Søk i nettsamfunnet

Valdresflya hadde åpnet og værmeldingene positive med fregnevær for helgen. Lørdag Hellstugubreen Våknet til skyfri himmel og frisk fjellfeber. Frokosten fikk raskt bein, eller kanskje heller ski å gå på, selv om vi traff fjellvenner fra Hamar til frokost. Det var ikke all verden med snø rundt Spiterstulen, men det er som vanlig. Med feller og iver gikk det raskt innover Visdalen. Sola begynte å ta godt når vi kom til Hellstugudalen. Opp Hellstugubreen var det kun t-skjorte som gjalt. Våre to fjellvenner hadde også ugjorte ting på Hellstuguryggen, så vi fulgte dem hakk i hel. Vi fant en lunsjplass i sørhellinga på Søre Hellstugubreahesten og koste oss med utsikten til Gjendealpene. Derfra gikk vi rett opp i skaret sør for Midtre Hellstugutind og Rødtopp føk langs eggen og til topps. Så gikk det ned derfra og vi fant nytråkket spor opp i skaret mellom Nestsøre og Store Hellstugutind. Sportråkkerene var heller ikke langt foran oss. Vi valgte å ta Store Hellstugutind først, mens de andre delte seg og den ene fokuserte på Nestsøre. Jeg synes utsikten fra Store Hellstugutind var fantastisk og fortjener flott vær. Så bar det ned igjen og krysse med våre to venner. Fornøyd etter å ha plukket 3 nye 2k topper rant vi nesten hele veien tilbake til Spiterstulen. Det ble plass for mange fine svinger selv med vanlige fjellski. Søndag Loftet Loftet er en perfekt søndagstopp med randoski og i bilen er det plass til mye. Det var fortsatt snø helt ned til vegen ved Jotunheimen Fjellstue dermed var det bare å spenne på skia for å starte oppstigningen. Været var litt ymse med skydotter som føk runt toppene og litt lett snødrev. Vi fikk følelsen av at skyene stort sett omgikk Loftet til vår store glede. Snøen var hard fra morgenen og beina var tunge etter gårsdagens tøffe tur, men hva gjør vel det? På ca 1900 moh fant vi noen lunsjsteiner. Litt sur vind la en demper på stemningen og vi stabbet oss videre opp til varden. Etter at et par skyer hadde blåst forbi tok sola overtaket på Loftet, mens skyene hadde runddans på de andre toppene i nærheten. Så tok vi av fellene, strammet opp skiskoa for 1200 fallmeter. Øverst oppe var det hard vindpresset snø, men under 1800 høydemeter begynte den å mykne. Under 1600 moh var det bare deilig vårslush. Helt nederst ble det litt råttent, men det holdt til at vi kunne mer eller mindre renne helt ned til bilen.