Søk i nettsamfunnet

Hei. Er det noen som har noen bemerkninger i forhold til denne ruten - eventuelt et alternativ på en eller flere av strekkene som gjør turen bedre? Planlagt rute er Fondsbu - Olavsbu via Skogadalen - Skogadalsbøen via Sløtafjellet - Fondsbu. Den må gås på tre dager og er planlagt fra førstkommende lørdag. Kjøring hjemmefra (Fredrikstad) kl. 06 og start fra Fondsbu ca. kl. 13. Kjøring hjem fra Fondsbu etter retur fra Skogadalsbøen mandag ettermiddag/kveld. Den eneste av de tre hyttene jeg har vært på før er Skogadalsbøen, men da kom jeg fra Fannaråkhytta og gikk videre til Sognefjellshytta.

Hei, Er relativt fersk når det gjelder toppturer, men har mye generell erfaring fra skog og fjell. Jeg har tenkt å kjøre inn alene til Fondsbu i morgen tidlig, gå inn og sette opp "vintercamp" mellom Uksedalshøe og Galdeberg, og bruke onsdag på topptur til Galdeberg, samt Slettmarkpiggen, (med forbehold om mye snø på sistnevnte.) Torsdag er det tilbake til Fondsbu og retur til Oslo. Ettersom jeg ikke har vært på Fondsbu tidligere lurer jeg på om det er greit å parkere der med privatbil. Jeg så også noe om at sommerbruer ble tatt inn når DNT-hyttene stengte for sesongen, gjelder det også brua over Høystakka (på vei mot Gjendebu)? Ellers tar jeg mer enn gjerne imot tips eller kommentarer fra kjentmannsfolk eller -kvinner.

Tirsdag morgen på Fondsbu, ferdig med frokost og nødvendige ærend. Feller på; og vi la i veg fra Fondsbu kl. 0900. Solbjørgs strutsemiddag fra kvelden før ga et godt turgrunnlag. Vi ruslet oss opp til Sløtatjernet i stekende sol. Der oppe var det feller av, og det ble felleløst opp til toppen. Vi hadde noen fine raster underveis. Da vi kom til Kvitevatnet åpenbarte Uranostinden seg foran oss, akkompagnert av Hjelledalstind, Falketind, Stølsnostind, Sagi, Uranosbreen og Langskavltind. Hvitt i hvitt så langt øyet kunne se, med en knall blå himmel og ei gul sol som toppet det hele. (Jeg tenkte litt på mine arbeidskollegaer akkurat da, som sikkert hadde det fint på jobben, men...............) Kunne man ha det bedre ? Nei, ingen kom på noe, bortsett fra at noen begynnende gnagsår for enkeltes del kunne man vel ha klart seg uten. Vi ruslet oppover breen med majesteten til venstre for oss. Sydtoppen på Uranostind ER bratt i fall noen tviler, men den så ordentlig forlokkende ut. Den kommer til sommeren. Der Uranosbreen møter Skogadalsbreen og Mjølkedalsbreen, vest for Urdaknatten parkerte vi ski og sekker. Stavene var gode å ha på ferden opp mot toppen, som nå hadde fått den evinnelige slørhatten som var der og var der og var der. På toppen kom man over sløret, og utsikten var som vanlig formidabel. Toppskavlen var hengende ut mot øststupet og så skummel ut, så den fikk være i fred. Så var det ned igjen og en avstikker til Slingsbytind. Den siste eggen føltes veldig smal for noen, men toppvarden ble nådd. Det er rett ned, og langt ned på begge sider, men det var nesten vindstille. Vel nede ved skiene igjen var det bare å kjøre rett ned breen, over Kvitevatnet, den siste bakken ned fra Sløtafjellet og turen var unnagjort. Vi var på tur i 8 timer, en hel dag med sol og nesten helt vindstille. GPS´n viste utgått distanse 28 km, og omlag 1100 høydemeter var tilbakelagt. Det kan trygt sies at det smakte med en kald en, en dusj og tørre klær når vi var tilbake på hytta. Kvelden ventet med Solbjørgs treretters middag og en noe halvtrøtt gjeng som ikke var oppe så veldig sent den kvelden. Det er spådd kjempevær framover også, så jeg kan bare anbefale turen på det sterkeste.

Det var gode utsikter for godt vær. Rødtopp og jeg hadde valgt noen luftige topper: Sjogholstind og Søre Uranostind. Fredag kom vi opp til Fondbu. Det var mye forskjellige typer fjellfolk der og været var overskyet. Lørdag morgen våknet vi til tåkeskyer som lå ned ved ca 1400 moh. Sjogholstind var dagens mål. Det er en lang tur, så vi gjorde frokosten raskt unna og kom av gårde. Det gikk veldig raskt opp stien gjennom Mjølkedalen og snart kom vi inn i tåka. Sola kunne skimtes innimellom, så det var håp om klarere vær. Håpet ble til virkelighet da vi kom opp på 1500 moh og kunne begynne å skimte Storegut og Høgbråthøgde. Over tåka var det skyfri himmel. Det var flott å se Sjogholstind badet i sol. I Sjogholet forlot vi stien og gikk mellom vannene. Det var stedvis satt opp varder og det var ikke vanskelig å finne vei i det fine været. Vi gikk opp sørvestflanken og fulgte en slags hylle som gikk opp til ett lite platå på ca 1820 moh. Deretter fulgte vi sørsiden av ryggen opp til ca 1950 moh. Så måtte vi opp på eggen som var ganske luftig, men grei og klyve opp. Til sist var vi oppe på topplatået og kunne kose oss bort til toppen. Det er to varder, den store står på punktet merket 2141 på kartet. GPS'en ga også samme høyde, men det står en mindre varde 120 m lengre bort. Denne andre høyden ga GPS'en 1 m høyere. Nå er det en viss usikkerhet i høydemåleren, men ved å gå tilbake til storvarden og sikte på fast fjell høydene, så sneier siktelinja akkurat toppen på Storebjørn på 2222 moh. Siden Sjoholstind bare er 2141, så skulle det tilsi at det nordligste toppunktet med den minste varden er høyere enn storvardetoppunktet. Været var så flott at vi ble sittende 1,5 t på toppen og bare nøt. Ved 12-tiden lettet tåka og vi kunne se ned i dalene også. Vi gikk ned samme vei som vi kom opp. Det gikk raskt og greit. Etter 10,5 t sto vi nede på Fondsbu igjen. Søndag morgen var skikkelig høstfrisk med rim på bakken. Etter frokost kjørte vi inn anleggsveien i Koldedalen. Fra parkeringen ved bommen gikk vi på østsiden av elva fra Urdadalsvatnet. Så siktet vi oss inn på Uranoseggen. Noen skyer begynte å dukke opp og svev rundt toppene, men holdt seg stort sett unna oss. Det gikk veldig greit opp til 1900 moh. Derfra er det endel luftig klyving. Når eggen flater ut føles det svimlende høyt, særlig når blodsukkeret og væskenivå er lavt på grunn av stor toppiver. Lunsjen ble inntatt på fortoppen for å bringe kroppene mer i balanse igjen. Siden jeg hadde vært på toppen før, satt jeg heller på fortoppen og fulgte med Rødtopp som svingte seg over til selve toppunktet. Med god konsentrasjon gikk det helt fint. GPS'en målte toppen til 2049 moh. Nedover gikk det forsiktig for å passe på føtter og knær. Da vi kom ned på ca 1790 moh fant vi en lun plass og brygget te og solbærtoddy. Videre nedover var turen relativt begivenhetsløs og etter i underkant av 7 timer var vi tilbake ved utgangspunktet.

Har lest inne på forumet her at det er teltforbud på 1 km på f.eks. Spiterstulen... Er det dette på Fondsbu også? Og er det noen her som har ligget i telt på Fondsbu som har bilder fra teltplassen, eller kan man bare gå litt bak hytta å slå opp et telt? Har de eget sanitæranlegg for teltere?

Beklager turrapporten kommer seint, det var lang ventetid på bildene! Etter en komfortabel reise fra København med Lars Munch fra FF, ankommer vi tirsdag 22. juli til Fondsbu. Da dagen ennå er ung, tar vi en liten oppvarmingstur til Utsikten. Derfra blir Uranostind studert og fotografert. Værutsikten er bra, og neste dag står Uranostraversen fra S på programmet. I 2004 gikk jeg samme traversen, men da med utgangspunkt fra Skogadalsbøen. Anmarsjen var lang, og det ble sein tilbakekomst til Skogadalsbøen, da jeg rotet meg bort i skrenter og sva på nedturen. Jeg hadde gleddet meg til å gå den igjen, denne gang med skikkelig følge og få flotte bilder i kassa. Onsdag 22. juli kjørte vi inn koldedalen, hvor bilen ble satt ved vegbommen. Selv om det var varmt, var elven fra Urdadalsvatnet ikke helt isfri ennå. I oset av Urdadalsvatnet ble elven steingått, og oppstiginga mot sydtoppen tok fatt. Dessverre tok også tåken fatt. Det ga ikke problemer med klatreingen, men utsikten mistet vi — tåken lettet først da vi var på vei ved. Klatringen var veldig utsatt, flerr steder med vertikale opptak, men det var bøttetak og moro. Det var to foran oss, og på toppen fulgte fotsporene deres i snøen. Det var Tore og kompisen hans, to som vi hadde pratet med på Fondsbu. Etter å ha passert Nordtoppen (2157m), bar det ned snøen mot skaret til Slingsbytind. Som det var tilfella i 2004, ble Slingsbytind ikke besøkt (kjedelig steinhaug i tåken)! I 2004 ble nedturen min til Urdadalen en meget ubehagelig og skummel opplevelse på g.a. skrenter og sva, som fortsatte rett ned i Urdadalen! For at unngå samme feil traverserede vi ganske langt mot S, og kom ettervert på høyde med Urdadalsbandet, hvor svaene opphørte og det var lange snøfonner å gli ned. Deretter resterede 6km på merket løype til vegbommen. Middagen på Fondsbu ble nådd, og turen feiret med rødvin.

Dette var en nydelig tur! Jeg dro med bussen fra Oslo til Tyin. Herfra lot jeg meg litt motvillig frakte med beltebil til Fondsbu. Blide Solbjørg ønsket velkommen, og jeg fikk sovesalen helt for meg selv. Glad og fornøyd våknet jeg til en nydelig dag. Først ute av hytta kl 08:00 la jeg i vei på ski over Bygdin. Det var en deilig følelse å kjenne skia gli godt på Blå Extra innover. Ved bakkene var det på med feller og etter å ha rundet østsiden av Oksedalshøe begynte jeg å bli litt sulten. Gravde en god snøgrop i le og slappet av i sikkert 30 minutter. Bare satt og så på Sjogholstind. For en fred. Det var jeg og fjellet - mutters alene. Videre opp i lia traff jeg på "reinsdyrflokken". De var sikkert over 40 stykker. Jeg tuslet gjennom mylderet av ski og staver, sa hei og fortsatte oppover. Tåka hadde lagt seg, så jeg gikk på GPS oppover nordvestryggen. Reinsdyrene gikk opp litt mer mot vest, og jeg traff dem igjen på toppen etterpå. Veldig trivelige folk! Vindsekk og snøgrop på toppen. Jeg hadde bestemt meg for å vente til skyene forsvant. Og ganske riktig - da de ivrige reinsdyrene begynte å kjøre nedover kom sola og verden ble en helt annen. Weeeha! Filmen sier vel det meste. Søndagen var skyfri og helt vindstille og det var fantastisk å tusle over Tyinvannet. Jeg slo følge med et av reinsdyrene - Tomas. Han hadde gnagsår og staket seg over. Imponerende! Det endte med at jeg fikk haik helt til Sandvika av ham og de to andre trivelige karene han gikk sammen med (og jeg er så sinnsykt dårlig på navn, så beklager ;o). Hvis dere leser dette - takk for turen igjen! Jeg tok meg goood tid på turen - men det er sikkert mulig å "skiløpe" til topps på 3-4 timer og ned igjen på 1,5-2 timer. Se turfilmen her: http://www.mitandi.com/filmer/2007/galdeberget07/ Klem fra Mitandi