Millitæret, hvilken betydning har det hatt for friluftslivet ditt ?

[+PTG]

Mye!

 

Selv om man hadde hørt mye rart om forsvaret, var jeg fast bestemt på å tåle "idiot" kommanderinger i rekruttperioden for så å avansere til avdeling hvor man fikk beslutte og operere mer selvstendig, og med befal som lagde øvelser med mer motiverende og fornuftig innhold.

 

Før førstegangstjenesten var det primært kortere turer, men etter endt jegerutdanning ble erfaring, kompetanse og innsikt om tåleevne løftet flere hakk.

Hadde en 50-60 utedøgn om vinteren i nord, alltid i knappetelt. 

 

Min erfaring er at utstyret fungerte bra under mange forhold, og at innstilling og mental tilpasning for å gjøre det beste ut av forhold og det man hadde tilgjengelig i større grad bestemte hvordan man hadde det enn utstyrets mangler. Flere påpeker f.eks at primusene feilet, vi opplevde det i liten grad da vi hadde eget depot og måtte selv sjekke at ting virket før øvelser. Dermed fikk vi skifta deler og erfaring med reparasjoner og drift i forkant. 

 

Hadde derfor en fantastisk friluftsperiode og det ble starten på mitt mer aktive friluftsliv - ikke minst ble terskelen for vintertur lavere, som turer til Svalbard, Jotunheimen eller lengre turer som NPL, dog med sykkel osv.

 

Av de som hadde ordinær tjeneste så jeg mange med brakkesyke, så type tjeneste tror jeg bestemte mye av hva man fikk ut av det - vanlig tjeneste virket kjedelig, mer meningsløst og hadde for mye dødtid.

[Bjerknez]

Jeg tror nok at militærtjenesten jeg fullførte for snart 20 år siden har veldig mye å si for at jeg nå har valgt å børste støvet av friluftsinteressen igjen. Jeg har vert med på og sove i telt (knappetelt) i 5 dager sammenhengende i -20 - -40 kuldegrader og det var et evig styr med å få disse små primusene til å fyre med parafin i den kulda. Men det gikk. Joda, det var kaldt, og jeg var til tider ikke helt meg selv og ønsket meg nok selv hjem i senga opp til flere ganger om dagen, men det ble en vane.

 

Det blir nok ikke noe slikt "hardkjør" i dag, men jeg mener jeg har det grunnleggende som skal til for å kunne "overleve" noen døgn i telt i finvær og plussgrader.

 

Men som sagt, det å fyre opp de gamle primusene vi hadde i forsvaret samt det evige vedlikeholdet av disse i over 20 kalde mener jeg å huske gikk meg på nervene. Man sitter der og fryser og har mistet følelsen i fingrene og er vår i beina etter en dagsmarsj. Da er det j*** irriterende og begynne å knote med denne primusen, hehe. Hdde den bare gått på renset bensin så hadde det vert fint, men den militærparafinen (F34?) var jo like effektivt som å tenne på stearin og det tok en evighet og forvarme. Vertfall så føltes det slik.

 

Men jeg har blitt en del erfaring rikere og jeg har i dag kjøpt meg både Omnifuel og EasyFuel. Når man skal bruke renset bensin i disse på sommerstid så blir det jo bare behagelig og holdepå med disse. Fungerer jo nesten som terapi. Man slipper kulda, og alle militære dagsmarsjer og vakter etc.

[Veidemannsblod]

Ni år i Forsvaret, hvorav åtte i Hæren og ett i Sjøforsvaret. Har tjenestegjort hovedsaklig i Hærens Luftvernartilleri (oppsatt med RB-70 kortholdsmissiler), vi skulle ligge helt fremme og støtte manøverbataljonenes eskadroner og kompanier med nærluftvern, noe som betød mange feltdøgn! Var satt opp på vogn, men har jo utallige døgn i kneppetelt og lagstelt + en lang rekke infanterifagrelaterte øvelser.

 

Personlig vil jeg hevde at årene i Forsvaret har betydd en del for mine holdninger til friluftslivet. Jeg har trukket en del erfaringer, jeg har lært av egne og andres feil, sett hva som funker bra og hva som funker mindre bra. Lært mye om det å ha gode RUTINER i felt. Som en nevnte: Det å "bo i sekk". Ta vare på utstyr, riktig utstyr, holde orden. Konsekvensene er så mye større der ute i ødemarka når ett eller annet ryker hvis du har bedrevet slendrian, mistet det eller lignende. Sikkerhet er en annen ting. Ta de riktige vurderingene, de riktige veivalgene.

 

På generelt grunnlag vil jeg si at jeg i Forsvaret har bygget opp en erfaringsbase som er god å ha med seg når jeg nå er ute i felt.

[Bjorn]

Førtsegangstjenesten var i marinen. Det nærmeste jeg kom friluftsliv der var 3 milen.

Seinere ble det utenlandstjeneste i Libanon.

Det jeg lærte i forsvaret ble mer indirekte i forhold til friluftsliv.

Tålmodighet, lange vakter, mye venting.

Alttid ha utstyret i orden.

Årvåkenhet og risikovurdering.

[JEKA]

Jeg tror nok at militærtjenesten jeg fullførte for snart 20 år siden har veldig mye å si for at jeg nå har valgt å børste støvet av friluftsinteressen igjen. Jeg har vert med på og sove i telt (knappetelt) i 5 dager sammenhengende i -20 - -40 kuldegrader og det var et evig styr med å få disse små primusene til å fyre med parafin i den kulda. Men det gikk. Joda, det var kaldt, og jeg var til tider ikke helt meg selv og ønsket meg nok selv hjem i senga opp til flere ganger om dagen, men det ble en vane.

Det blir nok ikke noe slikt "hardkjør" i dag, men jeg mener jeg har det grunnleggende som skal til for å kunne "overleve" noen døgn i telt i finvær og plussgrader.

Men som sagt, det å fyre opp de gamle primusene vi hadde i forsvaret samt det evige vedlikeholdet av disse i over 20 kalde mener jeg å huske gikk meg på nervene. Man sitter der og fryser og har mistet følelsen i fingrene og er vår i beina etter en dagsmarsj. Da er det j*** irriterende og begynne å knote med denne primusen, hehe. Hdde den bare gått på renset bensin så hadde det vert fint, men den militærparafinen (F34?) var jo like effektivt som å tenne på stearin og det tok en evighet og forvarme. Vertfall så føltes det slik.

Men jeg har blitt en del erfaring rikere og jeg har i dag kjøpt meg både Omnifuel og EasyFuel. Når man skal bruke renset bensin i disse på sommerstid så blir det jo bare behagelig og holdepå med disse. Fungerer jo nesten som terapi. Man slipper kulda, og alle militære dagsmarsjer og vakter etc.

Samme primuser og knappetelt brukes fortsatt i dag

Kun privilegerte avdelinger som har mer moderne versjoner.

[Bjerknez]

Samme primuser og knappetelt brukes fortsatt i dag

Kun privilegerte avdelinger som har mer moderne versjoner.

Hjelpes meg....

 

Måtte vi aldri havne i en krigsituasjon...

[Veidemannsblod]

Sidespor: Hvorfor bytte ut noe robust, som funker?   Kom gjerne opp med den primus som ville tålt like røff bruk (tildels av uøvede amatører uten felterfaring) over så lang tid som Optimus 111. Og gjerne et alternativ til det udødelige kneppeteltet også. De fleste avdelinger har også lagstelt som supplement, der det kan benyttes. Jegeravdelinger (eksempelvis artillerijegerne) er gjerne satt opp med andre, lettere typer telt.. Med hvilke erfaringer tør jeg ikke si for mye om.

[Knoten]

Sidespor: Hvorfor bytte ut noe robust, som funker?   Kom gjerne opp med den primus som ville tålt like røff bruk (tildels av uøvede amatører uten felterfaring) over så lang tid som Optimus 111. Og gjerne et alternativ til det udødelige kneppeteltet også. De fleste avdelinger har også lagstelt som supplement, der det kan benyttes. Jegeravdelinger (eksempelvis artillerijegerne) er gjerne satt opp med andre, lettere typer telt.. Med hvilke erfaringer tør jeg ikke si for mye om.

Enig med Nordhauk.Utstyret er bra nok til sitt bruk. Tjenestegjorde i infanteriet på Setermoen i 79.Knappetelt,Natoplank og primus på vintern.Frøys aldri i telt.

[Bjerknez]

Sidespor: Hvorfor bytte ut noe robust, som funker?   Kom gjerne opp med den primus som ville tålt like røff bruk (tildels av uøvede amatører uten felterfaring) over så lang tid som Optimus 111. Og gjerne et alternativ til det udødelige kneppeteltet også. De fleste avdelinger har også lagstelt som supplement, der det kan benyttes. Jegeravdelinger (eksempelvis artillerijegerne) er gjerne satt opp med andre, lettere typer telt.. Med hvilke erfaringer tør jeg ikke si for mye om.

Grunnen til at den "militære" primusen har overlevd så mange år er nok ikke grunnet driftsikkerhet, men grunnet militærets regler med tanke på vedlikehold. Etter hver ølvelse måtte man plukke fra hverandre primusen samtr bytte ut deler som var slitt etc. og alt skulle pusses og shines samt smøres etc. Alle deler skulle inspiseres av befal mens dem lå spredt utover teltduken før vi fikk montere dem sammen igjen.

 

Så disse primusene ble vel nermest sagt som nye etter hver øvelse, slik at dem var klare til neste pulje som skulle ut.

Så lenge man vedlikeholder utstyret så varer det lenger og det gjelder vel stort sett det meste.

 

Er mye mer som kan gå galt med en slik militær primus med tanke på forskjellige deler enn feks. en Omnifuel. Vertfall slik jeg ser det. Dessuten så fyrer vel de fleste i dag med renset bensin som minimerer faren for sot.

[afe]

 

Kom gjerne opp med den primus som ville tålt like røff bruk (tildels av uøvede amatører uten felterfaring) over så lang tid som Optimus 111.

 

Med mine erfaringar med stillebrennar¹, vil eg seie at alle bråkebrennarane² er betre og tåler like røff bruk. Stillebrennaren som sit i forsvarets 111, i alle fall då eg var i fyrstegongstjenesta, er i utgangspunktet ein ganske skjør konstruksjon. Men kassa rundt er solid, og med tilsvarande kasse, tåler truleg samtlige primusar på markedet den same røffe bruken. Den største ulempa med 111, er derimot vekta, og den vert ikkje betre med andre primusar dersom ein brukar same kassa. Og dei fleste av dagens primusar tåler betre ein uøvd amatør, enn 111-stillebrennaren gjer.

¹Eg har utelukkande dårlege erfaringar med stillebrennarar, inkluder forsvarets 111-stillebrennar.

²Det er kanskje nokre bråkebrennarar som ikkje er like bra, men dei kjenner eg ikkje til.