Gå til innhold
  • Bli medlem
IGNORED

Ting jeg lærte på en tur i skogen


Anbefalte innlegg

Tusen takk for fine tilbakemeldinger. Slikt gjør at man får lyst til å skrive mer. Og det er sant som Torø skriver; skjønnheten ligger ofte i detaljene - de små, men akk så store øyeblikkene. Frostperlene en tidlig høstmorgen. En sprellende bekkørret. Eller den første gangen man satte en pinne i en maurtue.

Enkle opplevelser som får oss til å lengte ut.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 4 months later...

Er jo en stund siden denne ble lagt inn nå, og lurer bare på om det er en sjanse for at rapporten snart dukker opp på Norgeskartet? Mulig det gjøres på dugnad, og har for all del forståelse for at ting tar tid. Uansett: synes kartet er et helt fortreffelig konsept, og dess flere rapporter som ligger der, jo bedre. Regner med at det er det som meningen også.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er dugnad ja, og jeg er garantert den som gjør dårligst innsats.
De eldste innleggene blir tatt først, og det aller meste er såvidt jeg vet plassert i kartet, så kommer nyere innlegg til etterhvert.

Nå har jeg lagt inn innlegget på kartet, så da har jeg lagt inn totalt en siden før sommeren.

Dette kan man gjøre selv også når man skriver innlegg, da er det vel sikrere at geotaggen havner på korrekt sted om beskrivelsen er vag.

Du anga Trøsken, og i søket så havner taggen på en bilvei, det er muligens ikke helt rett plassert?

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Du skriver helt fantastisk poetisk. Flere rapporter!

Tusen hjertelig takk, det er skikkelig hyggelig at skribleriene blir satt pris på. Er litt treig av meg, og har inntil videre bare skrevet én turrapport til, som du finner her , men har egentlig et par-tre til på gang.

Akkurat nå fikk jeg faktisk lyst til å sette meg ned for å skrive.

En-to-tre, på det fjerde skal det skje ... 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Din historie høres også kjent ut. Jeg tar egentlig alltid med kart, men det er jo så mange stier som ikke står på kartet som bare må utforskes Og ofte viser det seg at det er en skiløype som går over en våt myr i en trang dal, akkurat som du beskriver. Men bratte sider og utrolig tett skog på sidene, som gjør at forsøket på omvei blir gitt opp og turen gjennom det våte fortsetter.

 

Kjipt på deg at du har ryggsmerter i tillegg. Men bra at du allikevel går på tur.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kart i skogen har jeg sluttet med, i hvert fall i områder jeg er noenlunde. Gps er med hvis jeg går meg bort, evt bare mobil på dagsturer.

Det var nettopp det jeg tenkte også, at det fikk klare seg med mobilen. Nå gikk det jo greit da, ingen skade skjedd osv, men jeg var uansett ikke så høy i hatten da jeg sto der i tåka mens mobilen streika.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Noe annet er å bruke kompass i skogen. Jeg pleier å følge med på kart, men lar som regel være å se på kompasset, om det er med i det hele tatt. Hvis du har kommet deg inn på en lang, kronglete sti som ikke står på kartet og være er overskyet, er det ikke alltid lett å finne ut hvor du er presis, bare ved hjelp av kart. En kronglete sti kan lett føre deg i en sirkel eller i hvert fall i en annen retning enn den du trodde du gikk i.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Men om du hadde gått deg vill og sto midt i skogen, ville det hjulpet med et kart?

 

Noe annet er å bruke kompass i skogen. Jeg pleier å følge med på kart, men lar som regel være å se på kompasset, om det er med i det hele tatt. Hvis du har kommet deg inn på en lang, kronglete sti som ikke står på kartet og være er overskyet, er det ikke alltid lett å finne ut hvor du er presis, bare ved hjelp av kart. En kronglete sti kan lett føre deg i en sirkel eller i hvert fall i en annen retning enn den du trodde du gikk i.

 

I helga har jeg vært på en ny tur til Vestfjella i Aremark, sammen med to smårollinger. Vi hadde bestemt oss for å slå leir ved et lite vann, men på veien dit gikk stien flere steder gjennom det som best kan beskrives som et sumplandskap.

Det var bløtt, bløtt og ... bløtt. 

Og regnet plasket ned da vi skulle gå tilbake til bilen i dag, så det var tungt å ta fatt på hjemveien. Men på kartet så jeg at det var mulig å kappe ned på avstanden ved å velge en annen rute enn den vi fulgte da vi kom. Ved å krysse et lite høydedrag i skogen, kunne vi kutte en liten kilometer og samtidig unngå mesteparten av sumpen. Deretter ville vi havne tilbake på "den tørre" delen av stien.

Så. Skulle vi prøve dette? I øspøsregnet og med de to rabagastene på slep, seks og sju år gamle, begge med sin egne, lille utrustning på ryggen, var ikke dette en hvilkensomhelst avgjørelse.

Vi hadde et lite krigsråd. Jeg pekte ut ruta på kartet, og satte kompasskursen. Etter litt klatring og klaging i starten, kom vi opp på høydedraget, hvor underlaget - heldigvis - var fast og ganske lettgått. Ved hjelp av kompassnåla holdt vi kursen mellom trestammene, og etter en halvtimes tid kjente vi igjen landskapet. Og der var jaggu stien også. Og litt etterpå: bilen!

Jeg er ikke i tvil. Jeg slår fortsatt et slag for både kart og kompass - også i skogen.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 3 weeks later...

attachicon.gifGrønn skog 1.JPG

 

Jeg trasker en tur gjennom Trøsken, de indre gemakker av skogene ved Skiptvedt i Østfold. I løpet av fire timer rekker jeg å lære litt om både kroppen og sjelen og naturen. Og jeg får et par lærepenger.

 

1. Ikke legg ut på tur uten kart og kompass. Spesielt ikke hvis kroppen er ute av vinkel. Da kan det nemlig bli ekstra slitsomt å spasere i feil retning.

En lei prolaps gjør at jeg stavrer meg fremover under trekronene. Ryggen rykker til som en buestreng med ujevne mellomrom, men det er ikke synd på meg. For pokker! Det er så vakkert her!

Etter å ha loffet bortover skogsveien en kilometers tid, får jeg øye på en liten sti. Jeg dukker inn under en gammel gran, krysser et lite bekkefar. Så bukter stien seg oppover en åsside, og om litt faller den sammen med et tråkk som er merket med orienteringsposter. Lenge følger jeg denne løypa, men da den svinger nedover igjen et lite stykke før toppen, klarer jeg ikke dy meg. Jeg baner min egen vei opp det siste stykket.

Jeg tar opp telefonen. Kikker på gps-en, og ser at det er et vann som ligger og lokker over mot nordvest. I høyre hånd holder jeg en fiskestang. Hvis jeg krysser hele åskammen kan jeg altså prøve noen kast. Jeg bestemmer meg for å gå over toppen på langs.

Skogen er duggvåt og irrgrønn. Den dufter vår. Det blir en deilig spasertur i passe lettgått terreng. Det er først da jeg begynner å gå nedover igjen, at skjønner jeg at kart og kompass skulle vært med. Saftig tåkedis velter nedover trærne, og den forbannede telefon-gps-en har plutselig sluttet å funke. Ute av dekning.

 

attachicon.gifGrønn skog 2.JPG

 

Og i denne trolske skogen er det ikke lett å se hvor man er.

Alt er likt.

Jeg  kan jo snu.

Men dette vannet …

Fremad!

Med krokete rygg stavrer jeg meg nedover lia. Og dessverre: Med et konstant drag mot høyre. Resultatet er at jeg havner ute av lei, og dermed er det klart for en ny lærepenge:

 

2. Ikke kryss våtmark hvis helsen halter. Gå heller tilbake og sjekk om det finnes en annen vei over. For det gjør det.

Etter en times tid flater terrenget ut, før en bergvegg dukker opp på motsatt side av en liten åskam. Sammen danner de nærmest en slags trakt. Nederst har det samlet seg en del vann. Buskaset stikker opp imellom myrpyttene. Det lukter gjørme.

På et eller annet vis må jeg komme meg over. Det er en skam å snu i tide. Jeg lirker meg rundt de første pyttene, men må stanse før jeg kan ta den neste. Tåler ryggen et hopp på én og en halv meter?

Jeg lander med høyrefoten i den grønne mosen. Og går rett gjennom!

Det er som om bakken bader på et lite lag av is, for det knaser idet fjellstøvelen treffer. Issørpen står til over låret, og beinet rykkes opp i ren refleks. Jeg spretter over de neste meterne, og gauler som en elg. Faen, det gjør dritvondt!

På trygg grunn halter jeg fremover. Og etter bare noen minutter oppdager jeg det: Kryssingen ville blitt smertefri hvis jeg bare hadde tatt meg bryet med å gå hundre meter tilbake den veien jeg kom. Og så ser jeg … en orienteringspost! Jeg er endelig tilbake på sporet.

 

3. Åååå, det er et yrende fugleliv i disse skogene!

Det kakler og skvetter og uler. Jo lengre inn i skogen jeg kommer, dess mer intens blir opplevelsen. Småfuglene kvitrer mellom kvistene, mens to grågjess sveiper rett over og forbi meg. Gakakakagak! Og hakkespetten driller og driller. Og hører jeg ugler? Midt på lyse dagen?!

 

4. Ja, det spilles opp til dans på våren, men det er ikke bare fugler i orkesteret.

Langt om lenge har jeg krysset denne åsen. Jeg må halte det siste stykket gjennom tett kratt før jeg endelig er ved målet. Vannet ligger der, som urørt. Stien går av en eller annen grunn rett forbi et stykke bortenfor. Jeg puster ut litt. Heller en kaffeskvett fra termosen.  

Det er da jeg hører et kvekk, rett i nærheten.

Det høres ut som en and.  

Jeg er musestille. Kikker utover vannet. Hvor har den gjort av seg?

Der er det igjen. Kvekk.

Og om litt; flere på en gang. Men fortsatt ikke spor etter fugl.

Jeg sitter skjult bak noen høye strå, og stirrer utover vannet. Så ser jeg en liten krusning i overflaten. To øyne dupper opp av vannet. Og der er to til. Og to til, og to til. Haha, det er en hel froskekoloni, hundrevis av dem. Og nå stemmer de i. Selveste froskekoret!

Jeg er betatt. Opplevelsen er utrolig fascinerende. Jeg blir sittende slik å kikke, lenge, tør nesten ikke puste. Men nistepakken blir spist og jeg slurper i meg kaffe, så stille som mus.

 

attachicon.gifVannet 1.JPG

 

5. Fisket er heller labert i disse traktene.

Det vil si: Det er ikke en krusning på vannflaten. Og selv om vårfluene klekkes, ser jeg ikke et eneste vak. Jeg prøver fiskestanga en liten halvtime, men merker ikke antydning til napp. Noe sier meg at vannet i hvert fall er tomt for ørret. Kanskje ligger gjedda og lurer bak sivet, kanskje en og annen abbor. Dette må jeg finne ut av senere.

 

attachicon.gifBeverkutt 2.JPG

 

6. Det bor bever her!

På veien tilbake gjennom krattskogen må jeg klatre over et nedfallstre. Og dét er ikke en lett sak når prolapsen får ryggen til å bombarderes med små lynnedslag. Så jeg bruker litt tid på øvelsen. Og jeg strever akkurat lenge nok, for mens jeg står der og skrever, får jeg øye på noen kutt der stammen er brukket i to. Like bortenfor står et par større trær, de har også digre kutt nederst på stammen. En stund lurer jeg på om sårene kan være menneskeskapt. Det ser ut som om en eller annen begynte på vedhogsten, men ikke orket å holde på helt til trærne deiset i bakken. Men på nært hold ser jeg de små riflene som er merker etter tenner. Dette er beverens verk. Og kuttene virker ganske nye, så dyret er trolig ikke særlig langt unna.

Dette er enda et dypt fascinerende syn. Sånt har jeg bare sett på museum før. Ekte beverhogst gjør meg rett og slett litt lykkelig.

 

7. Ryggtrøbbel er ille, men ikke nødvendigvis så vondt at det ikke er godt for noe.

Det var nemlig kiropraktoren som sendte meg ut på turen i første omgang. Jeg tusler hjemover på skogsveien og kjenner at kroppen er varmere, ryggen er mykere og sinnet er rikere enn på lenge,

Hakkespetten driller en fanfare. Uglen som kanskje ikke er en ugle uler en trudelutt. Jeg tørker svetten av pannen. Og ønsker at øyeblikket kan vare bare en bitteliten stund til

attachicon.gifHjemtur 2.JPG

Pussa fjellskoene og rigga sekken klar! Følte jeg var med på turen og fikk umiddelbart en sterk trang til å ta en tur i Mossemarka.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 3 weeks later...
  • 2 months later...
  • Heriks featured this emne
  • 3 months later...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Lignende innhold

    • Av Halkatla
      Jeg og samboeren har lyst til å gå litt i fjellet en dag, og lurer på om noen har tips til steder innenfor kjøreavstand fra Fredrikstadområdet? Selve gåturer bør ikke ta mer enn 2-4 timer maks, og det samme går vel for kjøreavstanden
    • Av mikaelpgm
      Hei, vurderer kajakktur nedover Kysten av Sverige, innaskjærs til Gøteborg.
      Noen som har erfaring med denne turen i forhold til hvor lang tid man bør beregne?
    • Av robaater
      I Pinsehelgen hadde jeg endelig fått overtalt noen kamerater til å bli med på tur, de hadde fått fri fra samboere og barn. Vi hadde bestemt oss for å ta turen innover i det flotte turterrenget som ligger i Harejellen i Sarpsborg.

      Vi var 4 stykker som tok turen innover søndag ettermiddag. Oppe ved skihytta på Harejellen tok vi en vurdering av hvilken rute vi skulle velge.

      Vi hadde følgende kriterier for turen;
      1 vi skulle gå et godt stykke
      2 vi skulle ende opp ved et vann
      3 det måtte være ganske nærme parkeringa siden en av gutta skulle hjem på kvelden.
      Pga. dette måtte vi planlegge å gå i en lang bue.

      Da vi hadde satt ruta labbet vi avgårde. Planen var å gå over Jerpås til Tjuvhyttmyra og ende opp ved et tjern innenfor der. Dette viste seg å være et terreng som ikke var helt egnet for terreng. Tjuvhyttmyra var veldig fuktig, så vi tok turen tilbake mot skogsveien. Det viste seg imidlertid at vi gikk parallelt med veien nede i tjukkeste skogen. Etter en god stund kom vi tilbake på skogsveien. Vi fulgte da denne et stykke tilbake før vi tok av fra denne med kurs for Tjernetjern, som var turens nye mål. Vi tok en rute tvers over en ås og “valgte” å gå utenfor det som eventuelt må ha vært av stier. Etter en god stund kom vi frem til idylliske Tjernetjern.

      Mens vi gikk sjekket vi hele tiden de barometriske forholdene ved hjelp av en Kestrel 4000 og vi så etterhvert en markant endring i det baromtriske trykket og luftfuktigheten økte til over 60%.

      Det varte (som vi hadde forventet) ikke lenge før det kom noen voldsomme regn og tordenbyger så vi fikk i all hast opp teltene og fikk søkt ly mot regnet. Etter at regnet hadde passert oss kom sol og flott vær.

      Vi var nå ved flotte Tjernetjern og etablerte halvveis leir før vi fikk samlet sammen litt tørr ved for å lage litt mat.

      Leiren bestod av to hengekøye- telt og et iglo telt. Gutta hadde trukket lodd om hvem som skulle få sove i det andre hengekøye- teltet (det ene skulle selvfølgelig jeg sove i) og Anders vant. Han satt opp sitt eget Hengekøye- telt veldig raskt, selv om det var første gang han så det.

      Etter litt spikking av pinner til matlaginga ble det middag. VI fyrte opp et lite bål på en bålplass ved vannkanten og hadde i tillegg stormkjøkkenet oppe.
      Middagen bestod av pinnebrød, hamburgere, pølser og ostepanetter.

      På søndag spiste vi en lang frokost og gikk en alternativ vei tilbake hvor vi prøvde å få med oss litt høydeforskjell for treningens skyld.

      Her er en fin oppsumering av ruta:




      Skogene rundt Sarpsborg har mye fint turterreng og innover fra Harejellen kan man velge mange fine ruter. Pass imidlertid på å ikke kjøre opp til skihytta på sommeren, for der stenger de porten i lengre perioder. Vi måtte kontakte skiforeningen for å komme oss ut igjen.
      (Logg inn for å se skjult innhold)

      (Logg inn for å se skjult innhold)

      (Logg inn for å se skjult innhold)

      (Logg inn for å se skjult innhold)

      (Logg inn for å se skjult innhold)
    • Av 500fjell
      Så var det klart for fortsettelsen av Østfoldtraversen 1 som ble tatt i høst sammen med pappa og Carl F
      (Logg inn for å se skjult innhold)
      Carl F måtte gjøre skolearbeid denne dagen og kunne dessverre ikke delta på andre halvdel av kommunetoppraidet i Østfold Fylke.

      Halden – Geiteryggen (256)

      Kjørte inn en grusvei til Ør inne i Haldens dype skoger. Ringte på gården for å spørre om det var greit at vi parkerte på deres eiendom. Greit for dem, men bedre for oss var jo at vi kunne kjøre 1 km lenger innover grusveien mot Geiteryggen! Der bommen stengte for videre ferdsel brukte vi syklene til å komme oss et stykke innover veien før vi gikk noen hundre meter til fots inn mot toppen. Området var omgitt av tett granskog, men akkurat på toppunktet var det noe mer åpen skog med et lite utkikkstårn godt plassert. Så var det bare å reise tilbake til bilen for å erobre neste kommunekolle.

      Aremark – Høgestang (275)

      Selv hadde jeg lyst til å sykle direkte mot Høgestang fra Geiteryggen, men nesten 3 mil på grusvei i ett ville være noe langt for vorsteren vår Frigg. Vi kjørte derfor bilen til bommen ved Lille Remne hvor vi syklet sørover og parkerte litt nord for Stangebråtan. Her kavet vi oss gjennom skogen og kom innpå stien som førte oss over Lundene til Høgestang. Det var en fin åsrygg stien lå på, og vi fikk faktisk litt utsikt østover innover i ”Söta bror” sitt rike.

      Marker/Rakkestad – Linnekleppen (325)

      Denne toppen skulle vise seg å bli dagens høydepunkt. På soverommet mitt har jeg hengende et postkort fra Gaustatoppen hvor det står at man kan se helt til Linnekleppen, 175 km i luftlinje! Fra Søgård kunne vi kjøre helt inn til der veien slutter på kartet ovenfor Kroktjernmosen. Innover her kom det en kraftig regnbyge. Heldigvis varte skuren ikke lenge, så vi slapp å vente lenge i bilen før vi la i vei opp mot Linnekleppen. Den stien som står avtegnet på kartet er så godt som gjengrodd, så vi fulgte heller en kjerrevei som sluttet litt sør for selve toppen. Linnekleppen innfridde forventningene våre. Fra branntårnet som er plassert der oppe hadde man et vidt syn over det meste av Østlandet samt en del i Sverige. Jeg så ikke Gaustatoppen, men Jonsknuten (904) på Kongsberg kunne skimtes langt baki horisonten. Vi møtte en svært hyggelig brannvakt/skogvokter i tårnet som viste oss rundt og fortalte at han hadde møtt flere kommunetoppsamlere, senest Ole-Petter fra Fjellforum/www.wwv.no dagen før! På nedturen prøvde vi å følge den noe gjengrodde stien ned lia, og det ble mer bushing enn stitrasking kan man si. Nå tok vi en avstikker til Töcksfors i Sverige for å spise lunsj og litt ”Harryhandel” før vi satte kursen mot Eidsberg kommunes tak.

      Eidsberg – Nordre Stange Varde (289)

      Fra Holo stod det åpen bom, og vi fikk kjøre bil helt inn til den neste bommen ved Langevann. Fra her syklet vi sørvestover til endeveien før vi tok bena fatt gjennom skogen mot toppen. Ved en myr fulgte vi en utegnet traktorvei som IKKE gikk til toppen. Derimot bare forbi toppen. Vi gikk i fella og måtte småklyve noen skrenter for å komme tilbake til den blåmerkede stien som førte fram til toppen. Her stod det et utsiktstårn vi kunne stige opp i, og her var det nesten like fin utsikt som på Linnekleppen, bare litt dumt at det ikke var sol.

      Trøgstad – Viktjernsåsen (330)

      Ved Møllebakk gikk det vei opp til masten på toppen. Den var riktignok stengt med bom så vi måtte sykle opp de 160 høydemetrene til toppen. Høyeste punkt er markert på toppen som pkt 332 så vi bushet oss på GPS-navigasjonene direkte fra veien. Her lå det en bok man kunne skrive seg inn i! På returen fulgte vi en sti som gikk forbi idylliske 318-tjernet til masten. Med sykler gikk det svært raskt ned til bilen.

      På vei hjem sendte Morten (Helgesen) meg en SMS om at det likevel ble tur til Smørstabbtindane mandag-tirsdag. Så det ble litt småstress denne kvelden med pakking, og i tillegg skulle kjøre til Valdres klokken 7 fra Asker neste morgen. (-:
      (Logg inn for å se skjult innhold)

      (Logg inn for å se skjult innhold)

      (Logg inn for å se skjult innhold)

      (Logg inn for å se skjult innhold)

      (Logg inn for å se skjult innhold)

      (Logg inn for å se skjult innhold)

      (Logg inn for å se skjult innhold)

      (Logg inn for å se skjult innhold)

      (Logg inn for å se skjult innhold)
    • Av Jan_erik
      Er det noen fine turer og ta i Østfold med barn på 1,5 , 3 og 4år
      Gjerne med en overnatting?

      Har benyttet lavvoen i ertemarka
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.