Gå til innhold
Dag G - Evje

Isklatring solo. Den ultimate naturopplevelse....

Anbefalte innlegg

Flere uker med frost har gitt oss mange fosser her i distriktet som står som bautaer.
Men de skal ikke bare stå der til pynt, de må klatres.
Ingen klatring er så heftig som soloklatring i foss.
Total skjerpings må til. Var så konsentrert i dag at jeg helt glemte å ta på hansker i 10 minus
de fire timene som gikk for å komme opp to taulengder. Fort gjort å surre til økser, tau, slynger og skruer.
En herrlig stund i naturen.Heftig naturopplevelse.


Første halve taulengde er lagt ut. Rappelert ned på den andre halvdelen og starter å plukke sikringer.
Måtte gå på prusik opp igjen siden tauklemmene selfølgelig lå igjen hjemme på kjøkkenet...

89464649.jpg



Godag mann økseskaft
11514771.jpg

Oppover Kalhovdfossen, enda på første taulengde
16289500.jpg


Den befriende rappeleringen nedover
14126714.jpg


Så er det hjem og rydde opp i rotet
84787988.jpg

Vis rapporten i Turkartet

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det så herlig ut!

Jeg ble litt nyskjerrig på sikringsmetoden din. Håper det er OK med et par spørsmål om soloering her på forumet..

Hva slags taubrems bruker du på tur oppover (første gang)?

Når du går opp igjen for andre gang, er det noen grunn til at du går på tauet i stedet for å klatre som normalt med sikring fra topptauet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei Sturla

Bruker ikke taubrems opp første gang.

Ser omtrent hvor jeg skal sette neste skrue.

Knytter ny knute på tauet slik at jeg er sikker på å kunne passere dette punktet,

Binder meg inn i den nye knuten og ut av den gamle.

Setter skruene ganske tett, ca 2-3 meter mellom hver.

Max fall kan da bli 5 meter på strekk i tauet.

Men man skal jo aldri falle....???

Har med 12 skruer så det dekker de første 30 meter pluss et ekstra rappellfeste til nedturen på den frie enden.

Den frie enden lar jeg henge etter meg. Blir for mye kluss med å ha den i sekken.

Dessuten henger den seg aldri fast i foss.

Bruker normalt to tauklemmer på den fri enden, med slynge til selen når jeg skal opp igjen.

Da slipper jeg å ta med øksene ned og det er enklere å fjerne sikringene når man kan henge støtt i tauklemmene.

Falt en gang 3-4 meter. Det som skadet, rift i buksa og ripe i låret, var første skrue som ikke var satt helt inn.

Den stod ca 5 cm ut. Har derfor 3 forskjellige lengder på skruene, slik at de kan skrus helt i bånn, uten at de treffer fjell-

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dæven, du er ikke stort mer skvetten enn mine to kompiser fra Sør-Amerikaturen! Tviler sterkt på at jeg noengang vil gjøre noe tilsvarende. Gratulerer iallfall!!

 

Kommer til å føle meg trygg i tau sammen med deg når vi forhåpentligvis får gått den spenstige eggen jeg har nevnt for deg før. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Veldig moro å se. Siden jeg mangler klatrepartner her jeg bor (Senja) har jeg tenkt veldig på å klatre is alene. Jeg vurderer å skaffe en "silent partner", en dings for å soloere på led. Tar fall i alle retninger. Fant ut at den ikke skal brukes i under 0 grader pga at den innvendige mekanismen kan fryse. Det anbefales dessuten alltid å sikre med knuter i tillegg. Hvordan gjør du dette? Stopper du opp i fossen å klipser inn den nye knuten og ut den gamle..? Håper du da i tilfellet veksler mellom to låsekarabinere.

 

Se på side 13 i dette dokumentet: Skjult lenke - logg inn for å se den. Her binder man seg inn på hver knute på forhånd, men uten en mekanisk brems kan man få lange fall (alt ettersom hvor langt det er mellom innbindingene).. Har også sett på en "soloist". Dette er også en dings for soloklatring på led. Denne låser ikke om man faller opp ned, men til gjengjeld tror jeg denne er bedre egnet til kalde omgivelser (synlig kam-låsing). Isete tau tror jeg lager kvalm for begge disse...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er veldig for å bruke nærmiljøet når anledningen byr seg. Men man må være klar til å dra ut, når forholdene er til rettelagt. Det kan bli lenge igjen til neste gang du får samme klatreforhold i den fossen ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Veldig moro å se. Siden jeg mangler klatrepartner her jeg bor (Senja) har jeg tenkt veldig på å klatre is alene. Jeg vurderer å skaffe en "silent partner", en dings for å soloere på led. Tar fall i alle retninger. Fant ut at den ikke skal brukes i under 0 grader pga at den innvendige mekanismen kan fryse. Det anbefales dessuten alltid å sikre med knuter i tillegg. Hvordan gjør du dette? Stopper du opp i fossen å klipser inn den nye knuten og ut den gamle..? Håper du da i tilfellet veksler mellom to låsekarabinere.

 

Se på side 13 i dette dokumentet: Skjult lenke - logg inn for å se den. Her binder man seg inn på hver knute på forhånd, men uten en mekanisk brems kan man få lange fall (alt ettersom hvor langt det er mellom innbindingene).. Har også sett på en "soloist". Dette er også en dings for soloklatring på led. Denne låser ikke om man faller opp ned, men til gjengjeld tror jeg denne er bedre egnet til kalde omgivelser (synlig kam-låsing). Isete tau tror jeg lager kvalm for begge disse...

Har prøvd forskjellige dingser til å sikre med men stoler ikke helt på dem, eller det blir for mye styr. Sikrer heller med knuter men tar ikke ut for mye tau av gangen. På solo bør det være safe. Bruker som du sier to dobbelt sett med karabiner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mangler også klatre kompiser....hvordan fant dere ut av det, kan du sende noen lenker? Eller rettere sagt, hvordan begynnte du? Må du ikke opp og ned flere ganger for og sikre? Gikk til innkjøp av en Petzl Micro-traxion for ikke så lenge siden, men dette her solo greia er ikke godt beskrevet enda..tror du må ikke bare klatre men lage vids neste gang! Grattis! Og som presang, en klassiker.....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg så disse fotos allerede den dag, de blev uploadet, men det er først nu, jeg opdager et par problemer.

På det allerførste foto sidder de to øverste karabiner (i tovet) næsten OK bortset fra

1. Begge karbiner har lukkeren til højre. Den ene burde have haft lukkeren til venstre, den anden til højre.

2. Normalt vil man altid bruge en ekspresslynge, så en bestemt karabin altid bruges til tovet og den anden altid til sikringsmidlet. Her har den til venstre den lige blå lukker til isskruen og den buede røde til tovet. Til højre er det modsat. De fleste foretrækker at bruge den lige til sikringsmidlet og den buede til tovet.

De to nederste karabiner, som sidder i isskruerne, er lidt værre. De skulle helst have belastningen i karabinens længderetning, hvor karbinen er stærkest. Her har de begge belastningen på tværs - endda på den værst tænkelige måde lige ved "næsen". Til venstre er det slyngen, der sidder ved "næsen"; til højre er det isskruen. På billedet er det svært at se præcis, hvordan den til højre har fat i isskruen, men jeg synes, det ser risikabelt ud.

Det er nok svært at styre ved denne form for soloklatring, hvor man kun kan få ekspresslyngen til at vende opad ved at holde tovet stramt hele tiden, hvilket i praksis ikke er muligt. Det understreger bare, at dette er en risikabel form for klatring.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for info Lars. Det er som du sier svært at styre ekspresslyngene siden det blir mye rykking i tauet.

Kan nok legge mer energi i nettopp det du påpeker for å øke sikkerheten.

Dette er i Dåsvannsdalen, en sidedal til nedre Setesdal.

Mange fosser å ta av siden vinteren har vært kald og stabil.

Joda squidman, det blir mye opp og ned men så holder man jo varmen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dåsvassdalen? Kan det passe, at jeg en gang har kørt ind gennem Dåsvassdalen og op over et pas, og derefter kommet over til en anden dal, hvor jeg og min klatremakker gik over en myr ind til et stort sva på venstre side af vejen? Her klatrede vi en 7 tovlængders fuldt boltet svarute, der hedder noget i retning af Tryg og Glad. Det eneste, jeg ellers har klatret i nærheden, er nogle få km længere mod syd ved vejen fra Kristiansand, på et felt, der oprindelig var udviklet af nogle britiske miltærfolk. Kilefjorden?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.