Gå til innhold
  • Bli medlem

Valdres, Jotunheimen og ekstremvær


morten

Anbefalte innlegg

Lesset ned med andre oppgaver ble det ikke akkurat noen turhelg på oss denne helga, men vi fikk sneket oss til fjells to ganger likevel. En gang på lørdag ettermiddag / kveld hvor vi dro opp over Valdresflya og gikk Knutshø, stort sett i regn, tidvis i "dampende" varme. Temperaturene var ikke de store, men varmt var det! Snøen var stort sett borte, og den som lå var klissvåt og pillråtten.

Leirungsåe gikk flomstor. Midt i mai i fjor gikk vi inn munningen til Leirungsdalen på blovåks og knall vinterføre. Likevel ble 2003 et av de hardeste årene for breene i Norge noensinne. Hvordan skal vel 2004 bli?

I kveld drog vi en liten tur til Rundemellen 1345moh her i Valdres. Også her var stort sett all snøen borte, omtrent som vi normalt finner det sist i mai. Innover i Jotunheimen var det hvitt, men med mye sorte flekker innimellom.

En spørs seg om dette bare blir værre og værre, men det er nok ikke bare generelle klimaendringer. En titt på Europakartet for i dag bekrefter at det er også en ekstrem værsituasjon som vi har. Island har feks. med 14 grader, 5 grader mer enn østerrike, og 3 grader mer enn Berlin. Kanariøyene har 19 grader og Athen 22, mens Oslo er Europas varmeste med 23 grader. På bakgrunn av det er det ting som kan tyde på at vi har fått slengt en varmluftsboble innover oss som ikke vil vare, men likevel - det skal mye til at ikke 2004 blir det hardeste året for isbreene i Norge i manns minne. En slik start på smeltinga som i år, er det knapt noen som kan minnes, enten de er 20 eller 90.

Så i en tid hvor vi normalt snører skiene og går på ski har vi nå i helga hatt årets to første fjellturer med fjellstøvler.

Vis rapporten i Turkartet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er ikke med på denne deppebølgen... Kanskje jeg er positiv av natur..? Vet ikke helt, men jeg vil heller se på muligheter enn å deppe over at ting forandrer seg. Særlig når endringene kommer av faktorer langt utenfor min kontroll. Breer er interessante innslag i norsk natur, men hvis de forsvinner ligger det sikkert noe interessant under dem også. Det hadde vært spennende å se hva Jostedalsbreen skjuler, men det synet får neppe noen av oss oppleve. At sommersesongen blir lengre ser jeg heller ikke problemet med. Skiene kan man bruke i påskeferien og litt utover. At det nå er tid for fjellstøvler gjør meg ingenting.

Poenget; se lyst på ting og syng gjerne "Que sera sera" :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
En spørs seg om dette bare blir værre og værre, men det er nok ikke bare generelle klimaendringer. En titt på Europakartet for i dag bekrefter at det er også en ekstrem værsituasjon som vi har. Island har feks. med 14 grader, 5 grader mer enn østerrike, og 3 grader mer enn Berlin. Kanariøyene har 19 grader og Athen 22, mens Oslo er Europas varmeste med 23 grader. På bakgrunn av det er det ting som kan tyde på at vi har fått slengt en varmluftsboble innover oss som ikke vil vare, men likevel - det skal mye til at ikke 2004 blir det hardeste året for isbreene i Norge i manns minne. En slik start på smeltinga som i år, er det knapt noen som kan minnes, enten de er 20 eller 90.

Ikke noe spesielt at norge har europas varmeste temp tidlig på våren. Når lavtrykkene går over sentral-europa, får vi varluft fra sør-øst. Spm er hvor ofte disse lavtrykkene går "unormalt langt sør" :?

Dessuten er de jo facinerende at naturen forandrer seg, menneskeskapt eller ikke. Mennesket er jo også en del av naturen, vi er den skapningen som har fått utviklet mest hjerne. Vi har ikke påvirket naturen like mye som naturen har påvirket seg selv. Enorme vulkanutbrydd, svære sykloner osv har alltid påvirket, forandret, justert utviklingen. Uansett hva som skjer har naturen den fantastiske egenskap å skape likevekt. At det er litt annerledes enn hva vi har vært vant til, hva så??

Svein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en normal situsjon at Norge har blant Europas varmeste temperaturer på våren, før sommeren "setter seg" i Sør-Europa. Slike perioder har man omtrent hvert år, og det har neppe noe å gjøre med at været er ekstremt.

For øvrig særdeles hyggelig å høre at vinteren er på rask tilbakemarsj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert riktig det Tom, men det er ingen her som kan huske det så tidlig og så kraftig. Gjennomsnittstemperaturen er stigende det viser alle trendlinjer for nordområdene. Spesielt tydelig er det på tallene for Svalbard.

For øvrig Torgeir og Svein. Det er riktig at man ikke kan gjøre noe med det som evt. skjer selv, men det er jo ikke galt av meg (og Espen) og følelsesmessig følge med på utviklingen. Eventuelle klimamessige endringer er jo et dramatisk og spennende fenomen. Folk sitter jo også foran tv'n og følger engasjert og følelsesmessig med på fotballkamper, kamp for kamp, år for år. De kan ikke gjøre stort med utfallet der heller.

Jeg registrerer endringer i temperaturer, vær og klima, spesielt mhp. snømengder og snøsmelting med spenning og engasjement og en porsjon bekymring i øyeblikket. Kan ikke gjøre noe med det, men emosjonelt engasjert er jeg likevel - jeg heier på snøen, kulda og breene. Andre heier på Man. U. Omtrent like liten innflytelse på hvem som vinner har vi. Enester forskjellen er at den førstnevnte "kampen" er en som har langt større inngripen enn noen fotballkamp.

Tullete innlegg, men

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

En må vel se på den generelle utviklingen over en 30-40 års (minst) periode før en sier noe sikkert om utviklingen. Det er vel slik at kortsiktige trender kan vise seg å ikke være trender likevel :) For klimaet går vel også i bølger, jfr. diverse istider og tropetider i Norge.

Svein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En må vel se på den generelle utviklingen over en 30-40 års (minst) periode før en sier noe sikkert om utviklingen. Det er vel slik at kortsiktige trender kan vise seg å ikke være trender likevel :) For klimaet går vel også i bølger, jfr. diverse istider og tropetider i Norge.

Svein

Ja og de trendene man har er ikke så lange, det er riktig. Hvordan det var før den vesle istid på 1700 tallet vet man vel heller ikke så veldig mye om?

Værstatistikkene i Norge går vel tilbake til 1860 årene enkelte steder. På Svalbard går de tilbake til tidlig 1900 tallet iflg. oversikten jeg så. Mange steder er ikke dataene mer enn 30-50 år gamle.

Mener å ha lest at i den tiden isbreene var helt borte i Norge var middeltemperaturen en 2-3 grader høyere enn i våre dager, ikke så langt unna det enkelte forskere mener middeltemperaturen kan stige med i løpet av 50-100 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det forundrer meg at enkelte friluftsfolk her på forumet ikke synes at det betyr så mye om klimaet går mot et varmere leie. Det er ille om breene i fjellheimen skulle skrumpe kraftig inn, virkelig ille, men enda verre er det om vi mister skiføret i marka om vinteren. For meg ville det representere en vesentlig reduksjon av livskvaliteten. Jeg husker med gru vintrene rundt 1990 da det nesten ikke var en snøfille å oppdrive i marka. Jeg har aldri tidligere skjønt at folk reiser til Syden om vinteren, bort fra herligheten her nord, men med slike vintre får en mer forståelse for dem. Skulle snøvintrene forsvinne, er det en kultur som går tapt, noe jeg ville dypt beklage overfor mine barnebarn. Selv om jeg sjelden deltok selv, syntes jeg det var trist med alle turløpene som gikk i graven for godt med mildværsvintrene rundt 1990. For mange var nok treningen til disse med på å holde dem friskere og sprekere enn de ellers ville ha vært.

Noen synes å ha en likegyldig holdning til om det er menneskeskapte klimaendringer vi opplever og bruker de tidligere naturskapte klimaendringer som unnskyldning og et argument for fortsatt å applaudere en bevisstløs overforbrukspolitikk. Det vi opplever i dag stemmer godt overens med de prognoser som det overveldende flertall av klimaforskere har kommet fram til med utgangspunkt i den økede CO2-mengden i atmosfæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen synes å ha en likegyldig holdning til om det er menneskeskapte klimaendringer vi opplever og bruker de tidligere naturskapte klimaendringer som unnskyldning og et argument for fortsatt å applaudere en bevisstløs overforbrukspolitikk. Det vi opplever i dag stemmer godt overens med de prognoser som det overveldende flertall av klimaforskere har kommet fram til med utgangspunkt i den økede CO2-mengden i atmosfæren.

Men ods, vet du hvor lite av CO2'en i atmosfæren som er menneskeskapt..? Jeg har sett et tall på det et sted, og det var "skremmende" lite. Og ser du helt bort fra effekten av varierende aktivitet på sola..? Vi skal være forsiktige med å forurense atmosfæren, men heller ikke ta all skremselspropaganda for god fisk. Savner balansen i klimadebatten; folk er alltid så sterkt engasjert på den ene eller den andre siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

CO2-babbelet er skapt av sosialister som forsøker å skaffe seg grunner for å avgiftsbelegge bilismen helt uten grenser. De varmeste periodene i jordas historie har vi hatt mens mennesket ikke skapte noen forurensing i det hele tatt.

Jeg synes det er helt i orden at Morten heier på vinter og kulde. Jeg, derimot, er fornuftig og heier på sommer og varme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Ods:

Hva du eller andre verdsetter betyr vel ingenting :) Naturen går sine egne veier, og jeg kommer i alle fall til å følge etter :)

Svein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt i orden at Morten heier på vinter og kulde. Jeg, derimot, er fornuftig og heier på sommer og varme.

Tom, hadde du strøket adjektivet fornuftig, så hadde det vært en balansert setning. Andrelinjekonsekvenser av om ditt lag skulle vinne har vi for øvrig diskutert i en annen tråd i fjor en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Torgeir.

Ved kjerneboringer i iskappen i Antarktis har en kunnet beregne CO2-innholdet i atmosfæren i mellomistidene til å ligge mellom 0.28 og 0.30 promille på volumbasis. I den førindustrielle periode i moderne tid lå konsentrasjonen på ca 0.28 promille. I de siste 50 år har det vært gjort nøyaktige målinger av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. Trenden er som følger: 0.316 promille i 1959, 0.345 promille i 1984, 0.373 promille i 2002. Som en ser er det en betydelig økning i de senere år som følge av utslipp fra menneskelige aktiviteter, og økningen etter den industrielle revolusjon er på hele 33 prosent. Ettersom økningen fortsetter, vil virkningen gjøre seg mest gjeldende for de seneste årene, og konsekvensene blir stadig mer merkbare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Ods: Litt kjekt å vite at er det mye snø i Nordmarka/Østlandet, er det desto mindre i Jotunheimen. De siste vintrene har det vært bra med snø i Oslo, mens det har vært lite i Jotunheimen. Grunnen til dette er at det er den vestlige værtypen som gir de vesentlige snømengdene i Jotunheimen (i alle fall i vest-jotunheimen), mens skal en ha skiføre i Nordmarka bør en håpe på Østavær. Man kan ikke få i både pose og sekk, dersom vestavær er dominerende på vinteren, gir det gjerne milde og snøfattige vintre på østlandet mens det laver ned i fjellet.. Får satse på et kompromiss :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut som du sitter på en mengde informasjon, ods :roll: Men har du statistikker på hvor mye av dette som er menneskeskapt og hvor mye som kommer av vulkanutbrudd, skogbranner, etc..? Og hva med andre effekter, som virkningen av andre klimagasser, solflekker/aktivitet på sola, havstrømmer og lignende..? Jeg snapper opp litt her og litt der, men husker ikke akkurat hvor jeg har det fra. Blant annet var det noen som hadde funnet ut at alle de store historiske temperaturvariasjonene stemte forbløffende godt med variasjoner i solintensitet.

Venter i spenning på svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Espen.

Du har helt rett i at vindretningen som igjen er bestemt av ruta for lavtrykkene, er det avgjørende for nedbøren på Østlandet/fjelltraktene. Men hvis temperaturen blir så høy at nedbøren faller som regn om vinteren, hjelper det lite med østavind for å berge skiføret i Nordmarka.

Til Torgeir.

Store vulkanutbrudd kan ha innvirkning på været, men da for en kortere periode. Det erfarte man da Krakatoa gikk i luften. Ellers har jo vulkanutbrudd vært en jevnlig foreteelse i tidligere mellom-istider, men kjerneboringene i Antarktis viser nettopp at CO2-innholdet i atmosfæren syntes upåvirket. Skogbranner forrykker ikke den langsiktige balansen ettersom vegetasjonen som vokser opp igjen, tar opp i seg tilsvarende mengder CO2 fra atmosfæren. Det er riktig at solflekkaktiviteten innvirker på været. Under den såkalte lille istid på 1700-tallet var det nesten ingen solflekkaktivitet, mens den i den senere tid har vært høy. Men den innvirker ikke på CO2-innholdet i atmosfæren. Ellers har en jo oversikt over verdens forbruk av fossilt brennstoff og kan derav regne ut hvor store CO2-utslipp det representerer. Hvor mye som absorberes av de store verdenshavene, er vel et mer usikkert spørsmål.

Jeg blir kanskje oppfattet her på forumet som en stor pessimist og dommedagsprofet, men jeg kan forsikre om at humøret er på topp tross alt. Ellers hadde jeg vel ikke vært en fjellentusiast hvis viktigste egenskap, ifølge de gamle pionerer, var et lett sinn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Ods: Du har rett, men ser du litt tilbake på de siste 10-15 årene, så er det vestaværet som har gitt milde vintre i Oslo, mens det de siste 2-3 årene har vært en annen dominerende vindretning, med forholdsvis bra kulde, men ikke så mye snø. Jeg som bare har levd i 20 år, vil karakterisere de sistre vintrene i marka som SUPRE. Klager man på dem er man svært kresen. Jeg var på ski i marka senest i påsken..

I Jotunheimen har det forholdsvis lite å si om middeltemperaturen stiger en grad eller to, det er uansett store fronter fra vest som kan redde breene og gi bra skiføre. Temperaturen om vinteren har jo omtrent ikke noe å si bare den såvidt er under null. Men de vanvittige somrene som har vært, bidrar jo seff til å slanke våre kalde venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
  • Heriks fremhevet denne emne

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.