Søk i nettsamfunnet

Etter å ha observert svært bra værmeldinger for Sør-Norge dro vi optimistiske til fjells. Denne gangen ble det telting ved Netosetre. Nede i Bøverdalen var snøen hard og isete. Jeg antar den var bløt og sørpete midt på dagen, men det fikk ikke vi oppleve siden vi var høyt oppe i fjellet på den tiden av dagen. Det hadde smeltet mye siden sist vi var her. Se https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=62671 * Hestbrepiggane 31.03.2007 Vi våknet til tynt høy skydekke og sola så ut som om den skinte gjennom matt glass. Det hadde lagt seg mye rim på teltet i løpet av natten, noe som smeltet når vi kokte varmt vann til frokost. Jeg har fått ny favoritt når det gjelder turpålegg jalapeñosost med spekeskinke oppå. Smakfullt og lett å få i seg. Så var det å labbe oppover bakkene mot Høgset (Heksete). Det tok sin tid, men var absolutt verd slitet. Skyene som gjorde at vi fikk litt kjøligere oppstigning forsvant og utsikten var vid og flott. Det ble liggende igjen en blåhvit dis nede i dalene. Vi rastet like innunder Høgset. Oppe på platået var det bare å plukke topper. Fra Høgset (Ø2) til Østtoppen (Ø1) og videre til midttoppen (M1) var føret isete og humpete med en god del fokksnø imellom. Vi tok av fellene og smurte med rød ekstra. Det gå greit feste, men måtte smøre med jevne mellomrom. Mellom midttoppen (M1) og Store Hestbrepigg er det en luftig egg. Denne var dekket med marengsaktig snøglasur: vakkert å se på, men ikke noe særlig å ferdes over. Vi hadde med oss stegjern og isøkser for å forsere denne hindringen. Det viste seg å være greit å omgå problemene ved å trekke ned på østsiden av eggen og følge brekanten bortover. Eggen slutter ved nordtoppen (N) som ligger sør for stortoppen, videre var det bare å vasse i snøen ned i skaret og opp til varden. Dager som denne er til for å nytes, men tiden begynte å renne litt ifra oss. Vi returnerte tilbake til midttoppen (M1) skyndte oss mot den andre midttoppen (M2). Vi fant ut at vi ikke rakk de to siste Hestbrepiggene og Låven, siden vi ikke ønsket å gjøre den isete og harde nedkjøringen i mørke. Dermed skundet vi oss tilbake til Høgset (Ø2) og satte nedover mot Netosetre. Nedstigningen ble som vi trodde krevende, men krydret av en utrolig flott solnedgang. Disen hadde nå trukket over til Vestlandet og ga ett flott fargespill mens sola gikk ned og fullmånen kom opp. I lia ned Bøverdalen fant vi det best å ta av skiene å gå til fots. Skaren holdt stort sett bra. Real Turmat og en boks Aass Pils smakte godt etter 12 timer, 1950 høydemeter og 28 km. Vi så ikke ett eneste menneske hele dagen. * Kvitingskjølen 01.04.2007 Våknet i teltet ved Netosetre med skyfri himmel. Dagen skulle bringe Rødtopp's første tur på randoneèski. Vi valgte Kvitingskjølen siden vi ikke ville ha for bratt nedkjøring. Frokost be inntatt, teltet pakket og vi suste ned på isete snø ned til bilen. Vi kjørte opp bomvegen til Soleggen. Det var flere som ville nyte det fine været på ski i fjellet her. Oppturen var relativt begivenhetsløs. Det var varmt i sola, vi svettet og studerte fjellene rundt oss. Vi ville først opp på Vesttoppen (V) og gikk derfor opp ryggen sør for Kvitingsgjelet. Det var lite snø på ryggger og i sørhellingene var det mye som hadde smeltet bort. Mellom ca 1800 og 1900 moh var det svært avblåst og steinete og vi måtte bære skia. Randoneèski med feller blir mye labb labb, men man kommer da opp. Vinden begynte å blåse litt kaldt fra nordvest. Nedkjøringen blir mye mer interessant. Bakken ned mot skaret mellom stortoppen og vesttoppen var fin å kjøre om enn snøen var litt hard. Så var det på med feller igjen og opp på Stortoppen. Rundt varden var det veldig mye gul snø - ikke spesielt trivelig, men det er ikke mye ly å finne i nærheten. Vi gjorde i hvert fall ikke forholdene verre og løftet heller blikket for å studere heller Jotunheimen, Rondane og andre interessante fjell vi kunne se. Ned mot Nordtoppen (N) er det ganske flatt og mye staking siden vinden kom imot. Vi fant det best å holde litt på nordsiden av ryggen nedover, men det ble mye unngåelse av steiner og lite skikjøring til å begynne med. Først under ca 1600 moh ble det fine bakker å teste skia i. Rødtopp fikk lagd mange fine svinger og jeg hadde det moro nedover. Turen tok 9,5 timer og vi gikk 26 km.