Gå til innhold
  • Bli medlem

Kan vi bestemme hvem som kan få leve hvor?


essem

Anbefalte innlegg

Noe jeg synes er fraværende i diskusjoner vedrørende handling er hvordan de enkelte arter er i stand til å tilpasse seg menneskets livsstil. Det er f.eks. liten tvil om at en rekke av generalistene blant småroviltet, kråke, måke, rev, grevling, mårhund, røyskatt, mink, med flere, i mange tilfeller får en langt høyere vekst og overlevelsesrate fordi de drar nytte av "vårt" avfall. Siden en rekke av byttedyrene deres ikke gjør dette (når så du sist en tiur på prydbuskene i hagen, eller en rype i kornneket?) vil de bli utsatt for et langt større press når småroviltbestandene vokser til himmels, fordi noen mener at vi ikke skal ta ut dyr vi ikke har direkte nytte av. Man må gjerne leve i den tro at man ved å ikke gå på jakt eller foreta andre former for forvaltningsgrep lar naturen gå sin gang, men man kan ikke forvente å bli tatt alvorlig, all den tid det bør gå klart fram at vår vestlige livsstil direkte favoriserer en rekke arter nær toppen av næringskjeden. (Og når vi i tillegg gjennom skogbruk innskrenker leveområdene for skogsfugl, og jegerorganisasjonene kommer med ramaskrik om noen foreslår fredning av våre ville hønsefugler så bidrar vi til ytterligere påvirking av dynamikken.)

Nei, jeg sier som John Sivert Opdahl i Norsk Fangstmann, rypejegerene som ikke skyter smårovilt når de har sjansen bør nektes å gå på jakt. Og det innebærer at vi skal kjempe med nebb og klør mot at mårhunden blir etablert, bekjempe kråke, ravn og måke i fjellet, og skyte rev og mink når muligheten er der. God jakt!

Ja, kråka er jo den farligste rovdyret her på jorden. Er ikke sjeldent at jeg ser at den har tatt en elg eller to bare på gøy. :)

Ellers så er det jo et faktum at vi ikke trenger å regulere noen bestander av noe slag. Si det som det er, at vi dreper for kjøttet, og "for å komme ut i naturen" (haha).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
  • Svar 67
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Ellers så er det jo et faktum at vi ikke trenger å regulere noen bestander av noe slag. Si det som det er, at vi dreper for kjøttet, og "for å komme ut i naturen" (haha).

Nei, vi kan jo berre la naturen gå sin gang og rydde opp sjølv med harepest, reveskabb, sultedød, hjortelus og så videre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wikipediainformasjonen er det lenge siden jeg leste, og konstanterte at er skrevet av dyrevenner.

I lovverket har fuglen blitt diskriminert og har kun de siste tiår etter speilvendingsprinsippet i viltloven fått fredning av eget reir i yngletid. I enkelte kommuner er det skuddpremie på kråka, i og med at fuglen er lite akseptert.

Måten informasjonen er skrevet på viser biasen til skribentens synspunkt, og fremstår i sin fattighet lite troverdig.

Kråka koser seg med egg, det vet vi, men grunnen til at kråkene ikke har så stor innflytelse på rypebestanden som tidligere antatt er at rypene legger to sett med egg dersom det første kullet blir spist av en kråke. Derfor har predasjon på Kråke mindre effekt i høyfjellet enn f.eks i skogsområder hvor Skogsfugl er målet å forvalte opp bestanden på.

Edit:

Rettet opp i en grov skrivefeil og gjorde det enklere å forstå hvorfor kråker ikke har så stor effekt på rypebestanden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du glemmer fullstendig av at VI hører like naturlig hjemme i faunaen som dyrene. Flere av de er avhengige av toppredatorer som oss for at bestanden skal være noenlunde stabil. Uten toppredatorer til å holde bestanden under en viss grense så får vi skabb, pest og sånt. Naturen ordner fint opp uten oss, men det er ikke mot naturens gang overhodet eller noen motsetning mellom høsting forvaltning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har vi ikke allerede skabb og pest selv med topp-predatorer?

Jo og hva så? En og annen hare med pest finnes jo selv om bestanden er å regne som optimal. Hvis den derimot blir veldig høy vil andelen harer med pest eksplodere. Sånn sett rydder naturen fint opp i sakene. Men jo flere toppredatorer - som er like naturlige som pest, menneskene og - jo mindre pest og omvendt. Holder vi oss innenfor visse rammer så fremdeles: det er ikke mot naturens gang overhodet eller noen motsetning mellom høsting forvaltning! Om noe som helst så er det direkte unaturlig hvis vi ikke skulle ha noe å gjøre med faunaen rundt oss og holde oss til byene våre!

Måten man bedriver høsting og forvaltning og hvilken kultur man har i disse miljøene er en helt annen diskusjon, der vil jeg nok vil ha et horn i siden til endel jegere av det litt konservative slaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har vi ikke allerede skabb og pest selv med topp-predatorer?

Med lenger avstand mellom individa i populasjonen vil skabb og pest få dårlegare fotfeste. Tette populasjoner vert med andre ord hardare ramma.

Har litt vanskeleg for å forstå kvifor du hisser deg så opp mot jegerane?

Om det er for dyras beste du bekymrer deg bør du være glad for at ikkje populasjonane får vekse fritt.

Ein rev som får revskabb (midd) vil som regel dø etter ein tre til fire månders tid av utmagring og infeksjoner. Eg vil tru at det da er betre å få ei kule og være ferdig med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lever reven så tett da?

Noen av de tetteste populasjonene av hjort (og dermed enorme mengder flått) har jeg sett i et område der det er jakt hver høst.

I en del områder er det et problem at jakten ikke er utvidet! De naturlige rovdyrene er borte eller uønsket, og derfor går bestanden av hjort og elg enkelte steder amok. De påfører i første rekke skogen store skader ved avbeiting, noe som raskt forplanter seg til andre arter. Det jaktes, men ikke nok til å kompansere. Å ta liv er en del av økosystemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

200-meter samler:

Å sanke sin mat for egen maskin på jakt er mye mer miljøvennlig enn å kjøre til butikken for å handle langtransportert kjøtt. Det er dessuten langt mer dyrevennlig enn å kjøpe mishandlet kjøtt fra butikken.

Det høres nok ut som en usannsynlig sammenligning å påstå at slaktekjøtt har vært mishandlet, men når vi ser stort på bildet og tar bransjen i betraktning før vi sammenligner med å bare få en kule før det blir svart, så er det enkelt å la følelsene og logikk ta overhånd og lyse opp svaret.

Når storfe blir foret opp for slakt får de ugunstig mat som de ikke er laget for, korn. Det er fullastet av bygningsmaterialer som gjør at storfeet vokser raskere og legger på seg mer. Men kornet blir ikke ordentlig fordøyd i tarmsystemene og sørger for at dyret kontinuerlig har diarè. Som en godt voksen mann antar jeg at du har nå engang erfart hvordan det er å ha diarè, tenk å ha det hver dag...

Storfe står dessuten låst oppi sin egen bæsj, det må sove i sin egen bæsj, og det må spise blant sin egen bæsj, dette hadde vært brudd på krigsretten om det "bare" hadde vært påført i en krig mot ett menneske.

Når det omsider er tid for slakt blir dyrene jagd inn på en lastebil, gjerne ved bruk av menn og kvinner som går bak og slår de litt lett over rumpen med en plastpisk, for deretter å stå med sine tynne ben i dryge svinger oppmot hastigheter de aldri har erfart før i timesvis før de langt om lenge kommer frem til slakteriet hvor de atter en gang blir jaget av pesk og tilrop inn i ett mørkt rom hvor lukten av død lukter stramt. De fortvilte hylene fra hundrevis av artsfrender høres tydelig fra ett annet sted bak de merkelige hvite veggene... Her er det fare på gang!

Har du vært på ett slakteri vil du sannsynligvis ikke glemme de livredde øynene dyrene ser på deg med når de går rundt der inne så veldig fort...

Inne på hønseslakterier er det også bevist at mange arbeidstakere "på gulvet" har svært liten \ ingen utdannelse og er på en bunnivå når det kommer til etikk og moral. Høns og Kyllinger går daglig gjennom slaktemaskineriet levende med knekte vinger og lår, de blir både slått og sparket etter. Jeg skulle gjerne ha løyet og lagt skylda på maskinene, men det er menneskenes hardhendte behandling som resulterer i lidelsen. Det er en fin blanding av sør-østlige utlendinger og Norsk ungdom som har falt gjennom på slakteriene.

Som en forsvarlig og humant jaktende jeger holder det med èn kule og 5 sekund, så er det over. Dyret skal ikke engang ha visst at det var ett menneske i nærheten engang.

Selv om ordene jeg har brukt kanskje maler ett urettferdig bilde av Norsk dyrehold som egentlig er ett av de beste i verden, finnes det langt verre steder som f.eks dette:

Forkastelig.

Jeg spiser mer enn gjerne heløkologisk, lokalhentet og uplaget jaktet vilt foran etthvert industrielt produsert kjøtt hvilken som helst dag. Og derfor tok jeg jegerprøven :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kråka er jo den farligste rovdyret her på jorden. Er ikke sjeldent at jeg ser at den har tatt en elg eller to bare på gøy. Rolling Eyes

Ellers så er det jo et faktum at vi ikke trenger å regulere noen bestander av noe slag. Si det som det er, at vi dreper for kjøttet, og "for å komme ut i naturen" (haha).

Ehhh.... er du virkelig så naiv at du ikke klarer å sjelne mellom aktiv og passiv regulering... Mener du virkelig ikke at når vår livsstil gir generalistene helt soleklare fordeler i forhold til spesialister (sjekk ei grunnbok i biologi om begrepene er forvirrende) så bør vi kompensere ved å ta ut generalister? Mulig vi kan la være, men vil vi virkelig ha en natur som kun består av søppeletende smårovdyr? For det er konsekvensen på sikt, søppelhaugene som matfat er ikke regulerende i den grad man får trofiske vekselsvirkninger mellom arter som f.eks. hare og gaupe. Søppelhaugene minsker ikke ved at predatorene tar ut for mye, slik en småviltbestand vil minske når rovviltbestanden vokser og dermed på en naturlig måte sørger for at rovviltebestanden får en knekk.

Nå var det heller ikke snakk om at kråka tar store drøvtyggere, det var helst småviltet, og det gikk så klart fram at kommentaren din om elgen blir bare useriøs.

Men hvem har skrevet Caplex-artikkelen? Den nevner heller ingen kilder.
Informasjon fra seriøse leksikons forlag vil alltid rangeres foran vilkårlig wikipediainformasjon, Caplex er i likhet med andre seriøse leksikon gått gjennom av fageksperter, du finner liste bakerst i et hvert leksikon over hvem som har hatt redaktøransvar for et hvert fagfelt, det finner du ikke i wikipedia. Prøv å levere en akademisk oppgave med henvisning til wikipedia, så skal du få se karakteren F lyse mot deg ganske så raskt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om ordene jeg har brukt kanskje maler ett urettferdig bilde av Norsk dyrehold som egentlig er ett av de beste i verden, finnes det langt verre steder som f.eks dette:

Forkastelig.

Joda. Men denne filmen har ikke noe med saken å gjøre. Den viser den hysteriske masseslaktinga av gris som ble gjort i Egypt i forbindelse med svineinfluensahysteriet, og er vel neppe representativt for hvordan griser normalt ble slaktet i Egypt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når de som eier griser er i stand til å gjøre slikt, selv om det er unntakstilstand, kan man tenke seg til hvordan de normalt betrakter dyrs vel og vè også.

Jeg så ingen hjullastere på grisefarmene i Norge under grisehysteriet, gjorde du?

Lær å les henvisninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


Annonse


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.