Revansje på Juratinden i knallvær

[500fjell]

Flere bilder finnes på: http://peakbook.org/500fjell/tour/52546/Revansje+p%C3%A5+Juratinden+i+knallv%C3%A6r.html

Følg turene mine via Facebook: http://www.facebook.com/500fjell

 

 

Det er godt over ett år siden det
dramatiske uhellet jeg hadde under et forsøk på Juratinden 3.
januar 2012. Fallet under den rappellen ga med en støkk som jeg
heldigvis har kommet greit over. Man må rett og slett ta det som
ufrivillig læring når ting som kunne gått så galt faktisk gikk i
min favør. Revansjelysten over et nytt forsøk på å vinterbestige
denne toppen kom tilbake da Signar spurte om jeg ikke skulle bli med
til Romsdalen denne fantastiske helgen. Avgjørelsen om å reise
skjedde temmelig spontant på fredagskvelden. Jeg fikk med meg Espen
som jeg traff på Rjukan Ice Festival, han var gira på en alpin
toppbestigning i Romsdalsfjella og dermed kjørte vi gjennom natten
helt til Sjoa der Geir Arne hang seg på lasset og kjørte resten av
veien slik at også jeg fikk litt søvn før turen.

 

Ved Rabben innerst i Grøvdalen traff
vi Signar, Martine og Jørgen og litt før kl. 09.00 var vi i gang
oppover i bakkene. Dette var min første tur med det spreke paret
Signar og Martine, og tempoet deres var som ryktene tilsa – raskt!
Føret var ganske hardt gjennom skogen og oppover mot brattbakken til
Hoemskaret så det var veldig greit å gå med lett randoutstyr.
Espen hadde fjellski, så han hadde sin fordel nå før returen.
Praten gikk lett fram til brattbakken, her var det potensielt
skredfare så vi måtte gå med en god avlastningsavstand mellom
hverandre. Å være sosial for enhver pris må det bli en slutt på!

 

Fellene mine dekket ikke hele bredden
til skiene, så det ble litt strevsomt der det var veldig hardt føre
i bratta. Jeg valgte derfor å ta en snarvei mer direkte enn det de
andre hadde gjort. De så ikke at jeg gikk en annen vei så de ventet
en god stund lenger nede i sola på at jeg skulle komme. Etter hvert
skjønte de at jeg var i forvegen og etter dette ruslet vi så og si
samlet helt til oppunder Gjuratinden som tårnet opp av landskapet
over oss. Toppen er like kvass som en nyspisset blyant, i alle fall
kan det virke sånn sett fra denne vinkelen. Martine visste ikke helt
hvor ruta gikk, og hun ble litt bekymret siden hun misforstod
ruteforklaringen min og trodde at jeg mente at vi skulle gå rett opp
den bratte flanken i øst. I stedet gikk vi opp en snørampe som
førte oss opp på søreggen. Fantastisk plass å være og for en
utsikt! Eikesdalsvatnet glinset 1500 meter under oss langt der nede,
i nordøst kunne vi skimte fjellene på Tustna og til og med
vindmøllene på Smøla, i sør lå Tafjordfjella på rad og rekke, i
vest snødekte Romsdalsfjell med Trollveggen som det store øyefanget,
men ikke minst, i nord reiste Juratinden seg opp som et beist av en
kjempe. Det kriblet like mye i magen i dag som sist jeg var her, men
i dag var snøforholdene mye mer gunstig.

Vi gikk med skiene på bena et lite
stykke bortetter egga før vi kledde på oss klatresele og stegjern.
Signar, Martine, Jørgen og Geir Arne gikk i forvegen mens jeg og
Espen kom litt etter slik at det ikke skulle bli unødig kødannelse.
Dette er Espens første alpine tur og siden han ikke er vant med å
traversere i bratte snøflanker med isøkser og stegjern valgte jeg å
sikre ham det meste av veien. Ruta gikk ut i vestflanken oppunder et
bratt punkt man kommer til på eggen, deretter runder man et hjørne
og inn i den renna der jeg forrige gang gikk opp igjen på eggen.
Artig å se den plassen der jeg hadde englevakt sist gang... Videre
traverserte vi forbi renna, ganske bratt her, og så inn i en ny
renne som førte opp til toppkrona. Det siste stykket opp til toppen
gikk ruta ut i nordsida og opp til et kort klatrepunkt (grad 3+) som
fører til topplatået som ikke er særlig stort. Godt fornøyd med
at alle kom seg opp på en dag som dette!

Ned igjen ble det litt kaos i og med at
et annet taulag også skulle opp til toppen, og nå var det ikke
plass til flere personer. Vi klarte å rappellere oss ned fra toppen
i vest med en 60 meters rappell og deretter karre oss tilbake til
skiene. Turen ned igjen til bilen var eventyrlig i øverste del med
perfekt pudderføre, men resten av veien var snøen dessverre mer
vindpakket og hard. Det tok litt tid for Espen å komme seg ned, og
han var ganske lei av å tryne gang på gang med fjellskiene sine.
Kjørte i elvesøkket i nedre del og det ble en artig tur når elva
var sånn halvvegs åpen flere steder.

Turen ble feiret med pizza på Mama

Rosa i Åndalsnes og rødvin på hytta vi leide på Åndalsnes
camping. Takk for en knalltur gutter og jenter!

[martin.m]

Hei Sondre.

Godt å se det ble et bedre utfall denne gangen (med tanke på rapellen sist gang).

Gratulerer med bestigningen

[Blackbrrd]

Bra bilder og noe som ser ut som en svimlende tur.