Gå til innhold
  • Bli medlem

Er den globale oppvarmingen avlyst?


Rune

Anbefalte innlegg

Essem:

Hver gang du møter faglig motbør går du direkte til personangrep på den som forteller deg at du tar feil. Du må tåle andre menneskers oppfatninger dersom du vil diskutere med dem.

Det å bruke en privat blogg som kilde er useriøst. Blogger representerer kun synspunktene til den som skriver dem. Hvis du ønsker å bli tatt seriøst bør du henvise til primærkilder slik Kjiver gjør. Legg merke til at dette ikke er en karakteristikk av deg som person, men av dine synspunkter.

Klimaforskning er vanskelig og krever høy kompetanse. Det finnes flere personer på Fjellforum som innhar denne kompetansen, blant annet to statsmeteorologer. Hva er din bakgrunn innen klimaforskning som gjør at dine synspunkter skal være verdt å lytte til ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
  • Svar 577
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Postede bilder

Hver gang du møter faglig motbør går du direkte til personangrep på den som forteller deg at du tar feil. Du må tåle andre menneskers oppfatninger dersom du vil diskutere med dem.

Her har vi Panda i et nøtteskall. Sitatet er så virkelighetsfjernt at det ikke fortjener en kommentar.

Det å bruke en privat blogg som kilde er useriøst. Blogger representerer kun synspunktene til den som skriver dem. Hvis du ønsker å bli tatt seriøst bør du henvise til primærkilder slik Kjiver gjør. Legg merke til at dette ikke er en karakteristikk av deg som person, men av dine synspunkter.

Så lenge en blogg oppgir sine kilder og gjengir materialet korrekt er det uproblematisk. Det finnes mange klimaforskere som blogger også, bloggen er aldri primærkilden. artikler/kronikker/debattinnlegg forøvrig innehar også bare en drøftelse eller analyse av et materiale, med henvisning til kilden. Det er fullstendig uproblematisk.

Klimaforskning er vanskelig og krever høy kompetanse. Det finnes flere personer på Fjellforum som innhar denne kompetansen, blant annet to statsmeteorologer. Hva er din bakgrunn innen klimaforskning som gjør at dine synspunkter skal være verdt å lytte til ?

Er det dette en kaller å gå etter mannen i stedet for ballen? Gå heller inn i det jeg skriver og diskuter sak, hvis ikke er det lov å la være å poste innlegg. Det samme gjelder hvis diskusjonen går over hodet på en.

Klimaforskning er ikke noen spesielt definert profesjon, det finnes mye innen klimaforskning en statsmeteorolog ikke har kompetanse på. Det finnes også mye innen fagfeltet en geolog ikke har peiling på. Eller en oceanograf. Eller en solforsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klimaforskning er ikke noen spesielt definert profesjon, det finnes mye innen klimaforskning en statsmeteorolog ikke har kompetanse på. Det finnes også mye innen fagfeltet en geolog ikke har peiling på. Eller en oceanograf. Eller en solforsker.

Dette bekrefter vel egentlig at dette er noe du ikke kan særlig om. Meninger er greit å ha, men så lenge de ikke støttes av noen form for kunnskap eller kompetanse spiller det i grunnen liten rolle hva du mener.

De fleste du kritiserer er fagfolk på området med mange års utdannelse og som gjerne har publisert seriøse arbeider. Selv kan du ingen ting og de synes i grunnen godt. Sterke meninger er ikke det samme som kompetanse.

Dersom du på ramme alvor tror at en blogg på internett har status som kilde viser du i grunnen at du heller ikke forstår særlig av hva forskning er og hvilken kildekritikk skikkelige forskere benytter. Men så tviler jeg på at du noen sinne har drevet noen form for forskning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Panda, jeg gjør mitt ytterste til å svare deg seriøst. Det er ikke lett.

:DHva gjør en klimaforsker

De som kan kalles klimaforskere i verden driver med veldig mange forskjellige ting. For eksempel finnes det meteorologer som studerer klimasystemet, biologer som undersøker hvilke effekter klimaendringer har på dyreliv, og statsvitere som ser på hvordan klimapolitikken kan utformes. Derfor finnes det flere svar på hvilken skole man kan gå hvis man vil bli klimaforsker. Hvis du er interessert i selve klimasystemet kan en naturfaglig utdanning være veien å gå. Hvis du er interessert i internasjonal klimapolitikk vil statsvitenskap være relevant.

En klimaforsker kan mao også være en statsviter... Eller klimapolitiker.. eller var det klimaforsker? Eller klimaforskerpolitiker... En matematiker kan være klimaforsker gjennom analyse av grunnlagsdata. Klimaforsker er ingen utdannelse, mener du at det jeg skrev bekrefter at jeg ikke kan noe om det så får du komme med noe som viser at det er tilfelle. Klimaforsker er ingen beskyttet tittel, enhver som har kompetanse på et klimarelatert område kan bruke tittelen. En tittel som er relativt fersk.

Kritiserer fagfolk:

Ja da sikter du kanskje til at jeg kalte innlegget i Aftenposten en overforenkling? Og det er det.

a) mindre havis medfører mer åpent hav og flere bølger. Og dermed flere saltpartikler i luften. Disse har samme effekt som aerosoler (støvpartikler mv) og reflekterer solen ut igjen. Effekten er større der solstrålene går flatt inn mot havoverflaten, som i Arktis. De har en lengre vei å gå gjennom atmosfæren, og dermed større "motstand".

B) skyer er sentrale for jordens albedo, sol som treffer vann vil fordampe vann og dermed også skydannelsen. Hvordan skydannelse endrer seg over tid er det generelt lite kompetanse på. En annen påvirkning skyene har er å isolere inne varme over tid, og dermed føre til redusert forskjell mellom dag- og nattemperatur. Og da er det verdt å nevne at global oppvarming skyldes i hovedsak økt temperatur om natten.

c) is som smelter vil føre til mer ferskvann i Arktis. Ferskvann er lettere enn saltvann og vil dermed påvirke det som antas å drive havstrømmene - tyngre vann som synker. Hvordan havstrømmene fungerer og hvordan deres virkning på klimaet er, på både kort og lang sikt, er heller ingen eksakt kunnskap.

Disse momentene som jeg nevnte er motmekanismer mot at isen smelter, og derfor fullstendig relevante å diskutere. Spør du meg er albedo greit nok å kjenne til, men det er lite fruktbart i en diskusjon om klimautvikling så lenge en ikke kjenner styrkeforholdet mellom mekanismer og motmekanismer. Akkurat nå er det fokus på redusert albedo som følge av mindre is, motmekanismene er fullstendig fraværende i debatten. Men de er der utvilsomt, bare at ingen kjenner styrkeforholdet mellom de. Og da faller argumentene gjennom og gir grobunn for uenighet og en egentlig dum diskusjon.

Min kompetanse:

Jeg kan jo ingenting, jeg vet ikke hva albedo er, jeg vet ikke hva som driver havstrømmene, jeg vet ingenting om saltpartiklenes funksjon i luften, jeg vet ingenting om skydannelse og jeg vet heller ikke at klimamodeller ikke simulerer skydannelse fordi dette er så komplisert å forutse. At du ikke skjønner det jeg skriver er ikke det samme som at jeg mangler kunnskap...

Blogger og kildehenvisning:

En blogg er bare en diskusjon av en kilde. Der kilden er gitt er det uproblematisk. Klimaforskere blogger faktisk de også... Å si at dette er useriøst er så fundamentalt feil som det går an. Det er viktige her er at metoden faktisk gir notoritet. Og det gjør den. Les en kronikk, så ser du nederst til slutt. Der finner du kildehenvisningene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Steggen:

Det er helt normalt at istykkelse og mengde varierer fra år til år, på samme måte som global temperatur gjør det. Derfor opererer gjerne klimaforskningen med normaler som beregnes over lengre tidsrom f.eks 30 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Steggen:

Det er helt normalt at istykkelse og mengde varierer fra år til år, på samme måte som global temperatur gjør det. Derfor opererer gjerne klimaforskningen med normaler som beregnes over lengre tidsrom f.eks 30 år.

Joda, det er jeg helt enig i, men da blir det samtidig ingen grunn til å skape dommedagsprofetier bare fordi det var rekordlav isutbredelse i 2007. Det at isen vokser så fort nå viser at det ikke er dramatisk i det hele tatt at det er lite is i et år, når isen kan bygge seg opp til normalt nivå igjen så raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kurven over isutbredelse viser verken ismengde eller istykkelse, om noen skulle leve i den tro. Den viser det arelaet som har mer enn 15% isdekke. Det aktuelle arealet kan ha 16% eller 33% isutbredelse, altså er det rom for store variasjoner i ismengde innenfor samme kurve forløp. Vinden er av stor påvirkning her, og der har forskerne konkludert med at den var årsaken til den lave utbredelsen i 2007. Har ikke lest at dette har vært årsaken i 2008, annet enn at de meteorologiske forholdene i 2007 og 2008 har vært de samme (iflg Bjerknessenteret), og at dette har medført at vinden har flyttet isen lenger sør de det er varmere hav. Isen smelter ikke i Arktis, den smelter altså lenger sør pga vinden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering:

Isutbredelsen i arktis er nå 31,3 % større enn i fjor på samme tid:

link: http://wattsupwiththat.com/2008/10/18/ice-reality-check-scientists-counter-latest-arctic-record-warmth-claims-as-pseudoscience/

Tallene stemmer, men ta nå en titt på kurvene. Du ser tydelig at i oktober 2008 er isutbredelsen om lag som den var i oktober 2002, 2003, 2004, 2005 og 2006.

Året 2007 var et helt ekstremt isår. Jeg synes ikke det er spesielt oppsiktsvekkende at 2008 er litt mindre ekstremt.

Men - når vi snakker om is, så husk at tall for isutbredelse - her definert som areal der mer enn 15% er dekket av is - ikke sier alt. Tykkelse på isen har også en del å si. Isdekket er systematisk blitt tynnere gjennom ganske mange år. Tykk is som er flere år gammel er blitt mindre og mindre utbredt. Videre kan isen bli spredt utover (stor utbredelse) eller bli pakket sammen (liten utbredelse, men mer kompakt). Dette gjør at data for isutbredelse ikke sier den hele og fulle sannhet om isens helsetilstand. Slike nyanser går ofte tapt når man lager tabloidoverskrifter. Dette var også Essem inne på i sitt innlegg.

For øvrig - 2008 var et ganske ekstremt isår det og. Se på kurvene for september måned, når isutbredelsen er på sitt minimum. 2008 var for øvrig det første året vi kan dokumentere at både Nordøst- og Nordvestpassasjen var farbare samtidig.

Oppstyret rundt isdekket i Arktis skyldes at isforholdene anses som en svært viktig indikator for global oppvarming. Samtlige klimamodeller predikerer at det er i arktis vi vil ha de første utslagene av global oppvarming. Så langt tyder vel alt på at dette er riktig. Faktisk er det et problem at klimamodellene ser ut til å underestimere utslagene i Arktis. Og vi har litt mer robust materiale enn to ekstreme isår for å trekke den konklusjonen.

Edit: Et par små nyanseringer og skriveleifer.

post-2372-133474590167_thumb.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For øvrig - 2008 var et ganske ekstremt isår det og. Se på kurvene for september måned, når isutbredelsen er på sitt minimum. 2008 var for øvrig det første året vi kan dokumentere at både Nordøst- og Nordvestpassasjen var farbare samtidig.

Vi har observert isen via satelitter i knapt 30 år, så hvis du starter tidsregningen på null i 1978/79 - ja. Det finnes observasjoner av havis i nordområdene tilbake til midten av 1800-tallet, og de viser en synkende men avtagende trend i perioden. Og med opp til 30-40% variasjon over perioder på 10-20 år.

Oppstyret rundt isdekket i arktis skyldes at isforholdene anses som en svært viktig indikator for global oppvarming. Samtlige klimamodeller predikerer at det er i arktis vi vil ha de første utslagene av global oppvarming. Så langt tyder vel alt på at dette er riktig. Og vi har litt mer robust materiale enn to ekstreme isår for å trekke den konklusjonen.

Klimamodellene forutsetter en generell global oppvarming med lokal forsterkning ved polene. Dvs både nord- og syd-. I samme periode den har blitt redusert i Arktis, har den økt i Antarktis.

http://arctic.atmos.uiuc.edu/cryosphere/

Kurvene nederst på siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktisk er det et problem at klimamodellene ser ut til å underestimere utslagene i Arktis.

De er feil med andre ord?

Siste jeg hørte var at temperaturen i Arktis nå er 5 grader høyere enn normalen. Såvidt jeg har fått med meg er den lokale påvirkningen ved polene beregnet, i følge klimamodellene (IPCC?) å være 40% større enn globalt gjennomsnitt.

But still, i Antarktis ser vi ikke noe til denne globale oppvarmingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langsomme endringer i klimaet er helt normalt. I kritt-tiden var det for eksempel vesentlig varmere enn i dag.

Det som bekymrer forskere nå er at endringene i klimaet går mye raskere enn det som har vært vanlig før og at det betyr at mekanismene i naturen som skal kompensere for endringene ikke er gode nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har observert isen via satelitter i knapt 30 år, så hvis du starter tidsregningen på null i 1978/79 - ja. Det finnes observasjoner av havis i nordområdene tilbake til midten av 1800-tallet, og de viser en synkende men avtagende trend i perioden. Og med opp til 30-40% variasjon over perioder på 10-20 år.

Interessen for Nordøst- og Nordvestpassasjen startet ikke med satellittmålingene i 1979. Man har jo lagt ned betydelig innsats for å seile disse passasjene opp gjennom årene. Russerne har jobbet hardt med å utnytte Nordøstpassasjen siden Petter den Store. I tillegg har vi handelsvirksomhet langs Nordkysten av Sibir (Pomorhandelen). Logisk sett er dette ikke fullgodt som bevis på at Nordøstpassasjen aldri har vært farbar siden 1500, men sannsynligheten er stor for at vi ville hatt dokumentasjon dersom den var farbar.

http://nn.wikipedia.org/wiki/Nordaustpassasjen

Situasjonen er noenlunde den samme for Nordvestpassasjen: Strengt logisk sett KAN det ha vært perioder mellom 1539 og 1979 der Nordvestpassasjen var farbar, men vi har ingen kilder som tilsier at det var slik. Tvert i mot tyder alt på at Nordvestpassasjen ikke var farbar i denne perioden.

http://no.wikipedia.org/wiki/Nordvestpassasjen

Og før noen påpeker det: Farbar betyr at man kan seile relativt uhindret, ikke at man kan lirke seg gjennom med spesialfartøy eller med støtte av isbrytere. Hvilket har vært gjort ganske mange ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langsomme endringer i klimaet er helt normalt. I kritt-tiden var det for eksempel vesentlig varmere enn i dag.

Det som bekymrer forskere nå er at endringene i klimaet går mye raskere enn det som har vært vanlig før og at det betyr at mekanismene i naturen som skal kompensere for endringene ikke er gode nok.

Ubegrunnet påstand, du driver å gjentar dette. 0,7 grader over en periode på 150 år er IKKE en rask klimaendring.

:arrow:Yngre Dryas

Dette har vært lenge kjent, men man har ikke visst hva som er årsaken. Tidligere i år mente en gruppe tyske forskere at de hadde funnet bevis for at den skyldes plutselige endringer i vinden, OG at kuldesjokket kom på bare et år. Om det er et år eller ti er irrelevant, det er uansett en "voldsom" endring.

:!:Les på forskning.no

Franske forskere har også gjennom sedimenter på havbunnen funnet at isfjell har drevet så langt sør som til Frankrike. Og det i en periode med gunstig klima i Europa. Forklaringen, mener de, kan bare være en plutselig og massiv oppvarming som har løsnet enorme ismasser som ikke har klart å smelte før de har kommet så langt sør. Det var et program på tv om dette for et par år siden.

Raske klimaendringer er altså ikke unormalt, og det jorden har vært gjennom av temperaturendringer de siste 100 årene er på ingen måte noe å heve øyenbrynene av.

Nordøst- og Nordvestpassasjen

Siden vi hadde en periode på 3-400 år med en liten istid, er jeg ikke uenig i at det har formodningen mot seg at de har vært åpne samtidig i løpet av denne perioden. Poenget er at om de var åpne, og om de i tilfelle var åpne samtidig, er det ingen som kan si noe om dette. Det har med dagens muligheter til millimeterobservasjoner og kommunikasjon. Går vi 1000 år tilbake i tid da vikingene koloniserte Grønland, kan det veldig gjerne ha vært tilfelle. Men vi vet det altså ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er feil med andre ord?

Hvor godt må du treffe for å kalle det rett? Hvor mye kan du bomme før du kaller det feil? Tallmessig er de feil - de underestimerer oppvarmingen i Arktis. Tendensen er riktig - Arktis opplever økt oppvarming relativt til Europa, Asia og Nordamerika.

But still, i Antarktis ser vi ikke noe til denne globale oppvarmingen.

Jeg har hørt et par teorier - eller hypoteser, om du vil - på dette. Jeg kjenner på ingen måte dette feltet godt nok, men slik jeg oppfatter det, tyder datagrunnlaget på at hypotesene sannsynligvis er holdbare:

1) Hverken utslipp av klimagasser eller påfølgende oppvarming er symmetrisk fordelt på kloden. Utslippene kommer der man har de største forekomstene av folk og industri: På landmassene i den Nordlige halvkule. Så vidt jeg skjønner, er denne assymetrien i utslipp og påfølgende oppvarming konsistent med de dataene man har.

2) Dynamikken i Arktis og Antarktis er ganske forskjellig. Antarktis ligger isolert på Sørpolen og ned til ca 60 grader S. Alt er sirkumpolært: Fronten mellom varmt og kaldt havvann går rundt hele kloden, vestavindsbeltet går rundt hele kloden og møter ikke annet enn hav på veien rundt. Dette står i stor kontrast til Nordlige halvkule, der land og hav ligger helt anderledes.

MEN - dette er spørsmål som er i forskningsfronten akkurat nå. INGEN sitter med den hele og fulle sannhet på disse spørsmålene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere forskere stiller imidl. spørsmålet om den globale oppvarmingen er avlyst, bl.a. fordi 2008 har vært det kaldeste året siden den globale varmerekorden i 1998 (iflg. Norsk Romsenter).

Dette må være noen temmelig udugelige forskere. Temperaturen vil gå opp og ned, også i tidsperioder der den generelle trenden er gradvis økning. Dette burde alle forskere forstå, så jeg håper de har mer vektige grunner for å tro at den globale oppvarming er "avlyst".

Trond Erik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jankj:

Hvor godt må du treffe for å kalle det rett? Hvor mye kan du bomme før du kaller det feil? Tallmessig er de feil - de underestimerer oppvarmingen i Arktis. Tendensen er riktig - Arktis opplever økt oppvarming relativt til Europa, Asia og Nordamerika.

Jo større bom, jo mindre sikre. Vedr tendensen, se lenger ned.

Hverken utslipp av klimagasser eller påfølgende oppvarming er symmetrisk fordelt på kloden.

Det finnes et nettsted som viser konsentrasjonen av CO2 fra en rekke målestasjoner, inkludert også fra Antarktis. Alle viser samme tendens. Jeg finner ikke det akkurat nå, skal poste det hvis det "dukker opp".

Dynamikken i Arktis og Antarktis er ganske forskjellig. Antarktis ligger isolert på Sørpolen og ned til ca 60 grader S. Alt er sirkumpolært: Fronten mellom varmt og kaldt havvann går rundt hele kloden, vestavindsbeltet går rundt hele kloden og møter ikke annet enn hav på veien rundt. Dette står i stor kontrast til Nordlige halvkule, der land og hav ligger helt anderledes.

Stikkordet er her Golfstrømmen som transporterer energi så langt nord som til Spitsbergen. Hver eneste dag transporterer den til Europa like mye energi som verdens kullkraftverk må bruke 10 år på å produsere. Når havstrømmen er på sitt sterkeste har den en energi tilsvarende 50.000 ganger norges årsforbruk av strøm. Den sørlige halvkule har også sine havstrømmer, men de er ikke i nærheten av Golfstrømmen. Det er den store forskjellen. Varmen som avgis til atmosfæren gir økt vanndamp og skydannelse som holder på varmen. I Antarktis er det bare i kystområdene det er nedbør, ellers er Antarktis for ørkenlandskap å regne med under 50mm nedbør årlig. Energien forsvinner rett og slett opp og ut pga manglende skyer og pga isdekket stråler ut igjen solen. Arealet Antarktis står for er så stort at om det hadde flyttet til Nordpolen, så hadde det strukket seg langt ned over Norge. Det er vel heller ingen tvil om at hvis vi ikke hadde hatt Golfstrømmen, så hadde vi hatt ei massiv istid også i nordområdene. Inkludert Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes et nettsted som viser konsentrasjonen av CO2 fra en rekke målestasjoner, inkludert også fra Antarktis. Alle viser samme tendens. Jeg finner ikke det akkurat nå, skal poste det hvis det "dukker opp".

Det gleder jeg meg til å se. Jeg er selvsagt klar over at CO2 har økt i Antarktis. Jeg gleder meg til å se om økningen er asymetrisk Nord-sør. I tillegg kommer utslipp av andre klimagasser enn CO2 - vet du om målinger av dem og? Noen av disse har kortere levetid, og bør følgelig være tilsvarende mer ujevnt fordelt på kloden.

For ordens skyld: Påstanden om asymetri er bare noe jeg "snappet opp", og ikke noe jeg har hverken studert eller har kilde for.

Stikkordet er her Golfstrømmen

Jeg kan ikke skjønne annet enn at vi er enige... :arrow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Solens utstråling av ladde partikler fortsetter å minke og fører til mer kosmisk stråling som treffer jordkloden, som ifølge Henrik Svensmark fører til mer lave skyer som vil kjøle ned jorden p.g.a. økt refleksjon av solstråler på disse skyene.

http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/northamerica/usa/3222476/Suns-protective-bubble-is-shrinking.html

Solaktiviteten er svært lav for tiden, og for hver måned som går med lav aktivitet styrkes hypotesen om at et nytt "Maunder minimum" er på vei. Om noen få år vil vi vite svaret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

But still, i Antarktis ser vi ikke noe til denne globale oppvarmingen.

Den mest nøkterne oppsummeringen jeg fant i farten var fra UK Antartic Survey:

http://www.antarctica.ac.uk//bas_research/our_views/climate_change.php

The majority of stations in East Antarctica, including the two long-term records from the high plateau of East Antarctica (South Pole and Vostok) show no statistically-significant warming or cooling trends. By contrast, large and statistically-significant warming trends are seen at stations in the Antarctic Peninsula. Over the past 50 years, the west coast of the Peninsula has been one of the most rapidly-warming parts of the planet.

På Wikipedia (engelsk) siteres UK Antartic Survey på at det finnes avkjølende trender sentralt i Antarktis. Dette synspunktet finner jeg ikke på hjemmesidene til UK Antartic Survey (datert 2007)...

Påstand om kaldere Antarktis ser ut til å være basert på artikkelen Monaghan, Andrew J.; Bromwich, David H.; Chapman, William; Comiso, Josefino C. Recent variability and trends of Antarctic near-surface temperature, Journal of Geophysical Research, Volume 113, Issue D4 (2008), http://dx.doi.org/10.1029/2007JD009094. Denne artikkelen prøver å bøte på problemet med at vi har 15 værstasjoner på et kontinent som er en halv gang større enn USA. Forfatterne gjør sitt beste for å konstruere et datasett som viser hvordan temperaturen endres over HELE kontinentet, blant annet ved å lage en syntese av varslingsmodeller og observasjoner. Situasjonen er mildt sagt mer kompleks enn å bare si at Antarktis har blitt kaldere. Sett under ett, er det ingen robuste (statistisk signifikante) trender for årsmiddel, hele Antarktis. For perioden 1980 til 2005 blitt varmere i Vest-Antarktis og kaldere sentralt. MEN: Avkjølingen av innlandet stopper opp rundt 1992, siden da har det blitt ørlite grann varmere. Ser man på månedlige trender får man både positive og negative trender, i ulike deler av kontinentet til ulike tider.

Forklaringen som antydes er variasjon i den sirkumpolære vinden: Det blåser RUNDT Antarktis, ikke inn over kontinentet - med unntak av Antartiske halvøya, som ligger midt i vinden. Siden 1960 har denne effekten økt, men siden midten av 90-tallet har den vært stabil eller svakt avtagende.

Diverse blogger jeg har skummet gjennom leser så denne artikkelen slik Fanden leser bibelen, tar ut en kurve som tilsynelatende støtter en bestemt konklusjon og smører så på med feite overskrifter: Antarktis blir kaldere, æ da bæ da... Siden kildematerialet er oppgitt går det an å arrestere dem, men det krever mer enn de fleste av oss gidder å investere av tid og kunnskap.

Om sjøis sier UK Antartic Survey de følgende: ... there has been a small but statistically-significant increase in the overall extent of Antarctic sea ice. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Solaktiviteten er svært lav for tiden, og for hver måned som går med lav aktivitet styrkes hypotesen om at et nytt "Maunder minimum" er på vei. Om noen få år vil vi vite svaret.

Maunder Minimum var en 70 års periode med lav solaktivitet under den lille istid. Foreløpig kan det se ut som om solen hopper over en syklus, eller har en "stille" syklus. Det interessante her er at dette er den laveste solaktiviteten som er målt siden Dalton minimumet rundt år 1800. Siden vi har 400 år med observasjoner av solaktivitet, og den sammenfaller rimelig godt med linjene i klimaendringene i perioden, står klimaforskningen ved et veiskille hvis lav solaktivtet vedvarer. Det finnes mange solforskere som mener at solen er undervurdert, og at endringer på solen meget godt kan forklare klimaendringene helt fram til i dag. Solflekker er bare en del av det, solvind/magnetfelt og kosmisk stråling er også viktig. Skal vi tro de som har solen som sitt fagfelt..

Ligger flere presentasjoner av en David Archibald på

om mulig utvikling framover basert på analyser av 400 år med solobservasjoner. Han publiserte et arbeid i 2006, såvidt jeg har skjønt, som indikerer at mønsteret før Dalton minimum er det samme som framover det 20.århundre.

Jankj,

Du er inne på noe sentralt når det gjelder Antarktis. Mangelen på observasjoner over tid. Alle rekonstruksjoner som ikke baserer seg på fysiske målinger vil alltid være beheftet med stor usikkerhet, spesielt når det er snakk om så korte perioder og når temperaturen måles i ti-deler. Hvis vi ser på utviklingen i perioden 1978 til 2006 så ligger der en plansje på UAH's hjemmesider, den viser økning i nord og nedgang i sør.

:arrow:Uah er en av de "fire store" som beregner global temperatur

Satelittbildene av havisen i samme periode viser økende tendens, det taler ikke for at temperaturen i kystområdene har gått opp. Merk at havisen har økt både som maksimum og minimum, jfr linken min i et tidligere innlegg. At det kan være steder som har temperaturøkning og steder som har reduksjon er selvfølgelig fullt mulig, lokale forhold kan gi store variasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anerkjenner at vi har mye å lære om sammenheng mellom solvariasjon og klima. Tilgjengelig informasjon SÅ LANGT tyder på at variasjoner i solstråling har betydning, men at menneskeskapt pådriv har hatt større betydning. Men - vi har mer å lære... De ferskeste dataene (2008) er vel ikke satt skikkelig inn i sin sammenheng ennå. Slikt tar tid hvis man gjør det skikkelig.

Om sola skulle finne på å ta en "tenkepause" noen år, virker det sannsynlig at global oppvarming blir mindre enn den ellers ville vært. Men dette gjenstår å se.

Det viktige for meg er at man ikke kan ignorere effekten av menneskeskapte utslipp fordi om man har en kald sesong eller har mer å lære om f.eks. solen. Ingen av dere har sagt noe slikt, men et par av kildene som er sitert i denne tråden er rimelig aggressive i sine angrep på ICCP og rådende konsensus om menneskeskapt påvirkning.

Jankj,

Du er inne på noe sentralt når det gjelder Antarktis. Mangelen på observasjoner over tid. Alle rekonstruksjoner som ikke baserer seg på fysiske målinger vil alltid være beheftet med stor usikkerhet, spesielt når det er snakk om så korte perioder og når temperaturen måles i ti-deler. Hvis vi ser på utviklingen i perioden 1978 til 2006 så ligger der en plansje på UAH's hjemmesider, den viser økning i nord og nedgang i sør.

:oops:Uah er en av de "fire store" som beregner global temperatur

Strengt tatt viser plansjen oppvarming i nord, og både oppvarming og nedkjøling i sør. Men med ett svært markant nedkjølingsmaksimum sentralt i Antarktis, og mindre markant oppvarming langs blant annet den Antartiske halvøy. Kartprojeksjonen er ubrukelig nær polene, derfor er det vrient å få tak på hvordan dette egentlig ser ut.

Satelittbildene av havisen i samme periode viser økende tendens

Riktig det, med regionale forskjeller som føyer seg inn i bildet. Bl.a. mindre is rundt den Antarktiske halvøy, og mere is andre steder. UK Antartic Survey kaller denne økningen small, but statistically significant.

Igjen, det er mye vi har å lære, blant annet om forskjellene mellom Arktis og Antarktis. Uenighet blant forskere er bra, det bidrar til å nyansere og bedre forståelsen. Derimot er jeg drit lei bloggere som tar tak i en og annen kurve eller uttalelse og presenterer dette som om flertallet av forskere er totalt på bærtur og uten noen som helst kontakt med virkeligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


Annonse


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.