Trugetur i Trondheims bymark 25/2

[Torbjørn O.]

Planen var egentlig å komme seg opp tidlig lørdag morgen og dra med sovepose, et nyinnkjøpt reinskinn som måtte testes, og en tarp for å sove under åpen himmel. Værmeldingene ville det annerledes, og jeg bestemte meg for å skrote idèen sent fredags kveld. Lørdag våknet jeg imidlertid til strålende solskinn og bestemte meg for å ta en kjapp tur ut med trugene for å se an forholdene i marka, samt nyte den deilige vintersola. Bikkja, en labrador retriever på snart 3 år, gløttet opp med ett dovent øye fra sofakroken da jeg begynte å pakke sekk. Først da jeg hentet trugene fra boden og knytte på meg fjellskoene kom han løpende ned trappa og ville være med.

Vi kjører opp til Gamle Bynesvei til Tømmerdalen og planlegger å besøke toppene Hebernsheia, Stadsheia og Svartdalsfjellet. En skikkelig kosetur med andre ord, ikke kilometerjag. Fra parkeringsplassen i Tømmerdalen velger vi bratteste rute rett opp til Hebernsheia. Det er mye kratt og dyp snø, men skarelaget på toppen bærer. Så vidt. Ruten opp til toppen er et skikkelig slit. Det hjelper ikke at den firbente som går bak meg trår på duken av trugen min annenhvert skritt. Etter noen kjappe korreksjoner holder han rikelig avstand. Vel framme på toppen av Hebernsheia ser vi fire fallskjermhoppere sveve i lufta over Gråkallen. Unektelig en fin dag å hoppe på.

Vi loffer over til toppen av Stadsheia og begynner nedstigningen mot Hebernsdammen. Her kommer vi tilfeldigvis over ei postkasse med tilhørende "gjestebok" inni. Det viser seg at de fleste som har skrevet seg inn i boka har kommet fra Klemmetsaunet. Det er tre oppføringer fra det nye året. Samtlige har gått opp med truger. - "I dette føret er det bare truger som duger", lærer jeg. Vi skriver oss inn og går videre.

På vei opp til Svartdalsfjellet ser vi det som ser ut til å være nedbørsskyene som var meldt velte inn over fjorden. De passerer fort, med et lite snøfall. Ikke regn, slik det var meldt. Vi ruller ut reinskinnet og koker kaffe halvveis opp til toppen. Jeg rasket med meg en sivil variant av Reals "Kylling Karri" i sekken for å ha til lunsj. Jeg skulle aldri tro at jeg ville si dette, men jeg har faktisk savnet smaken av akkurat denne retten siden jeg var i Forsvaret.

Veien ned går over Hebernsdammen. Isen holder. Jeg tok sjansen da jeg så ferske skipor gå over. Ispluggene ligger rundt halsen, just in case. Snøen på vei ned er mye dypere og grovkornet. Jeg synes nesten synd på han som går bak meg. Han står med snø til skuldrene. Ingenting å si på innsatsen dog, han fullfører, og slukner fullstendig i bilen på vei ned.

[askogvoll]

Åh, nå savnet jeg bymarka i Trondheim. Rart hvor vakkert minnene fra "marka rundt" og skiturer i snøkave plutselig blir på litt avstand..

[Koppen]

Fin turrapport med trivelige bilder og beskrivelser. Kjente igjen det med hunden bak på trugene

Bymarka er herlig og allsidig og et eldorado for nærområde å være. Særlig om en tøyer de mest dagligdagse grensene. Ikke noe problem å finne steder for seg selv. Til og med på utfartsdager.

Fikk med meg paragliderne, men dessverre bare fra vinduet hjemme. For en dag det var!