Gå til innhold
  • Bli medlem

Nordmenn gidder ikke gå ned fra fjellet selv


totoni

Anbefalte innlegg

Når det gjelder Gaustatoppen, så er det dessverre der som andre steder. Det er mange som ikke respekterer været! Vi skulle opp på søndag, men vi valgte å la være, nettopp pga været. Hadde flere tatt hensyn til det, samt være kledd for fjellet, så hadde det kanskje ikke vært så mange som hadde trengt assistanse.

Men jeg mener også at man skal ringe AMK om man er skadet og la de avgjøre om de skal sende helikopter eller ikke.

Jeg hadde selv en opplevelse i mai i fjor. Jeg falt og vrei kneet kraftig på vei ned en bre. Vi ringte først en lokal betjent hytte og spurte om de kunne hente meg med skuter. Ville jo ikke ringe AMK..

Fikk bare beskjed om at de ikke gjorde slikt og dessuten hadde de ikke bensin på skuteren.

Jeg hadde ingen annen mulighet da, enn å ringe AMK. De ville sende helikopter, men jeg synes det var flaut, jeg mente at skaden kanskje ikke var så ille. De spurte om det var noen hytter med skutere i nærheten og jeg fortalte de ha slags svar vi hadde fått fra den nærmeste hytta. Damen i tlf ble ikke blid da hun hørte det! Hun ville fortsatt sende helikopter, men jeg sa at vi kunne kanskje høre med en hytte litt lengre bort. Hun tok kontakt med den hytta og der hadde de noen meget hjelpsomme karer.

Ble fraktet ned, men takket nei til videre lege. Veien var jo nattestengt.. langt å kjøre for ambulansen og mye styr tenkte jeg :oops: . Dust sier jeg nå! Måtte ha noen til å kjøre bilen min hjem og fortsatt smerter i kneet, etter snart et år.

Moralen er: Ta i mot den hjelpen AMK tilbyr når du er skadet, det er de som har kompetansen! Kunne vært spart for mye smerte om jeg hadde kommet meg til legen med en gang. Men ikke ring, bare for at man ikke gidder å gå!

Hilsen fra Heidi

Ps.sorry, måtte bare blåse ut litt :shock:

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/sandnes/Turfolge-har-gatt-vill-ved-Bynuten-3102859.html

Jeg var i samme området søndag. Jeg og en dansk kammerat gikk til Selvikstakken. Litt lang pause på toppen førte til at det ble mørkt før vi kom ned til bilen igjen.

For å spare tid i mørket gikk vi over isen på Aurakjørna og forsøkte oss på en ''shortcut'' utenom stien.

Det resulterte i at vi kom inn i et område hvor jeg ikke hadde vert før og på grunn av mørket hadde jeg problemer med å kjenne meg igjen. Jeg ble litt usikker og siden kammeraten min begynte å bli ganske sliten returnerte vi like godt tilbake til stien og fulgte denne ned til bilen.

Selv etter denne opplevelsen har jeg vanskelig for å forstå at folk kan gå seg bort i dette området.

Det er bare å gå vestover så vil du møte veien før eller siden uansett.

http://ut.no/tur/selvikstakken-fineste-utsiktspunkt-i-sandnes

http://www.turinspirasjon.net/side70.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne personen hadde gått seg vill på gullfjellet, alene, i mørket, i snøen, i kuldegrader. Bra at han tok til vett å ringte etter hjelp. Det har vert flere dødsfall opp gjennom tidene på gullfjellet. Det er en grunn til at de har laget varderekkene og redningshytten på Gullfjellet, og det er nettopp fordi det har vert flere redningsaksjoner der. Men når man ikke finner hytten, da hjelper den ikke så mye.

Misforstå meg feil. Eg synes det er flott at vedkommende tok kontakt før det var for sent, kunne redergjøre for hvor han var, og fikk hjelp før det gikk galt. Og samtidig fikk med seg kameraten sin.

Likhetstrekkene med slike historier/situasjoner er personer som ikke er i form, ikke er forberedt, er uerfaren eller blir overrasket. Enten av vær eller av selve turen. Eller en god blanding av alle elementene. Og når situasjonen først har oppstått så mener eg at de må få hjelp, for en situasjon kan _fort_ utvikle seg fra dårlig til værre.

En sliten person kan fort gjøre feil - noe som kan føre til mer eller mindre alvorlige skader.

En uerfaren person kan fort ta feil eller dårlige avgjørelser - med samme resultat som over.

En person uten rett utstyr kan være mer utsatt enn man først tror - og kan få tilsvarende resultat som over.

Osv. Resultatet er, mener eg, at selv en irriterende og uskyldig uerfaren turgåer som er sliten bør hentes ned av kvalifiserte personer(ikke nødvendigvis helikopter). Risikoen, dersom vi legger lista for høyt for å tilkalle hjelp, er at man i stede for å hente ned slitne og kalde turgåere må hente ned alvorlig skadde personer, eller det som værre er.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å spare tid i mørket gikk vi over isen på Aurakjørna og forsøkte oss på en ''shortcut'' utenom stien.

Det resulterte i at vi kom inn i et område hvor jeg ikke hadde vert før og på grunn av mørket hadde jeg problemer med å kjenne meg igjen. Jeg ble litt usikker og siden kammeraten min begynte å bli ganske sliten returnerte vi like godt tilbake til stien og fulgte denne ned til bilen.

Selv etter denne opplevelsen har jeg vanskelig for å forstå at folk kan gå seg bort i dette området.

Det er bare å gå vestover så vil du møte veien før eller siden uansett.

Jeg går en god del til Bynuten. En fin treningstur, med noen gode bakker, og passe lang. Jeg kjenner det vanligvis i beina den siste biten ned mot bilen.

Det virker på meg som om Bynuten er blitt en litt mindre utgave av Prekestolen. Jeg møter ofte folk på sin første skikkelige fjelltur, og mange av disse har ikke kontroll på verken lengde på turen, vær eller klokka.

Med start rundt 11 er jeg nede rundt 14. Spesielt på høsten når det mørkner tidlig, hender det, på min vei nedover, at jeg stopper og spør folk om de er klar over når det mørkner.

Noen har kontrollen, men mange (som jeg treffer langs Trodlabærtjønnet) er langt fra klar over hvor lang turen egentlig er, eller når det blir mørkt. Det vanlige spørsmålet: ”er det langt igjen”.

Jeg er egentlig litt overrasket over at ikke flere får problemer her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En sliten person kan fort gjøre feil - noe som kan føre til mer eller mindre alvorlige skader.

En uerfaren person kan fort ta feil eller dårlige avgjørelser - med samme resultat som over.

En person uten rett utstyr kan være mer utsatt enn man først tror - og kan få tilsvarende resultat som over.

En liten dagstur kan gå galt fort med bare en av de faktorene. For min del er det slutt med dagsturene uten en liten sekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer. Var for ikke så lenge siden noen gutter ble overrasket av tåke, kulde, snø og vind - selv om det var klarvær når de gikk ut. De skulle bare ut en tur.

Hvor ofte har det vel ikke gått galt når man "skulle bare"? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Traff en kar på fjellet her i vår. Det regnet, med antydning til sludd, og en god del vind. Han var gjennombløt, hadde på seg joggesko, shorts og t-shirt...thats it.

Han var heldigvis på vei ned, og hadde med seg en litt bedre kledd, men like våt kompis iført joggebukse, og en pissblaut hettegenser....

Siden de var to stykker, på tur ned, på en grei sti, og hadde 20-30 minutter igjen før de var nedi bygda gjorde jeg ingenting med det. Hadde jeg truffet dem oppe på vidda hadde jeg satt dem i jegerduken, fått av dem de våte klærne og delt det jeg hadde av tørt, fått noe varmt i dem og ring etter hjelp...

De forklarte at det hadde vært så fint vær da de gikk opp om morran....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder Gaustatoppen, så er det dessverre der som andre steder. Det er mange som ikke respekterer været! Vi skulle opp på søndag, men vi valgte å la være, nettopp pga været. Hadde flere tatt hensyn til det, samt være kledd for fjellet, så hadde det kanskje ikke vært så mange som hadde trengt assistanse.

Men jeg mener også at man skal ringe AMK om man er skadet og la de avgjøre om de skal sende helikopter eller ikke.

Jeg hadde selv en opplevelse i mai i fjor. Jeg falt og vrei kneet kraftig på vei ned en bre. Vi ringte først en lokal betjent hytte og spurte om de kunne hente meg med skuter. Ville jo ikke ringe AMK..

Fikk bare beskjed om at de ikke gjorde slikt og dessuten hadde de ikke bensin på skuteren.

Jeg hadde ingen annen mulighet da, enn å ringe AMK. De ville sende helikopter, men jeg synes det var flaut, jeg mente at skaden kanskje ikke var så ille. De spurte om det var noen hytter med skutere i nærheten og jeg fortalte de ha slags svar vi hadde fått fra den nærmeste hytta. Damen i tlf ble ikke blid da hun hørte det! Hun ville fortsatt sende helikopter, men jeg sa at vi kunne kanskje høre med en hytte litt lengre bort. Hun tok kontakt med den hytta og der hadde de noen meget hjelpsomme karer.

Ble fraktet ned, men takket nei til videre lege. Veien var jo nattestengt.. langt å kjøre for ambulansen og mye styr tenkte jeg :oops: . Dust sier jeg nå! Måtte ha noen til å kjøre bilen min hjem og fortsatt smerter i kneet, etter snart et år.

Moralen er: Ta i mot den hjelpen AMK tilbyr når du er skadet, det er de som har kompetansen! Kunne vært spart for mye smerte om jeg hadde kommet meg til legen med en gang. Men ikke ring, bare for at man ikke gidder å gå!

Hilsen fra Heidi

Ps.sorry, måtte bare blåse ut litt :shock:

Om noen er i nød på sjøen, og du er i nærheten har du PLIKT til å hjelpe de dersom du kan.

Om du er førstemann som kjører forbi en trafikkulykke har du også plikt til å stoppe for å hjelpe.

Det samme burde gjelde på fjellet, men det har viss ikke de på den første hytta du ringte til forstått.

Så lurer jeg litt på hvordan de ikke kan ha bensin på skuteren på fjellet...? Kjørte de skuteren opp til hytta, så ble den plutselig tom utenfor hytteveggen? Har de tenkt å gå til fots tilbake igjen for å hente bensinkanner? (Det er som kjent TUNGT å bære med seg bensin). Eller hadde de bensinkanner på hytten, og ikke gadd å "sløse" vekk dette?

Det virker ulogisk for meg at det går an å gå tom for drivtoff ute i fjellet, uten at det står mer bensin på hytten som de tok med seg samtidig som de kjørte inn med skuteren. Det logiske er jo å ta med seg ekstra bensinkanner når man kjører skuteren inn på fjellet, og ikke gå tilbake for å fylle bensikanner som man bærer tilbake igjen for å fylle å skuteren.

Jeg synes det virker som om de rett og slett løy om at de var tom for bensin...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen er i nød på sjøen, og du er i nærheten har du PLIKT til å hjelpe de dersom du kan.

Om du er førstemann som kjører forbi en trafikkulykke har du også plikt til å stoppe for å hjelpe.

Det samme burde gjelde på fjellet, men det har viss ikke de på den første hytta du ringte til forstått.

Så lurer jeg litt på hvordan de ikke kan ha bensin på skuteren på fjellet...? Kjørte de skuteren opp til hytta, så ble den plutselig tom utenfor hytteveggen? Har de tenkt å gå til fots tilbake igjen for å hente bensinkanner? (Det er som kjent TUNGT å bære med seg bensin). Eller hadde de bensinkanner på hytten, og ikke gadd å "sløse" vekk dette?

Det virker ulogisk for meg at det går an å gå tom for drivtoff ute i fjellet, uten at det står mer bensin på hytten som de tok med seg samtidig som de kjørte inn med skuteren. Det logiske er jo å ta med seg ekstra bensinkanner når man kjører skuteren inn på fjellet, og ikke gå tilbake for å fylle bensikanner som man bærer tilbake igjen for å fylle å skuteren.

Jeg synes det virker som om de rett og slett løy om at de var tom for bensin...

Jeg er ganske sikker på at de løy om bensinen, tror ikke de gadd å hente meg. Jeg hadde utsikt ned på hytta og tenkte at de sikkert ville hjelpe en som var skadet oppe på breen. Dette er en kjent hytte, så jeg ble ganske overasket over det svaret jeg fikk.

Hilsen fra Heidi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var en tur på Prekestolen i sommer, og ble rett og slett måpende overrasket over det som var å se. Rett før vi kom til selve stolen møtte vi blant annet et engelsk par, hvor hun gikk i miniskjørt og slipperser. Han gikk i kortbukse og sorte pensko. Det var duskregn og kaldt, og på ingen måte egnet for denslags bekledning på glatte steiner. De som har gått opp veit at slippers ikke er tingen. Jeg sa ingen ting inntil de pekte på bikkja vår (dvergdachs) og bedyret at den ikke hadde noe på en sånn tur å gjøre. Da måtte jeg servere ei glose.

På vei ned igjen møtte vi en svensk familie nesten nederst. De var på vei opp, og hadde tenkt seg til toppen. Mora og de to barna veide sikkert 250 kg til sammen, og etter pustinga og pesinga å dømme ville de aldri klare å komme opp. Og om så var, så ville de aldri komme opp i dagslys. Folk er steike rare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars bikkja di ja :P Jeg må jo bare le av sånne folk, ikke skjelle de ut.

Jeg så en gjeng japanere gå opp på preikestolen en sommer. De gikk med dress, lakksko og ett kamera hver som veide sikkert rundt 4 kilo. På ett aller annet vis kom de seg helt opp, og helt ned igjen. Så mange tilsvarende i miniskjørt, og pynteslippers jeg også.

Noen gikk å drakk øl og røykte på digre sigarer på veien, ungene gikk med en pose chips i den ene hånden, og en flaske fanta i den andre hånden. Og disse kom seg også til topps, inkludert det paret som hadde med seg en baby på maks 4-5 uker som de bærte med seg i en slags bæresele med en flat krybbe som barnet kunne ligge helt flatt i.

Når jeg gikk til kjeragbolten var det kaldt, oktober, masse is og littegrann snø noen steder. Da kom ett gammelt ektepar fra Kina gående. Han i dress, med en skinnjakke utenpå, og hun i en tilsvarende dressbukse, en diger hatt og en kåpe med seg. Tror heller ikke de hadde med mat eller drikke. Tilogmed disse traff jeg igjen nesten helt framme ved bolten, etter at jeg hadde snudd. De var også så nært bolten at jeg konkluderte med at de kom helt fram.

En del nordmenn i dårlig form har jeg observert snu fordi de var sliten. Jeg tror at mye ligger i psyken, og ikke i utstyret eller klærene man går i. Når man klarer å gå å trakke i 10 timer i strekk i en storby, er ikke en tur til preikestolen noe å snakke om. Selv ikke i flip-flops.

I dårlig vær derimot, er det en helt annen sak. Men da tror jeg de fleste øldrikkerene og sigrarrøykerene venter til været blir bedre før de tar med seg pilsen og sigaren til preikestolen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Preikestolen er visst Norges mest besøkte turistatraksjon og nå skal de utvide stien for å klare å sluse gjennom alle som vil opp. Folk kommer fra hele verden og det er ikke måte på hva de presterer å ha på seg på turen.

http://www.tv2.no/nyheter/magasinet/turiststroem-gjoer-at-stiene-opp-til-preikestolen-maa-utvides-3790742.html

Kjerag er et mye skumlere område. Litt ferre folk, men her har det vert flere redningsaksjoner. Mellom Kjerag og Langevann forsvant det en gang en ungdom som aldri ble funnet. Jeg var med og lette i tre døyn uten resultat.

Jeg har også vert med og lett etter en rypejeger som lå på ei hyte sør for Blåsjø. Han skulle bare ta seg en liten kvekdstur rundt hytta mens kammeraten lagde middag. Denne turen resulterte i to ufrivillige overnattinger ute i slud og regn. Mer enn femti personer var ute og lette etter ham i nesten to døyn.

Man kan aldri være sikker på hva som kan skje, og det kan være lurt å ha med seg en sekk slik at man kan klare seg en stund hvis uhellet skulle være ute.

Og selvfølgelig bør man ikke utfordre skjebnen for mye da.

post-4220-0-41462500-1359012696_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske sikker på at de løy om bensinen, tror ikke de gadd å hente meg. Jeg hadde utsikt ned på hytta og tenkte at de sikkert ville hjelpe en som var skadet oppe på breen. Dette er en kjent hytte, så jeg ble ganske overasket over det svaret jeg fikk.

Hilsen fra Heidi

Jeg hadde nok kommet til å skrive hyttenavnet i all offentlighet om det var meg som ble behandlet sånn...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde selv en opplevelse i mai i fjor. Jeg falt og vrei kneet kraftig på vei ned en bre. Vi ringte først en lokal betjent hytte og spurte om de kunne hente meg med skuter. Ville jo ikke ringe AMK..

Fikk bare beskjed om at de ikke gjorde slikt og dessuten hadde de ikke bensin på skuteren.

Det var ikke tilfeldigvis i en nasjonalpark eller lignende? Såpass mye regler for motorferdsel i de områdene at frykten for byråkratiet kan ha trumfet nestekjærligheten.

Hørte om en lignende episode for noen år siden hvor en skiløper brakk armen på Hardangervidda. Krevde også litt ringing rundt, men avslagene kom pga restriksjonene på kjøring i nasjonalparken. Til slutt fant de heldigvis en som prioriterte litt annerledes.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke tilfeldigvis i en nasjonalpark eller lignende? Såpass mye regler for motorferdsel i de områdene at frykten for byråkratiet kan ha trumfet nestekjærligheten.

Hørte om en lignende episode for noen år siden hvor en skiløper brakk armen på Hardangervidda. Krevde også litt ringing rundt, men avslagene kom pga restriksjonene på kjøring i nasjonalparken. Til slutt fant de heldigvis en som prioriterte litt annerledes.

Hei!

Jeg var i følge mine beregninger utenfor nasjonalparken. De spurte heller ikke om jeg befant meg i eller utenfor. Jeg mener nå at når mennesker eller dyr er i nød, så er man pliktig til å hjelpe. Ikke bare komme med dårlige unnskyldninger :shock:

Hilsen fra Heidi :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok kommet til å skrive hyttenavnet i all offentlighet om det var meg som ble behandlet sånn...

Har lenge tenkt på om jeg skulle gjøre det, men har kommet frem til at det må ha vært en idiot som svarte :mrgreen: .

Men på den andre siden, så anbefaler jeg ikke folk jeg snakker med privat, om å bruke hytta ;-) . Ledelsen må kunne informere sine ansatte om hvordan de skal håndtere en slik situasjon.

Hilsen fra Heidi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 uker senere...

Når jeg gikk fra Mysusæter - Eldåbu - Venabu og kom meg inn på hytta var det fire nederlendere, en danske og to normenn der. De to sistnevnte hadde dagen før gått opp til Eldåbu med 50kg i pulken som de delte på å gå med - en time hver.

Den ene av de to ble helt utkjørt, og hadde ikke klart å komme seg det siste døgnet. Mangel på næringsinntak var nok det største problemet. Når jeg kom på hytta, var han fremdeles dårlig, og Røde Kors skulle komme senere samme kveld.

En klassiker når man ikke kjenner sine egne begrensninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En klassiker når man ikke kjenner sine egne begrensninger.

 

Og jeg har selvsagt møtt min andel av disse folka...

Det rare er at det virker som om jentene holder ut lenger, men når de først "drar i snora", så er det helt slutt.

 

Jeg har igrunnen gitt opp å forklare folk at 6 timer med 20 kilo på ryggen kan være svintungt. Det må erfares.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg gikk fra Mysusæter - Eldåbu - Venabu og kom meg inn på hytta var det fire nederlendere, en danske og to normenn der. De to sistnevnte hadde dagen før gått opp til Eldåbu med 50kg i pulken som de delte på å gå med - en time hver.

Den ene av de to ble helt utkjørt, og hadde ikke klart å komme seg det siste døgnet. Mangel på næringsinntak var nok det største problemet. Når jeg kom på hytta, var han fremdeles dårlig, og Røde Kors skulle komme senere samme kveld.

En klassiker når man ikke kjenner sine egne begrensninger.

 

 

Vel, jeg er i ganske dårlig form selv. Veldig dårlig form faktsik. man blir det når man har kronisk diare og elendig næringsoptak fordi man mangler en meter med tarm eller to...og hver gang man begynner å komme i noenlunde gangfør form, så finner doktorlegen ut at man skal opereres, og fjerne noen cm tarm til...med tilhørende rekonvalesens på flere måneder. Hjelper ikke å ta imunhemmede medisin som egentlig er en mild type cellegift heller...

 

Det er i grunnen derfor jeg foretrekker å tusle rundt helt alene og for meg selv. Kan ta det helt med knusende ro, og tasse rundt i eget tempo. I fjor vår brukte jeg f.eks 5 tuimer på å komme meg opp på

Hinnstein. en topp på 500 meter opp fra der jeg bor. Det er ganske bratt så folk med normal kondis bruker 30-45 minutter opp. Men i snegletempo, et skritt av gangen, med hyppige pauser for å få i seg litt næring og væske, samt få pusten igjen og hente seg inn så tar det tid.

 

men har enda ikke hatt bruk for Røde kors og helikopter....men hvem vet. Heldigvis er det ikek forbudt å være ute i dårlig form.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette minner meg litt om når faren min knakk benet i nærheten av Bykle. De kom med et lite helikopter som bare kunne ta en av gangen. Likevell så lurte de på om jeg trengte skyss ut av fjellet, men jeg sa at jeg kunne komme meg ned på egenhånd så det trengte jeg ikke. Etter at de hadde fløyet faren min innom Bykle, så kom de tilbake der jeg var og hentet meg likavell, dette fordi de mente det skulle bli dårlig vær og ville være sikre på at jeg klarte meg. Dette var ganske sprekt gjordt med lite bensin på tanken og mulig det var sent på kvelden.

 

Var uansett fint å kunne se fjellene ovenfra i lufta :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen er i nød på sjøen, og du er i nærheten har du PLIKT til å hjelpe de dersom du kan.

Om du er førstemann som kjører forbi en trafikkulykke har du også plikt til å stoppe for å hjelpe.

Det samme burde gjelde på fjellet, men det har viss ikke de på den første hytta du ringte til forstått.

Så lurer jeg litt på hvordan de ikke kan ha bensin på skuteren på fjellet...? Kjørte de skuteren opp til hytta, så ble den plutselig tom utenfor hytteveggen? Har de tenkt å gå til fots tilbake igjen for å hente bensinkanner? (Det er som kjent TUNGT å bære med seg bensin). Eller hadde de bensinkanner på hytten, og ikke gadd å "sløse" vekk dette?

Det virker ulogisk for meg at det går an å gå tom for drivtoff ute i fjellet, uten at det står mer bensin på hytten som de tok med seg samtidig som de kjørte inn med skuteren. Det logiske er jo å ta med seg ekstra bensinkanner når man kjører skuteren inn på fjellet, og ikke gå tilbake for å fylle bensikanner som man bærer tilbake igjen for å fylle å skuteren.

Jeg synes det virker som om de rett og slett løy om at de var tom for bensin...

du har plikt å hjelpe folk i nød på fjellet også!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.