Søk i nettsamfunnet

Friluftslivklassen ved Hurdal Verk folkehøgskole returnerte i går fra en svært vellykket tur i Rondane. Vi startet fra Vollum i Sollia på mandag. Første etappe gikk opp lia og inn til Vulludalsbua. Mye løs snø i lia og en kombinasjon av snø og vind høyere opp gjorde det til en relativt strabasiøs etappe, gruppa tatt i betraktning. På veien opp så vi en flokk på ca 50 reinsdyr. Spesielt var det at det bød på problemer å krysse leva Vulua. Vi måtte lete ei god stund før vi fant ei ok snøbru. Etter en fin kveld og natt på hytta gikk vi videre innover Vulludalen. Lett snøfall og vind som økte noe utover dagen gjorde at de fleste elevene fikk en ny opplevelse. Fra Vullutjørna og over til Hornflågådalen ble det å gå på kompasskurs, ettersom sikten var for dårlig til å bare bruke kartet. Telta ble slått opp i Hornflågådalen. Onsdag fortsatte vi i retning Rondvassbu. Været lettet etterhvert og sola kom fram og ga oss etterhvert nydelig utsikt innover mot stortoppene. Varmt ble det også antrekket ble etterhvert ulltrøye med oppbretta ermer! Steminga ble også adskillig bedre enn i gråværet kvelden før. Rondvassbu ble nådd i god tid før en bedre treretters middag. Torsdag begynte vi med å flytte ut i telt igjen. Nydelig vær og flott føre! Noen brukte det meste av dagen til å nyte sola. Andre ville opp på en topp. 5 kom opp på fortoppen før Veslesmeden og 2 gikk helt til topps. Dette var en dag alle 12 deltagere var svært fornøyd med. Også nr 13, bikkja, som slapp pulken denne dagen. Fredag skled vi ned til Mysusæter. En flott tur som kan anbefales!

Påskeplaner med endringer Påskeplanene var lagt angående toppturer og fjellturer, hvor at jeg har måttet ty til alternative planer grunnet dårlig vær i de fjelltraktene som jeg har planlagt turer for. (Dovre og Lom).. Etter å ha gjennomført den ene av primærturene mine (Gråhø 31. Mars), så måtte jeg ty til det alternativet som var å finne ut hvor i Norge det fantes fint vær. Etter værkartene å bedømme skulle det fine været befinne seg østafjells, med liten bygeaktivitet og kuling på utsatte fjellområder. Eneste fjellområde som lå østafjells i følge min stedsans måtte være Rondane. (Kravet er at det befinner seg fjell i områdene som er over 2000 meter). Jeg og en venn Svein, blir enig om at det høres ut som en grei alternativ plan til Dovre som var orginalt planlagt, hvor at det er tre topper som stikker seg ut som reisemål i Rondane. I rekkefølgen vi hadde tenkt å bestige de var Storronden, Vinjeronden og Rondslottet. En god plan, hvor at pakninger blir tilpasset en dagstur. Jeg ser på været klokken 01.00 (halvannen time før vi kjører fra Tomrefjord), hvor ei blid TV-2 værdame sier at været østafjells vil bli perfekt med lite vind. Med dette i hodet setter vi oss i bilen, og kjører med snøfokk og dårlig sikt i to og en halv time før det løser seg opp ved Dombås klokken 05.30. Ved Otta ser været fortreffelig ut klokken 06.15, hvor at vi labber avgårde fra Mysussæter klokken 06.30. Det som etterhvert viser seg når vi begynner å nærme oss Rondvassbu er at det fokker over fjellet, og at det kommer snø fra noen okkluderte fronter. En hyggelig dame i resepsjonen på Rondvassbu sier at det vil blåse opp i sterk kuling på toppene, og at det neppe er noen familietur idag. Hun fraråder oss samtidig å gå eggen fra Storronden til Vinjeronden med snø, is og stiv kuling, noe som jeg forstod meget godt i det vi stod på toppen av Storronden. Temperaturen på Rondvassbu er da samtidig minus 6 grader C.. Med enkel hoderegning (temperaturfall på 0,65 grader per hundre med med normal luft), så måtte temperaturen på toppen ligge på cirka minus 12 grader. Med stiv kuling i kastene så blir chill-effekten meget stor. Det blåser godt hele veien til toppen, hvor at det hele nesten ender i tragedie da vindvotten pluteselig hopper bortover noen snøhauger. I det jeg har hoppet og sprunget 50 meter veldig fort i frykt for å fryse på hendene så klarer jeg å kutte meg opp på skaren i det jeg får tak i votten. Jeg kan nevne det med chill-effekten en gang til: Det jeg faktisk hadde mest problemer med på grunn av den sterke vinden var at jeg tok bilder, og klarte ikke å ta bilder med vind-votter på. Selv ikke etter å ha jobbet en sommer på fryseriet på et slakteri (temperaturer ned mot minus 40 grader) kunne sammenlignes med smerten på toppen. Jeg klarte å ha hendene ca 15 sekunder ute av votten før de begynte å miste følelse. Brrr Alt i alt ble turen veldig bra, hvor jeg får oppleve Rondane fra en litt hard side med kuling, snø skiftene skydekke. Neste gang blir nok til sommeren hvor at resten av 2000 meters toppene skal bli tatt samtidig

FF Koordinattreff 2014 Torsdag 02.10.2014 På de siste 200 metrene fra rundkjøringa melom Byporten shoppingsenter og Oslo City, opp til Sentrum Scene var jeg nær ved å bli påkjørt av en bil i rundkjøringa, var nær å ikke klare å stoppe for en beruset hjemløs som gikk på rødt i neste kryss og sannelig var det ikke grønn mann samtidig som det var grønt lys i det påfølgende krysset. Da jeg kom inn i Calmeyersgate holdt jeg deretter på å kjøre rett på den jeg var i Oslo sentrum for å plukke opp, @tronn I siste tilfellet var det ikke noen fare for liv, men det var litt komisk å treffe på ham komme spaserende opp fra kaffeshopping; var litt Marsellus Wallace møter Butch Coolidge over det hele – du vet scenen fra Tarantinos Pulp Fiction hvor Marsellus krysser gaten, ser til venstre og oppdager at det er mannen han har startet klappjakt på som sitter der i den lille Honda Civic’n og venter på grønt lys.....motherf......... Hopp fire timer senere og vi ruller inn i Otta sentrum, som på ingen måte kan sammenlignes med Oslos travle gater, men d ehar det vi leter etter. På polet handles det inn et minimum av kveldskos til kjølige teltkvelder før vi taren til matbutikken hvor jeg hilser på to nye FF’ere; @graham og @Henrik . Eirik kjenner begge fra tidligere turer. Jørgen er treffets treffets iniativtaker og skal vise vei til koordinat UTM 32 E 542475 N 6867458 (eller WGS84/grader E 9.809 N 61.937). Jeg skal være ærlig og innrømme at hadde ikke vært for Eirik hadde jeg antakelig sittet på en liten flyplass akkurat nå – på vei til en enda mindre. Mine utallige forsøk på å lokalisere stedet de oppgitte koordinatene pekte til ved hjelp av google og diverse online kart og GPS steder sendte meg hver gang til et sted i Amasonas, Brasil.... Vel oppe ved Spranget gikk praten lett og det var ikke til å komme unna litt mobbing av startvekt.... Jørgen.............ca33kg Henrik..............ca31kg Eirik.................ca16kg Thomas...........ca13kg Legg gjerne merke til størrelsen på sekkene... Lunsjen i form av burger på YX’n mellom brua til Otta og avkjøringen til Spranget satt som en sekk med sement i buken, men ble fort glemt da vi begynte spaserturen opp mot Rondvassbu. Som det så ofte gjør begynte turen med utsyrsprat før det ble litt løst og fast om erfaringer og kunnskapsnivå på følget. Henrik og Jørgen er veldig fjellvante og Eirik har opparbeidet seg mye kunnskap de siste par-tre årene etter at han ble bitt av tur basillen. Selv merker jeg godt at det er omtrent 20 år siden jeg la gamasjer og bålkjele på hylla og siden den gang har jeg praktisert særdeles lite friluftsliv – det som en gang var en viktig del av fritiden min. Det var først for et par år siden at jeg så smått begynte å trekke på meg turstøvlene igjen. Mye er kjente ting (litt som å sykle), men jeg merker det er stor forskjell på friluftsliv i tette østlandsskoger kontra steinete høyfjell. Jeg var også jeg veldig spent på å gå med sekk for første gang siden lettvektstreffet i mai hvor jeg måtte avbryte etter første dag med veldig vonde hofteledd. Da hadde jeg et par kilo mer i sekken, men siden da har jeg solgt unna Helsportsekken til fordel for en amerikansk lettvekter og håpet er at det skal gjøre underverker. Sånn sett bar jeg egentlig på like mye denne gang iom at Helsportsekken hadde en egenvekt som klokket inn omtrent 2kg høyere enn Gossamer Gear sekken. At jeg i tillegg gjennomgikk en ryggoperasjon i slutten av juni hevet spenningsnivået noe. Jeg måtte melde avbud til en 2 ukers tur til Tafjordfjella og Reinheimen først i September da jeg manglet grunntrening for en sånn tur. Treningen er det fortsatt så som så med, og med trening tenker jeg på å gå med sekk på ryggen i ulent terreng – ikke kondisjon. Da vi omtrent er på det høyeste punktet og kan se ned mot sørenden av Rondvatnet, blir det proklamert at det er pause og Henrik (tror jeg det var) fisker opp en pose med fire skoleboller. Det smakte godt, men la seg bare på toppen av sementsekken og var høyst unødvendig der og da. Ti minutters pause ble til femten før vi igjen tok beina fatt, det var deilig med frisk fjellluft. Sola steiket fortsatt fra sin sør-vestlige posisjon og livet var i grunnen herlig, selv om fingrene var litt klissete fra melisen. Og før vi visste ordet av det sto vi i kø i resepsjonen på Rondvassbu for å kjøpe rom og middag. Jeg hadde ringt opp dit tidlig i uka og forhørt meg om det var nødvendig å booke – det var det ikke, de hadde masse ledig og selv om jeg sa det var høstferie var svaret det samme – no problem og velkommen. Da vi bare hadde planlagt en overnatting på hytta før vi på fredag skulle styre mot koordinatene for treffet valgte vi å ikke booke (forhånsbooking er for minimum 2 overnattinger). - Vi er fire som trenger rom - Vi har ett firemannsrom igjen - Ok...da tar vi vel det - Fint, det er skiboden, neste hus. Det var litt underlig at de hadde såpass dårlig kontroll på forventet belegg denne uken, men så lenge vi fikk sove i en seng og ikke sovesal var det greit. Sal ville betydd telt istedet. Sekkene ble lempet inn i Skiboden, eller fengselet som rommet fort ble døpt om til. Et kaldt lite rom med betong gulv og vegger, men to knøttsmå glugger på toppen av den ene veggen. Lyset bestod i en liten lampe med svake batterier sånn på slutten av sesongen, så hodelykt var nødvendig selv om det var dagslys og sol utenfor. Vi rakk akkurat en halvliter på en benk rett utenfor idet sola svøpte sin varme glød over tunet. Så ble det relativt kjølig relativt raskt så vi trakk inn og okkuperte en krok vis-a-vis resepsjonen. Jørgen og Henrik var forsvunnet og var savnet en times tid før de dukket opp igjen med en ny FF’er @ragnar olaus . Og ikke lenget etter ramlet nok en kjent FF’r inn; @Adelheid Den gode stemningen ble bare overdøvet av ca en milliard troll fra barnas turlag før de forsvant inn til første bordsetting og det ble nesten skummelt stille...men det skulle ikke så mye til for å opprettholde stemningen utover kvelden. Og selv om tematikken kunne være alvorlig ble smilene bare bredere utover kvelden mens vi ventet på å få stable en tre-retters på toppen av sementsekken ved siste bordsetning kl. 20.30. Forts. følger

Jeg var klar for en ordentlig fjelltur, og da mine turkamerater kom med tynne unnskyldninger som overtid på jobben og eksamenslesning dro jeg likegreit alene. Jeg hadde endel overtidstimer på jobben å gå på, så jeg fikk tatt meg en ekstra dag fri også. Kjørte fra Oslo til Mysuseter på lørdagen, planen var å gå inn til Rondvassbu og sette opp teltet et sted i nærheten der. Litt sen avgang fra Oslo og generell somling gjorde at det var allerede mørkt da jeg kom frem og satte opp teltet, men det var ikke noe stort problem. Det trodde derimot noen utlendinger som lå på selvbetjeningshytten på Rondvassbu, de lurte tydeligvis fælt på hvorfor en hodelykt svinset rundt på andre siden av vannet. Etter en stund kom det en kar på ski over vannet og sa på dårlig engelsk "Øh uh, we see problem, but we no see tent". Da han skjønte alt var i orden tuslet han tilbake igjen. Neste dag hadde tåken og snøværet fra dagen før gitt seg, og det ble en riktig fin vinterdag. Temperaturen var riktig så behagelig også, hele turen holdt det seg på et par minusgrader, selv om natten. Rimelig uvanlig for Rondane på denne tiden av vinteren. Dagens turmål var Storronden, og jeg la avgårde på ski i starten. Etterhvert ble det imidlertid rimelig tynt og avblåst med snø, så omtrent siste halvparten av turen til toppen ble med stegjern og staver istedet. Selvfølgelig var det litt skyete akkurat i det jeg nådde toppen, men litt utsikt hadde jeg i alle fall. Så ikke et menneske fra jeg forlot Rondvassbu til jeg kom ned igjen, så trodde naturlig nok at jeg var den eneste på toppen den dagen. Det viste seg imidlertid at Tinderangling gjengen snek seg opp på toppen bakveien senere samme dag. Siste dagen var det også nydelig vær, så før jeg vendte nesen hjemover gikk jeg nesten opp til toppen av Svarthammaren for å sette noen fine svinger i bakkene nedover igjen. På vei tilbake til Mysuseter var det tydelig at vinterferien hadde startet, det var massevis av folk som gikk løypen innover mot Rondvassbu. Nesten fremme ved Mysuseter ble jeg grundig minnet på hvorfor jeg ikke liker snøskutere, men så lenge de holder seg i hyttefeltet skal jeg ikke klage. På veien hjem ble det en stopp på Biri for den obligatoriske burgertallerknenen, det hører med etter en bra tur. Johannes