Gå til innhold
  • Bli medlem

Tur til Fan Si Pan, Indokinas høyeste fjell


snilen

Anbefalte innlegg

På jobb i en bråkete storby som Hanoi er det godt å komme vekk i helgen. Gode kolleger inviterte på båttur i Ha Long bukten, men jeg ville heller en tur opp i høyden. Det var lite tid for planlegging, men jeg fant en pakkeløsning som var forholdsvis kostbar etter vietnamesisk standard, men grei å hoppe på.

Turen startet fredag kveld på hotellet i Hanoi, der jeg ble plukket opp og kjørt til toget som fraktet meg opp til Lao Cai i løpet av natten. Ny sjåfør kjørte meg opp til Sapa, der jeg fikk frokost og gikk en runde i byen. Videre med bil oppover til starten på ruta som ligger på ca 1900 moh. Her startet ferden med meg, en guide og 2 bærere. Med målet bare ca 1250 meter høyere opp, virket ikke dette umulig. Hele ruta er bare 8 km. Det var imidlertid ganske mange nedoverbakker på veien opp, så brutto høydemeter er nok adskillig høyere. En smule kronglete er det også, bratt terreng hele veien med stiger på de vanskeligste plassene, uten at man akkurat kan kalle det klatring. På vei oppover holdt vi på å tråkke på en farlig giftslange på 1,5 meter, men det går helst bra. Vi hadde en god lunchpause oppi bakkene, og var fremme ved campen på 2800 moh etter snaue 4 timer. Været var godt, usedvanlig godt til å være her oppe i regntiden, så jeg besluttet å gå for toppen hanske på direkten. Oppe på ca 3000 meter tenkte jeg at det er vel ikke så langt igjen nå, men flere bratte nedoverbakker gjorde at det hele tok tid. 5 timer etter at jeg forlot veien var jeg på toppen. Det er med andre ord fullt mulig for en nogenlunde sprek nordmann å gå denne toppen som en dagstur fra vei, man må bare overbevise de lokale om at man ikke er en typisk feit amerikaner.

Standardopplegget er å stoppe i campen og gå på toppen neste morgen, men jeg angrer ikke på at jeg tok den på ettermiddagen og fikk sol på toppen, noe som slettes ikke er noen selvfølge på slike regnskogstopper i regntiden.

Bæreren som fulgte meg det siste stykket mot toppen jobbet flittig langs stien med å plukke bambus-skudd. Han hadde stor familie og bar bambusen hjem til sin store familie på 20 personer, en kone, 11 barn i alderen 3 til 27 år og 7 barnebarn. Han tilhørte det sortkledde folket som er den største minoritetsgruppen i Sapa. Litt av bambusen ble servert til det store middagsbordet, og litt havnet i suppen som ble kokt over bål til lunch neste dag.

Dagen etter var det en lat morgen siden vi ikke skulle på toppen, og vi gikk rolig nedover. I stedet for å gå raskeste rute til veien, valgte vi den lange ruten som ender i en dal nedenfor Sapa på ca 1200 moh. Her var det veiløs bebyggelse, rismarker som ble pløyd av oksene, badende unger i gjørma og voksne folksom jobbet på markene, fint å se litt landsbygd her og ikke bare denne bråkete byen. Det ble noen km vandring langs noen vanningskanaler før vi var fremme ved veien. Med denne avslutningen på turen regnes runden som en 3-dagerstur, men jeg syntes det var helt OK å ta det på 2 dager.

Terrenget her er preget av delvis dyp regnskog, meget bratte skrenter, samt et større onråde der det er bare døde trestammer og lave busker, etter en større skogbrann i 1979 som enda preger området. Den øvre delen er det bambus-skog, med mulighet for å se panda om man er heldig. Bambusen vokser helt opp til toppen der det er et lite snaut parti men rhododendron-busker omkring.

I Sapa sto et hotellrom og ventet på meg så jeg fikk meg en dusj, før sjåføren kjørte de svingete veiene ned til Lao Cai i ettermiddagssolen. Etter en kjapp tur over broen for å besøke Kina noen minutter, bar det av gårde til Ga Lao Cai, stasjonen i Lao Cai. Her spiste jeg middag 2 ganger før jeg la meg på nattoget tilbake til Hanoi. Litt hardt å gå rett på jobb etter en sånn reise, men jeg sov faktisk ganske godt både på togene og oppe i høyden.

Reisen var bestilt hos http://www.activetravelvietnam.com/ , grei sørvis der. Hele pakkereisen kostet meg i overkant av USD 350, som inkluderte sovekupe t/r, tilbringertjenester i Hanoi og Lao Cai/Sapa, guide og 2 bærere i 2 dager, særdeles god mat og drikke hele veien, hotellrom på dagtid i Sapa, parkavgift og ikke minst flotte opplevelser og en fin natur. Er man flere i følget, blir det betydelig billigere. Har man god tid til å ordne alt selv, kan man få det hele mye rimeligere.

post-480-13347462528_thumb.jpg

post-480-133474625289_thumb.jpg

post-480-133474625297_thumb.jpg

Vis rapporten i Turkartet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Spennende og eksotiske topper du får med deg :D

Artig å lese om andre topper enn 2000-metringer her i norge også :)

Heldig du som har en jobb som bringer deg rundt i verden + at du er tydeligvis flink til å utnytte mulighetene du har de stedene du er :D

Ønsker deg mange gode turer videre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv vurdert akkurat den toppen. Ei venninne av meg har jobbet med et forskningsprosjekt nettopp i det området nå i vinter. Vurderte å dra på besøk, men så ble det Elbrus istedet.. Men hun kunne fortelle at det var et flott sted og veldig hyggelige mennesker når du blir litt kjent med de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan se for meg at Vietnam kan bli et skikkelig ferieland om noen år, men turismen er så langt lite utbredt. Vietnam har en enormt lang og fin kyst. Det er bare å håpe at de ikke bygger ned kysten med digre hoteller i vannkanten, slik enkelte typiske ferieland har ødelagt sin fine natur. Skal man oppleve landet før det blir altfor turistifisert, vil jeg anbefale å ta turen om ikke så altfor lenge. Det er kurant, i alle fall på de litt større stedene, å ta seg frem med engelsk. Landtransport tar tid i landet, tog og bil går ikke så fort. Liker man å kjøre motorsykkel, er dette stedet å reise. Det er enorme mengder med motorsykler, og det er nok av folk som tilbyr utleie. Fjell er det mye av i landet, men snaut er det ikke. På de høyeste partiene av Fan si Pan kan det være minusgrader og snø i kortere perioder i desember/januar. Det var flott temperatur om dagen da jeg var der, men ned mot 10 grader om natten i 2800 meters høyde, så jeg er glad jeg hadde med ekstra tøy, den vietnamesiske soveposen jeg ble utstyrt ned var ikke all verdens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.