Søk i nettsamfunnet

Jeg har siste tiden fått fullstendig oppheng på stisykling. Dagens moderne E-MTB’er er helt utrolig (for de som ikke har prøvd dette enda) Det er nesten ikke grenser for hvor godt disse tar seg fram i variert terreng. Jeg har også siste ukene blitt veldig overrasket hvor ufordragelig voksene mennesker kan være. Hva skjedde med gjensidig respekt? Hvem har sagt de som bruker bena har mer «rett» til å være her eller der enn jeg har. Ja, nå har jeg noen ganger forvillet meg ut på den smale sti med Motorsykkel. Da fortjener jeg tilsnakk og korrigering! Den kan jeg kjøpe. Men måten jeg har blitt møtt av diverse mosjonist fantom som okkuperer stier, breier seg, nekter å flytte seg og slenger bemerkninger har jeg aldri vært borti før. Nesten så jeg må le mer enn jeg tar det alvorlig. Hvor kommer dette hatet fra? Hvem er det som har pisset i corn flakes’ene til Ola og Kari dunk? Og hva tror man at man oppnår med å være så grenseløst utidig? Er det oppbygget irritasjon over landeveis syklerne som okkuperer veibanen uten å ta videre hensyn? Er dette noe som har bygget seg opp over tid? Jeg må hvertfall si at jeg er ekstremt overrasket over hvor steile fronter det er blandt noen (det er ikke alle som er slik) Jeg lærte som ganske ung at man får tilbake det man gir. Og spyr man eder og galle….. ja da får man ikke blomster for å si det slik 😇

Tenkte jeg kunne dele litt fra en tur vi hadde Tafjordfjella en tid tilbake. Et fjellområde som er utrolig undervurdert. Kanskje det skyldes at det høyeste fjellet, Puttegga, "bare" er 1999 meter høyt. Det har jo blitt en folkesport å jakte 2000-meterstopper nå. En annen grunn er nok at turen starter enden av en lang blindvei ved Zakariasdammen sør-øst for Tafjord. Ved dammen finnes det godt med parkeringsplasser. Herfra er det en ganske bratt stigning opp til Reindalsseter. Dette er en fullbemannet DNT-hytte, men den gikk vi rett forbi. Vi ønsket å spare trerettersmiddagen til turens siste overnatting. Etter Reindalsseter gikk vi østover på langs den utrolig ville og vakre Veltdalen. Dette skal visst nok ha blitt kåret til en av Norges vakreste DNT-etapper. Det forstår vi. Her går du på nordsiden opp det oppdemmede juvet som det skulle være en gammel ferdselsåre i alpene. På toppen av dalen kommer du opp til asurgrønne vann. Vassdraget er regulert, men all infrastruktur ligger inne i fjellet. Så her er naturinngrepene begrenset så godt det lar seg gjøre. Veltdalshytta ligger nydelig plassert på rundt 1200 meters høyde. Kraftutbyggingen har gjort at hytta både innlagt vann og strøm. I tillegg finnes det et museum som viser fram ting fra kraftutbyggingen og motstandskampen under 2. verdenskrig. Det er vel rundt 15 km opp mer, men ganske mange høydemeter som skal tas. Oppe ved veltdalshytta ligger blant annet Fieldfarehyttasom del av museet fra 2. verdenskrig. Ei av de minste hyttene er innredet som museum. Her er det mulig å overnatte tror jeg. På dag to så fortsatte vi mot Pyttbua. Dette var en litt kortere etappe på 11 km. Til gjengjeld er fjellet her mer utsatt for vær. Oppe i høyfjellet fikk vi virkelig møte regnet. Etappen gikk også i gjennom et ganske steinete område. Så vi har glade da vi fikk se Ryttbua i det fjerne. Pyttbua synlig i det fjerne. Kun en relativ lang nedstigning og elvekryssing skiller oss fra hytta. Heldigvis var det bro over elva, så kryssingen gikk greit. På dag tre passerte vi Puttegga (1999m) i passet på vei over til Reindalen. Dette var også en veldig fin etappe. Spesielt over det bratte passet (1500m). På andre siden ligger den utrolig frodige og grønne Øvre Reindalen som en kontrast. Her fikk vi også et værskifte som forsterket opplevelsen. Puttega synlig som høyeste topp. Ned mot reindalseter går det fine lettgåtte stier. Det er kun det siste bratteste pertiet som er litt gjørmete. Nede i reindalen ligger Reindalsseter. Her ble det overnatting, god mat og godt drikke. Etappen ble på rundt 15 km. Etter en god natt søvn gikk vi de rundt 5 km ned til bilen. Flere detaljer finnes på bloggen vi holder på å lage: ivillmark.no

Hei alle sammen! Det kommer mine venner på besøk fra 4.-7. mai og de ønsker å oppleve Norge og bruke tiden på fjellturer til fots eller truger. Bor i Trondheim og skal reise til Innerdalen/Oppdal/Sunndal. Kanskje er det noen tur med fløtt utsikt som ikke trengs ski? Ellers andre muligheter i område? Takk!

6 døgns flott tur i Langsua Nasjonalpark. Dette er vår første tur i området. Se noen bilder her, og følg oss på YouTube . Den første av to videoer fra turen er lagt ut idag. Hilsen fra Tove og Kaja i UTE avdelingen.

Har nylig lest om fenomenet «scrambling». Det innebærer slik jeg forstår det en mellomting mellom lett klatring og gange, der man bevist oppsøker ruter i fjellet der man i varierende grad må bruke hendene for å komme seg opp. Samtidig at det ikke er nødvendig med tau, og selvfølgelig ikke er like teknisk som ordentlig klatring. Er dette noe som bedrives i Norge? Flere toppturer vil innebære litt klyving, men jeg tenker på spesifikt oppsøke denne typen ruter heller enn å velge enkleste rute til toppen.

Vi er en vennegjeng som har tenkt å gå Hardangervidda på langs sommerstid. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å starte på Rjukan og gå til Geilo. Foreløpig rute som er tiltenkt : Rjukan(Krossobanen opp på fjellet) - Kalhovd - Mårbu - Rauhelleren - Heinseter - Tuva - Geilo Noen som har gått den ruten? Tips på sti-valg etc? Bruk av hytter vs. telt - hva anbefales? Når i perioden juni-august er det best å gå? Alle innspill taes imot med takk!🙂

Flere turer på NORHIKE Kaldavatnet Med Tau ferja i dag tidlig fra Stavanger gikk turen over til et vakkert område i Hjelmeland, Saupstølheia. Ikke ofte jeg tar to turer på en helg, men med resten av familien på ferie benytter jeg sjansen. Anbefaler de som skal gå her å ta med seg godt og vanntett fottøy da det er enkelte områder med mye myr. I dette området er det virkelig mye flott høyfjellsnatur og flere flotte fiskevann, så husk telt og fiskestang burde være klart neste gang. Stien er IKKE merket, kun noen nødlinger her og der og sauetråkk å følge, en del av turen gikk i åpent terreng. God tur! Link til turen på UT.no. Ved enden av Kaldavatnet Noen uker til.... Solheimsheia har sin egen "skarv" Tilbakeblikk mot Årdal Solheimsstølen Undestølsvatnet på høyre side, jeg går til venstre her Brendaknuten på høyre side, nærmer seg rundturens slutt

Fra Finnmarksvidda til Polarsirkelen, etappe 5, fra Saltoluokta til Sulitjelma 25. august – 4. september Overnattinger: Pietsaure (telt) Nienndo, Sarek (telt) Øvre Rapadalen, Piela, Sarek (telt), 3 netter Alggavagge (telt) Alajavre (telt) Staloluokta, Virihaure (STF) Staddajåkkastugorna (Svenska Naturvårdsvärket) Sorjushytta (DNT) Sulitjelma hotell Det er 42 turdager siden jeg startet fra Alta, og turen har gått over Finnmarksvidda, gjennom Reisadalen, via Finland og ut til Helligskogen, indre Troms, Dividalen og Narviksfjellene. Jeg har hatt en hviledag på Ritsem fjellstasjon ved Akkajaure. Herfra kunne jeg tatt båt over innsjøen og fortsatt sørover gjennom Padjelanta. I stedet har jeg lyst til å bruke ei ukes tid på å gå gjennom Sarek nasjonalpark fra øst til vest. Været har vært nydelig de siste to ukene, så jeg har nesten glemt at det straks er september måned. Saltoluokta fjellstation (STF) på grensen til nasjonalparken er en flott fjellstasjon med butikk og full service, og her er fullt av folk. Jeg spiser lunsj i restauranten med en svenske jeg har blitt kjent med på Ritsem, vi har tatt buss til Kebnats og deretter båt over hit. Butikken tar seg godt betalt, men de har alt jeg trenger så jeg provianterer for ei uke, det vil si rundt 6 kg mat. De siste to ukene har det vært fantastisk fint vær, og jeg håper på en topptur inne i Sarek-massivet. Svarta Spetsen (1626 moh) er utpekt som et bra mål, det skal være ganske greit å gå opp på ryggen, og et lite platå på toppen med fantastisk fin utsikt. Det skal ikke bli helt som jeg planlegger, for den neste uka blir det skikkelig møkkavær, med mye regn, lave temperaturer og lavt skydekke, så både toppturen og et par andre planer går i vasken. Men sola skinner når jeg forlater fjellstasjonen med kurs for innsjøen Pietsaure, sekken er full og jeg er mett og klar for ei uke med teltliv i villmarka. Jeg følger Kungsleden en liten kilometer, det blir den eneste på hele turen. Kungsleden er bred som en motorvei, og jeg møter flere folk på den ene kilometeren enn jeg vanligvis møter på ei uke. Så det er godt å komme på mindre stier, og ved Pietsaure slår jeg leir noen hundre meter fra et annet telt, jeg vil jo nødig virke innpåsliten. Tar en ettermiddagslur utenfor teltet i kveldssola, og våkner av at naboene, et trivelig ungt sveitsisk par, lurer på om jeg har lyst på varm sjokolade og en prat. De har nettopp vært på vandring ei uke i Sarek, med fantastisk fint vær og lav vannstand i elvene. Kvelden blir hyggelig, og overskuddslageret deres av sveitsisk sjokolade tilfaller meg. Flott tur inn mot fjellmassivene i Sarektjåhkka (må innrømme at jeg bruker et filter på kameraet her) Det er en egen villmarksklang over Sarek. Her er ingen hytter, ingen merkede stier og det er kun noen få elver det er bygget bro over. Her finnes alle de store rovdyrene, og det drives verken jakt eller fiske her. Hund får man heller ikke medbringe, så det er en del restriksjoner. De neste dagene blir de kaldeste og våteste på hele turen. Jeg ser værskiftet komme på vei innover mot Pielastugan og den øverste delen av Rapadalen. Etter to uker uten et regndrypp, setter styrtregnet inn. Det varer uavbrutt i over et døgn, og aldri har jeg sett små tørre bekkeløp bli strie elver på samme måte. Vannet fosser ned fjellsidene, det er plutselig bekkeløp overalt. Jeg blir liggende tre netter i telt nord i Rapadalen, et par kilometer sør for Pielastugan, i påvente av lavere vannstand i elvene jeg skal krysse oppover dalen. Det blir rolige dager med mye lesing og podcasts, krydret med en dagstur opp til Låddebakte, der det er utsikt mot Rapaselet og videre sørover Rapadalen. I 1982 lå vi fire unggutter inne ved Rapaselet, med daglig nærkontakt med de store elgoksene som Rapadalen er kjent for. Vi hadde kjørt en gammel russebil fra Oslo til Jokkmokk, før vi tok sommerferien i villmarka. Den gang ble vi også lurt av elvene, men da var det snøsmeltinga og ikke regnværet som skapte trøbbel. Nå er det regn og dårlig sikt, og jeg finner ingen av Sareks velvoksne elger i kikkerten. Om været ikke er på min side, så har jeg i det minste en av de mest spektakulære teltplassene jeg noen gang har hatt, kun 3-4 meter fra kanten til hundre meters loddrett stup ned til Rapaelva. Når jeg ligger ute på kanten, ser jeg ned på kongeørnene som seiler under meg, det er fantastisk, og ved én anledning står jeg utenfor teltet når ”kungsörnen” kommer stigende forbi, kanskje 6-7 meter fra meg. Den gløtter såvidt bakover mot meg mens den fortsetter å stige, og jeg innbiller meg at den vipper litt med vingene som en hilsen. Et herlig syn. Elvefast. LIgger her i tre dager mens jeg venter på lavere vannstand etter regnskyllet. På kanten bak teltet kan jeg ligge og se ned på kongeørnene. Utsikt mot Rapaselet fra Låddebakte. Kaldt og regn, men godt med dagstur. Jeg bruker alt jeg har av klær, pluss fjellduken. Jeg har gjort et forsøk på å krysse Bielajåhka, men valgte å snu i den strie strømmen. Nå er det dagen etter, 30. august, og jeg er overmotivert for å komme meg videre. Planen er å følge Rapadalen nordvestover til Mikkistugan/Skårja, deretter vestover Guohpervagge og så sørvestover ut Alggavagge i retning Alkavarre kapell. Det har regnet minimalt den siste natta, og vannstanden er betydelig redusert. Jeg vet at det er tre ”crux”; først Bielajåhka, så en vading før Skårja (Mahttujåhka) og så elveløpet ved inngangen til Alggavagge, rett ovenfor renvaktarstugan der. Jeg starter grytidlig etter nok ei kald natt i for tynn sovepose, kommer meg trygt over elvene og kan ta tidlig lunsj på Skårja. Hytta her er åpen, men er knøttliten og ikke egnet for overnatting. Her passerer et par grupper med folk, både fra Kutjavre og Alkavarre, det er flere som har tatt det med ro og ventet på mindre vann. To tyskere bærer med sammenleggbare kajakker og har tenkt å padle Rapaelva og etter hvert helt ut til Østersjøen. Mikkastugan, en av få åpne buer i Rapadalen. Ikke egnet for overnatting, men her finnes nødtelefon. Øverst i Rapadalen, her starter det karakteristiske elvedeltaet. Rapadalen har fascinerende natur, med sitt karakteristiske elvedelta. Jeg ser masse rein, men ingen elg. Vadinga over Guohperjåhka går også greit, men jeg skjønner virkelig hvorfor ”Sarekstaven” er et begrep. Vannet er helt grått så det er ingen sjanse å se bunnen der man setter ned foten. Uten et ”tredje bein” i form av solid kjepp ville det blitt trøblete. Jeg har gått med blaute sokker i flere dager, og har teipet beina skikkelig for å unngå gnagsår. Huden truer med å forlate foten, men holder seg på av gammel vane. Matposen begynner å bli slunken, og jeg begynner å drømme om å komme til Staloluokta i morgen kveld. Har også et håp om at det er mulig å overnatte inne på Alkavarre kapell, og styrer mot gudshuset som fra 1600-tallet. Utpå kvelden blir jeg dyktig sliten, og velger ei natt i telt midt i Alggavagge. Kun en times gange igjen til kapellet. Uka i Sarek blir våt og kald, men også opplevelsesrik. Støvlene og sokkene blir aldri tørre, og temperaturen ligger rundt 3-4 grader på dagtid og ned mot null på nettene. Soveposen er for tynn, jeg bruker primaloftjakka som nattbukse og bestemmer meg for å få sendt opp en bedre sovepose til Sulis. Jeg fryser mye, og må gå tur om morgenen for å få varmen. En skikkelig bensinprimus og et par liter drivstoff hadde hjulpet betydelig, så jeg innser at det var et dårlig valg å kun ha gassprimus, og dessuten ikke mer gass enn jeg trenger til matlagingen. Jeg inntat kapellet, og får åpnet vindusskoddene som nærmest er beiset igjen. 31. august når jeg høyfjellskapellet, det er bygget i stein på 1600-tallet, som kapell for gruvearbeidere, men har fått nytt tak og en ansiktsløfting i nyere tid. Jeg legger meg i soveposen og lager mat inne i kapellet, som dessverre ikke har noen fyringsmulighet. Vindusskoddene har fått en runde med brun beis i sommer, og beiseren har like godt tatt med hengsler og hasper, så de sitter godt fast. Jeg gir meg ikke så lett, en solid stein fungerer som hammer, Guds hus trenger lys, og lys blir det. Så snart skoddene er åpne, kvitterer sjefen sjøl med sollys. Mange har overnattet i kapellet gjennom årene, men etter 3-4 timer vil jeg videre, så det blir en kortere tur til Staloluokta neste dag (som ikke må forveksles med Saltoluokta). Vadestaven har vært god å ha over et par strie elver. Jeg plasserer den her og sier takk for følget. Brua over elva nedenfor kapellet er ødelagt, men her er det lagt ut tre båter, og jeg er så heldig at to av dem ligger på min side. Da slipper jeg unna med én rotur, og nyter sol og motbakke opp på sørsiden av Nuortap Rissavarre (1153 moh). Jeg går til mørket kommer, og slår leir inne ved innsjøen Alajavrre. Har til og med såpass mye gass igjen at jeg tillater meg litt kveldsfyring i teltet, og morgenfyring neste morgen. Små gleder varmer! Jeg merker meg at noen har vardet ei rute på nordsiden av innsjøen Alajavre, så jeg følger den og kommer meg til Stalo utpå ettermiddagen. Det er siste uka med hyttevakt, hun har fyrt opp badstua, og det er såpass seint på året at jeg får enerom med god seng og madrass. Kjenner at det er fortjent, og når kveldssola duver over Virihavre, av mange regnet som Sveriges vakreste innsjø, er det ikke mye som kan dempe stemningen. Ikke en gang at den lille butikken her nærmest er tom for varer. Hermetiserte kjøttbullar i gräddsås er den eneste middagsmaten han kan by på. Da er menyen klarlagt for de tre neste dagene frem til Sulis. Butikken i Stalo har ikke så mye annet enn hermetiserte köttbullar og tørkede plommer. Da slipper jeg å diskutere menyvalget. Sauna til forrett, bullar til hovedrett og plommer til dessert. Kveldssol over Virihavre. Staloluokta. Tørkerommet ble fullt, vekta på støvlene ble halvert. Naturen i Padjelanta er helt annerledes enn i Sarek. Åpent, lettgått, slake fjellsider. Jeg følger merket løype mot Kvikkjokk, tar av vestover mot Sulis. Det er blitt september, og nettene er blitt mørke. Her har jeg Staddajåkkastugorna for meg selv, stugvärden har reist, det er kun én stuga som er åpen. Consul Persons stuga er en liten perle, overnatter gjerne her ved en annen anledning. Jeg gikk videre til Sorjus på norsk side, men hadde en trivelig lunsj med "Der von Draussen" Tony, som gikk Norge på langs med stø kurs for Nordkapp. Ei mil på god sti fra Stalo til Staddajåkkastugorna i lettgått terreng, med tørre støvler, det er som en hviledag å regne. Godværet er tilbake, jeg følger merket sti videre til Sårjas (Consul Persons stuga, en liten perle men dessverre tom for ved), spiser lunsj i hytteveggen sammen med en trivelig tysker med kurs for Nordkapp, han går Norge på langs nordover. Ei natt på den flotte DNT-hytta Sorjus er virkelig luksus, en blid sørlending serverer konjakk på terrassen ved ankomst. Her prøver jeg fisket igjen for første gang på lenge, men det blir kjöttbullar i gräddsås her også. Sesongen er over, på Ny-Sulitjelma fjellstue er det tomt for folk, så jeg stopper heller en lokal hanggliderentusiast med bil, og får skyss ned til Sulitjelma hotell. Dusj, basseng og sauna, stor og god seng, skinkesteik og en kald øl – ei hotellnatt her er verdt hver krone, og vel så det. Sulitjelma-fjellene. Den snøen som ikke har smeltet nå (4. sept) blir nok liggende. Behagelig å følge DNT-merket rute igjen. På postkontoret i det gamle gruvesamfunnet ligger pakka med varmere sovepose, tykkere jakke, hodelykt, nye strømper, nye kart og et par andre ting jeg har bestilt hjemmefra. Returpakka blir like tung, jeg sender like godt hjem gassprimusen også. Kompis Børge skal slå følge den siste uka på Saltfjellet, han har med primus, så rundt Balvannet og ut Junkerdalen får jeg heller fyre bål.

Turvideo fra en av sommerens småturer. Igjen falt valget på Hardangervidda. Hadde et veldig hyggelig møte med en annen "Fjellforumer" og det ble et par koselige timer rundt kaffe' bålet hans før jeg fortsatte videre alene. Som tidligere erfart kan fisket være høyest variabelt også på Hardangervidda. Men det er ikke lenger så viktig for meg. Når fjellet ligger foran meg føler jeg meg privilegert som får lov å nyte late dager på tur.

Hei! Nytt medlem her. Jeg og noen kamerater skal om kort tid ut på fjelltur på vestlandet. Vi har enda ikke helt bestemt oss for område, men skal på fisketur og har fisket som en svært viktig del av turen. Vi vurderer akkurat nå følgende områder: Tafjordfjella Sunnmørsalpene Hardangervidda (alle deler) Trollheimen Og generelt andre fjellområder på vestlandet. Mitt spørsmål er om noen har noen har hørt noe eller har noen erfaringer om fiskeforholdene i disse områdene fra denne sommeren? Har hørt at områder hvor det har vært spesielt mye snø ofte har dårligere eller nesten ikke noe fiske til langt ut på sommeren. Så om noen kunne si noe om dette på generell basis, ville det være til stor hjelp Hilsen Torstein

Det er kommet en ny hjemmeside her i verden (med en blogg). Den heter www.turforalle.no og tar for seg grunnleggende ferdigheter ved utelivet. Egner seg godt for dem som vil begynne turlivet, og for småbarnsfamilier som er usikre på om de kan ta med barnet på tur. Men den inneholder også tips og råd som mer erfarne friluftsfolk kan dra nytte av. Det er fint om jeg kan få tilbakemeldinger om siden.

Heisann turfolk! Jeg og en gjeng på 4-6 personer vurderer å ta en lenger tur med 2-3 overnattinger i Telemarks og/eller Buskerud området i August måned, med start ikke alt for langt unna Kongsberg regionen (maks 1-2 timer kjøring). Gjerne med en kombinasjon av overnatting i telt og på turisthytter. Hadde vært flott å få med seg noen topper og kanskje ett og annet fiskevann på veien Setter stor pris på noen forslag fra dere da vi ikke har tatt noen overnattingsturer i dette området før.

Hei, Min venn og jeg skal på vår første fjelltur (sammen og ellers) i juni og ville sette pris på tips om... nesten hva som helst Han bor ikke i Norge, så det er meg som har ansvar for planleggingen. Problemet er at jeg ikke har peiling på hvor vi kan med våre ferdigheter, preferanser, osv. Her er litt info om oss: - vi er glad i vann og høye fjell (spesielt vann, en Geiranger-type utsikt) - vi eier ikke telt og kunne tenke oss å overnatte på hotell - vi er unge og spreke, men har lite erfaring med friluftslivet - vårt utgangssted er Oslo (jeg bor her), men vi har ikke noe imot litt reising (Vestlandet ser flott ut) - vi er ikke så glad i "guided" turer, men samtidig har vi ikke erfaring med kart, osv., som sagt - vi kjører ikke bil, så vi er avhengige av offentlig transport og bena våre Kunne noen anbefale et sted som passer til oss? Vi hadde kjempelyst til å besøke Trolltunga, men, etter å ha lest litt om det, ser det der litt advanced for oss. Hva med Preikestolen? Tusen hjertelig takk på forhånd!

Har veldig lyst til å gå en tur som begynner ved Grønningen i Skogn(levanger), tar med seg hårskallen, går til Grønningen i Verdal og opp mot Hermanssnasa. Er klar over at dette er en ganske lang tur, men får ikke til å legge inn rute på kart på nettet slik at jeg får beregnet lengde og tid på en sånn tur. Har gått til Grønningen i Verdal fra Verdalssia, og vet ca hvor lang tid jeg trenger der. Noen som har gått turen, eller kan gi meg tips om hvor jeg evt kan legge inn løype på kart? Blir kjempeglad for tips:-)

Hei Trenger litt råd og tips fra erfarne fjell- og turfolk. I sommer har vi tenkt til å bli med svigers på tur i fjellet. De brukte to uker i fjor på å gå på Hardangervidda og ble skikkelig bitt av basillen, men har ikke så mye erfaring med fjellturer bortsett fra det. Min samboer og jeg har lite erfaring med turer både på fjellet og i skogen. Men det vil vi endre på. Planen er å lage en camp i Jotunheimen og veksle på å gå litt turer og toppturer. Jr får nok ingen toppturer i år. Jeg tipper campen blir liggende på rundt 1300-1400 meter. Det vi er mest usikre på er hva han skal sove i. Det kan jo fort bli minusgrader på nettene, så han må ha noe varmt. I barnevogna ligger han i en sovepose av dun, og har sovet ute hele vinteren. Det har da vært temperaturer ned mot -10. Men da har vi masse klær på han samtidig. Holder det med en slik vognpose, eller burde vi investere i en sovepose. Hvilken sovepose kan anbefales i så fall? Har lest litt om Isbjørn, men de har en til barn som er 170 lang. Jr er ca 90 lang nå, kan jeg da i tilfelle snurpe igjen resten av posen hans? Mvh Hans

Hei, har tenkt å gå tur i sommer (Hvis Corona-krisen er over...) i Raggsteinsdalen og opp mot Ynglesnuten / Ynglesvatnet. Noen som har gått fra Kyrkjedørsvatni opp retning Ynglesnuten til man møter DNT -stien retning Geiteryggshytta ? Hvis ja , noen tips på veivalg? Tips på hvor det er lettest å komme seg opp til toppen av Ynglesnuten? mvh Tomas

Hei! Er det noen som har erfaring med Norrøna Cotton jacket? Jeg vurderer denne for turer utover høsten. I følge salgsreklamen er den vindtett, og tåler lette regnskurer.. Veier 580g Har ikke så lyst til å kjøpe gore-tex da det ofte blir både varmt og vått innenfra også når det ikke regner. Tenker at det kanskje er bedre med denne, og et lett regnsett eller poncho i sekken i tilfelle regn. Jeg skal på en lengre tur i september 4-5 dager over Varangerhalvøya. Planen er å overnatte i hytter, men tar med telt da men ikke på forhånd vet om det er plass i hyttene. Hva sier dere erfarne fjellfolk?

Ja hvor burde vi gå.. Ikke kan den være for krevende og ei heller vare alt for lenge. Etter å ha tenkt meg nøye om så jeg det som en berikende tur å først dra til Eidsbugarden og la henne oppleve Utsikten. Det er en flott tur som ikke krever for mye. Viste seg dog at den ikke burde vart lenger. Det var en sliten skjønt fornøyd dame som nøt utsikten der oppe. Så gikk bilturen neste dag til bessheim hvor planen var at hun skulle oppleve litt av den utsikten man får ved å gå opp fjellene ved gjendesheim.. Og Gjendehøe er en passende tur, og denne nøt hun veldig. Utsikten innover gjendevannet ble en suksess og vi satt lenge og nøt det før man så gikk ryggen til ende.. Påfølgende dag var planen å gå over Mefjellet og ende opp på Kongsliknuppen (som har en fantastisk utsikt innover bygdinvannet og fjellene i den retning). Men regnet kom og varte hele dagen. Det ble til at jeg gikk en liten dagstur alene hvorpå en joggetur, mens hun slappet av inne. Å ha med joggesko angret jeg ikke på. Var deilig å jogge seg sliten dagene som inneholdt biltur eller fjelltur som ble avlyst grunnet været. Og så fant jeg fine steder å jogge som jeg senere vil ha nytte av. Om noen skulle ha med en eldre på tur i jotuneheimen, eller en uttrent venn du skal introdusere fjelltur for, så kanskje dette var til inspirasjon:-) Det ble nå ihvertfall akkurat slik jeg håpet på, en overkommelig og berikende tur for en dame på 80

Planlegger en tur fra Lysebotn og over til Setesdalsheiene via Ådneram. Noen som vet hvor lenge snøen pleier å ligge i området? Er det mulig å gå til fots i slutten av juni?

Hei. Vi er en familie på fire med hund, som ønsker å tilbringe en uke eller to i fjellet i sommer. Vi har begrenset økonomi og erfaring. Ønsker tips og råd til gode løsninger. Både angående område, utrustning og andre ting. Finnes det kanskje noen kurs eller lag hvor man kan lære litt? Med vennlig hilsen familie som ønsker seg nærmere naturen.

Hva tror dere om Mckinley kinetic som dagstursekk? Så på den idag og den har hoftereim+brystreim. Er kjempe lett og komprimerbar. Det er snakk om dagstur over f.eks besseggen, en tur til bitihorn og andre toppturer på mellom 2-8 timer.... Blir den for liten og lett? Det er 20 l....

Etter en regnskyll blir alt så mye friskere. Lukta av bjørk, vier, lyng, blåbærplanter og myr siger inn i nesa og utfordrer sanseorganenes opptakelsesevne. Og med sola som varmet i ryggen var det en fryd å gå inn og opp fjellet. Det var ikke mange på p-plassen denne Søndags morgen og det er veldig synd. For dette området har virkelig noe for alle, enten med små eller store sko. Her kan man selv velge turens vanskelighetsgrad, for etter kun 15 minutters gange kommer du opp til det første "landskapet" ved Fisketjørna. Siden jeg velger å gå på nordsiden av Fisketjørna, så blir det en "snaromvei" til Vådlandsknuten denne gangen, og ikke rett opp. På veien er det mye fin natur å se, som dette treet for eksempel. Det har nok stått der en stund og om det er så glad for å få en frisk rød T på seg vet jeg ikke, selv synes jeg små varder, malte T-er på steiner eller pinner med rød topp er å foretrekke. Broken but still alive På vei oppover ser jeg at blåbærene så smått begynner å få farge, men det er fremdeles litt lavere de er modne nå til dags. Multene derimot er det nok ikke mange ukene til før er modne! Jeg husker på vei ned Hunnedalen i fjor, litt senere enn på denne tiden, hvor det sto en kar ved veien med to fulle 10 liters spann med multer. Så mange er det nok ikke her oppe om noen uker. Eller? Multemyra Rolighetsvannet Så er det bare en liten runde og jeg er på toppen - 800 moh. I dag var det kun meg her, og et par andre som kom etterpå. Fra toppen får du en 360 graders utsikt over hele distriktet som er helt unik. Utsikten mot Madland Utsikten nordøst mot Dirdal Siden jeg nevnte tidliger at dette ble en "snaromvei" så velger jeg å gå tilbake til Madland via Tverromdalen. Det skal bli en av de flotteste nedstigningene jeg har hatt fra en topp noensinne, for denne dalen er så utrolig frodig at det var en fryd å gå igjennom. På bildet skimtes Tverromdalstjørna, om det er fisk vites ikke men neste gang tar jeg med stanga og prøver! Tverromdalen For å illustrere hvor frodig det var, her nærmer det seg slutten av turen og sansene fikk nok en gang en solid dose! Frodig! "Snaromveien" jeg gikk tok ca. 6 timer med god pause på toppen og er i underkant av 2 mil. Raskeste vei opp og ned til Vådlansknuten tar ca. 4 timer og er på 1 mil. Takk til Stavanger Turistforening som tilrettelegger og grunneiere for tillatelser. For å finne ut mer om området, klikk her for info fra UT.no - her er turer for alle!

Normalt så er det jo Søndag som er turdagen, men det ble en på sparket tur i går. Jeg har tidligere gått til Vinjakulå, en tur med samme utganspunkt men i motsatt retning. Så denne gangen gikk det da innover Maudalsheiene. Turen er ikke nødlet/vardet og heller ikke merket, så jeg hadde med kart/kompass og GPS for sporlogging (til senere innlegging som turforslag på UT.no). Det er ikke ofte jeg går utenom sti, av sikkerhetsmessige hensyn, men dette området synes jeg så såpass spennende ut fra kartet at jeg tok turen. Jeg planla også å være tilbake i god tid innen det ble mørkt. På parkeringsplassen opp på toppen mellom Byrkjedal og Maudal var det ikke en eneste bil, men det var tydelige spor etter beitelaget som hadde hentet sauene ned fra fjellet. Det kan ikke ha vært så lenge siden heller. På turen traff jeg ingen andre, litt rart ettersom det var opphold og fint denne dagen. Underveis ga vinden fra seg noen kraftige råser mellom toppene, og frem til vannet ved ruinene av Byrkjedalsstølen blei lua tatt mer enn en gang. Så da får bildene si resten, det ble en flott tur og heiene her kommer jeg definitivt tilbake til. Under en times kjøring fra Stavanger er det også. Kanskje det blir telttur med tilhørende fiske neste gang? Fere bilder fra mine turer i Rogaland kan dere se på Tvergastein bloggen min. Byrkjedal ligger der nede... ...og her Maudal Svartatjørn ved Byrkjedalsstølen skimtes oppe til venstre Flott utsikt over Austadlstjørna, sett fra Svartatjørn Byrkjedalsstølen (ruinene) til venstre På vei tilbake nedover Urdalen

Hva slags ullgenser bruker dere på teltur ? Hvillket merke er den, vekt, etc.? Det er snakk om i selve leiren, ikke under vandring. Samboeren og jeg skal som vanlig på fjellet i sommer, og denne gangen blir det ren telttur uten stopp på hytter. Jeg synes det er nødvending å ha med en ordentlig varm ullgenser, da jeg er skikkelig frysepinne. Men jeg er lei av den gamle mariusgenseren som er tung og tar plass i sekken. XXL har jo hatt den ullgenseren fra Ulvang i salg en stund nå, som "alle" har, og den står på vurderingslisten min, men den tar jo også plass i sekken. Er veldig vektbevisst, men det kan jo hende jeg må kaste inn håndkle på finne en lettere god ullgenser...

Skal kjøre over Dovre i sommer, og har lyst til å dra med familien på en liten fjelltur i samme slengen. Hvor bør vi evt parkere bilen og rusle i noen timer? Gjerne en lett tilgjengelig topp, eller sted med litt utsikt. Forslag mottas med takk 😊