Gå til innhold
  • Bli medlem

Litt Astronomi


Rune

Anbefalte innlegg

Det siste tror jeg på, men hvordan tenker du i påstand nr. 1? Må vel være et mini-hull om det bare veier 10 ganger så mye som solen?

De fleste stellare sorte hull er ganske små i forhold til de som befinner seg i sentrum av galaksene. De fleste inneholder masse tilsvarende 6-15 soler iflg. Astrofysisk institutt. (Solen har en diameter på 1.390 000 km). Multipliserer man dette med 10, blir tallet 13.900.000 km. M.a.o. en betydelig diameter, og altså ikke noe mini-hull!

Sitat: - Rundt omkring i Melkeveien og andre galakser er det milliarder av sorte hull som er dannet av meget tunge stjerner som har dødd. Slike såkalte stellare hull inneholder stoff svarende til 6-15 soler og er fra 36-90 kilometer store.

Sjekk :roll: her! (Astrofysisk Institutt uio).

______________________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
  • Svar 101
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Postede bilder

Rettelsen over skyldes at det tallet som står på websidene til Astrofysisk institutt (skrevet av Knut J. R. Ødegaard) er feil! Hvis tallet var Sitat: "36-90 kilometer store" , ville det i høyeste grad være et minihull :roll: , men det riktige tallet er altså 13.900.000 km, hvis man beregner 10 solmasser.

____________________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rettelsen over skyldes at det tallet som står på websidene til Astrofysisk institutt (skrevet av Knut J. R. Ødegaard) er feil! Hvis tallet var Sitat: "36-90 kilometer store" , ville det i høyeste grad være et minihull :roll: , men det riktige tallet er altså 13.900.000 km, hvis man beregner 10 solmasser.

____________________________

Rune.

Hmm... Nå tror jeg du er klar for sengen... :D

Det var vel vekten som var ca. 10 ganger større enn solens?

Nå sier du plutselig at et "normalt" sort hull har et volum som er 1000 ganger større enn solens. (Og følgelig en tetthet som bare er 1% av solens.)

Det som gjør et sort hull så spesielt er jo dets enorme tetthet, så jeg tror mer på 50 km i diameter enn monsterdiameteren du rettet det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel vekten som var ca. 10 ganger større enn solens?

Nå sier du plutselig at et "normalt" sort hull har et volum som er 1000 ganger større enn solens. (Og følgelig en tetthet som bare er 1% av solens.)

Det som gjør et sort hull så spesielt er jo dets enorme tetthet, så jeg tror mer på 50 km i diameter enn monsterdiameteren du rettet det til.

Det er nok massen, dvs. materiemengden/stoffmengden det snakkes om i antall solmasser og ikke diameteren, som jeg rettet det til. Bra at du så feilen ..... :) Jeg stusser allikevel over at stellare hull som inneholder stoff tilsvarende 6 - 16 solmasser, kun har en diameter på 36 - 90 km, når diameteren på vår egen stjerne Solen er hele 1. 390 000 km.

Dette betyr jo at massen eller tettheten til Solen, må være svært liten i forhold til de fleste stellare hull i Melkeveien. Er du ikke enig :wink:

_____________________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette betyr jo at massen eller tettheten til Solen, må være svært liten i forhold til de fleste stellare hull i Melkeveien. Er du ikke enig :D

Tettheten i sorte hull er langt, langt, langt over tettheten i stjerner. Sorte hull med samme masse som vår egen Sol har en radius på ca 3x10^3 m, mens Sola derimot har en radius på 7x10^8 m.

Trond Erik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tettheten i sorte hull er langt, langt, langt over tettheten i stjerner. Sorte hull med samme masse som vår egen Sol har en radius på ca 3x10^3 m, mens Sola derimot har en radius på 7x10^8 m.

Trond Erik

Ok, hvilket betyr at massen/vekten til de fleste sorte hull er langt større enn vekten til vår egen stjerne Solen, selv om radiusen kun er noen titalls km (Solen: 1.390 000 km i diameter). De fleste sorte hull er m.a.o. microhull i forhold til diameteren til vår egen stjerne Solen.

_____________________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det interessant å snakke om tetthet for sorte hull ? All massen er konsentrert i en singularitet som egentlig ikke kan sies å ha noen utstrekning.

Resten av det sorte hullet (altså området innenfor hendelseshorisonten) har ikke masse i det hele tatt. Enhver masse i dette området ville uansett blitt trukket inn i singulariteten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det interessant å snakke om tetthet for sorte hull ? All massen er konsentrert i en singularitet som egentlig ikke kan sies å ha noen utstrekning.

Resten av det sorte hullet (altså området innenfor hendelseshorisonten) har ikke masse i det hele tatt. Enhver masse i dette området ville uansett blitt trukket inn i singulariteten.

Dersom man bare fokuserer på singulariteten blir det meningsløst, ja. For en singularitet har ikke tetthet da den ikke har utstrekning. Men man snakker jo om størrelser på sorte hull som def. av Schwartzschild-radiusen. Sorte hull er altså større enn singulariteten og har en reell fysisk utstrekning, dermed synes jeg det er logisk å snakke om tettheten til sorte hull.

Se for øvrig:

http://curious.astro.cornell.edu/question.php?number=219

Trond Erik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa tidligere at sorte hull har tetthet mye større enn Solas, dette kan være direkte galt. Enkelte supermassive sorte hull har veldig lav tetthet, nettopp fordi Schwarzschild-radiusen blir så stor. Men sorte hull med masse tilsvarende Solas har langt høyere tetthet.

Trond Erik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke de svarte hullene starten på et nytt big bang? Hullene spiser opp hele universet og samler all masse i et lite punkt. Til slutt ender det med et kjempesmell, og syklusen er igang igjen.

Har forresten tetthet noe med gravitasjon å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke de svarte hullene starten på et nytt big bang? Hullene spiser opp hele universet og samler all masse i et lite punkt. Til slutt ender det med et kjempesmell, og syklusen er igang igjen.

Det er nærliggende å tro, men det er ingen kjent fysikk som antyder at sorte hull kan eksplodere, Gravitasjonen er for sterk.

Stephen Hawking har en teori om at masse kan unnslippe fra sorte hull men forklaringen er temmelig komplisert og basert på teorier som ikke er almennt akseptert.

Hva som skjer med universet vet man ikke. Men innen et tidsrom vil samtlige stjerner slukke og det blir mørkt. Det skjer når alt hydrogenet har blitt til helium og fusjonsprosessene stopper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Liv mulig på Saturnmåne?

CALIFORNIA, USA 20081015 Saturn og dens mange måner fortsetter å forbause forskerne. I 1997 sendte NASA og ESA av gårde en ubemannet romferd til planetsystemet. ESA-sonden Huygens landet på månen Titan, og nå vet vi at denne månen har innsjøer av flytende hydrokarboner. Senere har en annen måne stått mer i fokus. For tre år siden så man at den isbelagte månen Enceladus har isfontener der vanndamp og små ispartikler spys ut. Tidligere i år så forskerne at det var sporstoffer av organiske molekyler i isfontenene I forrige uke fløy NASA-sonden Cassini tvers gjennom disse isfontenene. Avstanden ned til overflaten var ikke mer enn 25 kilometer. Nå analyserer man for harde livet registreringene. Forskerne lurer på om det kan finnes flytende vann under isoverflaten, kanskje til og med et helt hav. Organiske molekyler er livets byggesteiner, og NASA sier det nå er grunn til å stille spørsmål om månen kan ha forutsetninger for liv. 31. oktober skal Cassini foreta en ny passering av Enceladus, for å ta bedre bilder av sprekkene nær månens sydpol.

Saturn:

105665main_saturn1b.jpg

Se video fra Enceladus v/NASA :-)her!

__________________________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Melkeveien er trolig større og raskere enn tidligere antatt:

Nye målinger av rotasjonshastigheten til Melkeveien har vist at galaksen vår roterer hele 160.000 km/t fortere enn man har tidligere trodd. Dette betyr videre at Melkeveiens totale masse trolig må være 50% mer enn det man har trodd, noe som gjør Melkeveien omtrent like stor som Andromedatåken, vår nærmeste nabogalakse.

Andromedatåken har lenge vært regnet som den klart største galaksen i den lokale gruppen av galakser, men nå ser det ut til at Melkeveien er omtrent like stor. Solsystemet vårt ligger omtrent 28.000 lysår fra Melkeveiens sentrum. Med de nye observasjonene betyr dette at vi har en hastighet på nærmere 1.000.000 km/t rundt Melkeveiens sentrum. Tidligere trodde man at denne hastigheten lå på rundt 800.000 km/t.

lores.jpg

Bildet over: Melkeveien slik en kunstner har tenkt den. Avstandsmålinger gjort med VLBA (Very Large Baseline Array) har bekreftet at Melkeveien er en spiralgalakse med fire armer. Målingene viser også at Melkeveien roterer raskere enn tidligere antatt noe som betyr at galaksen må være mer massiv. De røde prikkene markerer galaksens sentrum og plasseringen til vårt solsystem.

Bilde: Robert Hurt, IPAC; Mark Reid, CfA, NRAO/AUI/NSF

_______________________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok litt grønn på Astronomi, men i jula leste jeg "Bang" av Røed Ødegaard og nå i uka har National Geographic hatt to timer på TV om universet, så kunnskapsnivået har steget og temaet fascinerer meg.

Jeg har fått med meg årsakene til eksplosjoner av røde kjemper, super- og hypernovaer og årsaken til at sorte hull dannes. Men det jeg ikke helt skjønner er hvorfor Big Bang oppstod. Er det presentert en teori om det :?: Er det fordi det sorte hullet som jeg går ut fra eksisterte før big bang oppnåde kritisk masse eller skjer det noe i et så stort sort hull som gjør at det må eksplodere :?: Kanskje det har noe med mørk energi og masse som jeg heller ikke er helt familiær med :?:

Astronomi er et fint tema på fjellforum. På skiturer nå om vinteren går ihvertfall jeg og titter opp og bli fascinert av stjernehimmelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Melkeveien er trolig større og raskere enn tidligere antatt:

Nye målinger av rotasjonshastigheten til Melkeveien har vist at galaksen vår roterer hele 160.000 km/t fortere enn man har tidligere trodd. Dette betyr videre at Melkeveiens totale masse trolig må være 50% mer enn det man har trodd, noe som gjør Melkeveien omtrent like stor som Andromedatåken, vår nærmeste nabogalakse.

Rune.

Er det relevant å tale om km/t uten at angive hvor i galaksen det er målt?

Utstrekkingen av galaksen er jo enorm!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått med meg årsakene til eksplosjoner av røde kjemper, super- og hypernovaer og årsaken til at sorte hull dannes. Men det jeg ikke helt skjønner er hvorfor Big Bang oppstod. Er det presentert en teori om det :( Er det fordi det sorte hullet som jeg går ut fra eksisterte før big bang oppnåde kritisk masse eller skjer det noe i et så stort sort hull som gjør at det må eksplodere :!: Kanskje det har noe med mørk energi og masse som jeg heller ikke er helt familiær med :D

Astronomer strides om årsaken til at The B.B. oppstod og ingen vet egentlig hverken hvorfor eller hvordan det hele startet. En ting er imidl. sikkert og det er at The B.B. var et slags kosmisk egg som eksploderte, en slags ursuppe bestående av elementærpartikler på et svært tidlig stadium. En teori går bl.a. ut på at universet utvider seg og trekker seg sammen med et intervall på noen titalls milliarder år, dvs. det såkalte pulserende univers. Hvis dette er riktig, vil det univers vi kjenner idag (som stadig ekspanderer - ofte kalt mørk energi) nå et visst stadium i sin utvidelse for deretter å kollapse (dvs. trekke seg sammen og vende tilbake til utgangspunktet).

Sorte hull eksisterte neppe før universet ble til (dvs. tid, rom og materie). Før The B.B. fantes ingenting, absolutt ingenting! Det er imidl. en interessant tanke å filosofere rundt teorien om hvorledes det kosmiske egget ble til. Hva eller hvordan ble The B.B. egentlig til ..... Kanskje det finnes en allmektig skaper som konstuerte det aller første stadiet og dermed startet det hele, men dette blir religiøse betraktninger og lite vitenskap. Hverken astromomer eller kosmologer kan gi noe svar på hvorledes The B.B. egentlig ble til.

___________________________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det relevant å tale om km/t uten at angive hvor i galaksen det er målt?

Utstrekkingen av galaksen er jo enorm!

Målingene er selvsagt gjort fra våre egen planet og ved hjelp av krysspeilinger. Astronomer fra Harvard-Smithsonian Centre for Astrophysics i USA brukte radioteleskopene i Very Long Baseline Array (VLBA) til å måle de nye hastighetene. VLBA er sammensatt av 10 radioteleskoper plassert rundt omkring i USA, som ved å bruke en teknikk kalt interferometri gir veldig detaljerte bilder.

Ja, utstrekningen av Melkeveien og andre galakser er enorm. Vår egen galakse beregnes til å ha en diameter på ca. 100 000 lysår, [ett lysår = den avstanden lyset (300 000 km/sek) tilbakelegger i løpet av ett år].

_________________________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er imidl. sikkert og det er at The B.B. var et slags kosmisk egg som eksploderte, en slags ursuppe bestående av elementærpartikler på et svært tidlig stadium

Uansett hva jeg gjør får jeg ikke til å legge inn hvem sitatet er fra, men det altså fra Rune.

De fleste astronomer og fysikere oppfører seg jo som om teorien om BB er helt sikker, slik startet universet, ferdig med det. Det er bare detaljene som mangler. Men helt så enkelt er det nok ikke likevel, mener jeg (og flere andre, men her skriver jeg bare for meg selv).

Etter min mening, bygger teorien om BB på en del forutsetninger som virker helt opplagte for oss mennesker i det daglige, men som kanskje er mindre sikre i kosmisk målestokk. Som at tiden starter på et punkt og fortsetter framover til "evig tid". Hva om tiden selv går i sirkler som alt annet i universet? Det forutsettes også at rommet selv er 3-dimensjonalt flatt, altså at en ekspansjon vil bre seg utover som en kule, men dette er heller ikke opplagt i stor målestokk. Det er mulig å spa opp en mengde andre innsigelser også, men mange holder på BB teorien fordi dette passer veldig fint inn i den vestlige verdens kristne verdensbilde. Om ikke annet kan man da si at gud skapte universet gjennom BB. Og det er jo bekvemt.

Personlig tror jeg bare forskerne har skrapt i overflata av virkeligheten og at det skal bli uhyre interessant å følge med på dette framover!

Dette var base et lite filosofisk sukk her jeg sitter med en lungebetennelse jeg prøver å bli kvitt, mens jeg ser ut på verden der ute. Nær, men likevel litt fjern akkurat nå...

Harald

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening, bygger teorien om BB på en del forutsetninger som virker helt opplagte for oss mennesker i det daglige, men som kanskje er mindre sikre i kosmisk målestokk. Som at tiden starter på et punkt og fortsetter framover til "evig tid". Hva om tiden selv går i sirkler som alt annet i universet? Det forutsettes også at rommet selv er 3-dimensjonalt flatt, altså at en ekspansjon vil bre seg utover som en kule, men dette er heller ikke opplagt i stor målestokk. Det er mulig å spa opp en mengde andre innsigelser også, men mange holder på BB teorien fordi dette passer veldig fint inn i den vestlige verdens kristne verdensbilde. Om ikke annet kan man da si at gud skapte universet gjennom BB. Og det er jo bekvemt.

Nei, tiden går ikke i sirkler. Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fortid til nåtid til fremtid. Når man snakker om tid i universell sammenheng, er det en generell oppfatning blant både astronomer og kosmologer at tiden startet ved The B.B. Det var her tid, rom og materie ble dannet for aller første gang, dvs. for ca. 13.7 milliarder år siden. Det er imidl. ikke uvanlig å bruke tiden som fjerde dimensjon, men man må huske å skille mellom romdimensjoner og tidsdimensjoner. Mennesker opplever en tredimensjonal romgeometri og en tidsdimensjon som en slags fjerde dimensjon.

Universets geometriske form:

De kosmologiske grunnprinsippene forteller oss at universet kan ha en av tre geometriske former. Den kan ha en positiv krumming (lukket) og være endelig i størrelse, som overflaten på en ball. Den kan ha en negativ krumming (åpent) og være uendelig i størrelse, som en sadel, eller flat og uendelig; som noe flatt og uendelig stort noe.

Modellen under viser universet slik kosmologene forestiller seg det:

202483_145764.jpg

Venstre: Et lukket og endelig univers. Midten: Et åpent og uendelig univers. Høyre: Et flatt og uendelig univers.

Forøvrig finner du endel om dette under denne linken: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=100&postdays=0&postorder=asc&start=0

_________________________________

Rune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Harhauga, formelen er slik bare husk å ikke ha mellomrom mellom "/" og "quote" i den siste parantesen: [quot=Rune]...tekst...[uote]

Uten mellomrom, slik:

[quot=Rune]En ting er imidl. sikkert og det er at The B.B. var et slags kosmisk egg som eksploderte, en slags ursuppe bestående av elementærpartikler på et svært tidlig stadium[uote]

Nei, 500fjell, formelen er å klikke på "siter" i det inlegget man vil sitere!

PS.: Måtte jukse litt med inlegget ditt for å få det riktig. (Du hadde jo så mange Quoter at inlegget mitt nesten snakket mot seg selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, 500fjell, formelen er å klikke på "siter" i det inlegget man vil sitere!

PS.: Måtte jukse litt med inlegget ditt for å få det riktig. (Du hadde jo så mange Quoter at inlegget mitt nesten snakket mot seg selv...

Det er selvfølgelig riktig, men lett at man begynner å rote med hva alle disse quotene betyr når man skal putte en tekstboks inn i en annen og blablabla... Derfor tok jeg det helt basico.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår egen galakse beregnes til å ha en diameter på ca. 100 000 lysår, [ett lysår = den avstanden lyset (300 000 km/sek) tilbakelegger i løpet av ett år].

Og det er noen km i løpet av et år, ca 9 460 000 000 000 km (i vakuum). Dvs. 9.46 billioner km. Ganger man dette med utstrekningen av Melkeveien som Rune nevner, på 100.000 lysår, blir tallene så store at man fort mister forholdet til de… Mange har vel falt av lasset ved tanken på hvor langt bare et lysår er. :roll:

300.000 km/sek… Er fort det! 7.5 ganger rundt jorda på 1 sek (jordens omkrets = 40.000 km). Tenk å reise med den hastigheten i 100.000 år… :lol: Fascinerende og utrolig spennende med astronomi Rune! Artig med stoffet du serverer her inne. Får lest altfor lite om dette til daglig.

Leste blant annet i et Illustrert Vitenskap fra 2007 om jakten på liv på andre planeter. Blir spennende å følge med på den jakten de neste årene:

http://www.illvit.no/Crosslink.jsp?d=169&a=1217&id=1039

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


Annonse


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.