Gå til innhold
  • Bli medlem

camping/telting forbudt


Phaser

Anbefalte innlegg

I en annen tråd her så kom jeg inn på tema om hvor det er lov å telte i norge, Så tenkte jeg på alle steder det står skiltet at det er forbudt å telte. Ikke det at jeg har noe noe problem med disse camping forbudt skiltene da det som regel ikke er aktuelt for meg å slå opp telt på disse stedene uansett, men er disse skiltene lovlige? Om jeg har en skog der allemansretten gjelder kan jeg vel ikke uten videre sette opp skilter i hytt og pine som sier at allemansretten ikke gjelder? På hvilke grunnlag kan man lovlig sette opp skilt? Det bunner kanskje ut i hva som kan klassifiseres som innmark og utmak? Bare lurer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Friluftsloven http://www.lovdata.no/all/tl-19570628-016-001.html#9 regulerer mye av dette.

Klippet fra §1:

Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogsplantefelt samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre.

Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark.

Klippet fra §9:

Plass til rasting, solbad, overnatting eller liknende må ikke tas i innmark uten eierens eller brukerens samtykke.

I utmark må plass som nevnt i foregående ledd ikke tas til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Rasting eller telting må ikke skje når det kan medføre nevneverdig skade på ungskog, eller skogforyngelsesfelt. Telt må ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Reglene om avstand fra bebyggelse gjelder likevel ikke på område som særskilt er innredet for telting.

Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe.

For tidsrommet umiddelbart før og under villreinjakten kan departementet på nærmere avgrenset høgfjellsområde forby eller regulere teltslåing som kan være til ulempe for villreinjakten.

Telting og ferdsel må skje på eget ansvar for skade som dyr kan påføre personer, telt og andre eiendeler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta et eksempel, om man veit om en plass i skogen hvor det er en fin plass nede ved ei elv. Man har brukt denne plassen til telting ganske ofte. En dag har grunneier satt opp skilt med telting forbudt selv om du alle gangene du har brukt plassen aldri har sett andre mennesker der. Har grunneier da lov til å bruke "utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre" Det jeg vil fram til er hva hindrer en grunneier i å stenge hele eiendommen sin? Finner man en plass som man er sikker på at man ikke er til ulempe for grunneieren men det likevel er forbudt å telte der, hva gjør man. Blåser i skiltingen og telter uansett? Går rettens vei? (lite trolig at mange vil gå den veien) Så hva stopper en grunneier fra å innskrenke allemannsretten ut over det som er fornuftig? Det er jo ikke vanskelig å finne på argumenter på hvorfor han vil ha telting forbudt. Kan jo hende han skal legge opp ved på den plassen en dag, bruker plassen selv til rekreasjon, redd for forsøpling, redd for slitasje, osv.

Grunnen til at jeg tar opp dette er at jeg ser mange camping forbudt skilter etter veien (Det er jo stort sett langs veien skiltene dukker opp) som jeg ikke umiddelbart kan se noen grunn til at et telt vil føre til noe ulempe for grunneieren. Det eneste må være at siden det er langs veien vil det være telt og campingbiler der nesten hver dag i sommerhalvåret. Da vil det jo garantert føre med seg noe forsøpling og ikke minst avføring både her og der i området rundt "teltplassen" Men er det argument godt nok at plassen kan komme til å bli brukt mye? Sett fra grunneiers side så er jeg jo enig i at det er greit med camping forbudt på slike plasser. Og selv har jeg ikke den store gleden av å telte helt inntil en vei selv om det er praktisk om man skal ha en overnatting når man er på biltur. Men som regel så finner man en mindre sidevei som det kan være en brukbar uskiltet plass langs. I trange daler og mange områder på vestlandet er det værre. Der er vær minste flekk skiltet og nesten ingen avstikkere. Så kan man spørre seg om det er folkene som driver campingplassene i disse områdene som står for mange av skiltene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg kan se så står det nevnt litt om dette i §15 og 16.

Klippet fra §16: Til regulering av ferdselen på område hvor utfarten er stor, kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren fastsette atferdsregler som enhver som ferdes på området plikter å følge. Reglene skal særlig ta sikte på å opprettholde ro og orden, verne dyre- og plantelivet og fremme helsetiltak og sanitære forhold. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen.

Slik jeg leser det er det kun kommunen som kan opprette forbudet, men sikkert i samarbeid med grunneieren. Det er ingen tvil om at camping/bobiler langs mye traffikerte veier både kan føre til forsøpling og tilgrising. Disse områdene er forsåvidt uinteressante for meg også. Vi liker oss lengre unna folkeskikken.

Her i distriktet hvor jeg bor er det lite/ingen forbud om telting/camping som jeg har observert, men jeg vil tro det finnes mer av det i områder langs kysten og i eller i nærheten av populære friluftsområder nær større byer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes vel en del både lovlig og ulovlig skilting rundt dette. På enkelte strekninger langs Trysilelva i Engerdal i nærheten av Sølenstua er det forbudt å campere. Skiletet er "undertegnet" av helserådet i kommunen. Hvorvidt camping er et større forurensingsproblem enn de gamle barkdeponiene og andre ettertatenskaper etter tømmerdriften stiller jeg meg tvilende til. Helt klart er det at driveren av campingplassen like ved ikke har noe imot forbudet. Problemet for slike befolkningsmessige små kommunder er at forvaltningen ikke har mulighet til å ta en eneste avgjørelse som ikke ville være gjenstand for korrupsjonsmistanker andtre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... Skiletet er "undertegnet" av helserådet i kommunen. Hvorvidt camping er et større forurensingsproblem enn de gamle barkdeponiene og andre ettertatenskaper etter tømmerdriften stiller jeg meg tvilende til. ...

I Dalen hvor eg bor, har vi flere af disse skilte ved rasteplasser langs veiene, om forurensingsproblemet er større skal eg ikke uttale mig om, men at det er reelt er ganske tydeligt på plasser der det ikkje er skilte.

Serligt to af "camping plasserne" bruker eg mye som P-plass til fine trim ture. Fra "camping plassen" og 20-30 meter innover i terrenet er det stort set umuligt å ta sig frem uten å få menneskelig avføring på skoene, det flyter med avfald, og her er "do-avfald" sterkt overrepræsenteret.

Selv sagt har "rigtige" campingplasser gavn av forbud, men ein av dei ting du betaler for på campingplassen er bla. sanitære installationer som toilet og avfaldshånntering...!

En annen problematik er at en del av dei steder bobilerne holder, rent faktisk er "veie" som bønderne bruker for å komme til ulike plasser, eller møteplasser. Med en gang bobilene ser ein stripe asfalt eller et plant område ved siden av veien, så trur dei det er skape for bobiler.

Personligt mener eg at bilveie og annleg i forbindelse med bilveie, IKKJE bør betraktes som utmark - det blir jo som å campere på p-plasen hos COOP... For min del kunne §9 desuden gjerne inneholde en avstands begrensning til "menneskelige instalasjoner" generelt, som fx. veie og hytter - uanset om dei er bebodd eller ej. Eg trur ikkje det ville begrense det friluftsliv som allemannsretten og friluftsloven er sat i verden for å beskytte. Men det ville være en stor gevinst for dei lokale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et teltingsforbud må være godkjent av fylkesmannen i et konkret tilfelle. Fylkesmannen kan ikke gi generell tillatelse til en kommune for å begrense ferdsel. Men Fylkesmannen kan akseptere et telteforbud på et konkret avgrenset område med direkte henvisning til friluftsloven.

Dersom kommunen ikke har et konkret vedtak fra fylkesmannen er forbudet ugyldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan vel telte over alt i utmark så lenge du er 150 meter fra hus og hytter. (loven diskuteres nå om de skal gå ned til 80 meter) Dette gjelder også selv om det er gjerder og skilt i utmark..

Innmark er det ikke lov uten tillatelse. Innmark: Beitemark, gårstun, hage o.l.

Ida

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ihvertfall rundt Sandhaug og Litlos på Hardangervidda så er det 500 meter kringsone rundt hyttene med telting forbudt uten avgift til DNT.

Akkurat det der irriterte meg litt, men samtidig så har jeg forståelse for det høye trykket av turister som snylter dusj og toalett uten å legge igjen penger i felleskassa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.