eks påstanden om at hunden må få i seg grønnsakspure for å få i seg vitaminer bare er tull med tanke på at hunder har utviklet seg fra kjøttetere (og fortsatt er klassifisert som det, ikke alt-etere)

Referanse ligger i et tidligere innlegg. Hunder trenger karbohydrater. I det fri får de det ved å spise magesekken til planteetere. Forer man med tørrfor får de i seg nok karbo der, men om man ønsker å gi hunden en tilnærmet normal kost må de ha litt grønt i tillegg til kjøtt/innmat.  

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du leser visst ikke, hva andre skriver selv! Jeg har forklart hva aktive trente fuglehunder trenger og hvorfor. At du kommer med rare forslag om ca 20 prosent råkost av grønnsaker, sier vel noe om din seriøsitet og hva du vet om hundemat. Det hjelper ikke om du lager grønnsaksuppe, eller moser grønnsaker. Hundens fordøyelses system klarer ikke å fordøye det.

 

Vet ikke hvor du får det med rå grønnsker fra. Kanskje du leser på en inholdsfortegnelse til hundfor og tror dette er rå grønnsaker. Men, det er det ikke! Det som er fra planteriket i hundefor, er behandlet på fabrikk, på en slik måte at vitaminer og karbo. kan opptas av hundens fordøyelses system. Men du har rett i at karbo. og det meste av vitaminer kommer fra planteriket, men det har ikke jeg kommentert. Rå grønnsaker og brød, er ikke hundemat.

 

Normalt kosthold og 30 % karbo. - for hvem? 30 % er kun beregnet for i "hvileperioden", med lite aktivitet! Sjelden mine hunder har fått så stor prosentandel, med karbo. I snitt ligger mine en del  lavere og kan svinge fra ca 30 og ned til ca. 15 prosent.

 

Det er ikke så stor forskjell på en godt trent og mye brukt Vorsteh og hundene som blir brukt som trekkhunder. Så, dette er ikke ekstremt å sammenligne med. Det er nok ingen stående fuglehunder (ikke trekkhund), som trenger 8 tusen kilokalorier/døgn, selv om de er godt trent og mye brukt. Men prinsippet og andeler, er omtrent det samme som for trekkundene og det var det jeg ville frem til. Men både mine og mange andres fuglehunder ligger nok på ca 5 - 6 tusen kilokalorier/døgn, i de hardeste periodene og noe mindre når det kun er trening. Lette hunder som bl.a. setterrasene, trenger kanskje ikke så mye. 

 

Det Sven Engholm og vi bruker av for, stemmer bra med det som ble anbefalt i en rapport jeg leste tidlig på 80-tallet, om hardtarbeidene hunder. Tror det var fra Colombia Universitetet i USA.

 

Det er lite problem med allergi i Vorsteh, så det tror jeg kan gå på litt andre "ting" enn tørrfor.

 

Greit du kommer med forslag, men du burde kanskje forstå at disse rådene er noe dårlige. Du kunne jo vise til autoriteter som anbefaler brød og rå grønnsaker. :) Men, brød og rå grønnsaker er dårlige råd.

 

Kanske problemet til TS heller ligger i feil fortype, eller forrutiner.

Hadde du lest hadde du visst at det er folk som jobber med dette til daglig som har kommet med anbefalingene, ikke noe jeg har tatt ut av løse lufta. Jeg forstår at du nekter å innse at hunder tar opp næringen om man ødelegger cellene, jeg har kommet med en grundig forklaring, og jeg gidder ikke prøve å overbevise deg om noe.

Om sommerperioden er en hvileperiode, med mindre enn normal aktivitet så syns jeg synd på dyrene hans. De hundene blir nok trent mer enn de fleste andre hunder hele året. 

Du sier selv at dine hunder ligger på snitt 15-30%, hva er da så galt med 15-25%?

Jeg har aldri anbefalt brød. Rå grønnsaker i et normalt kosthold er ikke et dårlig råd.

Og når ble det et dårlig råd å blande noe godt i tørrforet for å få hunden til å spise maten sin? Det var det som var rådet jeg ga TS og det har fungert veldig bra her i alle år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde du lest hadde du visst at det er folk som jobber med dette til daglig som har kommet med anbefalingene, ikke noe jeg har tatt ut av løse lufta. Jeg forstår at du nekter å innse at hunder tar opp næringen om man ødelegger cellene, jeg har kommet med en grundig forklaring, og jeg gidder ikke prøve å overbevise deg om noe.

Om sommerperioden er en hvileperiode, med mindre enn normal aktivitet så syns jeg synd på dyrene hans.De hundene blir nok trent mer enn de fleste andre hunder hele året. 

Du sier selv at dine hunder ligger på snitt 15-30%, hva er da så galt med 15-25%?

Jeg har aldri anbefalt brød. Rå grønnsaker i et normalt kosthold er ikke et dårlig råd.

Og når ble det et dårlig råd å blande noe godt i tørrforet for å få hunden til å spise maten sin? Det var det som var rådet jeg ga TS og det har fungert veldig bra her i alle år.

ser du kritiserer Engholm her og da også alle andre hundekjørere for å ha lavere aktivitet om sommeren, for det første.. ikke kritiser folk som ikke er med her og kan forsvare seg. for det andre.. hadde vi prøvd å holde samme aktivitetsnivå på sommeren som på vinteren så snakker vi virkelig synd på dyra, varigemen og død på mange hunder

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ser du kritiserer Engholm her og da også alle andre hundekjørere for å ha lavere aktivitet om sommeren, for det første.. ikke kritiser folk som ikke er med her og kan forsvare seg. for det andre.. hadde vi prøvd å holde samme aktivitetsnivå på sommeren som på vinteren så snakker vi virkelig synd på dyra, varigemen og død på mange hunder

Jeg har ikke på noen som helst måte kritisert Engholm. Jeg skrev bare at om han har et lavere enn normalt aktivitetsnivå syns jeg synd på hundene. De få hundekjørere jeg vet om trener hundene mer enn normalt hele året, ellers ville de ikke være i stand til å utføre noen løp. Jeg sa ingenting om at de skulle ha et like aktivt liv hele året, men de kan da virkelig ikke bare stå i en hundegård hele sommeren. Jeg mener at i sommerperioden, eller det andre her kaller hvileperioden er hundene i minst like mye aktivitet som en normal hund.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke på noen som helst måte kritisert Engholm. Jeg skrev bare at om han har et lavere enn normalt aktivitetsnivå syns jeg synd på hundene. De få hundekjørere jeg vet om trener hundene mer enn normalt hele året, ellers ville de ikke være i stand til å utføre noen løp. Jeg sa ingenting om at de skulle ha et like aktivt liv hele året, men de kan da virkelig ikke bare stå i en hundegård hele sommeren. Jeg mener at i sommerperioden, eller det andre her kaller hvileperioden er hundene i minst like mye aktivitet som en normal hund.

mulig jeg misforstod deg, men jeg tolket mindre enn normalt som ,,, mindre enn i sesongen

det er mange hundekjørere som ikke trener om sommeren og fint gjennomfører løp i sesongen

kan jo nevne en tenings kamerat som kjørte til 10 plass i f400 noen år tilbake hundene i dette spannet hadde ikke noe lett jobb heller, manen på sleden veide rundt 110kilo og var over 60 år, jeg kann med trygghet si att det ikke var mye løping i bakkene på den karen, ble vist noen rullings.

ikke hadde disse hundene trent noe gjennom sommeren heller, di var en del løse i gård da.

dette vet jeg da jeg var handler på denne kennelen på den tida.

mange mener att en lang hvile over sommeren bør til for å restituere hundene 100% dette betyr ikke att de står pal i en gård eller på kjetting. mange har store luftegårder som hundene løper i noen har andre løsninger, og ikke er det så uvanlig att hundene får noen turer i spann når det ikke er for varmt

for meg og mange andre er sesongen over en gang i mai også er det på igjen i august en gang

på meg og mine hunder så blir det en del sykkel turer gjennom sommeren når det er tempratur til det og de har antagelig en del høyere aktivitets nivå enn de fleste hunder året gjennom, men ingen systematisk trening

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler diskusjonen kan trenge en kildehenvisning som går til begge parter(resultat av 5min Googlesøk):

 

Det må tilsettes vitaminer ved fullforing på vom (er vel ingen som har vært direkte imot dette?):
"Hunden kan ikke leve på fett og protein alene. Den må få tilførsel av vitaminer. I vill tilstand spiste hunden først de myke delene på byttedyret. Det vil si magesekk/vom og andre organer i bukhulen. Når hunden også spiste vominnholdet fikk den tilførsel av viktige vitaminer.
Av praktiske grunner vaskes innholdet ut i moderne vomproduksjon.
Derfor må du sørge for vitamintilsetting til kjøtt og vom. Det kan du gjøre på to måter. Enten ved å bruke halv foringsmengde med tørrfor eller tilsette et rent vitamintilskudd, som for eksempel Vitabena. Hvis ikke kan dette bl.a. føre til kalsiummangel hos hunden." www.norsk-dyremat.no

 

Ps. som det har blitt nevnt flere ganger, det finnes vomvarianter som har dette ferdigtilsatt!

 

Å kværne plantene til puré hjelper ikke nødvendigvis:
"Vi skiller mellom protein fra planter og fra dyr. Hunden har ingen mulighet til å ta opp protein fra planter i rå tilstand. Det er fordi hundemagen ikke inneholderenzymer som kan spalte planteprotein, slik som for eksempel planteeterne kan. For at hunden skal kunne gjøre seg nytte av planteprotein, må dette bearbeides ved for eksempel oppvarming. Dette gjøres i tørrfor-produksjonen. " www.norsk-dyremat.no

 

Vet ikke om dette gjelder vitaminer og mineraler, men å gi 20% av hundeforet som kværna planter ser i allefall ikke ut til å ha noen hensikt ut over magefyll, som vil være uheldig for hunden til trådstarter som jeg forstår får i seg for lite og feil type mat (det kan for øvrig kan være svært nyttig for hunder med varierende energibehov, for å ungå variasjoner i formengde ved variasjon i energimengde)?

 

Ps. kan ikke stort om det her, men spennende tema. Har svært aktiv hund selv som jeg har problemer med å få fetet opp, til tross for at vi bor på Majostua... o.O

(Forer nå ca. 4% av kroppsvekt. 50/50 vom/tørrfor)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I bøkene jeg har nevnt i en post lengre opp står det allefall at bær spises av hunder, rett fra busken, uten varmebehandling, oginnehar viktige antiokidanter for hunden. Blant annet som motvirker effekten av frie radikaler som feks kommer av nedbrytingen av mat. Gress bruker hunden til fordøyelsen. Jeg vil presisere av ved det vide begrepet grønnsaker mener jeg ikke nødvendigvis gulerot. Bær, gress, røtter, bark, frukt.

Jeg lager ikke hundematen selv enda. Men så mye slakt vi drar inn i huset burde jeg. Jeg må bare lære enda mer først. Men å fore hunden et rådyr og ikke tenke på sammenretningen er uheldig. Han trenger disse andre stoffene også. Og de stoffene som finnes i overnemte bær o.l spises direkte i fra naturen og kan like enkelt hentes for meg.

Når det gjelder tørrfor så fremstilles dette på en annen måte og fra billigere ingredienser. Da kan det godt stemme at de klarer å hente en større mengde konsentrert a vitamin fra gulrot. Og for at hunden skal klare å fordøye noe så egentlig unaturlig som tørrfor er jeg ikke i tvil om at det skjer mye rart med maten for vi kjøper den på pose. I hunde encyclopedi boka mi står det et veldig interresant kapittel om tankegangen for å få tørrfor interessant for hunden. Da ulike hunder og ulikt antall reseptorer for lukt. Vom og hundemat sine pølser er uproblematisk å få ned i gapet, men tørrfor som ofte ikke har kjøtt først på innholdslista en gang må ty til kunstige virkemidler. Dessverre er vom og hundemat vondt å ha med på langtur om sommeren. Jeg savner et bedre kompromi, som ikke inneholder så mye kunstig, men det er sikkert ikke økonomisk nok å lage. :-(

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler diskusjonen kan trenge en kildehenvisning som går til begge parter(resultat av 5min Googlesøk):

 

Det må tilsettes vitaminer ved fullforing på vom (er vel ingen som har vært direkte imot dette?):

"Hunden kan ikke leve på fett og protein alene. Den må få tilførsel av vitaminer. I vill tilstand spiste hunden først de myke delene på byttedyret. Det vil si magesekk/vom og andre organer i bukhulen. Når hunden også spiste vominnholdet fikk den tilførsel av viktige vitaminer.

Av praktiske grunner vaskes innholdet ut i moderne vomproduksjon.

Derfor må du sørge for vitamintilsetting til kjøtt og vom. Det kan du gjøre på to måter. Enten ved å bruke halv foringsmengde med tørrfor eller tilsette et rent vitamintilskudd, som for eksempel Vitabena. Hvis ikke kan dette bl.a. føre til kalsiummangel hos hunden." www.norsk-dyremat.no

 

Ps. som det har blitt nevnt flere ganger, det finnes vomvarianter som har dette ferdigtilsatt!

 

Å kværne plantene til puré hjelper ikke nødvendigvis:

"Vi skiller mellom protein fra planter og fra dyr. Hunden har ingen mulighet til å ta opp protein fra planter i rå tilstand. Det er fordi hundemagen ikke inneholderenzymer som kan spalte planteprotein, slik som for eksempel planteeterne kan. For at hunden skal kunne gjøre seg nytte av planteprotein, må dette bearbeides ved for eksempel oppvarming. Dette gjøres i tørrfor-produksjonen. " www.norsk-dyremat.no

 

Vet ikke om dette gjelder vitaminer og mineraler, men å gi 20% av hundeforet som kværna planter ser i allefall ikke ut til å ha noen hensikt ut over magefyll, som vil være uheldig for hunden til trådstarter som jeg forstår får i seg for lite og feil type mat (det kan for øvrig kan være svært nyttig for hunder med varierende energibehov, for å ungå variasjoner i formengde ved variasjon i energimengde)?

 

Ps. kan ikke stort om det her, men spennende tema. Har svært aktiv hund selv som jeg har problemer med å få fetet opp, til tross for at vi bor på Majostua... o.O

(Forer nå ca. 4% av kroppsvekt. 50/50 vom/tørrfor)

er nok mange som forer veldig likt dette og det er en god foring også.

kan nevne at varianten med laks har noe mere kalorier enn ren vom fin for pels å poter også

Endret av Henrik
feilsitering
Lenke til kommentar
Del på andre sider

tørrforet vi har i dag er på ingen måte perfekt, men det blir stadig litt bedre.

og det er blitt og blir gjort mye forskning på dette.

den kunnskapen som ligger her vil jeg utnytte og bruker derfor tørrfor som en del av foret,

tørrfor er også ganske energi tett, og det er viktig for mine hunder.

også er det jo en del ting i tørrfor som jeg ønsker å ikke gi for mye av

antioksidanter, vitaminer og et generelt balanser kosthold er selvfølgelig viktig.

med tørrfor og vitaminisert vom føler jeg at det er ganske godt ivaretatt, har før tilsatt e vitamin som antioksidant.

det kom en rapport for noen år side som konkluderte med att en hund som fikk det riktige tilskudd av

e vitamin hadde 1,9 ganger så stor sjanse til å gjennomfør Iditarod enn de uten E-vitamin beriket for, tror det var snakk om 400-ie i døgnet. nå tror jeg det er juster på mengden E-vitamin men det viser at mange ting er viktig

det er også forsket på skade frekvens og mengden av fett/proteiner i foret.

det er rett og slett et endeløst tema og veldig mye spennende lesestoff

jeg tror nokk ikke det kommer et perfekt ferdigfor i handel det blir for dyrt og også for lite holdbart

og lage mine hunders mat fra bunnen av er ikke et mål for meg men jeg forstår de so vill det

for meg blir det for tungvint og tid krevende og som du sier ida, muligens ikke så billig heller

jeg har heller valgt å sette sammen et for av flere produkter som er forhånds produsert og lett tilgjengelige der jeg bor til en ok pris.

ps skal i helga av sted å høre på blant andre denne damen

Tonje Dominguez – har jobbet 11 år i fôrbransjen og kan tilføre dokumentert kunnskap.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om sommerperioden er en hvileperiode, med mindre enn normal aktivitet så syns jeg synd på dyrene hans. De hundene blir nok trent mer enn de fleste andre hunder hele året. 

 

Du sier selv at dine hunder ligger på snitt 15-30%, hva er da så galt med 15-25%?

 

Jeg har aldri anbefalt brød. Rå grønnsaker i et normalt kosthold er ikke et dårlig råd.

Hundekjørere har såkalt hvileperiode det meste av sommeren, men det betyr ikke at hundene ikke får både aktivitet og noe morsjon. Jeg og mine hunder har en "hvileperiode" i april (med aktivitet) og starter sykkeltrening i mai, når grusvegene er tørre.

 

Ser at du ikke forstår, at det er forskjell på 30 -15 % utnyttbare karbohydrater og 25% rå grønnsaker! Du tror kanskje også at 1 kg apelsiner, er det samme som 1 kg c-vitaminer også. Forøvrig har jeg ikke et snitt på 30 - 15 %. Det er kun i to kortere perioder hundene mine, får så mye som ca 30 prosent karbo. Resten av året ligger det mellom 20 - 15 %, avhenig av aktivitet.Og vil igjen nevne, at rå vegitarkost tilfører ikke hundene noen som helst av næring, eller vitaminer, m.m. Tror du får lese noen andre bøker! Og da bør du lese bøker fra noen som kan dette. Det er hundrevis av folk som skriver slike bøker og de ferreste av dem kan veldig mye om foring og næringsopptak i hunder. Spessielt hardtarbeidende hunder.

 

Du har annbefalt brød og rå grønnsaker og det er forkastelig! Og det er lite givende å diskutere hundfor med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn litt på siden, det er ikke slik at om antioksidanter er bra så er mer antioksidanter ennå bedre. Vi trenger en viss mengde oksidanter i blodet for å ta livet av enkelte ulumskheter.

 

Det er vel ingen som har påstått at mest mulig er best,  bare at det trengs det også. 

 

og lage mine hunders mat fra bunnen av er ikke et mål for meg men jeg forstår de so vill det

for meg blir det for tungvint og tid krevende og som du sier ida, muligens ikke så billig heller

 

 Å lage selv hadde nok blitt veldig billig får dette husholdets del, da vi jakter nok til at det hadde holdt til hundene også. Det jeg mente var at det antagelig ikke var økonomisk å lage slikt hundefor for produsentene (kunstige tilsetningsstoffer o.l)

 

Og vil igjen nevne, at rå vegitarkost tilfører ikke hundene noen som helst av næring, eller vitaminer, m.m. Tror du får lese noen andre bøker! Og da bør du lese bøker fra noen som kan dette. Det er hundrevis av folk som skriver slike bøker og de ferreste av dem kan veldig mye om foring og næringsopptak i hunder. Spessielt hardtarbeidende hunder.

 

 I og med at du siterte Elisabeth tror jeg ikke egentlig at du sikter til meg, men jeg er vel den eneste i denne posten som har ramset opp bøker så jeg svarer allikevel. Jeg har ikke sagt hunden skal ha 25% rene rå grønnsaker. Jeg er ikke sikker på om det er det Elisabeth mener heller, er det?

Grunnen til at jeg svarer er at det er bare jeg som har nevnt konkrete bøker. Disse to bøkene jeg har nevnt har jeg blitt anbefalt av vetrinærer og de kommer med register og seriøs forskning. Det er ingen "jeg synes og mener bok" som mange bøker kanskje er. Forskningen presentert i disse bøkene tar kanskje ikke hensyn til enkeltindivider og alle aktivitetsnivå, men det må uansett tilpasses. også hos mennesker. Så nei, bøkene mine er ikke rettet mot trekkhunder. Jeg skal heller ikke delta på iditarod, og forhåpentligvis skal disse hundene få annen kost enn min jakthund. 

 

Men grunnkunnskapen for ernæring er lik uansett. En hund skal ha så mye sånn og så mye noe annet for at kroppen skal fungere. For at systemene skal fungere. Deretter må man bygge på for å gi hver enkelt hund det den trenger i forhold til arbeid, livsstil, og eventuelle allergier.

 

Jeg kommer til å stole på forskningsartikler og bøker som er seriøse lenge før jeg stoler på wikipedia og en tilfeldig kommentar her på forumet. 

I mange tilfeller er vi mennesker ikke beviss på at hunden kan ha/har mangler. Mange hunder klarer seg hele livet med et kosthold basert på middagsrester. Selv om det er kjent at hund ikke har godt av salt, sterke krydder, løk og potet. Jeg vet om dyktige jakthunder som går på denne kosten. Allikevel går dette bra, hvorfor? 

 

Jeg tror feilernæring er veldig vanlig hos hund. Jeg tror det er få bevisste mennesker. Det er mye dårlig hundemat på markedet. Det er vanskelig å lese seg opp fordi det finnes mye useriøst både hos folk, bøker og på nett. Og for ikke å snakke om at det er vanskelig å spørre hunden om noe er galt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det som jeg tror er dyrest for hundefor produsentene er gode aanimalske kilder til fett og protein det er her mange også er lite gode resten tror jeg er relativt billig. mulig det er noe andre ting som er dyrt også men men dyrest er nok proteiner og fett, det er vel disse to som også har mest å si for holbarheten

har du god tilgang på de riktige råvarene så er det nok mulig å lage foret ditt ganske billig ja.

og de dyktige jakt hundene du nevner kunne antagelig blitt enda bedre med mer optimal foring

var en gang med å jobbe med et forsøk som så på forholdet,, foring og utholdenhet.

2 grupper hunder med hver sine for etter diverse målinger og prøver viste det seg at det skilte ganske mye på de 2 gruppene og alt annet en foringa var lik

da tenker jeg,, bedre foring er lik bedre utholdenhet og det er lik mindre pusting og pesing som kan føre til mindre luft gjennom munn og mere bruk av nesa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det utrolig mye personkonflikter, synsing og ikke en eneste referanse til forskning på emnet ? Landbrukshøyskolen påbegynte i november 12 et forskningsprosjekt for å finne ut av optimalt spesialfor til aktive hunder. Kanskje noen kan skaffe en kopi av den rapporten som nå bør være ferdig ? 

 

Når det gjelder mindre aktive hunder er forskningen klar: A.K. Hewson-Hughes m.fl: Geometric analysis of macronutrient selection in breeds of the domestic dog, Canis lupus familiaris,

 

Budskapet er vel at en hund ikke trenger ett eneste gram karbohydrat i kosten sin. Hva angår mineraler og vitaminer har jeg ikke lest nok forskning til å si noe om, jeg har ingen hund å ta vare på.

 

Jeg vil anta at en oppegående hundeeier klarer å se hvordan sin egen hund reagerer på den kosten den får og kan områ seg deretter. Friske grønnsaker ? En hund har ikke de aminosyrene som kreves for å kunne ta opp noe næring fra friske grønnsaker, det må som noen sa inntas ferdig fordøyd. Disse dyrene spiser faktisk sin egen avføring og andres innvoller av en grunn.

 

Redigert: Hadde glemt en D bak hund

 

Også glemte jeg å si at en hund sin primære næringskilde er spekk. Godt over 60 % skal normalt komme fra spekk. Og med spekk mener jeg fett.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 I og med at du siterte Elisabeth tror jeg ikke egentlig at du sikter til meg, men jeg er vel den eneste i denne posten som har ramset opp bøker så jeg svarer allikevel. Jeg har ikke sagt hunden skal ha 25% rene rå grønnsaker. Jeg er ikke sikker på om det er det Elisabeth mener heller, er det?

 

 Jeg har vel bare skrevet navnet på forfatteren tidligere, men boken heter "Naturlig utfodring av hundar" + at jeg har vært på et par foredrag i regi av hundeklubben jeg er medlem i. Har en hund med allergi så kosthold har hatt en høy prioritet her, inntil vi fikk kontroll på problemet.

Nei, jeg har aldri sagt at hunden skal ha 25% grønnsaker, jeg har sagt at det anbefales 15-25% karbohydrater i kosten. De fleste tørrfor inneholder 40-60% karbohydrater, hovedsaklig fra korn, jeg velger derfor å suplere tørrforet med kjøtt. Skal innrømme at å fore hunden kun med naturlige råvarer krever endel planlegging. Siden vi er mye på tur så ville jeg heller ikke vende han av med tørrfor fullstendig, siden dette er det mest praktiske på tur.

Naturen er en bra og billig karbohydratkilde. Bær, gressorter og annet spiselig, som du nevner. Selv ulven spiser bær og gress.

 

Syns det begynner å bli for mye tramping her nå. Man blir beskyldt for å skrive ting man aldri har skreve og mene ting man aldri har ment, men klart og tydelig har uttrykt at man ikke mener o.s.v, så denne diskusjonen får dere fortsett uten meg, noe sikkert et par av dere bare er glade for. (siste avsnitt her var ikke et svar på ditt innlegg Ida, men det skjønte du sikkert :) )

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.