Gå til innhold
  • Bli medlem

Finne tørr ved til bål


kenny28

Anbefalte innlegg

Jeg har prøvd mange ganger å lage bål med det som finnes rundt meg i skogen, men ender opp hver gang med ett elendig bål. Veden jeg kapper ned/finner er dassvåt, og jeg må økse opp veden i tynne strimler for å få den til å brenne :lol:

Problemet er at jeg ikke finner tørr ved, selvfølgelig finner jeg tynne kvister nederst på granen som brenner bra. Men jeg ønsker bål som brenner lenge og kraftig og varmer godt.

Dette gjelder for vinterstid(på sommeren brenner jeg ikke bål p.g.a bålforbud).

Noen skriver om tørrfuru/gran. Hvor finner jeg denne ?

Tyrived skal og være bra men finner ikke stort av dette heller.

Kan noen komme med gode tips til bålfyringa ?

Noen som kan vise tørrfuru/gran med bilde ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
J

Noen skriver om tørrfuru/gran.

No svarer eg ikkje på sprøsmålet, men eg vil likevel nevne at dersom du fyrer med gran, så får du eit bål som sprutar glør, det skjer ikkje dersom du bare fyrer med furu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=9127107507 Denne boka er bra, og den er, til å være på over 400 sider, billig.

Nå er det sikkert like mange meninger om båltenning som det er medlemmer på fjellforum, men her er mine råd, og de har fått fyr på alt fra tørr furu til fersk bjørk.

Du er jo stort sett nødt til å hugge til noen små fliser for å få i gang bålet, det er en god regel å begynne med små kvister og øke etterhvert. Nå skriver du lite om hvilke områder du går i, men det lønner seg nok å holde saga og øksa vekk fra hogstmoden gran.

Lag et underlag av våt ved, eller grav deg ned til marka, bygg opp en liten pyramide med flis og tørrved og tenn på, mat denne med stadig større og større vedskier (dette har du gjort klart på forhånd - har du mulighet til å kløyve er det bra fordi du da kommer til den tørre kjerneveden), pass på at du ikke går for fort fram. (Har du funnet tørr furu eller tørr gran, så kan du fort øke størrelsen), pass på at det er luft mellom skiene.

En ting du kan notere deg med en gang er at fersk furu ikke brenner, det er oppskriften på å plages, men den kan brukes til å lage underlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Du skriver ikke noe om hvor du ønsker å fyre bål. Hva slag vegtasjon er det i området der du ferdes.

Jeg padler kajakk på de yterste holmene her i troms og da er det kun rekk ved å finne. Men kløver du den og reiser den opp i bålet brenner det. Kommer man inn i områder med furu og granskog er det ganske enkelt å finne tør fin ved. Tyr er død fur som har liget en stund. Den er full av terpentin som brenner uanset hvor vått det er. Tør gran er det lettest med små busker som har tørket.

Bjørke skog er det å finne tøre kvister og greiner. Brukk never(barken) til opptenings. Av en eller annen grunn brenner fersk bjørk her i nord på bålet. Det blir en sur røkk men det funker.

På fjellet er det noe små kratt som brenner rått bare man vrir det så barken sprekker.

Men det er en egen teknink å fy båll. Det er som å sykle man kan ikke les seg til det. Ut å fyre bål så blir man mester etter vært.

Lykke til med bålkosen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å tenne og få et bål til å brenne handler om masse erfaring. Det blir for snevert format på et forum til å komme med en lang utgreining, men jeg har en regel som jeg følger ganske slavisk. Fyr aldri opp med løvtrær! Tror man at man har funnet tørr løvved tar man som oftest feil. Bjørkas bark er så tett at trær som dør ikke tørker ut, men råtner. Skal jeg brenne løvtrær i marka sørger jeg for at jeg har et bål som har god varme først. Tørre grener fra furu er det desidert beste. Helt inne ved trestammen vil man som oftest også finne treverk som er fullt av kvae. Dette brenner bra. Jeg har også alltid med meg en liten hjemmesydd, vanntett pose med litt bjørkenever, kvae jeg har funnet på turer og litt tørre tyrikvister. Det er en fin start. Har vært på tur i mye regn, men enda ikke vært i en situasjon hvor jeg ikke har klart å få fyr på bålet.

Jeg anbefaler deg å dra på tur med noen som har mye erfaring med det å fyre bål og få han eller henne til å vise deg hvordan de gjør det. Som tidligere nevnt, det finnes sikkert like mange måter å fyre bål på som det finnes mennesker på Fjellforum. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

alt brenner bare det blir varmt nok, enig med at bålfyring er en kunst som krever mange bål før man blir dyktig. det viktigste er forarbeidet finn masse never og tørre kvister legg på gjerne klyvd ved og større etterhvert, viktig å få en stor glohaug, når jeg lager bål er alt lov, brikketter, stearinlys, sprit papir alt for å få et kjapt bål, om sommeren har jeg kun små kaffe bål ved vann jeg fisker i. om vinterne her i nord bruker jeg gjerne flere timer til å sanke ved og tenner ikke på før det mørkner, det går alltid mer ved enn man tror spesielt i litt vind, lykke til :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha med noen knusktørre fliser som du legger i en plastpose i sekken, i tillegg til bjørkenever og noen få tennbriketter. Veier ikke mye, og tar heller ikke særlig plass. Bedre å "jukse litt", enn å ikke få i gang kaffebålet...

Pyramidemetoden, som ASI beskriver, gjør susen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Her kommer noen tips fra en storfyrer av bål vinterstid. Det å ha bål i 4-6timer etter mørkets frembrudd vinterstid er helt magisk. I den situasjonen føler jeg meg virkelig tatt tilbake i en «tidsmaskin,» for dette var livsnødvendig for våre forfedre. Flammene er magisk og varmen er fantastisk, og det spiller ingen rolle om det er -30 ute.

1. Jeg har alltid med egen buske og jakke til bruk ved bålet som jeg ikke redd for skal få hull i seg. Disse plaggene kan også brukes under sanking av veden siden man kan få skade på goretex klær osv. I tillegg har jeg med et par arbeidshansker, utenpå de trekker jeg et par fingerløse ullvotter hvis det er ekstra kaldt ute.

2. En god sag og en solid øks trengs også, da kan man unngå mye frustrasjon. Jeg bruker de største stokkene som base/støtte for kløyving.

3. Veden er ofte litt vanskelig tilgjengelig, og dyp snø og bratte skrenter gjør arbeidet vanskelig, og for meg fungerer truger best under slike forhold.

4. Veden er ofte ikke lokalisert rett ved best egnet leirplass, så en pulk er et kjekt hjelpemiddel til å få fraktet veden til leirplassen. Har man ikke pulk så kan man drasse med seg et billig og passe stort akebrett. Har man ikke dette så er det kjekt med en storsekk som tåler å frakte ved, eller man kan bruke et solid tau til å bunte sammen ved og bære over skuldrene, men da kan det bli meget slitsomt å bære den største veden. Er man to eller tre på tur går dette greit.

5. Jeg er nøye på at vindretningen er så optimal som mulig i forhold til bålet og egen le. Ofte graver jeg ut kanaler i forbindelse med bålet for å tilføre rikelig med trekk.

6. Jeg bygger alltid opp bålet i flere lag med de største stokkene underst. Jeg fyrer i bredden slik at varmen stråler så bredt som mulig. Jo fler vi er jo bredere fyrer vi.

7. Skal jeg sove ved siden av bålet har jeg en gammel/billig sovepose utenpå en annen. Jeg legger også veden lett tilgjengelig slik at jeg når den uten å måtte forlate posen eller må reise meg opp hele tiden.

8. På vinterstid turer jeg alltid i områder med rikelig tilgang på tørrgran, tørrfuru og sporadiske innslag av bjørk, men jeg prioriterer de to første sortene.

9. Jeg sanker et bredt spekter av størrelser, helt fra virkelig store stokker ned til småkvist.

10. Jeg bruker en egnet kniv til å spikke masse flis av tørrgran eller tørrfure til opptenning.

11. Jeg fyrer knallhardt i første fase for å bygge opp varme og glør.

12. Etter flere timer vil bålet synke ned i snøen uansett solid oppbygging med store stokker, men da har jeg som regel sovnet ved siden av bålet eller lagt meg i teltet.

Håper dette hjalp noe. Bare å spørre hvis det skulle være noe annet.

Nikke.

post-5304-133474781726_thumb.jpg

post-5304-133474781731_thumb.jpg

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan Tørrgrana ser ut... Det er ei granbuske uten grønt på. Har den stått en stund så begynner barken å løsne også. Den er like død som en veltet gran. Forskjellen er at den står oppreist og er da mindre utsatt for regn. Velta trær som ligger på grenene sine eller mot noe slik at de ikke ligger rett på bakken er også mye tørrere enn det som ligger rett på bakken. Om du ikke finner veldig tørr ved så er det en fordel å kløyve mest mulig.

Tørrfuru(altså stående furu uten grønt)=råtten furu Altså ikke like god ved som tørrgran. Ellers brenner det meste bare man får igang varmen.

Det er viktig å legge på veden slik at det blir luft mellom pinnene men samtidig ikke for stor avstand mellom veden.

Å fyre bål med fuktig ved er mulig men det tar en del tid til forberedelser. Man må ha funnet fram og kappet og kløyvd nok ved til å få igang ett skikkelig bål pluss til å legge etter minst 2 ganger. Da kan man finne mer ved etter å ha lagt på mer første gangen også har man resten igjen som er klart når man kommer igjen med mer ved.

Det beste er selvsagt å finne all veden man skal bruke med en gang. Ihvertfall om man er alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bål på våt ved, velkomen til vestlandet. Forarbeidet er veldig viktig, har du fyrst fått opp ein skikkeleg glohaug så brenner det meste!

Bruk tørre kvist til opptenning, ta berre kvist utan bork eller never, masse fukt i borken. Å finne tørr opptenningsved i våt skog krev litt erfaring, men har du tilgong på granskog så er det alltid håp.Bruk masse småkvist, og då meiner eg skikkeleg smått, f eks tørr/død røsslyng. Auk sakte opp i str på veden. Legg luftig!!!! Ser mange som trøkker for mykje og for stor ved på bålet. Har du litt halvvåt ved så krever det ein del jobb fyrste halvtimen, konstant arbeid med å leggje på ved på rett plass og blås/vift slik at flammane får masse oksygen.

Men det viktigaste er at du gjer dette mange mange ganger, læring gjer meister! Snart handterar du dette utan problem.

Bål :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man ut og veit det er vått, så er det vel ikke noe som hindrer en i å jukse litt med å fylle en liten pakkpose med bjørkenever og noen småfliser heller. Kanskje til og med en liten tennbrikett...

Hva med egen stolthet? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med egen stolthet?

Den leges mens flammene står 3meter opp og lommelerka er i ferd med å tømmes :D

Hvis turen regnes som nærområdetur, har jeg ofte med finkløvd opptenningsved av bjørk. Men på lengre turer under tregrensen har jeg kuttet ned til en startpakke bestående av tennbrikker ol, men dette blir som regel aldri brukt.

Glemte også å nevne at den våteste veden legges nær bålet for å tørke mest mulig.

Nikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beder å ha med litt tørr never og slikt fra vedkjellern enn og slit for mye med bålet.

Annet triks jeg bruker er telys eller stearinstumper.

Legg noe tørr kvist i bunn av bålet, få igang lit flammer og noe småkvits oppå. Legg så stearinpå toppen. Da smelter det nedover og lager en slags veke-effekt på veden.

Det gjør at starten på bålet brener kraftigere så det er lettere å få fyr på litt større ved.

Triks 2 er å ta av foliekoppen på telyset og ha litt bensin der. Sette den midt i bålet og så legge på kvist i pyramide og så selvete lyset på toppen så det kan renne nedover.

Da har man en grunnflamme i bunn så det er lettere å fyre annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

enig, bare tull det derre med stolthet og greier, skal det trekkes langt nok så er det vel bare flintstein som er lov :D hvis målet er en stikke så hversågod

om målet er kjapt flott bål, følg rådene over av ERFARNE bål menn!!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit å kunne fyre opp uten stearin og slikt da; men føler ikke at æren er tapt om jeg lurer på en brikett eller en stearinstump :D

På turer i nærområder bærer jeg gjerne med meg ved eller grillkull; skal alle sanke ved til bålfyring i slike områder blir det fort tomt.

Langs kysten er det så mye ved å fyre med at der er det digre bål som teller:-), deilig det med fersk småsei og god utsikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit å kunne fyre opp uten stearin og slikt da; men føler ikke at æren er tapt om jeg lurer på en brikett eller en stearinstump :D

På turer i nærområder bærer jeg gjerne med meg ved eller grillkull; skal alle sanke ved til bålfyring i slike områder blir det fort tomt.

Langs kysten er det så mye ved å fyre med at der er det digre bål som teller:-), deilig det med fersk småsei og god utsikt.

Jeg tar også alltid med ved dersom jeg ikke skal gå langt. Ser forjævlig ut dersom alle skal sanke ved rundt samme stedet. Helt enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger meg på det phaser skriver..

1. begynne i det små. Fliser og små greiner fra bunnen av treet, så større kvister.

2. Rund ved brenner dårligere enn splittet ved.

3. Døde trær, "dead but upright" (død men stående) er tommelfinger regelen, samler mindre vann og blir ikke så rottent da. Om treet er dødt ser du ofte på greinene og evt. blader, nåler. Er treet i ferd med å dø så dør det fra toppen av og ned, ofte av sykdom/sopp eller lignende. Se derfor på toppen for å finne døde trær.

4. Furu brenner uansett, mye olje/tjære i treet. Roten brenner faktisk best om du klarer å finne en som har falt overende.

Lykke til : )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svært sjelden jeg fyrer med bjørk. Det som ser ut som død tørr bjørk er oftest vasstrukken.

Må ellers si meg meget uenig i utsagnet lengre oppe om at død furu=råtten furu. Det hender, men ofte er død furu meget bra ved.

Døde stående trær brenner bra. Men hvis varsomhet med å ta disse. De er viktige for mange arter i skogen og er blitt sjeldne mange steder pga moderne skogbruk. Og enkelte steder pga bålfyring. grunneiere er heller ikke alltid like glad for at tørrtrær de kanskje har satt igjen etter hogst ender opp som ved. Skal man først ta ei tørrgran så ta ei lita ei, og gjerne ei som er i ferd med å falle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.