Gå til innhold
  • Bli medlem

Hytteutbygging visualisert


morten

Anbefalte innlegg

Jeg tenkte ikke noe videre over det da jeg tok bildet, men så i ettertid at et bilde fra gårsdagens flytur godt illustrerer hvordan hyttebygging "spiser" av fjellnaturen.

Bildet viser en mangearmet ny hyttevei på snaufjellet ikke langt fra Syndin i Vestre Slidre. Hyttebyggingen er ikke påbegynt, men veien er dradd ut til alle tomtene.

Ikke noe politisk bak denne linken denne gangen, jeg syntes bare det var en god illustrasjon:

http://fjelletibilder.no/gallery.php?module=gallery.fullsize&id=15341

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Jeg tenkte ikke noe videre over det da jeg tok bildet, men så i ettertid at et bilde fra gårsdagens flytur godt illustrerer hvordan hyttebygging "spiser" av fjellnaturen.

Bildet viser en mangearmet ny hyttevei på snaufjellet ikke langt fra Syndin i Vestre Slidre. Hyttebyggingen er ikke påbegynt, men veien er dradd ut til alle tomtene.

Ikke noe politisk bak denne linken denne gangen, jeg syntes bare det var en god illustrasjon:

http://fjelletibilder.no/gallery.php?module=gallery.fullsize&id=15341

Ja, Vestre Slidre har blitt en av verstingkommunene. Men, bedre allikevel at hyttene samles ett sted enn å spres over hele fjellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Vestre Slidre har blitt en av verstingkommunene. Men, bedre allikevel at hyttene samles ett sted enn å spres over hele fjellet.

Problemet er at dersom folk får holde på lenge nok, så har det spredd seg til over alt... Det hadde vært morsomt å kjørt en sammenligning med hva som har skjedd i fjellet de siste 50 årene, på disse hyttestedene.

Jeg skjønner likevel ikke hvorfor folk tar opp 2 millioner i lån for å få bo vegg i vegg med naboen, bare i tynnere luft. Du skal gå på tur med hele familien din minst en helg i måneden i 80 år før det har spart seg inn kontra medlemskap i DNT! Og da har jeg ikke tatt høyde for renter, vedlikehold, kommunale avgifter, forringet kvalitet på friluftslivet som følge av fortetning etc.

Disse hyttene står der ute hele året og forringer friluftslivet for almuen, mens eieren bare er innom en gang iblant. Hvorfor tillater vi dette? Det hadde vært bedre med en konkurrerende organisasjon alà DNT. Da blir bare én hytte bygget istedet for 25, og alle de 25 familiene deler på den ène. Perfect! Lenge leve DNT, eller teltleiren, om man vil. Poenget er, vi kan ikke alle ha hver vår egen. Hvordan det går kan vi se i Femundsmarka, eller enhver populær plass hvor friluftsfolket samles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er at dersom folk får holde på lenge nok, så har det spredd seg til over alt... Det hadde vært morsomt å kjørt en sammenligning med hva som har skjedd i fjellet de siste 50 årene, på disse hyttestedene.

Jeg skjønner likevel ikke hvorfor folk tar opp 2 millioner i lån for å få bo vegg i vegg med naboen, bare i tynnere luft. Du skal gå på tur med hele familien din minst en helg i måneden i 80 år før det har spart seg inn kontra medlemskap i DNT! Og da har jeg ikke tatt høyde for renter, vedlikehold, kommunale avgifter, forringet kvalitet på friluftslivet som følge av fortetning etc.

Disse hyttene står der ute hele året og forringer friluftslivet for almuen, mens eieren bare er innom en gang iblant. Hvorfor tillater vi dette?(...)Poenget er, vi kan ikke alle ha hver vår egen. Hvordan det går kan vi se i Femundsmarka, eller enhver populær plass hvor friluftsfolket samles.

*Liker*

:)

Ad renter, problemet er jo at det ikke koster i det lange løp, det er en ren kjempeinvestering, godt sponset av skattefordelen. Illustrert ved et faktisk eksempel, selv om det tilhører ytterpunktene. Jeg ble i ca -81 forespurt av en kollega om å bli med på hyttebygging i et populært område innen en times kjøring fra Trondheim sentrum. Tilbudet var festet tomt med innfestingsavgift og offentlige avgifter på kr 10.000 og festeavgift på kr 100 inndeksregulert hvert 10. år. Ingen fallgruver mht festekontrakt, dette vet jeg "alt" om etter selv å ha hatt festekontrakt fra -69. Min kollega satt opp hytte og holdt seg innen kostnadsrammen på 50.000, hele beløpet lånefinansiert. Ca 2008 ble hytten solgt for ca 1.600.000... Bra rente, synes jeg.

Kommer til å kjøpe hytte jeg også, men ikke for å ha en alternativ sofa å "zappe" fra (som inntrykket er at 90% gjør), men rett og slett fordi det er en god pensjonssparing.

For meg står heldigvis friluftslivet høyest og det er forstemmende å se hvordan hyttefarsotten beiter på naturen nesten fra gang til gang. Jeg ser dette som en større trussel enn småspisingen rundt de store byene. Det ene er en slags nødvendighet, det andre er oftest (ja, jeg mener det - selv om jeg bruker litt ekstra store bokstaver nå) bare status og tøv.

:roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kollega satt opp hytte og holdt seg innen kostnadsrammen på 50.000, hele beløpet lånefinansiert. Ca 2008 ble hytten solgt for ca 1.600.000... Bra rente, synes jeg.

Jeg er for ung til å gidde å sitte å regne på verdistigning før jeg ble født. Folk idag bygger/kjøper for 2 millioner og 3,4% rente av dette er ikke rent lite, derfor tok jeg det med. Disse rentene må beregnes inn i forbruksbudsjettet. Du kan nesten bo på en DNT hytte i ett helt år (357 dager) for samme sum som banken vil ha renter på lånet det første året. :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner likevel ikke hvorfor folk tar opp 2 millioner i lån for å få bo vegg i vegg med naboen, bare i tynnere luft. Du skal gå på tur med hele familien din minst en helg i måneden i 80 år før det har spart seg inn kontra medlemskap i DNT! Og da har jeg ikke tatt høyde for renter, vedlikehold, kommunale avgifter, forringet kvalitet på friluftslivet som følge av fortetning etc.

Hvem sier at de tar opp lån? :roll:

Regnestykket ditt er forresten ikke helt korrekt. Jeg har hytte i felt, finansiert uten lån, som har kostet meg rundt 900.000 i løpet av de siste 6 årene. Kunne solgt den i morgen for 1,5mill, en del mer når jeg fant rett kjøper. Det betyr altså at jeg har tjent minst 2000 kroner i uka på å eie den, fratrukket utgifter til strøm osv. OG tapte renteinntekter. Alle plussene som ikke kan måles i penger, kan det skrives en bok om.

Morten, legg merke til forskjellen på gammel og ny vei. Den nye veien kommer det også til å vokse vegetasjon på, om en del år, og den blir mindre synlig ved lavtflyging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke la være å synes dette er et trist bilde. På Blefjell ble det for en tid tilbake annonsert med hytter med villmarkspreg/i villmarksområde. Ja, det var nok det, før hyttene kom ... Men en kanskje enda større tragedie er hvordan kystlinjen i sør er rasert med hyttebygging og campingplasser. Det er trist at et av verdens rikeste land er en sinke når det gjelder å beskytte annet en uproduktivt høyfjell. Vi har ikke ubegrenset natur i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regnestykket ditt er forresten ikke helt korrekt. Jeg har hytte i felt, finansiert uten lån, som har kostet meg rundt 900.000 i løpet av de siste 6 årene. Kunne solgt den i morgen for 1,5mill, en del mer når jeg fant rett kjøper. Det betyr altså at jeg har tjent minst 2000 kroner i uka på å eie den, fratrukket utgifter til strøm osv. OG tapte renteinntekter. Alle plussene som ikke kan måles i penger, kan det skrives en bok om.

Hvis du fortsatt har lån på huset så er hytta di belånt. Det er 900,000,- som kunne betalt ned husgjelden. Samme regnestykket gjelder for bil etc.

Dersom du er gjeldsfri, gratulerer. Du er i ekslusivt selskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i dag sterk regulering av hvor og hvordan hyttefelt kan anlegges. Mange kommuner tøyer strikken veldig, både når det gjelder hundremetersbeltet langs kysten og nær tregrensa. Både fylkeskommune (kulturvern og samferdsel) og fylkesmann (naturvern) skal uttale seg til hver enkelt plan, og det er en hel rekke prosjekter som ikke blir realisert.

Jeg føler meg for så vidt også skyldig her, siden jeg har hytte. Riktignok ei gammel og beskjeden hytte langt fra hyttefelt, men jeg er med på å presse opp behovet for nye hytter.

For å ta eksempler fra Valdres, som i innledningen, er områder som Beitostølen og Vaset så godt som ødelagt av hyttebygging. Min holdning til dette er "greit nok, la dem bare samles på ett sted i stedet for å smøre dem tynt utover hele fjellheimen". Det er utrolig hvor mye fin og uberørt natur man kan finne, bare noen kilometer fra Beitostølen. Alle går i de samme løypene. Nå vet jeg ikke hvor mange tusen hytter og leiligheter det er på Beitostølen, men hvis man hadde spredd dem utover landskapet som man gjorde før, hadde det vært et mye større inngrep i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å ta eksempler fra Valdres, som i innledningen, er områder som Beitostølen og Vaset så godt som ødelagt av hyttebygging. Min holdning til dette er "greit nok, la dem bare samles på ett sted i stedet for å smøre dem tynt utover hele fjellheimen". Det er utrolig hvor mye fin og uberørt natur man kan finne, bare noen kilometer fra Beitostølen. Alle går i de samme løypene. Nå vet jeg ikke hvor mange tusen hytter og leiligheter det er på Beitostølen, men hvis man hadde spredd dem utover landskapet som man gjorde før, hadde det vært et mye større inngrep i mine øyne.

Støtter opp om fortetting i stedet for å spre hyttene over store områder. Selv om det er mye fin uberørt høyfjellsnatur igjen, er biologisk viktige områder som fjellskog under sterkt press, både fra hyttebygging og moderne skogsdrift med flatehogster. På Blefjell er det f.eks. lite hyttebygging over skoggrensa, men fjellskogen er helt nedbygd over svært store områder – og det bare fortsetter.

Det er vel forøvrig relativt få andre land i verden der det å ha et digert hus stående tomt mesteparten av året regnes for normalt, eller hva? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatehogster i fjellskogen ser man heldigvis svært sjelden ut av to grunner:

1) Volum/daa er så lite, og kjøreavstand til nærmeste lunneplass så lang, at driftskostnadene ved maskinelle skogsdrifter vil overstige tømmerinntektene. I tradisjonell skogbrukssammenheng er derfor fjellskog såkalte null-områder, hvor maskinell skogsdrift ikke lønner seg.

2) Fjellskogen ligger oftest ovenfor "vernskoggrensa". Vernskogen har ikke noe med tradisjonelt skogsvern å gjøre, men har til hensikt å beskytte den produktive skogen under vernskogen mot klimatiske påkjenniger som kalde vinder o.l, slik at produksjonen opprettholdes. Skal man hogge over vernskoggrensen skal dette meldes kommunen, og hogsten skal utføres på en slik måte at vernskogens funksjon opprettholdes. Dette vil typisk si at man driver vedhogst, hogst av enkelttrær og i enkelte tilfeller småflatehogster hvor flatens størrelse ikke overstiger 1 daa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du fortsatt har lån på huset så er hytta di belånt. Det er 900,000,- som kunne betalt ned husgjelden. Samme regnestykket gjelder for bil etc.

Dersom du er gjeldsfri, gratulerer. Du er i ekslusivt selskap.

Gjeldfri blir jeg aldri, er til enhver tid skyldig både skatt og moms, og det vil jeg sannsynligvis være helt til jeg blir pensjonist om et par-tre tiår. Gjeld gjennom ansvarlig selskap er også pr definisjon personlig gjeld jeg hefter for og kunne unngått ved å la være å være deltaker. Vil du argumentere for at jeg ved deltaker i kjøp av næringseiendom automatisk har belånt huset også? Litt artig dette, hvordan du henger deg opp i andre sin privatøkonomi i argumentene. Om man kjøper hytte med eller uten lån, opplevelsene ved bruk av hytta er de samme, ikke sant? Er det ikke det som betyr noe? Hytte og medlemsskap i DNT kan heller ikke sammenlignes slik du prøver å gjøre en forenklet alternativanalyse av. Nærmest du kommer er å leie en hytte på åremål, såfremt du ikke skal eie. Vi har veldig god råd i Norge, å plassere pengene i fast eiendom er historisk noe av det beste man kan gjøre. Bolig og fritidsbolig er gunstig både med tanke på salg og ved overføring til neste generasjon. Underveis kan en nyte godt av en dissymmetri i skattesystemet som er med på å finansiere det å eie foran å leie. Det er alltid gøy å få fradrag for noe (eller slippe å betale skatt på alternativinntekten) uten å måtte betale skatt når en henter ut gevinsten, at the end. Så det var et godt råd her på morgenen :) Det svir kanskje å tenke på at når noen låner 2 mill til 3,5% rente til hyttebruk, så er du og alle andre (meg inkludert) med på å subsidiere ca 20.000 av hyttekostnaden :)

Btw, sitatet. Jeg vil heller si det slik at med hyttekjøpet har egenkapitalen min økt med minst 600.000 vs å ikke kjøpe hytte og heller bruke pengene på DNT og hytteleie. Sett opp en T-konto så ser du det også ;) Ikke det at jeg satt opp en T-konto selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatehogster i fjellskogen ser man heldigvis svært sjelden ut av to grunner:

1) Volum/daa er så lite, og kjøreavstand til nærmeste lunneplass så lang, at driftskostnadene ved maskinelle skogsdrifter vil overstige tømmerinntektene. I tradisjonell skogbrukssammenheng er derfor fjellskog såkalte null-områder, hvor maskinell skogsdrift ikke lønner seg.

2) Fjellskogen ligger oftest ovenfor "vernskoggrensa". Vernskogen har ikke noe med tradisjonelt skogsvern å gjøre, men har til hensikt å beskytte den produktive skogen under vernskogen mot klimatiske påkjenniger som kalde vinder o.l, slik at produksjonen opprettholdes. Skal man hogge over vernskoggrensen skal dette meldes kommunen, og hogsten skal utføres på en slik måte at vernskogens funksjon opprettholdes. Dette vil typisk si at man driver vedhogst, hogst av enkelttrær og i enkelte tilfeller småflatehogster hvor flatens størrelse ikke overstiger 1 daa.

Flott med presisering og utdyping – jeg burde brukt fjellnær skog og ikke begrepet fjellskog ;) En utfordring med hensyn til habitatvern innen skog er nettopp at det primært er den uproduktive fjellskogen som vernes (skrinn skog på dårlig bonitet), og bare i svært liten grad den biologisk viktige produktive skogen, siden konfliktnivået her er stort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har veldig god råd i Norge, å plassere pengene i fast eiendom er historisk noe av det beste man kan gjøre. Bolig og fritidsbolig er gunstig både med tanke på salg og ved overføring til neste generasjon.

Ja, men jeg er overrasket over at hyttemarkedet har holdt seg så godt over "finanskrisa". Noen som har noen oversikt over prisutviklingen på hytter siste 5 år? Jeg trodde mange måtte selge unna hytta, men har ikke inntrykk av at det ble slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg. Per i dag er 1,8 % av den produktive skogen i Norge vernet (tradisjonelt barskogvern). NINA og Skog og Landskap har regnet seg fram til at 4.8 % av den produktive barskogen må vernes for å sikre rødlistearter og generelt biologisk mangfold. Svenskene er dyktige på dette området. De har satt av 20 % av skogen som urørt, og sier at dette er skog som skal utvikle seg selv. Til gjengjeld driver de intensivt skogbruk på resten av arealet.

Jeg skulle ønske vi kunne gjort det samme i Norge, og satt av 4,8 %. Ordningen med frivillig vern har hjulpet noe, men de mest attraktive områdene vil nok ingen gi fra seg frivillig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 år senere...
  • 2 måneder senere...

Gammel tråd, men mer aktuell enn noen gang. Det bygges i de fleste fjellkommuner og den såkalte markagrensa, som skulle ivareta de grønne lungene rundt Oslo - Nordmarka og Østmarka- har blitt en vits siste 4 år. Det bygges som aldri før. Til og  med Skiforeningen har hardnet til, da de høsten 2019 fjernet en beverhytte og dens demning , for å gjøre det lettere med fremkomlighet. Beverhytta og demningen ble fjernet på den værst tenkelige tiden for beveren hvor den er mest sårbar. Dette skjedde i Østmarka, i ei skiløype som knapt brukes og kun kjøres med en snøscooter fra Skiforeningen nå og da.Skifolk kunne enkelt passert, og barn fikk tidligere se beverens aktivitet dette sted. Sendte bilder til Skiforeningen og de bare trakk på skuldrene og forstod ikke problemet. Naturen og dyrelivet må til de grader vike for dagens samfunn, at jeg er redd for fremtiden. Håper dagens barn og unge endrer dagens bilde.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fenrisfrøya skrev (47 minutter siden):

Ja, både i østmarka og i nordmarka. 

Ukjent for meg som nabo til Nordmarka og Krokskogen. Jeg bruker dette som turområdet. Jeg har ikke sett noe om dette i Budstikka, men det er jo ikke alt jeg får med meg. Hvert år dukker diskusjonen om skogsbilveiene opp, men har ikke sett noe em bolig/hytte bygging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.