5 gamle nordmenn og 3 høye asiater, den siste svært skummel

snilen

Skrevet 5. september 2013

- Del

Skrevet 5. september 2013

Det startet for 2 år siden da noen av oss oppdaget den armenske konjakken Ararat på flyplassen i Moskva. Det hadde vært artig med en tur til Ararat begynte vi å snakke om og i august i år ble drømmen til virkelighet. Vi var 5 nordmenn i alderen 48-63 år med en kvinneandel på 60% på turen, men forholdsvis spreke i forhold til alderen, blant annet var Norges raskeste kvinne over 60 år med på turen. Turopplegget var å besøke høyeste fjell i Tyrkia, Iran og Armenia, alle forholdsvis høye vulkaner, med Damavand (5610 moh) som høyeste topp på turen. Turen krever en god del planlegging som bør starte flere måneder i forveien for den som har lyst til å gjøre noe tilsvarende.

Dag 1: Flyreise Ullensaker - Istanbul – Ankara - Van

Dag 2: Minibuss til 2200 moh på Ararat – vandring til Camp 1 3200 moh

Dag 3: Akklimatiseringstur til Camp 2 4200 moh og retur til Camp 1

Dag 4: Vi flyttet opp til Camp 2

Dag 5: Toppdag på Ararat 5137 moh. En måtte gi seg på 4500 moh og en var gentleman og fulgte sin kjære ned. Vi gikk helt ned til 2200 moh og overnattet i byen ved foten av fjellet.

Dag 6: Omvisning i slott, teppeproduksjon, kveldstur i solnedgangen på borgen i Van, og vi kom oss etter hvert på toget Trans Asia ekspress som går 1 gang i uken.

Dag 7: Vi tilbrakte dagen på Trans Asia Ekspress som tok oss til Teheran noen timer forsinket.

Dag 8: Morgentur i Teheran – transport til Camp1 Damavand 2200 moh

Dag 9: Transport med 4wd til Camp 2 Damavand 3000 moh og vandring opp til Camp3 4200 moh der vi overnattet i en forholdsvis ny hytte.

Dag 10: Akklimatiseringstur opp til 4500 moh, overnatting i Camp 3.

Dag 11: Alle til topps på Damavand 5610 moh. Pent vær, men noen skydotter og en del vulkansk damp på toppen. Vi gikk ned til Camp 2 på 3000 moh og kom tilbake til Teheran på kvelden.

Dag 12: Sightseeing i Teheran. En formiddag i den 2 kvadratkilometer store basaren var for meg den mest utfordrende delen av hele turen, men damene koste seg, innpakket i skaut i 35 varmegrader. Besøke på kongelige palasser og museer gjorde inntrykk.

Dag 13: Reise med Boeing 727 Teheran-Jerevan. Flyet må ha vært 30-50 år gammelt og det løsnet deler i taket ved landing i Jerevan. Omvisning i Armenias svar på Vatikanet og transport til solobservatoriet ved Aragats ved Kari-sjøen, 3200 moh. Vi knakk en vinflaske på en lokal knaus som forsinket toppdram for Damavand.

Dag 14: Tur til nordtoppen av Aragats (4095 moh). Kun 900 meter høydeforskjell, men et dropp på 250 meter ned i krateret fra skaret meldom sydtoppen og vesttoppen gjorde at dette ble en dryg tur. Vi brukte nesten 10 timer t/r – Ararat og Damavand satt fortsatt i kroppen. Alle kom greit til topps, men oppe på toppen begynte det å tordne. Det er en 200 meter lang luftig toppegg med en del klyving og vi var temmelig utsatt der vi stod ved jernkorset på toppen som begynte å lage knitrelyder. Jeg merket også at det knitret i nisselua mi når jeg reiste meg, så det ble til at jeg holdt en lavest mulig profil bortetter ryggen. Andre merket at håret reiste seg på hodet. Det ble nærmest åling langs eggen og litt ned på siden av den kvasse eggen der det gikk an. En skikkelig skummel situasjon, alle var glade da vi hadde kommet oss ned av toppen uten å bli truffet av lynet. Vår lokale fører bandt oss inn i tau, men vi følte vel egentlig ikke behov for sikring på det luftige partiet. Isenkram i beltet var i alle fall ikke noe stort pluss med tanke på tordenværet. Vi hadde transport ned til Jerevan etter toppen. Vel nede fra toppen ble det en klunk med Ararat-konjakk for å feire den tredje toppen.

Dag 15: Fridag i Jerevan – noen slappet av ved bassenget, mens andre tok en bytur og gikk på museum og shopping.

Dag 16: Hjemreise Jerevan – Moskva - Ullensaker.