Jump to content
IGNORED

Fisketips for høyfjellet


Bjørn-Ivar
 Share

Recommended Posts

Jeg føler at jeg får greit med fisk når jeg oppholder meg under tregrensen, men straks jeg kommer på høyfjellet så er det nærmest bom stopp. Skal gå Hardangervidda på langs i august og lurte på om det er noen som har gode tips på hva som bør ligge i slukeska, og hva er det beste triksene for å finne godsakene som skal på grillen i kalde fjellvann?

Eller for å spørre på en annen måte

1. Hvilke sluker har du alltid i sekken ved turer over tregrensa?

2. Når på døgnet ifht vær og vind gir best resultat med hvilken sluk?'

3. Har du bedre suksess med andre fiskemetoder enn med sluk/spinner? - tenker ikke på garn :)

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 51
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Jeg ville anbefalt spesial 42 slukene til sølvkroken er det vel (litt usikker), men tror du vet hva jeg mener her..

1. lilleauren 7g og 10g kobber og sølv , Ville hatt med endel av disse

2. mørungen 7g 10g

3. Sort med gule prikker 10g

4. Den klassiske halvparten kobber og rød 10g

5. Tasmanian devil

6. Toby 10g (ikkeno must)

7. Den runde blanke duppen av hardplast som man kan fylle med vann helt i enden av snøret og 2- 3 fluer som oppheng foran , kan være veldig gøy og kan gi mye fangst.. Særlig hvis det vaker mye...

Det beste fiske synes jeg er på kvelden/skumringen og på formiddagen mellom ca. 10-13 er "giftig".

8. Ikke glem å ta med noen små sviveler.. Personlig liker jeg små svart sviveler. (hurtigkoblinger)

Og , hvis det blåser NORDavind så er det pokker meg driiiit vanskelig å få¨den til å bite på ass... Dette er ikke bare en gammel dum myte , den er gammel og sann myte ihvertfall slik jeg har opplevd det.. :)

Værforandring ... særlig rett etter en skikkelig skur , da kan det være dritbra.... Er det vindstille og det pøser ned så vil eventuelle insekter bli presset ned til vannet å få problemer med å fly opp igjen og blir automatisk et lett bytte for fisken.....

Link to comment
Share on other sites

Hidden Content

Forfatteren av denne boken forklarer meget godt og viser med bilder sitt hovedpoeng.

Slukfargene bør passe til den eksisterende fargen på vannet for å dekke størst mulig område, dvs. å lokke til seg fisk som oppholder seg metervis fra slukens gange.

I fjellet er det ofte en overrepresentasjon av kjølige vannfarger. Vannene er klare og blåaktige, grønne. I høyfjellet har jeg derfor hatt stor lykke med de klassiske slukene lillauren, spesial, møreungen m.m. i sølv, blått, grønt & sort. Flere ganger har jeg fått masse napp og fisk, mens mine kamerater med kobbersluker står slukøret tilbake. Dette kan også ha en sammenheng med hvordan man fisker. Man bør "gi sluken liv", og ikke bare sveive den inn. Ett knep er også å bruke mørkere sluker når det er overskyet og fiske litt over hvor fisken står. Da ser den sluken tydelig mot himmelen.

Kobbersluker fungerer helmaks i vann hvor humus er fremtredende. Kobber, rød, gul og orange fungerer ypperlig i slike vann.

Andre fargevariasjoner som ihvertfall går på laksen, men som jeg tror også kan gjelde ørreten litt som følge av instinkter og hormoner, er aggresjonsfarger. Når laksen først går i elven er det visstnok ett triks å bruke kjølige "kamofarger" fordi man da etterligner ett naturlig bytte. Laksen har enda ikke slått av apettiten sin helt. Senere i sesongen, når kjønnsdriftene pumper hardt i hjartepumpa, så er signalfargene rødt, gult og orange mer livligere da laksen kan se den som en konkurrent og angripe for å jage bort.

Selvfølgelig bare teorier, men artig likevel. Og jeg har hatt god suksess med å følge disse oppskriftene som forfatteren presenterer. Og ikke minst, han viser at blå sluker lyser opp bedre \ lenger bort enn røde i grønt vann med bilder :lol:

Link to comment
Share on other sites

Jeg baserer meg stort sett på sluker i vekter fra 12 til 18 gram på høyfjellet. Sølvkroken sine er alltid med, spesialene og Lillauren. Møresilda og/eller Viking Herring i 10 og 18g er også med. Noen kompakte sildesluker som Dirty Harry og Herring Jig kan også være effektive. Et lite utvalg spinnere og et par lettere sluker er med og benyttes gjerne i kulper i elvene/bekkene jeg kommer over. Kanskje er det også noe i det at stor fisk vil ha stort bytte, mao. store sluker i større fjellvann er kanskje ikke dumt. Jeg har med Lillauren i 20g til slikt fiske også.

Av farger baserer jeg meg på blankt og rødt, kobber og rødt, samt svart f.eks. Lillauren svart 12g.

Som sagt ovenfor er presentasjonen kanskje like viktig som selve slukvalget. Gi sluken liv med variert innsveivingshastighet, smårykk, korte stopp m.m. Dette pirrer ofte til hogg.

:lol:

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Hidden Content

Forfatteren av denne boken forklarer meget godt og viser med bilder sitt hovedpoeng.

Takk for forslag til bok Aspiranten. Bestilte denne og boka ga verdifull informasjon om bruk av forskjellige farger ifht tidspunkt på døgnet, type lys, farge på vannet etc og det ga resultater. Var på Hardangervidda denne uka og fisket litt en formiddag. 4 fine røyer til lunsj :cry:

Boka kan absolutt anbefales!

Link to comment
Share on other sites

Guest Srx (Ron)

Er det høyfjellsrøa du er ute etter har jeg mine triks som fungerer.

Store skjesluker med oppheng og makk. Eksempelvis 10-16 grams toby eller salamander. Gjerne 5 - 15 cm oppheng og makk. Omså iskje og makk, denne er noe dritt og kaste med. Ikke ha for store makkongler, røa er småspist.

Gummimakk og gummimaggot fungerer ofte like bra som ekte makk. Da helst i gråvær.

Husk røa er en stimfisk. Så om du ikke får fisk på en plass er det ikke sikkert at det er en verdiløs plass du fisker på.

Forsøk å les vannene. Røa er en fisk som ikke trives i varmt vann. Den søker ofte mot og beiter på elveutløp hvor det er kaldt vann og ny næring / mat fra bekken / elva. Bekker som kommer fra snesmelting / høyfjell kan være brae plasser.

Noen ganger kan fisken gå samlet i en stim, da kan du få rått fiske i 15 - 60 minutt. Andre ganger er det bare " slengere" som kommer.

En kan gjerne gå rundt vannet og kaste 3 kast i vifteform, dette gjør jeg mye på ørreten som er mere territorial, røa går og står sjelden på en plass og vokter denne som ørreten gjør. På røe vannene forsøker jeg å lese vannene. Der skal jeg fiske, og der, og kansje der også.

Jeg fisker helst på den siden som bølgene slår inn på, ikke alltid like koslig å kaste i motvind, men fisken er som oftest å finne på den siden fordi mat / næring blir ført dit med bølgene. Når jeg går og kaster i vifteform så pleier jeg å ta det første kastet gjerne 5-10 meter fra vannkanten. Da fordi fisken kan stå helt i fjæresteinene.

Jeg sveiver ikke jevnt inn, men pleier å stoppe opp / bremse litt. Dette fordi røa ofte har en tendens til å bare følge sluken/makken gjerne helt til den forlater vannet. Om du stopper opp litt så er det gjerne da den hugger til.

Skulle gjerne lagt ut bilder fra årets tur opp til Vest-Finnmark med 52 fisk som resultat, men orker ikke krympe de for å legge de ut.

Link to comment
Share on other sites

Kom akkurat hjem fra fisketur over tregrensa. Prøvde med makk og dupp, og forskjellig sluk. Fisket ikke lenge, men hadde ikke noe hell. Det var nordøstlig vind stort sett hele tia. Er makk ikke å anbefale i høyden?

Link to comment
Share on other sites

Når og hvor er viktigere enn hvilken sluk.

Ha med noen spinnere, skjesluker, sildesluker og wobblere, i tillegg til mark (om du ikke er fluefisker da). Sen kveld og tidlig morgen er stort sett alltid bedre enn midt på dagen. Inn- og utos er alltid bra.

Link to comment
Share on other sites

Midt på dagen på høyfjellet har jeg også hatt best utbytte. Det må i allefall være varmt og stille skal kveldsfiske overgå dagfiske på høyfjellet over 11-1200 meter.

:arrow:

Jeg har også fått mest fisk midt på dagen, men det blir også mest fisking da. Hvis jeg teller antall fisk per time kommer generelt skumring/grålysning bedre ut. Men ja, det er nok helst på varme dager jeg orker å stå opp 5 eller holde på lenge utover kvelden.

Det er jo med dette som med favorittsluken. Man får alltid mest fisk på den. Men hvis man teller antall kast med den kontra andre sluker, er det ikke sikkert den fisker så mye bedre.. :D

Link to comment
Share on other sites

Guest Srx (Ron)

Flaks har minimalt med fiske å gjøre.

Mange av fleste som fisker mye er litt overtroiske tror jeg.

Haill osv.

Å lese fiskevann er den viktigste kunnskapen.

Det samme med vær og vind.

Om du treffer på været og hvor fisken er, så er slukvalget av mindre betydning bare du har en sluk som er god.

Om den da heter lillauren, sølvkroken spesial, tasmania djevel eller toby betyr da ikke så stort.

Link to comment
Share on other sites

Guest Srx (Ron)

Midt på dagen er ofte den roligste tiden. Ørret og røa kommer ofte inn på grunnene når det blir skjømt for å beite. Jeg fisker mest om kvelden og natta. Fra 12.00 og utover er det som regel litt roligere. Men en får fisk da også.

Selv har jeg til gode å få storrøa. Har mange over kiloen og den største på 1,5kg sløyd på samvittigheten. Men ikke noe storfisk.

Ørret er rekorden 4,2kg.

Link to comment
Share on other sites

Røye på 1,5kg sløyd ville vært storfisk for meg, men målestokken er vel en litt annen i nord!

Forøvrig enig i at det å lese vannet, utnytte forholda etc er noe av det viktigste. Å variere metode etter forhold er også et poeng. Blikkstille med vakende fisk på dagtid kan være håpløst med sluk, men knall for flue. Hvilket vann du fisker i kan også ha mye å si. I litt større langgrunne fjellvann finner fisken like mye mat 50 meter utpå som inne ved land. Da er langtkastende sildesluker knall. Andre steder er det vesentlig mer mat inne ved land og fisken trekker inn til land i skumringa. Da kan finfiske med mindre sluker være det som skal til.

Link to comment
Share on other sites

Guest Srx (Ron)
Røye på 1,5kg sløyd ville vært storfisk for meg, men målestokken er vel en litt annen i nord!

Ja, mulig mulig. De fleste eller ivertfall mange eller noen (4-5) av fjellkompisene mine har større på samvittigheten. Jeg jager fremdeles. Ørreter har jeg sikkert fått 30-40 talls over 2kg, men har ikke klart dette på røa enda.

Røa er vanskeligere, ikke like lett å få. Storrøe tar ikke så lett og en må i tillegg ha mindre kroker.

Røe på isen er liksom ikke det samme heller, jeg vil ha de på sommern.

Link to comment
Share on other sites

Var tilbake i det området hvor jeg hadde fisket tidligere uten hell, både med dupp med mark og forskjellige sluker. Traff på en kar som mente at det var umulig å få fisk der når det var nord-østlig vind. Hadde samme været forrige helg. Jeg liker å tro at han har rett, for da er det ikke mine manglende fiskeferdigheter som var problemet, men vinden 8)

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share




×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy