Gå til innhold
  • Bli medlem

Hardangervidda (Dyranut-Rjukan) i midten av februar


Jakobsen

Anbefalte innlegg

Hei, vi er 2 (kanskje 3) kamerater som tenker å gå sabotørmarsjen på hardangervidda fra 14. til 22. feb. Vi tenker å følge rute som er beskrevet under (sakset fra milforum.net) og har i den forbindelse noen spørsmål. Vi er alle ganske erfarne fjellfolk, i både sommer og vinterfjellet, og har en del kurs med skred, klatring osv. på baken, samt en god del turer. Ingen av oss har vært på hardangervidda tidligere.

1) Hvordan er været på vidda (området vi skal gå i) på denne tiden av året temp, vind og lignende. Er faren overhengende for snøskred, og evt. dårlig vær som gjør at vi kan bli liggende værfast? Har noen kjennskap til steder på ruta som er verre en andre?

2) Bør vi ha med telt for å overnatte i, eller klarer man seg lenge med en fjellduk og evt. snøhule?

3) Vi belager oss på å bo på hytter hele veien, er disse åpne nå på vinteren? Vanskelige å finne i snøen?

4) Vi har valget mellom enten pulk med taudrag, eller ryggsekk, hva er å anbefale på turen? Ser for meg at det skal gå bra med pulk på vidda, men at nedkjøringen til Rjukan kan bli litt strabasiøs.

5) Vi satser på å reise kollektivt, hvordan er tog/bussforbindelse fra Trondheim til Dyranut, og fra Rjukan til Trondheim? Link?

Andre tips om turen, vidda og ruta mottas med gjerne! :)

På forhånd takk!

Jeg anbefaler heller ruta Dyranut - Rjukan. Finere natur (Du slipper vestsiden av vidda) og du får med litt militærhistorie på kjøpet. (Rjukan og sabotørmarsjen)

Denne har jeg gått to ganger med litt forskjellige ruter over vidda, en om sommeren og en om vinteren. Anbefaler den jeg gikk om vinteren, da du faktisk får gått hele sabotørmarsjen hvis du velger denne.

Dag 1: Dyranut - Rauhelleren ca 12km (3-4 timer) Lett terreng med masse muligheter for vannfylling. Her følger du en dal stort sett hele veien. Rauhelleren er betjent.

Dag 2: Rauhelleren - Lågaros ca 16 km (4-5 timer) Lett terreng med masse muligheter for vannfylling. Her følger du en dal og en elv 4/5 av turen. Lågaros er selvbetjent.

Dag 3: Lågaros - kallungsjåen - Stordalsbu ca 15 km (4-5 timer) Middels terreng med masse muligheter for vannfylling. Noen kneiker både å gå opp og ned, men en helt sinnsyk natur. Stordalsbu er selvbetjent.

Dag 4: Stordalsbu - Store Saura- Grasdalen- Helbergshytta Ca 21 km (6-7 timer) Middels terreng med masse muligheter for vannfylling. På nord-vestsiden av Store Saura ligger det en liten grå hytte, i denne hytta overnattet Grouse i 2 Mnd midtvinters mens de ventet på at Gunnerside skulle bli sluppet med fly. Lang marsj med et helt vilt terreng. Anbefales! Helbergshytta er selvbetjent. (Her avviker ruta litt fra Sabotørmarsjen pga jeg tar utgangspunkt i turisthyttene. Annen versjon følger)

Alt. Dag 4: Stordalsbu - Store Saura - Grasdalen - Langesjå Ca 16 km (4-5 timer) Samme terreng. Her må telt nyttes ved Langesjå. Hvis du velger denne følger du sabotørruta.

Dag 5: Helbergshytta - Rjukan Fjellstue Ca 12 km (3-4 timer) Noe mer steilt terreng på slutten. Fyll vann tidlig før du begynner på nedstigningen ned fra vidda. Rjukan fjellstue er betjent.

Alt Dag 5: Langesjå - Rjukan fjellstue ca 12 km (3-4 timer) Samme terrengbeskrivelse som tidligere nevnt.

Dag 6: Rjukan fjellstue - Sabotørmarsjen - Vemork/Rjukan Sentrum. En kort tur opp et fjell og ned et fjell igjen, en helt vill naturopplevelse. Ta med vann! Anbefaler å ta turen nedom juvet og opp igjen mot vemork, stilig liten historietur.

Generelt så vil jeg anbefale å ta med telt uansett hvilken rute du velger, du vet aldri osv...

Primus er selfølgelig en nødvendighet.

Drytech fungerer fint, brukt det på begge turene, og hyttene har mat hvis du trenger noe avveksling.

Lite snø, noen snøklædder her og der, nok til å kunne ha snøballkrig midt på sommeren, morsomt.

Alt i alt så er det en grunn til at jeg har gått nesten samme rute 2 ganger i mitt korte liv, nydelig terreng og litt militærhistorie.

http://www.milforum.net/forum/viewtopic.php?t=6054&sid=7cef01fd3bc5e668902a159ece709d5f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5) Det er ikke sikkert veien over Hardangervidda er åpen i februar, og jeg vet ikke om denne bussen http://www.reiseinfo.no/ntr/ruter/r/23-461.htm går hele året. Gikk ruta Haukeliseter-Dyranut sommeren 2006 og tok den bussen til Geilo. For å komme til Geilo går det nok diverse tog og busser dit, sjekk http://www.nor-way.no/ og www.nsb.no. Fra Rjukan går det buss til Notodden og Oslo, se http://www.tinnbillag.no/. Fra feks. Oslo går det tog og buss til Trondheim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Hardangervidda er flott i februar og kan absolutt anbefales.

Selv gikk jeg min første ordentlige vintertur fra Finse til Kongsberg i vinterferien 1983.

I en alder av 17 år og sammen med en kompis fant vi ut at det var en passelig utfordring. Vi kjente begge Øyvind Kulberg fra Kongsberg og var grådig imponert av hans forsøk på å gå Finse - Kongsberg på et døgn (22 mil), noe han for øvrig nesten klarte (han nådde Øvre Fjellstul). Finse - Kongsberg sto derfor for oss som en klassiker man måtte gjøre, og vi planla å bruke 6 - 7 dager.

Etter å ha testet telt og utstyr helga før på Knutefjellet ved Kongsberg, tok vi kveldstoget til Finse. Vi fikk vår første overraskelse allerede da vi kom frem og skiene våre ikke var kommet som reisegods. Vi følte oss temmelig dumme der vi vasset et lite stykke ut på vannet og slo opp teltet, med hjelp av et par staver som jeg av en eller annen grunn ikke hadde ekspedert. Dette var før jeg lærte å ha med snøplugger. Heldigvis blåste det ikke den natta, og teltet sto godt.

Neste morgen hadde skiene kommet, humøret var godt igjen og vi la i vei sydover i lett snødrev. Ut over dagen begynte det å blåse mer og da vi passerte Krækkja var det rimelig friskt. Vi satte opp teltet (et gammelt Helsport Rundhø 1979-modell) bygde vindskjerm og håpet på det beste. Det ble ikke mye søvn den natta, da det blåste stadig mer og mer. Teltet stod dårlig, bråkte fælt og etter flere turer ute i natta for å forsterke snømur og påfølgende diskusjoner om retrett til Haugastøl, var stemningen igjen lav. Før vi rakk å gjøre noe mer med det sovnet vi og morgenen etter var vinden stilnet og solen skinte. Stemingen var på topp igjen!

Vinden hadde feid bort løssnøen og sydover langs Hein gikk det fort unna. Vi nådde Geitsjøen da det mørknet. Neste morgen viste termometeret -20 og da vi hadde basert oss på brød, var det plent umulig å få skjært skiver. Vi gnagde litt i oss, men det ble til at vi måtte gå sultne, med brødet til tining innenfor anorakken en god stund. Kalde føtter pga. stivfrosne og tynne skistøvler gjorde også sitt til at vi ikke var helt fornøyde. Men, etter å ha fått igjen varmen, en god lunsj og fine nedoverbakker mot bjørkeskogen på Imingfjell var livet igjen godt.

Dagen etter nådde vi Lufsjå og slo teltleir ved oset. Det begynte å minke på maten, da vi nok hadde feilberegnet matlysten etter lange, kalde og slitsomme dager. Ned fra Skjerveggen var det flere km nedkjøring og jeg var uheldig nok til å tryne i gjennomslagsføre som dukket opp et stykke nede i bakken. Bøyde briller og utallige småsår i ansiktet var lite trivelig når man allerede lengtet hjem. Det var dermed ikke så underlig at vi lot teltturplaner være planer og søkte inn på familiens hytte på Vegglifjell til mors kjøttkaker m.m.

Dagen etter var vi igjen konger og med vesentlig lettere sekk tok vi de gjenværende 6 mil til Kongsberg over Blefjell på en dag.

Vel, nok mimring.

TIl spørsmålene:

1) Været på Vidda i februar kan være alt mulig, men snøskred er sjelden noe problem på sentralvidda. Å bli liggende værfast kan skje, men er ikke problem om man har mat og utstyr. Det stormer sjelden mer enn et par dager. På Østvidda kan det dessuten være muligl å gå med vinden i ryggen ned i dalene.

2) Telt er nødvendig hvis man planlegger å sove en eller flere netter ute. Baserer man seg på hytter er det selvfølgelig en annen sak. Da ville jeg ha nøyd meg med en vindsekk. Ingen av hyttene midt på vidda burde være vanskelig å finne i et normalår pga snø. Oppdaterte snømengder kan man finne på sidene senorge.no. Jeg vil anta at det er selvbetjeningskvarter på de betjente DNT-hyttene, men det bør sjekkes på turistforeningen.no.

4) Pulk burde være unødvendig på en tur på under en uke og spesielt hvis man ligger på hytter, men det er jo en smakssak om man liker sekk eller pulk. Nedkjøringen til Rjukan burde ikke være avgjørende for pulk / ikke pulk.

Ha en god tur!

Hilsen Tore

post-5526-133474603219_thumb.jpg

post-5526-133474603243_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen kvisteløyper i februar over Hardangervidda. Delar av strekket er kvista frå 6.mars, til dømes Finse-Kjeldebu-Sandhaug. Sandhaug-Litlos-Hellevassbu-Haukeliseter kvistes ikkje før til Påske ser det ut til. Frå Finse er runden om Klemsbu merka frå 1.februar og frå 14.februar Finse-Hallingskeid.

Dette ifølge turistforeningens informasjon om "Vintermerking 2009": http://turistforeningen.no/article.php?ar_id=6617

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode svar!

Vi dropper pulken og teltet, og satser på sekk og fjellduk. Planleggingen har gått litt tregt hittil men brikkene begynner og falle på plass, det som står igjen er å kjøpe togbilett, skikkelige turkart og handle inn mat. Vi vurderer å bruke en ekstra dag på turen slik at vi kan ta toget til Finse, og gå derifra til Dyranut. Dette er vel en overkommelig dagsetappe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode svar!

Vi dropper pulken og teltet, og satser på sekk og fjellduk. Planleggingen har gått litt tregt hittil men brikkene begynner og falle på plass, det som står igjen er å kjøpe togbilett, skikkelige turkart og handle inn mat. Vi vurderer å bruke en ekstra dag på turen slik at vi kan ta toget til Finse, og gå derifra til Dyranut. Dette er vel en overkommelig dagsetappe?

Det er nok overkommelig, men det blir en lang dag! Spesielt hvis det har kommet mye snø dagene før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det meste klart, både togbillett til finse og drytec fra forsvaret. :D

Men oppdaget nettopp at det står stengt under betjeningsgrad" på en del av hyttene, bla. Lågaros. Vil dette si at hytta er låst med en annen nøkkel en standard dnt-nøkkel, eller betyr det at det ikke garanteres at hytta har mat og brennstoff? Jeg burde vel egentlig kontakte DNT og høre etter, men om noen her vet svaret sier jeg ikke nei takk. :(

Fra Til Betjeningsgrad Nøkkeltype Kommentar

16.10.07 28.02.08 Stengt

01.03.08 15.10.08 Selvbetjent DNT-nøkkel

16.10.08 28.02.09 Stengt

01.03.09 15.10.09 Selvbetjent DNT-nøkkel

Sakset fra http://www.turistforeningen.no/cabin.php?ca_id=82

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når disse hyttene er stengt, pleier det å bety at man ikke har garanti for at det er ved og proviant der. De får altså ikke normalt ettersyn. De skal aldri være låst med annet enn standard DNT-nøkkel, så sant jeg vet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De skal aldri være låst med annet enn standard DNT-nøkkel, så sant jeg vet..
Dette stemmer stort sett, sjølvbetjente/ubetjente hytter er som oftes ikkje låst med annan nøkkel, viss dei då er låst i det heile. Tidlegare hendte det at enkelte hytter var heilt avlåst, men informasjon på nettsida til turistforenigen viser vel at dette er blitt endra:

"De selvbetjente og ubetjente hyttene er ofte helårsåpne, men i enkelte fjellområder er de selvbetjente hyttene stengt i den kaldeste vinterperioden fra 15. oktober -15. februar (det er mulig å låse seg inn med DNT-nøkkelen i disse hyttene, men det er ikke garantert at det finnes ved, gass eller noe utvalg av mat - hyttene må derfor betraktes som nødbuer i denne perioden). Noen hytter er stengt i kalvingsperioden for reinsdyr i mai/juni og andre i jaktperioden på høsten. "

http://www.turistforeningen.no/index.php?fo_id=2459

Det er verdt å merke seg dette med jaktperioden og kalvingsperioden, det omfattar ein del hytter (og ein bør unngå å oppsøke hyttene i denne perioden). Forøvrig er det også verdt å merke seg at enkelte hytter (veldig få) er låst med anna nøkkel enn DNT standardnøkkel. Dette gjeld somregel hytter som ligg kloss oppi ein veg, eller slik som på Finnmarksvidda. Nokre få meir perifere hytter er også "utlånshytter", der du både må bestille og hente nøkkel på førehand (Det er ein del slike i Ryfylkeheiane, men få på Hardangervidda)

Lågaros er merka på samme måte som til dømes Hellevassbu, Litlos og Sandhaug; alle desse er kun låst med DNT nøkkel også når dei er merka stengt. Til dømes har årets NPL turar nett vore innom. Av andre hytter som ofte kan nyttast på Hardangervidda og andre stadar, så er det fjellstyrehyttene. Ta kontakt med fjellstyret, eventuelt kommunen for oversikt. Dette er gjerne lite kjent blandt folk flest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.