Gå til innhold
  • Bli medlem

Naturens godteri


espen0102

Anbefalte innlegg

Jeg møtte en mann en gang som sa at hvis du tok av barken på en pinne fra et løvtre stakk den ned i en maurtue tok den opp og børstet av maurene skulle det smake som søtt godteri. Er det noen som har prøvd dette ??? Hørtes litt rart ut :shock:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Man skal vel helst bruke kvist av rogn og legge den oppå tua. La den ligge et par minutter og børst av maurene som har angrepet "inntrengeren" Smaken er ikke spesielt søt nei. :wink: Men jeg synes det er godt alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var en gang på en gourmet-resturant der de serverte store Afrikanske maur med sjokoladetrekk. Maur i seg selv er sunt og proteinrikt, det er jo derfor store dyr som bjørn kan overleve på dem, men de smaker ikke godt i seg selv. De trenger et sjokoladetrekk som kan fremheve smaken. Neste gang du skal spise maur, bør du smelte kokesjokoladen din og dyppe pinnen oppi, før du stikker pinnen i maurtua. Forsøk dette, og nå kan vi snakke om naturens søtsaker.

Noe annet som er godt er Sisselrot, og den vokser overalt her i Norge, hele året, i motsetning til blåbær som kun vokser i bærsesongen, eller multer som kun vokser på private områder, og som krever sukker for å smake godt. Eller sopp som må stekes i fløte og smør for å smake godt, men aldri søtt, så akurat sopp blir litt off topic her da. Men Sisselrot har en sterk anissmak i seg selv og nytes best uten tilbehør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt litt, når vi snakker om naturens gotteri, vel, så hva med honning ? Det er jo ganske sukkerholdig, og også veldig naturlig da det lages av bier. Det er bare å gå ut i skogen, og kanskje ser du noen små hus. Biene har muligens en av jordas eldste sivilisasjoner, og de er flinke til å bygge hus, som nesten ligner på husene til oss mennesker, bare mye mindre, og de har ofte løse tak som man lett kan løfte av. Så stikker man en pinne inn i huset, og da blir den full av honning som man kan slikke i seg. Søtt og godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen naturlig godteri er bjørkesaft. Bor et hull i en bjørk, heng inn et stykke hageslange en fang opp innholdet i en bøtte. Det må kokes inn til en prosentdel, men da får du noe som ligner maplesirup. Jeg har forsøkt det en gang hjemme med en bjørk fra hagen min. Men konkluderte med at det er mye sløsning av energi for veldig lite resultat. Men det ble søt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 måneder senere...
Jeg var en gang på en gourmet-resturant der de serverte store Afrikanske maur med sjokoladetrekk. Maur i seg selv er sunt og proteinrikt, det er jo derfor store dyr som bjørn kan overleve på dem, men de smaker ikke godt i seg selv. De trenger et sjokoladetrekk som kan fremheve smaken. Neste gang du skal spise maur, bør du smelte kokesjokoladen din og dyppe pinnen oppi, før du stikker pinnen i maurtua. Forsøk dette, og nå kan vi snakke om naturens søtsaker.

Noe annet som er godt er Sisselrot, og den vokser overalt her i Norge, hele året, i motsetning til blåbær som kun vokser i bærsesongen, eller multer som kun vokser på private områder, og som krever sukker for å smake godt. Eller sopp som må stekes i fløte og smør for å smake godt, men aldri søtt, så akurat sopp blir litt off topic her da. Men Sisselrot har en sterk anissmak i seg selv og nytes best uten tilbehør.

Har lest at maur er omtrent uten næring, men har også lest at maur inneholder mye proteiner. Hvilken påstand er riktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette er fra forskning.no http://www.forskning.no/artikler/2010/august/258661

Hjelp til verdens fattigste

Offenberg har undersøkt mauravlingen i en thailandsk mangoplantasje. Her kunne en enkelt koloni gi én til halvannen kilo spiselige maur i året, og da han fôret maurene med sukkeroppløsning og kattemat, ble utbyttet enda større.

Tanken om å spise maurdronninger og -larver virker fremmedartet for de fleste europeere, men mange steder i verden er det ganske vanlig. I Asia høster og selger man vevermaurene, og i Afrika er man også vant til å spise insekter.

Maurkolonier fra plantasjer på én hektar gir et utbytte som kan dekke tre afrikaneres årlige kjøttforbruk, og maurproduksjonen krever ikke nye arealer eller store ressurser.

Derfor håper Offenberg at maurene på sikt vil kunne komme til å hjelpe bønder i verdens fattige land både som skadedyrsbekjempelse og som en sunn og proteinrik matvare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thord skrev:

rognposan skrev:

Naturens godteri - rognebærsyltetøy, mmmm

1kg bær, 2kg sukker?

Men hvorfor ikke bruke Kvede. Disse plantene brukes ofte som lav hekk i hager og i i offentlige anlegg. De blomstrer med sterkt orange blomster og om høsten kommer det noen gule, harde, sure eplelignende frukter. Mange tror disse eplene er giftige og de blir ofte hengende til de rotner. Men det er bare tull. De er fantastisk gode til å lage gele av. Plukk dem når de er mørk gule og gjerne nermer seg orange i fargen. Det går med en del sukker, men resultatet blir etter min mening mye bedre enn både rognebærgele og tyttebærsyltetøy. Passer godt som tilbehør til både kjøttkaker og vilt.

Fant en oppskrift her:

http://hobbyvenn.blogspot.com/2008/11/kvede-gel.html

Jeg har også fått anbefalt "Paradis prydeple", en prydbusk eller rettere sakt et tre, til å lage gele av, men denne har jeg ikke forsøkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.