Gå til innhold
  • Bli medlem

Alle måter å finne kompass retningen på (i Norge) - uten kompass..


SuperTed

Anbefalte innlegg

Hei

Det er jo litt forskjeller her for hvilken del av halvkulen og hvilken type vegitasjon man har. Men tenkte vi kunne samle alle her, mulig det dukker opp noe nytt som jeg ikke visste?

Spaker løs ballet:

1: En en magnetisert strak bit av metall - flytende på noe i vann. Denne vil da peke mot sør\nor og solen må brukes for øst\vest for å etablere hva som er nord\sør.

2: Maurtuer holder seg generelt sett på sørsiden, i ly av nordavind og mest mulig sol.

3: Greiner på trær liker å vokse mest mot sør for å få mest mulig sol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Dalen jeg bor i ligger nord-sør derfor tror hodet mitt at alle daler ligger nord-sør :P

I fleire dalfører på austlandet, er dalretninga per definisjon nord-sør. Heilt uavhengig av korleis dette passar med nymotens kompass. Det er mange innflyttarar som har litt problem med å forstå dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med litt innsats kan du lære deg å bruke stjernene også.

Polarstjerna kan alle lære seg temmeleg enkelt, ho står alltid i nord. Riktignok høgt på himmelen, og høgare jo lenger nord ein er.

Sjølv har eg vorte meir og meir glad i Orion, men det må lærast ettersom Orion fløtt seg over himmelen gjennom døgnet og året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående Polarstjernen: Lett måte å finne den på hvis det er litt disig (eller man er nært en by, men da er kanskje ikke problemet med å finne nord like stort). De to "bakerste" stjernene i Karlsvognen (Merak og Dubhe, men de som vet de navnene har vel neppe noen problemer med å finne Stella Polaris :)) danner en linje som peker temmelig rett på Polarstjernen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk meg bort i skumringen i ukjent terreng i Vegårdshei en gang. Skulle bare gå en bitteliten kveldstur opp på nærmeste ås, men fant ikke veien tilbake og det begynte å bli veldig mørkt. Himmelretningen kunne jeg kanskje ha funnet ut av ved hjelp av maurtuer, men det ville ikke hjulpet meg ettersom jeg ikke visst hvilken himmelretning jeg burde gå. Løsningen var siste utvei som jeg har lært i speider'n. Gå nedover. Fulgte et myrdrag og etterhvert en liten bekk nedover. Etterhvert kom jeg inn på en skogsvei og ned til et gårdsbruk. Der fikk jeg vite hvor jeg var og hvor jeg skulle gå for å finne tilbake. Snarveien over skauen der jeg kom fra var ikke aktuelt ettersom det var praktisk talt mørkt, så det ble en lang vandring langs vei før jeg var tilbake til de andre som begynte å bekymre seg alvorlig....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Himmelretningen kunne jeg kanskje ha funnet ut av ved hjelp av maurtuer, men det ville ikke hjulpet meg ettersom jeg ikke visst hvilken himmelretning jeg burde gå.

Det viktigaste er ikkje å vite kva som er nord og sør, men kvar ein skal. Heilt riktig.

Utan kart (på papir eller i hovudet), har ein ikkje mykje nytte av å vite kva som er nord og sør. Og med kart, og litt sikt (alt er relativt), greier ein å finne ut av både nord, sør og kvar ein skal. Om ein ikkje ser fjerntliggande landemerke, så kan ein studere forma på eit tjern eller liknande og samanlikne med formene på kartet. Og vips er kartet orientert :) Vinterstid når det ligg snø over alle små detaljar, må ein ha sikt til større landemerker (altså dette med at sikt er relativt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

snilen skrev

Løsningen var siste utvei som jeg har lært i speider'n. Gå nedover.

Min mor hadde en lignende metode, som selvfølgelig var situasjonsbetinget; "Æ går bestandig mot sola når æ ska heim".

At dette funket, skyldtes selvfølgelig at nærmarka lå øst for dit hun skulle og at hun aldri avsluttet bærplukkinga før ut på ettermiddagen. Men som guttunge var det en enkel huskeregel som gjorde at det aldre ble noen panikk om jeg lurte på veien.

Men ellers har man vel stort sett noen peiling på hvor man befinner seg i forhold til himmelretningene. Det som kan være vanskelig, er å vite hvor det ligger hindringer slik at veivalget blir vanskeligere dersom man ikke er kjent, eller kjenner seg igjen.

Å holde retningen er derimot noe helt annet - det skal ikke mange skogholt til før man mister retningen hvis det er overskyet. og uten gode terrengkonturer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gammel måte å finne sør på, hvis en har en klokke med visere og ser sola, er at hvis lilleviseren peker mot sola, vil sør være omtrentlig (litt avhengig av hvor i landet og sommertid) midt i mellom lillevisere og 12-tallet.

Hørte også noen påstå at du kunne holde retningen i tåke eller mørket (hvis det ikke er for tettvokst rundt deg) ved å bære en lang staur. Du skal kunne kjenne om du dreier kursen (en meget primitiv gyro m.a.o). Har ikke prøvd det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørte også noen påstå at du kunne holde retningen i tåke eller mørket (hvis det ikke er for tettvokst rundt deg) ved å bære en lang staur. Du skal kunne kjenne om du dreier kursen (en meget primitiv gyro m.a.o). Har ikke prøvd det selv.

Jeg har hørt at det er nettopp i tett skog at en lang stav hjelper til å gå rett og ikke i sirkel.. Har ikke prøvd selv.

Ellers er regel nummer en når man går på tur at alle i følget hele tiden bruker kartet. Da danner man seg et bilde av hva slags terreng man skal i for å komme fram. GPSen gir ikke samme følelse for terrenget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gammel måte å finne sør på, hvis en har en klokke med visere og ser sola, er at hvis lilleviseren peker mot sola, vil sør være omtrentlig (litt avhengig av hvor i landet og sommertid) midt i mellom lillevisere og 12-tallet.

Hørte også noen påstå at du kunne holde retningen i tåke eller mørket (hvis det ikke er for tettvokst rundt deg) ved å bære en lang staur. Du skal kunne kjenne om du dreier kursen (en meget primitiv gyro m.a.o). Har ikke prøvd det selv.

Stemmer det med å holde retningen, har hørt det samme. En lang stokk er mer enn nok.

Mellom lilleviseren og 12 tallet, har vi da sør. Men hva om klokken er over 18.00, la oss si 19.00. Sola er vel da fortsatt mellom 12 og 19 (15.30), og ikke på den andre siden - 21.30?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ny oversikt:

1: En en magnetisert strak bit av metall - flytende på noe i vann. Denne vil da peke mot sør\nor og solen må brukes for øst\vest for å etablere hva som er nord\sør.

2: Maurtuer holder seg generelt sett på sørsiden, i ly av nordavind og mest mulig sol.

3: Greiner på trær liker å vokse mest mot sør for å få mest mulig sol.

4: Vanlig ur med timesviser. Sør er da midt mellom klokken 12 og timeviseren når klokken er snudd slik at timeviseren peker mot sola.

5: Digital klokke, samme som vanlig ur, men klokken tegnes på bakken.

6: Orions belte - om noen vil utdype denne?

7: Polarstjerna står alltid i nord.

8: På sørlandet står solen opp i nord-øst om sommeren, i øst på våren og høsten og i sør-øst om vinteren. "I hovedsak" står den opp i Øst og går da ned i vest.

(Solen flytter seg forøvrig 90 grader på 6 timer med klokka - dette kan igjen brukes for ca. estimater etter at solen har stått opp.)

Noen som vet detalj forskjellene på dette lenger opp i nord-land?

9: Solkompass fra en pinne:

Man setter en pinne i bakken. Deretter setter man en markør på enden av skyggen. Etter 20min+ (lenger tid for mer nøyaktig linje) så setter man en ny markør på enden av skyggen. Dette blir da i den nordlige hemisfære en Vest-Øst linje med Vest mot den første markøren. Planter du da venstre fot på første markør og høyre på andre fot så ser du mot nord. Solen har du da bak deg.

10: Planter du en pinne i bakken midt på dagen så vil skyggen peke ca. nord i den nordlige hemisfære.

11: Mosen vokser mest på sørsiden, spesielt på trær.

12: Parabolantenner og terasser i norge peker "vanligvis" sør.

Finnes det egentlig flere? Litt usikker på den med dalfører i Norge, noen som kan bekrefte dette?

ST

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8: På sørlandet står solen opp i nord-øst om sommeren, i øst på våren og høsten og i sør-øst om vinteren. "I hovedsak" står den opp i Øst og går da ned i vest.

(Solen flytter seg forøvrig 90 grader på 6 timer med klokka - dette kan igjen brukes for ca. estimater etter at solen har stått opp.)

Noen som vet detalj forskjellene på dette lenger opp i nord-land?

ST

Sola i kombinasjon med klokke funker bra, men bare sola krever at du har litt feeling for både tid og sted. På vinteren med lav sol er det vanskelig å si akkurat når den står høyest (da er den rett i sør) og det varierer med breddegrad og årstid hvor den kommer opp over og går ned under horisonten. I tillegg kommer topografien som vil endre disse tidspunktene.

9: Solkompass fra en pinne:

Man setter en pinne i bakken. Deretter setter man en markør på enden av skyggen. Etter 20min+ (lenger tid for mer nøyaktig linje) så setter man en ny markør på enden av skyggen. Dette blir da i den nordlige hemisfære en Vest-Øst linje med Vest mot den første markøren. Planter du da venstre fot på første markør og høyre på andre fot så ser du mot nord. Solen har du da bak deg.

ST

Denne er jeg skeptisk til. Forklar.

10: Planter du en pinne i bakken midt på dagen så vil skyggen peke ca. nord i den nordlige hemisfære.

ST

Dette er egentlig bare det samme som klokketrikset.

Finnes det egentlig flere? Litt usikker på den med dalfører i Norge, noen som kan bekrefte dette?

ST

Det finnes sikkert flere, men den med dalfører er ikke en av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3: Greiner på trær liker å vokse mest mot sør for å få mest mulig sol.

Maurtuer, Greiner, år-ringer, maurtuer, osv. strekker seg til en viss grad mot sol og varme. Dette kan gi en pekepinn i åpent terreng, om en sammeligner flere. Regn med en god del unøyaktighet. I skog vil dette fungere dårligere.

4: Vanlig ur med timesviser. Sør er da midt mellom klokken 12 og timeviseren når klokken er snudd slik at timeviseren peker mot sola.

Her må en ta med hvor i landet en befinner seg. Vintertid gir sola i sør klokka 12. Sommertid er den i sø 1300. Siden Finnmark, for eksempel, befinner seg mellom 1 og 2 timer før klokketid, må en ta dette med i beregningen.

Er månen fremme om natta, kan en se på denne hvor sola befinner seg under horisonten.

7: Polarstjerna står alltid i nord.

Om en er litt vant med å se opp på himmelen, vil en kunne forestille seg hvor polarstjerne står, selv om det er skyer, så lenge en ser noen stjernebilder. Karlsvogna er nevnt, i tilegg er Casiopea lett gjenkjennelig. Samme prinsipp om avstand og retning som ved bruk av Karlsvogna.

8: På sørlandet står solen opp i nord-øst om sommeren, i øst på våren og høsten og i sør-øst om vinteren. "I hovedsak" står den opp i Øst og går da ned i vest.

(Solen flytter seg forøvrig 90 grader på 6 timer med klokka - dette kan igjen brukes for ca. estimater etter at solen har stått opp.)

Noen som vet detalj forskjellene på dette lenger opp i nord-land?

Solen beveger seg 360 grader på et døgn. Dette er uavhengig av hvor en er i landet. En grei tommelfinngerregel for å beregne grader: Ca to knyttnever ved siden av hverandre på strake armer (eller bredden av en hånd med sprikende fingre) er avstanden sola flytter seg på en time. Prøv selv med et kompass, og finn ut hva som gjelder for deg (360/24=15 grader).

12: Parabolantenner og terasser i norge peker "vanligvis" sør.

Ser du parabolantenner eller terasser, kan det være like greit å banke på og spørre om hvor du er... :)

Finnes det egentlig flere?

Jupp, finnes helt sikkert flere en dette. Bare å fortsette å samle :lol:

Litt usikker på den med dalfører i Norge, noen som kan bekrefte dette?

Dalfører, snøformasjoner, vindskavler, deformerte tre, elver, osv. Vil kunne gi en grov pekepinn på himmelretning. Det er ingen generelle regler, men om en er kjent i området kan de gi en pekepinn.

På vestlandet vil dalfører i hovedsak være øst-Vest orientert for de store, med variasjoner avhengig av region. Er en i østerdalen, vil store dalfører være nord-sørt. Elver har samme tendens. Dette krever imidlertid lokalkjennskap.

PÅ kysten vil som regel vind fra vest og sør-vest vare kraftigst, noe en ofte kan se på trær og topper på busker som stikker opp av snøen. Andre steder i landet vil dette være ulikt.

Snøformasjoner vil ofte si noe om dominerende vindretning. Krever selvsagt at en er kjent i regionen, og har litt kjennskap til hvordan vinteren har vært. Se på le sider, skavler, ol.

Merk at disse siste krever lokalkjennskap, og bare sier meget grovt himmelretning. Det samme gjelder også tegn som greiner, maurtuer, osv. Oftest vil en ha både 20 og 30 graders avvik fra "fasiten".

Enkleste og sikreste er stjernene/månen om natta og sola om dagen. Ved å stikke en kjepp i bakken, vil en se skygge av sola, selv om det er overskyet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ny oversikt:

9: Solkompass fra en pinne:

Man setter en pinne i bakken. Deretter setter man en markør på enden av skyggen. Etter 20min+ (lenger tid for mer nøyaktig linje) så setter man en ny markør på enden av skyggen. Dette blir da i den nordlige hemisfære en Vest-Øst linje med Vest mot den første markøren. Planter du da venstre fot på første markør og høyre på andre fot så ser du mot nord. Solen har du da bak deg.

ST

Dette vil fungere hvis du gjør den første markeringa klokka 10 på 12 og den andre klokka 10 over 12. Eller to andre tidspunkt som er like langt fra klokka 12 på hver sin side, altså før og etter. Men hvis du prøver det til andre tidspunkt vil det ikke fungere. I hvert fall kan ikke jeg forstå at det vil det. Det var derfor jeg ba deg forklare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette vil fungere hvis du gjør den første markeringa klokka 10 på 12 og den andre klokka 10 over 12. Eller to andre tidspunkt som er like langt fra klokka 12 på hver sin side, altså før og etter. Men hvis du prøver det til andre tidspunkt vil det ikke fungere. I hvert fall kan ikke jeg forstå at det vil det. Det var derfor jeg ba deg forklare.

Er enig med bygutt her. Har ofte sett denne metoden i ulike håndbøker og på nettsteder. Det vil selvsagt fungere ved 0 grader nord /ekvator), men klarer ikke å visualisere hvordan det vil fungere i hodet.

Etter noen små tankvisualiseringer, kommer jeg frem til at skyggen av solen vil danne en eliptisk halvsirkel i løpet av dagen. Som bygutt skriver, vil denne skyggen krysse en sirkel på to tidspunkt som er like mye før og etter 12 ved vintertid (klokka 10 og 2).

Prøver en å sette to vilkårlige punkt på denne linja eliptiske linjen, er jeg mer usikker på om denne vil gi en klar øst-vest retning. Kanskje jeg bare må ut en tur og prøve :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med bygutt her. Har ofte sett denne metoden i ulike håndbøker og på nettsteder. Det vil selvsagt fungere ved 0 grader nord /ekvator), men klarer ikke å visualisere hvordan det vil fungere i hodet.

Etter noen små tankvisualiseringer, kommer jeg frem til at skyggen av solen vil danne en eliptisk halvsirkel i løpet av dagen. Som bygutt skriver, vil denne skyggen krysse en sirkel på to tidspunkt som er like mye før og etter 12 ved vintertid (klokka 10 og 2).

Prøver en å sette to vilkårlige punkt på denne linja eliptiske linjen, er jeg mer usikker på om denne vil gi en klar øst-vest retning. Kanskje jeg bare må ut en tur og prøve :)

Blir dette gjort 100 % perfekt med mange forskjellige punkter ila. dagen så vil du få et komplett solkompass, ja. Dette vil da danne en eliptisk halvsirkel - helt enig. Noe som enkelte tror vikingene brukte til å navigere med ved å da rotere en skive med en ferdig eliptisk halvsirkel til en fast skygge traff den ferdigtegnede linjen.

Så dette er et estimat. På lik linje med en maurtue på sørsiden. Jeg tviler sterkt på at du kan dele maurtuen på midten og ha en perfekt nord-sør linje. :D

Skulle dere finne at dette plutselig absolutt ikke fungerer ett eller annet sted i norge så setter jeg pris på forklaringen.

ST

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir dette gjort 100 % perfekt med mange forskjellige punkter ila. dagen så vil du få et komplett solkompass, ja. Dette vil da danne en eliptisk halvsirkel - helt enig. Noe som enkelte tror vikingene brukte til å navigere med ved å da rotere en skive med en ferdig eliptisk halvsirkel til en fast skygge traff den ferdigtegnede linjen.

Så dette er et estimat. På lik linje med en maurtue på sørsiden. Jeg tviler sterkt på at du kan dele maurtuen på midten og ha en perfekt nord-sør linje. :D

Gjer du dette med tette nok interval rundt (lokal) klukka 12, vil nord vera der skyggen er stuttast. Dette kan gjerast veldig nøyaktig (ved å bytte ut pinnen med ein sekstant eller ein teodolitt) og var hovudmetoden for Amundsen for å finne sørpolen. Magnetkompasset var delvis ubrukandes i dei traktene, og viste i alle fall ikkje nord og sør.

Men dette vert noko heilt anna enn den metoden med å setje føttene på to punkt med 20min avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.