Saurdalsnibba og Bolten ++, 3/10-04 (Sykkylven/Stranda)

[Svein]

Det var spådd lettskyet for denne søndagen, så jeg pakket sekken og dro av gårde i 7-tida. Det var fortsatt mørkt, men jeg kunne skimte et lett skydekke. Jeg parkerte på Brunstad i Sykkylven og gikk opp til Brunstadsetra og videre inn Brunstaddalen. Det var godt med vind i lufta og skyene beveget seg fort.

Over skoggrensa skrået jeg opp mot Koppeskardet. Fjellsida opp er bratt og tung, men lettgått. Ved å gå noen hammere direkte, klarte jeg å få noen greie klyvetak. Disse kan enkelt unngås. Fra skardet videre over topp 1276, Saurdalsnibbas fortopp. Denne har en pf på ca. 70m, men har likevel ikke annet navn en "fortoppen". I nordsida av Saurdalsnibba kom utfordringene. Siste 30m hadde bratte klyvetak, kombinert med frosset nysnø og noe is. Med litt sikk-sakk klyving og noen litt utsatte tak, sto jeg på topplatået (1342). Utsikten mot Brunstadhornet og Brekketindane er alene verdt turen!

Jeg ville nå inspisere en tredje Saurdalsnibbetopp. Denne er delt ved ei ca 20m dyp kløft fra hovedtoppen. Enkel klyving fra sør. Videre gikk turen ned i Saurdalen og enkelt opp på Bolten (1158) via ei bred side fra øst for Saurdalsvatnet. Nedstigninga til Brunstadskaret var bratt men grei.

Jeg sto nå ved et veiskille. Jeg hadde tatt med stegjern og isøks, for jeg hadde lekt litt med tanken om å legge returen via Geitskaret og Gullmorbreen. Kneet brummet litt (old news), men ellers var formen fortsatt grei. 1500 høydemetre hadde sålangt blitt tilbakelagt. Å gå Geitskaret ville gi meg ca. 500 høydemetre ekstra + 2-3 timer. Været var ikke like lettskyet lenger, men jeg bestemte meg for å ta omveien.

Kald vind i Habbostaddalen gjorde at det ble gående buffê. Jeg la i vei opp til Steinreset, tyngre nå enn tidligere. Dette området bærer navnet sitt med fulle. Det ble noe trasking i stor ur, før jeg begynte på siste stigninga opp til Geitskaret. Det gikk skikkelig trått, men med Lille Brekketind i mot lindret det smertene noe. Slogen var nå hele tiden bak, så den åpenbaringen man får ved å gå motsatt vei uteble.

Ei bratt bretunge, ca. 30m høy, har vært adkomsten min til/fra Gullmorbreen tidligere. Men i dag, så sent på året, var breen isete med et 3-4cm lag nysnø på. Det var vanskelig å se hva som var blåis og ikke. Uten sikring hadde jeg ikke særlig lyst å prøve meg på denne nedgangen. Jeg valgte derfor å traversere under Brekketindane en 50-100m før jeg i løs ur og delvis isete fant ei slakere adkomst til breen. Isøksa ble leita fram og stegjern tatt på og jeg gikk ned over bresida. Et par smale sprekker på breflata gjorde at jeg la turen i en bue, og fikk passert evt skjulte sprekker på tvers. På blåis opp til breens høyeste punkt, og videre ned i retning Gullmordalen. Flere sprekker i denne nedstigninga. Jeg passerte øverste sprekk, og fulgte øverste del av breen i østlig retning. Jeg unngikk dermed de største sprekkene, og kom inn på et slakere, sprekkfritt blåis område.

Videre gikk turen langs østsida av Gullmordalsvatnet, ned Gullmorbrekka til Velleseterdalen og ankomst bilen 9,5 timer etter avgang. Det var lite saft igjen i beina, men etter en slik rundtur tenker man ikke på slikt. På turen møtte jeg ei enslig sjel (han tenkte sikkert det samme ) og et par rypeflokker. Ellers hadde jeg fjellet for meg selv, herlig

[Julia]

Nydelige bilder, Svein!

[Svein]

Takk, 5% fotograf og 95% motiv

[gi]

Kald vind i Habbostaddalen gjorde at det ble gående buffê.

Bra uttrykk. "..gående buffê"

Ser ut som Kjidalen gir fin adkomst opp mot 1360 på Brunstadegga.

Mektig fjellside.

Ser også ut som en artig tur over Sandgrovhornet. Vet du hvor vanskelig klatringa er på nordtoppen ?

[Svein]

Kjidalen såg veldig grei ut, smalt i nedre del men antageligvis kan man gå helt opp til egga mer eller mindre uten klyving.

Vesttoppen av Sandgrovhornet tror jeg er 4'er fra skaret vest for. Bratt klyving fra skaret øst for. Klatring/rappell for å nå dette skaret, men gradering her vet jeg ikke. Helt klart vanskeligst å ta fra vest mot øst. Motsatt vei blir det kun klyving + 2 rappeller for å gå over begge.

Her er bilde som viser godt vestsida.

[gi]

Kanskje mer vest- enn nordtopp

Traversen høres morsomst ut fra vest , om da ikke hovedtoppen er veldig vrien fra denne kanten.