Gå til innhold
  • Bli medlem

Samiske navn på kart (utskilt)


Anbefalte innlegg

Dette teamet er utskilt frå "Hvorfor heter en bre i Øst-Jotunheimen nå "-brean""

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3036

Moderator

----

Ja, selvfølgelig. Skjønner ikke hvorfor samiske navn blir brukt på norske kart.

Jeg har ikke kart over områder så langt nord, men på Norgesglasset står som regel begge deler - både det norske og det samiske navnet. I de tilfellene hvor det kun er et samisk navn har jeg antatt at det er fordi det ikke finnes noe norsk navn, men kanskje jeg tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
  • Svar 68
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

At det ikke finnes norske navn på enkelte topper/breer, gir ingen grunn til å sette samiske navn på dem. Kunne like gjerne gitt dem svenske navn da.

Samene har bodd i områdene og gitt stedene navn. Det spørs om man kan si det samme om svenskene. Derfor tror jeg sammenligningen med svensker er litt søkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

pjacklam: Hvis du anerkjenner det samiske navn på offisielle norske kart, sametinget og det samiske flagg i Norge, så vær så god. Bare tøys at de var på Finnmarksvidda først f.eks.

Alek: Hvis du støtter kartverkets ødeleggende innstilling til innarbeidede, velklingende navn, så bare fortsett. Jeg regner med at du begynte å gå i Jotunheimen i fjor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

pjacklam: Hvis du anerkjenner det samiske navn på offisielle norske kart, sametinget og det samiske flagg i Norge, så vær så god. Bare tøys at de var på Finnmarksvidda først f.eks.

Det virker som om holdningen din bunner ut i at du egentlig ikke liker samer og i så fall er premissene annerledes enn jeg først trodde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Har ingenting i mot samer nei, skjønner ikke hvordan det kan virke slik. Er bare i mot samiske navn på norske kart, sametinget og sameflagget. Kort sagt alle særrettigheter folk med "samisk bestemor eller bestefar" får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om holdningen din bunner ut i at du egentlig ikke liker samer og i så fall er premissene annerledes enn jeg først trodde.

Selv om det ikke har så mye med diskusjonen å gjøre, er jeg enig med Espen. Norsk er språket vi snakker i Norge. Dialekter er nyanser av språket. Samisk er noe helt annet, og jeg er heller ikke i mot samer. For all del. Hvis vi skal ta høyde for alle etniske opprinnelser, da blir det trøbbel. Med stor T (ikke den som er klattet utover i fjellet :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vårt område er det like mye sørsamiske navn som norske. Jeg synes det er helt greit.

Bedre å kalle en fjelltopp f.eks "Gierkiejahke" enn "Topp 1514". Og det er bedre at det står et samisk navn på et vann enn at man kaller det Namlausvatnet etterfulgt av høyde over havet, som er en tradisjonell måte å løse det på.

Vi må ikke være helt historieløse i all vår modernisering.

Foreslår heller at man lærer seg de samiske ordene for fjell, vann, elv, bekk, dal, osv, så ser man litt sammenhenge i det. :)

Kjell Iver

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samiske namn som várre/várri, johka, vuotna, suolo, jávri/jávvre/jávrrit, gielas, vuopmi, osv., har si rot i naturen og landskapet. Berre for å ha sagt det, så kan eg IKKJE samisk, men eg har sett litt på kartet over Nord-Norge. (Dei sørlegaste samiske namna eg har funne på norske kart er i Vigl-fjella, nordaust for Røros). Me har mange namn for fjell, (pigg, nut, horg, nos, osv...................). Samisk inneheld óg ei rekkje med namn for fjell: Várre/várri, oaivvi/oaivvit, cearru, rássa, gáisá, cohka/cohkat, skáidi, njunne/njunis, gielas, og mange fleire. (Bokstavane c og s i cearru, rássa og cohka/cohkat skal ha ein v-hake over bokstaven, men eg fann ikkje kodane for det). Dette er ut frå nord-samisk, og i lule- og sør-samisk endrar orda og språket seg noko. Kjell Iver frå vakre Sør-Helgeland veit mykje meir om den sør-samiske namnebruken. (Lakselv i Porsanger er 3-språkleg, Leavdnja på samisk, og Lemmijoki på kvensk/gammalfinsk. Underteikna har hatt ein kort praksis i studietida på Porsanger Landbrukskontor for ein del år sidan, så eg har vore i Finnmark).

Eg skriv ikkje det her, men ta fram Nord-Norge-kartet, så kan de lesa diversa bre-namn på samisk. Sjekk gjerne på samiske namn i det sør-samiske området frå Femunden/Røros til Helgeland, og samanfatt med samiske namn i Troms og Finnmark, og de vil merka at skrivemåten er litt forskjellig.

Helsing Stuttjukken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om det ikke har så mye med diskusjonen å gjøre, er jeg enig med Espen. Norsk er språket vi snakker i Norge. Dialekter er nyanser av språket. Samisk er noe helt annet, og jeg er heller ikke i mot samer. For all del. Hvis vi skal ta høyde for alle etniske opprinnelser, da blir det trøbbel. Med stor T (ikke den som er klattet utover i fjellet :D )

Norsk er språket du og jeg og mange andre snakker i Norge, men samtidig er norsk bare ett av flere språk som snakkes her i landet. Samisk er ikke noe helt annet - det er et språk som snakkes i Norge, akkurat som norsk. Kartverkets kart er først og fremst kart over Norge, ikke kart på norsk.

Og jeg lurer på hva du mener med «alle etniske opprinnelser». Det dreier seg vel om norsk, noe samisk og litt kvensk. At det skal bli noe trøbbel (med stor T attpåtil) har jeg problemer med å tro. I høyden blir det litt frustrasjon over at det er kronglete å uttale samiske navn riktig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Hvorfor i all verden skal Statens Kartverk la samene få innflytelse på navnene på kart som ellers er på norsk? Samene markerer allerede avstand fra Norge ved å ha oppnådd å få eget flagg og sameting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i all verden skal Statens Kartverk la samene få innflytelse på navnene på kart som ellers er på norsk?

Norge er historisk sett bebodd både av nordmenn og samer, og da synes jeg det er helt naturlig at man bruker begge språk. At kartene «ellers er på norsk» kan muligens ha noe å gjøre med at norsk er det mest brukte språket i landet.

Samene markerer allerede avstand fra Norge ved å ha oppnådd å få eget flagg og sameting.

Å markere sin egen identitet betyr ikke nødvendigvis at man tar avstand fra andres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

At samene vil ha eget sameflagg og sameting, betyr ikke nødvendigvis at Norge burde akseptere det. Slettes ikke, det at samer både kan delta i sitt eget Sameting (noe jeg ikke kan), OG i Stortinget, det er noe av det mest provoserende jeg vet i Norge. Hvorfor i all verden samene skal ha mer rettigheter enn meg, det fatter jeg ikke.

Norge er historisk sett bebodd både av nordmenn og samer, og da synes jeg det er helt naturlig at man bruker begge språk. At kartene «ellers er på norsk» kan muligens ha noe å gjøre med at norsk er det mest brukte språket i landet.

Historisk sett, så kom tross alt samene til Norge på et mye senere tidspunkt. Hvorfor ikke integrere samene på samme måte, eller helst bedre, som man forsøker med andre innvandringsgrupper? Finner ikke et eneste argument for å forsøple norske kart med navn som ikke er norske. Da er det bedre at fjell, vann o.l er navnløse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pjacklam skrev:

Å markere sin egen identitet betyr ikke nødvendigvis at man tar avstand fra andres.

Nå er vel det å ha sitt eget "ting" og flagg noe mer omfattende enn å "markere egen identitet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Historisk sett, så kom tross alt samene til Norge på et mye senere tidspunkt. Hvorfor ikke integrere samene på samme måte, eller helst bedre, som man forsøker med andre innvandringsgrupper?

Det er ikke relevant her. Det finnes tusenvis av samiske stedsnavn i Norge, men knapt noen på urdo, pashto, hindi, punjabi, fulfulde, xhosa og hva de nå snakker alle sammen. Derfor kan du ikke sidestille samene med andre folkegrupper.

Finner ikke et eneste argument for å forsøple norske kart med navn som ikke er norske. Da er det bedre at fjell, vann o.l er navnløse.

Deg om det. Jeg fatter ikke at det går an å irritere seg over sånt. :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
Det er ikke relevant her. Det finnes tusenvis av samiske stedsnavn i Norge, men knapt noen på urdo, pashto, hindi, punjabi, fulfulde, xhosa og hva de nå snakker alle sammen. Derfor kan du ikke sidestille samene med andre folkegrupper

Hvor er logikken her? Kan jeg ikke sidestille samene med andre folkegrupper fordi kartverket har latt det komme masse samiske navn på kartene? Kokko eller?

Merk også at jeg ikke kommenterer hvordan samene snakker, det jeg bryr meg om er at det er skriftspråket som ligger til grunn. Det bør være bokmål, til nød nynorsk.

Forresten er jeg er jeg så lei denne inndelingen i samer, nordmenn, pakistanere osv. Enten er man nordmann, ellers får man få seg statsborgerskap i et annet land. Det som betyr noe er enkeltpersonene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er logikken her? Kan jeg ikke sidestille samene med andre folkegrupper fordi kartverket har latt det komme masse samiske navn på kartene? Kokko eller?

Samene er den eneste minoriteten i Norge som har gitt navn til et betydelig antall steder her i landet. Det setter samene i en særstilling i forhold til andre språklige minoriteter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Samene er den eneste minoriteten i Norge som har gitt navn til et betydelig antall steder her i landet. Det setter samene i en særstilling i forhold til andre språklige minoriteter.

Ja nettopp, Norge har latt dem sette navn til stedene, er jo det jeg kritiserer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nettopp, Norge har latt dem sette navn til stedene, er jo det jeg kritiserer.

Samer etablerte seg i områder hvor det knapt fantes andre folk og lenge før Norge ble opprettet. Det å si at «Norge har latt dem sette navn til stedene» er tullete all den tid det ikke var noe Norge som kunne tillate eller forby det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Samer etablerte seg i områder hvor det knapt fantes andre folk og lenge før Norge ble opprettet. Det å si at «Norge har latt dem sette navn til stedene» er tullete all den tid det ikke var noe Norge som kunne tillate eller forby det.

Jeg tror du tar feil. Når kom samene til Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du tar feil. Når kom samene til Norge?

Det vet man ikke nøyaktig, for de første pålitelige nedtegnelsene av samenes historie kom på 1500-tallet, men det antas at samene begynte med reindrift en gang før år 500 e.Kr. Samene må derfor ha kommet før det. Og hvordan var det heromkring på den tiden? Noen sentral myndighet fantes ikke. Områdene bestod av bygder og områder som delvis sto mot hverandre. De største organiserte enhetene oppsto når flere bygder som slo seg sammen for å stå sterkere mot andre bygder som forsøkte å ekspandere. Det finnes utallige spor etter disse stridighetene i form av ruiner etter bygdeborder.

Skulle disse menneskene - som hadde mer enn nok med å overleve og forsvare seg mot andre som ville ta jorda deres - vurdere hvorvidt samer fikk lov å kalle Øksfjordjøkelen for Ákšovunjiehkki?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Det vet man ikke nøyaktig, for de første pålitelige nedtegnelsene av samenes historie kom på 1500-tallet, men det antas at samene begynte med reindrift en gang før år 500 e.Kr. Samene må derfor ha kommet før det. Og hvordan var det heromkring på den tiden? Noen sentral myndighet fantes ikke. Områdene bestod av bygder og områder som delvis sto mot hverandre. De største organiserte enhetene oppsto når flere bygder som slo seg sammen for å stå sterkere mot andre bygder som forsøkte å ekspandere. Det finnes utallige spor etter disse stridighetene i form av ruiner etter bygdeborder.

Skulle disse menneskene - som hadde mer enn nok med å overleve og forsvare seg mot andre som ville ta jorda deres - vurdere hvorvidt samer fikk lov å kalle Øksfjordjøkelen for Ákšovunjiehkki?

1) Jeg tar poenget ditt, men du siterer tross alt ingen vitenskapelige utredninger på det. Uansett, samene er jo et folkefær som driter i om de er i Norge, Sverige, Russland, eller Finland. De har fartet frem og tilbake. Nordmenn og svensker har det for eksempel i uminnelige tider vært forskjell på. Det er ingen tvil om hvor Norge har vært, og at Norge var klart definert lenge før 1000-tallet. Denne utviklingen har samene, som er en gruppe personer som ikke vil ta del i dette fellesskapet av nordmenn, stått på sidelinjen og ikke brydd seg noe om.

Jeg er i hvertfall sikker på at samene kom til "norske områder" lenge etter de menneskene som siden skulle bli klart definerte nordmenn, var der.

2) Samene må gjerne få kalle Øksfjordjøkulen for det rare navnet der, poenget er at Statens Kartverk må markere at vi skal ha norske kart. Samene vil åpenbart ikke være, eller bare delvis være, eller kanskje begge deler når det passer seg, en del av Norges befolkning.

3)Mitt forslag er at Sametinget får beslutte å gi ut egne kart på samisk, myntet på innbyggere i Sameland (eller hva det heter). Jeg er ikke interessert i å punge ut for et kart jeg ellers ville likt, når det er fullt av navn jeg må lære et unorsk sprog for å uttale og forstå 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


Annonse


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.