Gå til innhold
  • Bli medlem

folketroen


jason

Anbefalte innlegg

Annonse
  • 2 uker senere...
  • 10 måneder senere...
Det går også skille i folketrua mellom nord og sør i landet. Det samiske har også sine særtrekk. Finnes det noen litteratur på dette?

Av eventyr kan en nevne "Skarvene fra Utrøst". Det skal visstnok finnes en mytisk øy til øst for Røst, altså Utrøst.

I folkloristikken snakker man om grensen "Limes Norrlandicus". På svensk "Fäbodgränsen" (altså setergrensen). Denne grensen markerer et skille mellom områdene det drives seterdrift og der det ikke gjør det. Grensen markerer også et skille mellom ulike fortellertradisjoner. Det er dette Rolf Jakobsen beskriver i "Tanker ved Ånestadkrysset".

Dypt sett reflekterer dette et skille mellom en indo-europeisk og en sirkumpolar fortellertradisjon som går tusenvis av år tilbake i tid. De typisk norske fortellingene tilhører den indo-europeiske tradisjonen, og er ulik den samiske, som tilhører den sirkumpolare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min fars gamle onkel var overbevist om at hvis man klippet håret ved nymåne så vokste de skjevt ut igjen. Han hadde hatt ei fjordamerr (Fjordhesthoppe) som han klippt faks og man på ved fullmåne og da mente han at bare halvparten vokste ut igjen.

Ellers har jeg lest et sted at det skal være funnet beviser for at månens posisjon kan ha innvirkning på spireevnen hos korn. Ikke vet jeg.

Men jeg har også møtt "huldra" en høst da jeg var på rypejakt.

Det var så vidt blitt mørkt og jeg hadde gått 40 - 50 meter ned fra hytta for å hente vann i bekken. På veien tilbake følte jeg plutselig at det var noen i nærheten og da jeg kikket til høyre, mot en stor stein som ligger like ved vannet som bekken kommer fra, i underkant av 20 meter borte, stod det en høyreist kvinnesjikkelse og så på meg. Min første reaksjon var at det kom folk, og jeg spurte da om det kom folk nå så sent på kvelden? Så gikk det opp for meg at folk i dag ikke gikk kledd på denne måten. Hun hadde lyst hår som var gredd stramt bakover, var kledd i en si stakk med et forkle utenpå. Et slikt forkle som henges rundt nakken og knyttes rundt livet, og hun stod der med armene i kors over brystet.

Hun stod like forran den store steinen som vel må være nermere tre meter høy. Da jeg snakket til henne beveget hun seg sidelengs til hun kom på siden av steinen. Da var det bare vannet videre bakover og da forsvant hun i løse lufta.

Var det ei hulder eller var det bare underbevistheten min som spillte meg et puss. Sansynligvis det siste, men en artig opplevelse like vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.