Jump to content

Den store Trøndelagsekspedisjonen juni 2009 – en kjapp oppsummering


snilen
 Share

Recommended Posts

Årets prosjekt var å gå på de kommunetoppene jeg manglet i Trøndelag + 2 på Nordmøre, 37 topper i alt. Kanskje ikke de mest spenstige toppene, men mer en maraton i lange myrstrekninger. Ingen tekniske vanskeligheter her, i grunnen bare å gå. En slik tur alene gir ro i sjelen, ikke akkurat Norge på langs, men tross alt 17 turdager med solid lengde alle dager. I starten av perioden var jeg også oppsatt med å selge hytte, men dette gikk fort og greit unna. De 11 siste turdagene ble tatt i ett strek, mens det mellom de første var noen dager med salgsvirksomhet kombinert med avslapping/oppladning.

Turdag 1:
Smisetnibba i Tingvoll kommune på Nordmøre, 1175 moh, en dryg stigning som startet nesten på havnivå. Flott utsiktstopp og ganske vinterlig tidlig i juni.

Hjelmen i Halsa kommune på Nordmøre, 978 moh, også her forholdsvis tung stigning, men noe lettere å gå, ikke så meget sne.


Turdag 2:
Første stopp denne dagen var Ruten i Hemne kommune, 1040 moh. Gikk opp fra Kårøyan under fortsatt forholdsvis vinterlige forhold

Deretter ble det en tur til Omnsfjellet i Orkdal kommune, 847 moh og direkte videre til Gråora i Snillfjord kommune, 791 moh. Lang og fin tur, litt kjedelig å traske langsmed asfaltert vei tilbake til bilen etter denne runden. Burde ha forsøkt tommelen, det hadde sikkert gått bra.

Deretter fortsatte turen ut i Havgapet til Frøya, der høyeste fjell ikke har noe navn. Stedet har fått en varde som vokser seg inn i en rognebærbusk og er 76 meter over havet. Jeg slo leir ved idylliske Vobsjøen om natten. Rim i lyngen neste morgen

Turdag 3:
Turen gikk så innover til Mørkdalstuva på Hitra, 345 moh. Ganske lang vandring inn hit, selv om toppen ikke er så høy. Fin utsikt når man endelig kommer opp. På vei til Hitra tidlig på morgenen så jeg minst 50 hjort spredd i mindre flokker langs veien.

Neste stopp denne dagen var Hestgrovheia i Agdenes, 656 moh, en formidabel utsiktstopp, med forholdsvis grei adkomst. Full kontroll over innseilingen til Trondhjemsfjorden.

Turen gikk så til Skaun kommune og Elgshøgda på 537 moh. Fin skogtopp, garantert fint skiterreng oppi her.

Turdag 4:
Dagen gikk med til en runde på Kråkfjellet i Klæbu(816 moh) og et punkt nær varden av Reinsfjellet ca 940 moh. Egen turrapport er laget. Deretter opp på hytta på Kvikne for å brukeen dag på å klargjøre for salget.

Turdag 5:
Turen gikk østover til Røros og turneens høyeste fjell Storvigelen 1561 moh. Her kan man stå på en avde høyeste toppene i Trøndelag og strør man østover, så renner det ut ved Gøteborg, gjør man detvestover havner det i Fredrikstad. Jeg følte meg egentlig mer i Hedmark enn i Trøndela her oppe. Kurant å gå opp her tidlig i juni, et par uker før hadde folk vært oppe på ski.

Turdag 6:
Tåketur til Fongen(1441), gikk opp fra Ramsjøhytta, ikke mye mer å fortelle annetenn atdenne er dobbel kommunetopp for Meråker og Selbu. Så var det tilbake til hytta for visning og budrunde og kontraktsskrivning noen dager.

Turdag 7:
Turen gikk nordover fra Trondhjem til Fosenhalvøya som er delt på langs mellom Nord og Sør-trøndelag.

Første stopp var Kjerringklumpen i Leksvik kommune(602 moh). Fin topp, noe bratt et lite stykke, ellers en fin topp.

Været var strålende så jeg fortsatte turen til Bjugn og Seksortsklumpen på 493 meter. Flott havutsikt herfra. Fjellfølelse selv om det ikke er så veldig høyt.

Deretter gikk turen til Rissa og Ytre Skurvhatten på 623 meter. Flott vær og flott topp.

Jeg fortsatte på tur utover kvelden til Storknuken på 502 meter i Mosvik kommune. Øde område her, men fin skogtopp.

Vurderte enda en topp denne flotte dagen, men fant ut at nok var nok.

Turdag 8:
Sandvassheia i Verran var dagens første stopp. Kurant tur, men etter hvert ukurant vær. Verre enn været i Verrankan verra – det kan det itj verra når vinden er vest – sang Otto Nielsen, han hadde nok et poeng der. På vei opp gikk jeg en fin vandring langs fjellryggen. Været blåste og regnet meg ned i dalen tilbake og jeg gikk tilbake langs Pissbekken forbi Pissbekksetra.

En gammel sliter gir seg ikke så lett og det var duket for en lang og myrete vandring i øde strøk langs det indre av Fosenhalvøya. Finnvollheia(675) i Åfjord kommune og Dåapma(644) i Roan kommune var dagens siste turmål. En lang runde i svært øde terreng. Noe reindrift her inne.

Turdag 9:
Storheia (600moh) i Osen kommune kunne også vært en del av runden fra dagen før, men jeg valgte heller å gå opp fra Osen-siden som en egen tur. Fin tur opp hit i noe bedre vær. En noe råtten bro listet jeg meg over, ingen marsjering her! Jeg fortsatte så ferden inn forbi Steinkjer til Setertjønnhytta, en mil med asfaltert svillesti innover fra Krokbekken. Kom tidlig frem denne dagen, ettersom marsjeninn her gikk mye fortere enn beregnet.

Turdag 10:
Skjækerhatten i Snåsa kommune(1139 moh) og Løysmundhatten i Verdal kommune. Løysmundhatten har 3 topper, det nordligste og sydligste er like høye, men det er kun det sydligste punket som tilhører Verdal kommune. Turen gikk rundt Skjækervannet for å få litt variasjon. 9 timer i lange gummistøvler. I hytteboka på Sætertjønnhytta fant jeg noen ordfra Gunnlaug Tråseviken, en godt voksen dame fra Nore som går Norge på langs.

Turdag 11:
Denne dagen ble forholdsvis rolig. Rask utmarsj fra Setertjønnhytta, deretter en rask tur til Brannheiklumpen i Steinkjer(818 moh), gikk opp fra Roltdalen. Lang kjøring på dårlig vei.

Turdag 12:
Turen gikk til Overhalla kommune, og Reinsjøfjellet(726) ble besteget nordfra. Forholdsvis lang vandring. Et flott utsikt fra toppen dajeg endeligkom dit.

Videre gikk turen nordover til Grønkleppen(765 moh)i Fosnes kommune. Jeg gikk opp fra øst, og så ikke så mye til kommunen før jeg var på toppen. Flott havutsikt herfra, og jeg fikk for første gang øye på det mektige Heilhornet som ligger over i Nordland. Angret meg litt i ettertid at jeg ikke tok en dag ekstra og gikk på dette fjellet, som dessverre ikke er kommunetopp i Bindal.

Turdag 13:
Jeg trengte en rolig dag nå, dessuten var været litt trist, typisk stHans-aften. Turen gikk til Romsskåla(588 moh) i Leka kommune. Det går en rute opp hit langs en bratt og smal rygg fra sørvest, men jeg pingla ut i det fuktige været og tok en tryggere og flatere rute til topps.

Jeg tok også en liten fergetur ut til selve øya Leka, og videre til Madsøy der jeg gikk på øyas høyeste fjell, Haliberget på 101 meter. Fin sti opp og turbok i kasse på toppen. Ingen topp for liten – ingen topp for stor! På Leka skjedde det berømte Ørnerovet i 1932 som verken er bevist eller motbevist.

Turdag 14
Med utgangspunkt Fuglestad i Bindal ble Fuglestadfjellet(873) i Nærøy og Nonsfjellet(927) i Høylandet besteget. Lang tur og masse snø oppi her fortsatt. Voldsomme mengder fluer i de lavere regioner.

Turdag 15:
Turen gikk sydover til Grong igjen og Heimdalshaugen(1159), som er svært godt synlig fra E6 fikk besøk. Jeg var første som skrev i turboka der oppe i år. Flott topp og slettes ingen haug!

E6 brakte meg videre nordover til Namsskogan og Gisen(1167) eller Nordre Steinfjellet. Fin tur med mye stigning opp hit også. Jeg var også her førstemann til å skrive i turboken. Kun 4 navnetrekk i 2008.

I disse strøkene kan man ikke legge seg ned og vente på hjelp om man brekker foten, det kan bli svært lenge å vente!

Turen gikk så videre med bil forbi Røyrvik og inn i Sverige


Turdag 16:
Denne dagen ble benyttet til kun en topp, Jetnamsklumpen(1513), fylkestopp i Nord-Trøndelag og kommunetopp i Røyrvik. Egen rapport er laget.

Turdag 17:
Første og lengste tur denne dagen var til Hestkjøltoppen(1390) i Lierne, et skikkelig bjørneområde, men jeg fikk ikke se noen bjørn. Været var strålende, og det gikk lett å gå alle kilometerne inn til toppen takket være faste og fine myrer. Ser ut til å være et flott skiterreng her inne. Turen startet med å kjøre opp Estilbakken til Estilseteren.

Neste stopp var en sandaltopp, Marsteinvola(442) i Inderøy kommune ble besteget fra Verdal-siden. Deilig gå tur i sandaler igjen.

Hårskallen(735) i Levanger var neste stopp, også her sandaler. Toppen ligger rett ved et populært hytteområde med adkomst fra Verdal.

Nå gjensto kun en eneste kommunetopp i Trøndelag og Sør-Norge for mitt vedkommende. Jeg kikket på klokken og fant ut at toppen kunne nås før solnedgang. Det ble en heller dryg avslutning på dagen å gå til Storskarven(1171 moh) i Stjørdal. Toppen ble nådd klokken 22.22, og jeg hadde solen midt i ansiktet helt til jeg var nesten nede igjen ved bilen. Det var en god følelse å vite at prosjektet var gjennomført til punkt og prikke. Den siste dagen ble det ca 50 km, mye i trøndermyr og for en stor del uten sti. Ca 2000 høydemeter opp og ned ble det også på disse 4 toppene, så de ble en god maraton-dag. Deilig da å vite at man ikke trenger gjøre noen verdens ting neste dag. En slik ekstremdag krever en hviledag etterpå.

Etter dette raidet var det herlig å få et par dager på Duddelibu, verdens fineste hytte som ligger i Selbu.

Det har vært en flott rundreise i Trøndelag. En del skitvær har jeg kommet borti, men mot slutten ble det virkelig bra og ekspedisjons-solbriller, solkrem og safarihatt måtte frem for å beskytte meg mot solen. Nå skal det bli fint å være litt sosial igjen resten av sommeren. Så mye fjellturer tror jeg ikke det blir, kvoten er nesten brukt opp.

Hvad nuh?
Det store spørsmålet nå er om jeg skal fortsette å samle kommunetoppene i Nord-Norge også. Det er 88 kommuner og det innebærer mye reising og mye penger. Jobb og familie krever sitt. Jeg sover på saken til neste år tenker jeg!

Nå er jeg uthvilt og skal forsøke meg på en topp med et flott navn i morgen, nemlig Larstinden på Dovrefjell. Veien innover åpner 0800.

For mer utfyllende tur-rapporter og bilder se http://www.wwv.no/userpage.asp?subpage=2&UserId=snilen

post-480-133474633166_thumb.jpg

post-480-133474633175_thumb.jpg

post-480-133474633181_thumb.jpg

post-480-133474633187_thumb.jpg

post-480-133474633202_thumb.jpg

post-480-133474633211_thumb.jpg

post-480-13347463322_thumb.jpg

post-480-13347463323_thumb.jpg

post-480-133474633238_thumb.jpg

post-480-133474633245_thumb.jpg

post-480-133474633253_thumb.jpg

post-480-133474633262_thumb.jpg

post-480-133474633271_thumb.jpg

post-480-13347463328_thumb.jpg

Link to comment
Share on other sites

Snåsa, Grong, Røyrvik og Lierne, dette er områder som skal besøkes! Her finnes vel noen av Norges mest urørte og sammenhengende villmarksområder. Det kribler av småfrykt men mest fascinasjon over all bjørnemystikken som hviler over disse traktene. Stort sett holder det vel med å la være å gå med løsbikkjer, da skal jo ikke bamse være noe problem. Alle turer i Vassfartraktene har jo også gått bra. :D

Link to comment
Share on other sites

Skikkelig imponerende, Trøndelag er viden kjent for sine

myrer, ikke minst myrer i bratt helning (noe som fullstendig

ødela min oppfatning om hvorfor en myr dannes da jeg kom

dit som student..)

Gratulerer med komplett Sør-Norge !! Jeg forstår godt at

Nord-Norge "skremmer".. Den 1. juli (sist onsdag) gikk jeg

på ski til Finnan og det markerte at jeg har vært innom de

50 toppene i Sør-Norge med høyest primærfaktor. Jeg mangler

ennå noen få blant de 100. Dersom disse listene skal dekke

hele Norge istedenfor Sør-Norge, har jeg samme problemstilling som

deg, alt som "mangler" ligger i våre 3 nordligste fylker, det er lang

reise når man bor i Bergen..

Fortsatt god sommer !!

Hilsen Petter

Link to comment
Share on other sites

Solid tur snilen, og "Midtpunktet" likte jeg veldig godt;)

Som født og oppvokst noen "steinkast" derfra, nei slettes ikke Ogndaling :-) , syns jeg subjektivt dette er områder mange burde besøke, ikke minst videre østover mot svenskegrensa og gjerne nordover mot Børgefjell. Stille og ensomt område dette, men finest vinterstid uten myr-problematikken!

Den 1. juli (sist onsdag) gikk jeg

på ski til Finnan og det markerte at jeg har vært innom de

50 toppene i Sør-Norge med høyest primærfaktor. Jeg mangler

ennå noen få blant de 100. Dersom disse listene skal dekke

hele Norge istedenfor Sør-Norge, har jeg samme problemstilling som

deg, alt som "mangler" ligger i våre 3 nordligste fylker, det er lang

reise når man bor i Bergen..

Fortsatt god sommer !!

Hilsen Petter

Hehe, vi er nå egentlig noen raringer da......

Pf 10 vedr 2k'er

Pf et eller annet i landet/europa etc....

Komunetopper osv

Sålenge vi syns det er morsomt, ja da kan de andre si hva de vil.

Ingen kan ta fra oss den personlige gleden og etterhvert kjennskapen :-) til områder vi ferdes i.

Lykke til med resten; dog regner med du fortsatt flyr enda mere utenlands...

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Turdag 2:

Første stopp denne dagen var Ruten i Hemne kommune, 1040 moh. Gikk opp fra Kårøyan under fortsatt forholdsvis vinterlige forhold

Deretter ble det en tur til Omnsfjellet i Orkdal kommune, 847 moh og direkte videre til Gråora i Snillfjord kommune, 791 moh. Lang og fin tur, litt kjedelig å traske langsmed asfaltert vei tilbake til bilen etter denne runden. Burde ha forsøkt tommelen, det hadde sikkert gått bra.

Deretter fortsatte turen ut i Havgapet til Frøya, der høyeste fjell ikke har noe navn. Stedet har fått en varde som vokser seg inn i en rognebærbusk og er 76 meter over havet. Jeg slo leir ved idylliske Vobsjøen om natten. Rim i lyngen neste morgen

Tror det fjellet på Frøya går under navnet Ørnberget..

Link to comment
Share on other sites

  • Heriks featured this topic

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Similar Content

    • By aleks
      Egentlig skulle jeg gått denne turen med to forskjellige kompiser i fjor sommer og i år, men de ble av diverse grunner avlyst begge gangene. Dermed bestemte jeg meg for å pakke sekken og å ta med bikkja for å gå turen alene.

      Utgangspunktet var hytta vi har på fjellet i Ål, for så å ta seg gjennom Skarvheimen til Lærdal. Værvarselet for uka var gode. Det var stort sett meldt opphold og bra vær, men som alle vet så kan det fort endre seg til fjells. Onsdagen startet med å finjustere sekken, sjekke at alt utstyret var på plass, for så å få i seg en ålreit frokost. Været var ålreit, og skulle etterhvert vise seg å bli veldig bra. Jeg startet fra hytta kl. 10, og slo opp teltet ved Olsennvatn rundt kl. 17. En sjutimers gåtur i et terreng som startet med skog, for så å ende opp på vidda. Natt til torsdag var det minusgrader, men soveposen holdt varmen.

      En helt blå himmel dagen før var nå forvandlet til en grå himmel med en god del tåke som lå spesielt over Reinskarvet. Denne dagen var planen å ta seg til Iungsdalshytta, midt i hjertet av Skarvheimen. Jeg gikk til Djup, et stort vann som jeg skulle følge helt til hytta. Å gå grusveien vest for Djup virket kjedelig, men enklest. Tåken forsvant etterhvert, og sola tittet frem i perioder. Jeg kom frem til turisthytta rundt fem, og tilbrakte natta der.

      Fredag var det meldt litt regn tidlig på dagen, men etterhvert skulle det bli opphold. Dette skulle dog vise seg å ikke stemme. Jeg skulle gå innover Fødalen for så gå over fjellet til Kvevatnet. Dagen startet bra, og Fødalen er en vakker dal med bratte fjell og en fin elv. Etterhvert bestemte jeg meg for å gå inn i en sidedal over fjellet. Her var det ikke annet en stein, stein og stein, og så kom så klart tåka. Jeg kunne ikke se mer enn rundt 100 meter foran meg. Steinura tok aldri slutt, så jeg ble etterhvert litt stressa når det ikke var mulighet for å slå opp teltet noe sted. Etter fire timer med hopping fra stein til stein, kom jeg etterhvert fram, lettet over å ha kommet frem før det ble mørkt. Jeg fikk slått opp teltet, spist litt mat og lagt meg for å sove rundt kl. 20.

      Lørdag skulle jeg følge grusveien helt ned til Lærdal. Det hele startet bra klokken halv åtte om morran, men jeg klarte på en utrolig måte å trokke over mens jeg gikk på grusveien. Dermed hadde jeg flaks som fikk sitte på med en lastebilsjåfør som kjørte opp matrialer til en hytta som skulle bygges. Uansett var det en fin tur, så her følger noen bilder.















    • By gi
      Vikahornet, Stamneshornet og Varden.

      Etter å ha hatt området i kikkerten ei stund, drog Marius og jeg til Dyrkorn ved Storfjorden. Bomveg blei fulgt med bil opp til Vikastølen. Her fant vi god sti til Vikjahønnje (Vikahornet). Videre fulgte vi merking og litt dårligere sti ned ryggen til Stamnesbotn. Nv-ryggen opp til Stamneshornet og ryggen videre til Varden inneholdt kun "dyretråkk".
      Marius hadde sovna, og vinden tiltatt, så vi fortsatte uten stopp over topp 736 og tilbake til Vikjahønnje. Denne strekningen hadde ok sti det meste av veien, men var svak nærmest Vikjahønnje. Her tok vi en lengre pause før vi returnerte til bilen.
      En lavtrykkspassasje gjorde været litt urolig denne dagen, men skapte til gjengjeld stadig skiftninger i lyset






    • By fiskekongen
      Vasaloppet 2010 skulle være det som skulle få meg ut av godstolen og inn i treningsklærne, halvfeit og fæl som jeg var blitt. Selv om det startet greit i fjor sommer, så ble det helt treningsstopp da jeg ødela kneet da jeg spillte squash. Etter 5mnd følte jeg beinet ble bra igjen, men da var det bare ett par uker til løpet.

      Jeg kjøpte ski lørdagen før løpet, og det ble 4 skiturer på tilsammen ca 5mil. Kan si jeg var noe skeptisk ved start med dårlig treningsgrunnlag, nye ski og støvler. Jeg var vel også i toppskiktet i BMI ved starten også. Det var forsåvidt svært få som hadde trua på at dette skulle gå bra, og det var vel også noe av motivasjonsfaktoren min under løpet. Målet var å gjennomføre og sluttid var irrelevant. Jeg fant ett fint tempo, og lå på ca 160 i puls i snitt. Turde ikke stoppe helt opp i drikkestasjonene da jeg var livredd for å stivne.

      Da det var 2 mil igjen skjønnte jeg at jeg ville klare det, og roet ned temoet. Nydelig følelse!! Da jeg var ved siste post hadde jeg 2t 45m på meg på de siste 9km, og jeg var overlykkelig.

      Selv om sluttiden min ikke ble av de aller beste, 10t 32m, hadde jeg endel mer å gi, og endel bak meg på resultatlista.

      Det blir nok en tur neste år også, da dette ga mersmak og da kan jeg kikke litt mer på løpstid.

      Mestringsfølelsen ved målgang var utrolig, det er helt sikker
    • By Okv
      I går var vi på Høgstolen.

      Perfekt vær, med en flott kuldegufs i fra nord som ga tørr snø i høyden.
      Jeg hadde tenkt litt på muligheten for å kjøre en artipeer også, om det går er veldig avhengig av forholdene.
      Og nå viser det seg at det ikke ser håpløst ut, nesten nok snø, men sannsynligvis ganske hardt, og det er egentlig ikke noen trivelig nedkjøring.

      Opp over kanten mot breplatået ser jeg da andre siden av breen, den har jeg aldri kjørt før, og her er det absolutt mulighet for en stor linje, og trivelig er det også ut til å være.
      Linjen studeres nedenfra og på kartet, slik at det er mulig å treffe rett.

      Over kanten (900 moh) er det tørrsnø, et lite, tynt lag oppå noe hardere underlag.

      Fra toppen er det totalt 1300 hm nedkjøring, hvorav 800 hm er overfor kanten.
      Føret er greit nok, veldig sikre forhold egentlig, men jeg trives ikke med høy fart når det er slik, det har lett for å huke og dra i vei.

      Starter fra toppen, mot nord, for å finne plassen der man kan tippe ned henget mot breen.
      Kjører dette, konstaterer at det er fint og krevende føre der det er brattere.
      Dundrer på over flata, holde høyden mot ryggen mot venstre, og så begynner den store morroa.
      Her gjelder det å navigere rett, for fra toppen så ser man ikke sida før man tipper nedi, en ser bare rett ned i dalen 600 høydemeter lenger ned.
      Jeg stoler på kart og observasjoner nedenfra, og kjører en travers rett over henget oppunder toppen, helt til jeg ser kanten og området nedover der det flater litt ut.
      Og det stemmer, slik er det, jeg treffer rett.
      Så er det å kjøre nedover, tar det rolig, og sjøl med såpass faste forhold så driver snøbitene rundt øra nedover.
      Dette er skikjøring på høyt plan.

      Stopper midtveis og tar noen bilder, blant annet mot der vi kom opp, som også er en vanlig og fin vei ned.
      Dette er et spesielt sted å være, en føler seg ganske priviligert her, med slike spektakulære omgivelser, det perfekte været, og eventyret med å finne en god linje.
      Det fine med å kjøre slike ting, i motsetning til renner, er at det er så mange valgmuligheter underveis, avhengig av preferanser og forhold og ferdigheter så kan man gjøre så mye forskjellig, for det er åpne flater og terrengformasjoner og hamrer, det går an å variere.
      Det går også helt fint an å stoppe her, det kommer ingen farlige dyr, for jerven som hadde laget spor over breflata er ikke her nedi, og det kommer ingen dansker ovenfra og kjører deg ned.

      Linjen Høgstolen NE er fra 33 til 38 grader bratt, gjennomsnitt 37 grader over 500 hm.


      På vei forbi Gudbrandjuvet konstaterer vi at det er nå ødelagt.
      De holder på å bygge en slags 'severdighet' av det hele, med gangbro over juvet med glassvegger, slik at turistene kan se på juvet uten å bli våte om det skulle regne.
      Dessverre, folkens, Gudbrandsjuvet er ikke Grand Canyon.

      Det er derimot en morsom ting å studere og vurdere for muligheten for å sette utfor i noe slags farkost, dette gjør man typisk etter en dag på ski på Trollstigen, da bor man gjerne på campingen her.
      Og dette kunne man trygt gjøre med den strukturen som allerede var oppmontert, i form av gjerder og gangsti.


      -------------
      Om..

      Høgstolen er et fjell øverst oppe i Valldalen på Sunnmøre.
      Fjellet er et veldig bra skifjell om våren, før veien over Trollstigen har åpnet.
      Toppen er 1739 moh, og man starter på om lag 450 moh.
      Spesielt den siste biten oppå breplatået er veldig fint, med vidt utsyn og fine, snille omgivelser.
      Nedkjøringen langs høyrekanten (øst) av breen er ikke krevende, og byr ofte på gode forhold.

      For å komme opp passerer man den rasutsatte nordvendte sida inni dalen etter Nedstestølen, snøen er som regel råtten utpå våren her, og avhengig av temperatur og forhold generelt så bør man ikke somle forbi her.
      -------------







    • By Langbein Rise
      *Lørdag 08.07.2006
      Fra hytta vår på Vøllestad har vi fin usikt mot en karakteristisk topp som heter Bjørnheiknotten, 518 moh. Denne har jeg lyst til å avlegge ett besøk, men det blir litt lite på en dagstur alene, så jeg har tenkt å krysse hele Søvassmarka og gå over Slettfjell, 635 moh også. Jeg startet med å gå gamlevei for å unngå riksveien. Ved Halvfartjenn krysset jog over riksveien og gikk på broen over Fjellgårdselva. Deretter rett over Kyrkjemyrane, her begynte utsikten å bli fin og oppe på åsryggen kunne jeg se tilbake til hytta. Å krysse Deildalen var litt vrient da denne var kanske ufsete, men etter den var passert ble det lettere og raskt var jeg oppe på dagens første mål. Usikten var topp og jeg ser jeg må ta en runde mens jeg er oppe på heiene her. Sikter videre mot Brunanheia og så ned til Elghornsfjellet (utt: æljhønnsfjellet). Her tok jeg lunsjen. Nå var også sola kommet godt opp på himmelen, så den steikte godt og en sval bris gjorde det behaglig å pause. Videre gikk jeg ned til Venemyra og på grusvei til oppunder Knutane. Deretter krysset jeg Flottene, ett fint våtmarksområde som er temmelig flatt. Myrene her var ganske tørre så det var fort gjort å krysse dem. Nå begynte jeg å rasjonere på vannet, siden det var så tørt var det vanskelig å finne drikkbart vann. Ved Undhommen passerte jeg et Nøkkerosevann, hvor nøkkerosene sto tett i tett. Her begynte det å stige oppover mot Slettfjell. Oppover lia var det spennende blomster og orkideer. Skardtjennane ble redningen på vannproblemet. Den søre tjenna var ikke så gjørmete/myrete og luktet heller ikke vondt som andre ”vannhull” jeg hadde passert i løpet av dagen. Her satte jeg meg ned og kikket meg rundt. Tok meg tid til å se på Skornetten, som jeg var på for akkurat en uke siden. Siden jeg var god og svett etter bakkene opp til Slettfjell gikk jeg bortom Kattjenn og badet. Det frisket opp. Så la jeg turen bortom Øyvannene og tok Seterveien ned til Fjelltun og Lia. Tilslutt var det bare å runde Solliknatten på riksveien innen jeg var tilbake på hytta. Turen tok meg 10 timer inkludert pauser og var 33 km. Det gikk med 3,5 l vann.

      *Søndag 09.07.2006
      Kjørte jeg til Spangkjerra ved Bø i Tørdal og gikk opp på Rønnomnibben. Været var skyet oppholdsvær, men jeg måtte ut en tur. Tror det er den toppen med høyest status i Drangedal, selv om den er langt fra den høyeste. For en godværstur se denne turbesrivelsen: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3723


  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy