Gå til innhold
  • Bli medlem

Derfor er jeg på vintertur


Larsdx

Anbefalte innlegg

Annonse

Alt koker ned til det enkle livet. De små behovene, som der ute i naturen er vanvittig viktige. Varmt å drikke. En god sovepose, en god primus. Solide plugger eller trepinner som holder teltet til snøen. At hodelykta lyser. Et varmt måltid.. U name it.

 

Det gjør noe med sjelen, med hodet, å tilbringe tid ute i naturen. Langt vekk fra PC-skjermer, stress, skatteoppgjør, jobb, regninger og kolleger du aldri ville ha gidda å tilbringe tid med på privaten.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt det som blir sagt her, stemmer også for meg.

I en ganske lang periode var jeg overdrevent fokusert på utstyret. Den perioden sammenfalt med at fjellet var noe helt nytt for meg, så det er ikke så rart at alt utstyret man er nødt til å anskaffe, særlig for vinterturer, krever en viss oppmerksomhet. Men jeg overdrev det inntil et punkt hvor selve årsaken til at jeg faktisk gikk til anskaffelse av det, forsvant. Årsaken er jo nettopp det dere beskriver.

 

Nemlig det enkle.

 

Jeg vet at godvær er fantastisk, slik som nå for tiden. Jeg var på tur alene i påsken, kun meg, bikkja og et lite telt på Hardangervidda (jf. fjellforumrapport: http://www.fjellforum.no/topic/26759-hvorfor-våkne-opp-på-vidda/). Strålende vær hver dag, ikke en sky. Kaldt om natten, men det gjorde ingenting. Jeg var varm.

 

Men jeg kjenner av og til, kanskje ofte, et savn etter dårlig vær, hvor nettopp det enkle, som for eksempel teltet, står frem med større styrke. For når været er dårlig og det enkle (slik som telt, sovepose, primus, vann, enkel mat, noe klær, eventuelt ski og pulk) viser seg å være mer enn nok også da, synes jeg at jeg får forelagt meg et bevis på at det enkle faktisk er mer enn tilstrekkelig. Gleden av å ligge i teltet og kjenne at vinden river i det (det behøver ikke å være storm, frisk bris er nok til å kjenne på dette). Gleden av å gå i regn og sludd, eller snø, eller kulde, sette opp teltet, skifte klær, krype ned i posen, få varmen og drikke en varm kopp med kaffe, te, solbærtoddy... spise et varmt måltid... Lytte til været utenfor. Regnet på teltduken. Hvis det er trær i nærheten, hvordan de kjemper i vinden.. bruset fra den store skog...

 

Og så åpner man teltet neste dag... Det er tystere nå. Kanskje solen stikker frem, kanskje skyene fremdeles ligger tungt over terrenget, men det er ikke verre enn at man kan gå ut av teltet og strekke seg, kanskje gå og fiske, legge seg utenfor og spise frokost, pakke og gå videre forbi neste fjelltopp, eller inn i neste dal, over neste pass... Alt du trenger i sekken på ryggen, eller i pulken som henger på bak...

 

Eller bare bli liggende.

 

PS. Nedenfor er det et bilde av et sted man kunne finne på å bli liggende (Stabbursdalen i september, Finnmark):

 

post-878-0-22763700-1365331391_thumb.jpg

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fin beskrivelse!   Flott det bildet med sol og klart vær og knistrende snø, jeg ser nesten snøkrystallene blinke tilbake.

 

Opplevelsen, uansett om jeg fryser eller sliter med å sove er verdt hvert minutt. Jeg har frosset og sovet dårlig mang en natt( men det gjør jeg hver natt hjemme også), men opplevelsen teller så mye mere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.