Gå til innhold
  • Bli medlem

Lysefjorden Rundt this summer


Malkav

Anbefalte innlegg

Hittil i år (pr. 4. mai) er det meldt 48 tilfeller av harepest hos personer bosatt i 18 kommuner i Buskerud, Hedmark, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Vest-Agder og Nord-Trøndelag. 28 av tilfellene er i Sør-Trøndelag. De aller fleste tilfellene skyldes at personene hadde drukket udesinfisert vann fra brønner som var dårlig sikret for smågnagere.

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5588&MainArea_5661=5588:0:15,1787:1:0:0:::0:0&MainLeft_5588=5544:89839::1:5569:1:::0:0

post-5822-133474749177_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gikk nordsiden av Lysefjorden nå i helgen, så ikke et eneste levende lemen. Så noen få døde på anleggsveien ned til Lysebotn. Vi drakk vann som normalt.

edit:

English version since he did not understand norwegian :roll:

Hiked the north side of Lysefjorden this weekend, did not see one living lemming. Saw a few dead ones on the road down to Lysebotn. We drank water from the streams.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs hva du mener med erfaring.

Jeg var innover i helga, og så ikke levende eller døde lemen. Ut fra tidligere erfaring, så vil det heller ikke være lemen av betydning i resten av heia.

Jeg kan ikke direkte overføre denne "erfaringen" til nordsiden, for jeg har ikke nok data. (mangler nok lemenår og samtidig ha vært på begge sider av Lysefjorden) til å være sikkert.

På sørsiden har jeg derimot nok "erfaring" til å uttale meg med en stor grad av sikkerhet.

Jeg gått i fjellet, mest på sørsiden av lysefjorden, i over 30 år, vert aktiv i Turistforeningen og har drevet med småviltjakt i lyseheiene, fra Kjerag og vestover, siden tidlig på 1990 tallet og kan bare huske et sjikkelig lemmenår. Jeg har aldri verken erfart eller hørt om at folk har blitt syke av å drikke vann fra bekker og vann på grunn av lemmen i dette området.

Nå er det også veldig stor sauebeiting i disse heiene sommerstid og dette bidrar også godt til å holde lemmenbestanden nede. Sau spiser ikke lemmen, men sauen spiser en type gress (starr) som også lemmen spiser. Når dette gresset blir beitet på så forsvarer det seg med å utvikle gift, noe som ofte kan ta livet av lemmen. Sauen er en drøvtygger og reagerer ikke på denne gifta. Det som er vanlig er at når det blir ekstra mye lemmen i et område så svarer gresset med gift og lemmenbestanden reduseres. I lyseheiene er gresset giftig stort sett hele tiden og dette mener en del forskere er årsaken til at det går både 10 og 20 år mellom hvert lemmenår i disse områdene. Sirdal og lyseheiene har vert et hovedområde i forskning på lemmen og det er samlet inn ganske mye data i dette området.

Døde sauer i bekker og vann er nok en langt større trussel for drikkevannet i dette området enn lemmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

REs skrev:

Nå er det også veldig stor sauebeiting i disse heiene sommerstid og dette bidrar også godt til å holde lemmenbestanden nede. Sau spiser ikke lemmen, men sauen spiser en type gress (starr) som også lemmen spiser. Når dette gresset blir beitet på så forsvarer det seg med å utvikle gift, noe som ofte kan ta livet av lemmen. Sauen er en drøvtygger og reagerer ikke på denne gifta. Det som er vanlig er at når det blir ekstra mye lemmen i et område så svarer gresset med gift og lemmenbestanden reduseres. I lyseheiene er gresset giftig stort sett hele tiden og dette mener en del forskere er årsaken til at det går både 10 og 20 år mellom hvert lemmenår i disse områdene. Sirdal og lyseheiene har vert et hovedområde i forskning på lemmen og det er samlet inn ganske mye data i dette området.

Døde sauer i bekker og vann er nok en langt større trussel for drikkevannet i dette området enn lemmen.

Denne forskingen har jeg ikke fått med meg. Har du noen henvisning?

(Kom nettopp ned fra heia - inn i går og tilbake i dag. En død lemen. Mye vann og snøen smelter raskt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artikkelen som omhandlet forskning på lemen i Sirdal og Lyseheiene er noen år gammel og jeg mener at jeg leste den enten i et blad som heter Forskningsnytt, utgitt av Norges almenvitenskaplige forskningsråd (vet ikke om bladet finnes lenger) eller i Ilustrert vitenskap. Det ble blant annet foretatt analyser og sammenligning av gress / starr fra områder med sauebeiting og områder uten sauebeiting. Det viste seg at giftinnholdet i gresset og dødeligheten blant lemmen var mye større i beiteområdene enn på f.eks. holmer og øyer i vann hvor sauene ikke kom til.

Dette området var spesielt valgt ut på grunn av sin store sauebeiting og unormalt lang tid mellom hvert lemmenår.

Jeg vet ikke om du finner noe ved å søke på nettet, men det går jo ann å prøve.

http://ikkepedia.org/wiki/Lemen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.