Søk i nettsamfunnet

Vintereventyr i Børgefjell En pensjonert tannlege (73) med alt for stort liggeunderlag og en selvsikker ungdom (45) som slurver med å skru igjen korken på fuelflaska. Alt lå til rette for god stemming når far og sønn er på nytt vintereventyr, denne gang på loffen gjennom en vindtunnel i Børgefjell fra 2-10 mars 2023. God lesing! Dag 1: Majavatn – Jengelstien Dagen startet med buss for tog i snøbyger fra Trondheim og tidlig ettermiddag losset vi pulkene på Majavatn stasjon. Det var mulig å skimte noen smil gjennom snøkavet mens vi trasket av gårde med pulk-toget vårt innover mot Tomasvatn. Vi var jo endelig på tur sammen igjen. Snøbygene var tette, og vi skjønte fort at lia oppover mot Storelvhøgda kom til å bety kaving i løssnø. Det er jo ikke uvanlig å finne scooterspor oppover Jengelstien, men det måtte vi bare se langt etter denne dagen og vi var begge skråsikker på å ha satt verdensrekord i klabber. Mange kilometer ble det ikke da vi slo opp teltet i et lite skogholt, men gleden av å være på tur igjen var større. MSR-XGK’en ga snart fra seg den gjenkjennelige susende lyden som vi pulk-fundamentalister setter så uendelig stor pris på. Ute lavet snøen ned og vi var spent hvor mye vi måtte grave oppover i morgen tidlig for å finne veien ut av teltet. Senior hadde for øvrig brukt pensjonen til oppgradere til et nytt XL Ultra-Mega-Wide liggeunderlag for anledningen og kunne ikke lovprise komforten nok. Junior derimot, gryntet noen gloser fra sitt XS-underlag om at Patagonia ikke akkurat er Helsport sin største teltmodell og at pensjonistens nye himmelseng heller hører hjemme i et sirkustelt. Bilde 1: Klabb og babb med et smil opp Jengelstien Dag 2: Jengelstien – Storelvdalen Snorkel og periskop hører hjemme om bord på ubåter, men akkurat denne morgenen kunne det vært nyttig å ha mens vi fant veien ut av det nedsnødde teltet. Etter den obligatoriske havregrøtfrokosten gravde vi frem pulkene og fortsatte vassinga i nysnøen opp mot Storelvhøgda. Fort gikk det ikke og den mest effektive måten var å sette fra oss pulkene, tråkke opp et spor på 50m før vi gikk ned og hentet pulkene igjen. Omsider oppe på Storelvhøgda hadde vinden virkelig tatt seg opp og det blåste kraftig i de tette snøbygene. Utsikten innover Børgefjell var fraværende og begrenset seg til neste fjellbjørk. Sakte, men sikkert tråklet vi oss ned lia mot Storelvdalen og fant en teltplass nede på myra som lå litt i le av en kolle. Vi har vært mye på tur sammen og rutinene sitter forsåvidt godt så det tar ikke mange minuttene å få opp telt og etablere camp selv om det er litt ruskevær. Utover kvelden fortsatte vinden å ta seg opp og rusket godt i teltet. Det å ligge trygt og godt inne i teltet mens vinden herjer på utsiden er jo en av disse følelsene vi som er glade i vinterturer setter så uendelig stor pris på. Jeg lar meg aldri slutte å fascinere av tanken på hvordan noen millimeter teltduk, en sovepose og en brenner er alt vi trenger for å ha det trygt og godt, mens kong vinter nådeløst herjer utenfor Bilde 2: Idyllisk lunchpause i lia overfor Storelvdalen Dag 3: Storelvdalen – Topp av Orrekskardet Nok en dag med skikkelig ruskevær hvor det blåste kraftig fra nordvest med tette snøbyger og lite sikt. Vi ventet noen timer i teltet om morgenen før vi forsiktig satt kursen videre østover mot Orrekvatnet (598). Med så mye vær var vi bekymret for skredfare opp Orrekskardet så tok det rolig og var nøye med navigeringa. Vi holdt oss godt ute på vannet for å være sikker på at vi holdt god avstand fra de be bratte fjellsidene fra Sklettfjellet. Innimellom snøbygene lysnet det opp og vi fikk et blikk av det majestetiske fjellsidene før neste byge kom og alt ble hvitt igjen. Oppover Orrekskardet la vi kursen sørlig av der hvor stien går for å ha sikker avstand mot den bratte sørveggen fra Sklettfjellet, men det var et knudrete terreng oppe i lia og dårlig sikt gjorde at dette ble mye plunder og heft. Tidlig ettermiddag var vi endelig ute av skardet, vinden var fortsatt kraftig så vi satt opp camp like ved vann 680. Et av de ufravikelige kravene pensjonisten hadde når vi planla turen var at vi skulle ha med rikelig fuel for kosefyring og komfort. Det var derfor en noe muggen stemning da det viste seg at junior hadde slurvet med å skru igjen korken på ene fuelkanna om morgenen og at en av våre to 4L-kanner var tom som et resultat av et utall pulkvelt opp Orreksardet. Inne i teltet ble det dårlig med kosefyring denne kvelden, mens vi krysset fingrene for bedre vær. Bilde 3: Ruskevær i Storelvdalen Dag 4: Topp av Orrekskardet – Nord av Gaukarvatnet For en dag. Tre dager med lavtrykk var i løpet av natten blitt dyttet bort av et solid høytrykk som åpenbarte Jengelen i all sin prakt. Det var helt magisk å starte dagen med å skli ned lia mot Jungelvatnet i knedyp puddersnø, vindstille og blå himmel. Vi tok en pause utenfor Gran Jeger og Fisker Forening sin hytte før vi fortsatte sørøst og krysset Kjukkelva og fortsatte oppover langs østbredden av elva. Fjellene innover Børgefjell viste seg i all sin prakt dekket av hvite meliskapper. Vi satt opp camp på høyden nord av vann (702) nord av Gaukarvatnet. For et døgn siden herjet vinden og snøbygene her, men nå kunne vi vi nyte tørt klarvær og et tyvetalls minusgrader med dansende nordlys over teltet. Norsk vinter er utrolig! Løse korker på fuel-flasker var glemt og vi lot det blå lyset fra brenneren danse til langt ut på kvelden mens praten gikk løst mens vi mesket oss med kakao og sjokolade. Bilde 4: Herilg høytrykk Bilde 5: Nordlyset danser i Børgefjell Dag 5: Nord av Gaukarvatnet – Øst av Store Kjukelvatnet Vi har mange døgn sammen i vintertelt opp gjennom årene og en noe asymmetrisk arbeidsfordeling har etablert seg. Pensjonisten er bevisst på sine honnør-rettigheter og kort sagt foregår arbeidsfordelingen i teltet slik: Yngstemann våkner først, børster is fra teltduken, smelter snø, lager frokost og vekker pensjonisten når morgenkaffen er klar og temperaturen i innerteltet har nådd +20 grader celsius. Dagen i dag bestod av loffing innover selve indrefileten av Børgefjell mens vi snirklet oss nordover på østsiden av Kjukkelva oppover mot Store Kjukkelvvatnet (817). Jerven hadde lusket i forveien og vi fulgte sporene dens før vi dreiet østover oppover mot skardet som går over mot Viermadalen hvor vi satt opp teltet med ustikt mot Kvigtinden. Temperaturen bikket minus 30 og fullmånen lyste opp teltet. Eneste skår i gleden var når junior skrudde på in-reachen bare får å få vite at Ranheim hadde blitt slått 4-0 i en cupcamp mot Bodø/Glimt. Bilde 6: Radio og morgenkaffe, livet smiler Bilde 7: Fullmåne Dag 6: Øst av Store Kjukelvatnet – Nord av Jengelvatnet Det nydelige vinterværet vedvarte og vi fikk nok en magisk dag når vi snudde kursen 180 grader for å starte turen hjemover etter en lang frokost i teltet. Føret var upåklagelig, og vi fikk følge av en flokk på syv reinsdyr når vi rundet sørsiden av Litle Kjukkelen. Like etter møtte vi to karer på scooter fra Statens Naturoppsyn som var nysgjerrige på Jervsporene vi hadde sett disse dagene. En hyggelig prat og de to eneste menneskene vi møtte disse dagene i Børgefjell. De humret godt når de fikk høre at vi hadde campet øverst i Orrekskardet under uværet noe dager tidligere. Verre vindtunnel finnes visstnok i Børgefjell mente de. Noen timer senere var vi nede ved Jengelen og slo opp teltet tidlig ettermiddag. Bilde 8: Herlig med klarvær og høytrykk Dag 7: Nord av Jengelvatnet – Orrekelva Fremdeles klart og kaldt, men vinden har tatt seg litt opp igjen, så det ble litt surt og kaldt oppover lia fra Jengelen mot Orrekskardet. I det vi passerte den gamle teltplassen vår i vindtunnelen merket vi virkelig at været var i ferd med å snu og skyene veltet oppover skardet. Snøbygene kom sammen med vinden og det ble etter hvert ganske så surt. Nok en gang ble dette Orrekskardet en strabasiøs affære, og vi tok det rolig nedover siden sikten var dårlig. På en av våre tidligere vinterturer i Finnmark hadde vi en strabasiøs affære i drittvær gjennom Stabbursdalen som til stadighet hjemsøker oss fra minnebanken over steder som sikkert er idylliske i finvær, men som vi bare har opplevd i drittvær. Orrekskardet i Børgefjell finnes også på denne listen. Glad over å være ferdige med dette skardet som vi knapt hadde sett noe av, fortsatte vi over Orrekvatnet (598) og fant en teltplass i ly av en kolle nederst i Storelvdalen. Inne i teltet var stemmingen upåklagelig med DAB dekning på radioen og rause rasjoner med turmat, kakao og kaffe. Bilde 9: Luksus i teltet Dag 8: Orrekelva – Tomasvatnet Godt og kaldt med minus 30 på temperaturmåleren så det ble litt skrapejobb på junior denne morgenen for å fjerne is og rim som hadde samlet seg gjennom natten. Som is-skrape, har vi etter hvert funnet det ultimate (?) verktøyet, nemlig en kopp som brukes til å fore kyr med kraftfor. Den har en rett kant som gjør at isen løsner perfekt fra teltduken, og glir ned i selve koppen. Det har vært mye prøving og feiling opp gjennom årene med ulike is-skraper, men den som leter skal finne gull, og det finnes i en hylle hos Felleskjøpet. Etter nok en lang frokost satt vi kursen oppover mot Storelvhøgda og kunne nyte utsikten østover fra varden. Vi hadde god tid frem til toget i morgen formiddag så somlet oss nedover Jengelstien og fant en fin teltplass i skogen like overfor Tomasvatn. Nok en fin kveld i teltet med real turmat, kosefyring og radio. Livet er herlig og ukomplisert på tur. Eldstemann er jo pensjonert tannlege og mente at siden vi nå nærmet oss slutten av turen var det kanskje på tide å finne frem tannbørsten nederst i pulken. Bilde 10: Proviant anbefalt av tannlegen Dag 9: Tomastvatnet – Majavatn -Trondheim S En kort etappe på ski ned til Tomasvatn og videre på vinterveien til Majavatn stasjon hvor vi hadde billett med toget midt på dagen for hjemreise til Trondheim. Ni dager på tur og vårt første møte med Børgefjell. Nok et artig eventyr sammen, og det frister til gjentakelse, i alle fall hvis det meldes høytrykk i Orrekskardet 😊 Bilde 11: Majavatn Bilde 12: "Tog for pulk" - hjemreise Vedlagt ligger en kartskisse med omtrentlig trase og teltplasser (overført fra håndtegning på papirkart, ikke GPS track) Takk for turen! Hilsen Tore Haaskjold og Haavard Haaskold trase.pdf

Jeg reiser til Børgefjell i august/september . Mine forberedelser starter nå. Masse turer med tung sekk og lære bikkjene å gå med kløv tenker jeg er mine første prioriteringer. Har noen her gode råd til de viktigste områdene jeg bør fokusere på? Takk for svar.

Noen som kjenner mer til denne saken, hvor det ulovlig sankes egg fra truede fuglearter i stor stil? http://www.nrk.no/trondelag/xl/eggroverne-1.12933735

Med Sir Lunchalot på tur i Børgefjell nasjonalpark 22-26 juli 2013. Mandag morgen er her og jeg er oppe for å gjøre siste rest på aluminiumskanoen som etter å ha ligget med ødelagt kjøl i mange år endelig har fått sin etterlengtede overhaling. Vi krysser alle fingre for at kanoen er sjødyktig, og at den vil holde noen harde dager i fjellet. Vi får pakket siste rest av pakningene, maten kommer på plass og ellers det vi tror vi har behov for. Ikke overraskende pakkes også ned diverse ‘kjekt å ha’- ting, som vi helt sikker kunne lagt igjen hjemme, i hvert fall i min sekk.. Etter frokost laster vi opp på bil, får kanoen på taket og kommer oss i veg mot Børgefjell nasjonalpark, kun med en kort stopp på Steinkjer for å kjøpe litt smør og padleårer til kanoen. Det får vi nok sikkert bruk for! Etter litt om og men falt valget for turområde til Børgefjell. Selv har jeg ikke vært i området før men min bror, Martin som er min makker på turen, har vært i Børgefjell og kunne på forhånd bekrefte at det var et fantastisk område. Været har til nå vært av typen elendig sommervær, og vi har avventet med tur til godværet var på vei inn. Nå sies det i alle fall at vi skal få godt vær i uka som kommer, men det gjenstår å se. I dag har vi i hvert fall været på vår side. Sola steiker, og vi har fire timer i bil foran oss. Det går fint, vi vet jo hva vi har i vente. Turen er planlagt relativt godt, samtidig som vi er forberedt på å måtte gjøre vesentlige endringer om kanoen skulle finne på å ta inn for mye vann. Det vil si… Vi har vel ingen plan B, men det finner vi ut av. Vi er i fjellet, vi er på tur, vi gir ganske blankt i hva klokka viser, og vi har all verdens med tid. Vi tar det som det faller seg, Hakuna Matata! Siste klargjøring før vi sjøsetter! Vi ankommer innfallsporten til nasjonalparken i Naustervika ved Namsvatnet i sør litt utpå ettermiddagen. Selve Namsvatnet er ikke en del av nasjonalparken, men veldig mange tar denne veien inn. Det går båttransport inn til enden av vannet, noe vi naturligvis ikke benytter da vi har vår eminente kano med oss. Vi får kanoen ut, laster opp, og starter på første etappe. En drøy mil med padling venter før vi går i land rett vest for Reirtangen. Herfra spenner vi oss foran kanoen og traver oppover lia retning det nederste vannet i Storelva, lokalt kjent som Kamelen. Vi finner teknikken raskt, og får en riktig så effektiv forflytning med storsekk på ryggen og kanoen festet i sekkens magebelte. Det er slitsomt, men det går. Og ingen av oss forventet at det skulle bli noen lett tur, noe som heller ikke var intensjonen, overhode. Vi nærmer oss vannet, og ser vannoverflaten der nede. Det er noen gode høydemeter ned dit. Meget gode. Vi forsøker å bære kanoen ned en steinete sti som følger skrålia bortover, men innser at det blir tungvint. Etter noen vurderinger på hvordan vi skal få kanoen helberget ned, får vi øye på et lite åpent felt rett ned mot vannet, og vi tenker umiddelbart det samme. Hvorfor ikke.. Det er meget bratt. Jeg overdriver i hvert fall ikke om jeg sier omtrent 45 grader helling fra vannet. Vi kjører på, bremser kanoen med tøylene, og i løpet av et øyeblikk er vi på vannet igjen. Effektivt! Vi padler på ut fra land for å rømme bort fra mygg og andre ulumskheter, før vi roer ned og ser oss om etter en fin camp for natta. Etter å ha funnet et godt sted, kort fra den strålende vakre fossen i nordenden, slår vi leir. Vi fisker litt, uten hell, spiser litt tørrfòr, og kryper godt ned i soveposene. Camp første natt Fra elvekanten ved første camp Dag to våkner vi til strålende vær, og et stk alt for varmt telt. Vi har et godt stykke foran oss i dag, så vi pakker sammen relativt tidlig. Før vi setter i gang etappen for fullt, tar vi en liten joggetur ned til en kirke vi fikk øye på i går. Det er merket på kartet som Kristi Krybbe, og viser seg å være et lite kapell, som er privat eid, påbegynt bygging i 1952 og ferdigstilt i 1959. Vi får noen historier ifra en meget hyggelig eldre herremann som tilbringer det meste av sine somre i den tilhørende hytten, og rekker også å få et godt fisketips, som for øvrig ikke hjalp oss så mye, før vi returnerer til kanoen og fortsetter på dagsetappen; ‘’det gjelder å vite hvor fisken står, og når den står der’’. Vi vandrer med kanoen på slep opp til Djupvatnet, hvor vi på nytt nyter det fantastiske landskapet før vi sjøsetter. Vi nyter vær og natur mens vi padler nordover, og etter en lunsj på en idyllisk liten øy i den nordre delen av vannet begynner vi på videre stigning og forflytning både til lands og til vanns nordover langs elv og vann opp mot Blyvatnet og Jengelvatnet, som er vårt mål for dagen. Vi har stadig fiskestanga ute så lenge kanoen er på vannet, og etter en god del timer med kroken i vannet begynner vi å synes at fisket i Børgefjell er noe oppskrytt. Vel oppe på Jengelvatnet finner vi et fint sted ved utløpet til elva som går videre inn i nasjonalparken hvor vi slår opp teltet, og gjentar rutinene fra gårsdagen med fiske og mat før vi tar kvelden rundt midnatt. Særdeles lite fisk å få fortsatt. Det som så vidt er nevneverdig er vel en liiiten stekeklar ørret. Morgenfiske like ved camp! Nydelig utpå den lille øya midt i fossen! Kristi Krybbe, Kapellet vi besøkte dag 2. Før sjøsetting ved Djupvatnet. Vakkert. Onsdag! I dag er det vi velger å kalle hviledag. Vi satser på å bli her hele dagen, uten flytting av camp. Med hviledag menes i denne sammenheng litt i underkant av 8 km fottur med fiskestang før lunsj og omtrent 9 km topptur til en av 1000meterstoppene i nærheten, nærmere bestemt 1096m, før middag. Etter frokost og et morgenbad går fisketuren fra camp ved innløpet til Jengelvatnet, opp til Kyllingen på ca 770m, østover over ryggen mot Store Kjukkelfjellet i sør hvor vi passerer på omtrent 940m, og ned lia mot neste vann på 716m med et navn så enkelt som Jabpenjaavretjh. Her får jeg turens første nevneverdige ørret! Iveren stiger i to allerede ivrige nordtrøndere, og etter en liten stund trekker vi nedover elva og stopper ved neste vann. Martin stopper ved elvemunningen, mens jeg går noen ekstra meter. Vi kaster, jeg får napp. Drar den opp, og vi har enda en finfin ørret. Vi kaster igjen, og jeg får fisk på ny. Uheldigvis glipper den en halvmeter før den er på land. Martin kommer forbi meg, og vi står på omtrent samme sted. På fire nye kast har vi fire til. Endelig! Nå har det løsnet! Det var det han mente med riktig tid og sted! Det stilner litt, og vi bestemmer oss for å trekke videre ned mot camp. Klokka har blitt godt utpå ettermiddagen, og vi har fortsatt et stykke igjen ned dit. Da blir det noe annet enn havregryn eller frysetørket til mat i dag! God stemning! Etter en bedre ørretmiddag, godt krydret med chili og lime, roer vinden seg på nytt, og vi oppnår det som viser seg å bli den verste myggperioden i løpet av hele turen. Vi hadde planlagt en middagshvil nå, men når myggen klikker utenfor, og varmen fra sola klikker inne i teltet, bestemmer vi oss for å foreta oss noe. Greit, da ble det topptur! Vi ser litt på kart, litt rundt oss, peker, og legger i vei. ‘’jeg tror vi må ta det litt rolig i starten’’ hører jeg brodern si. ‘’sånn at vi har litt å gå på mot toppen og på tilbaketuren!’’. Her kan det vel passe seg å nevne at han er toppidrettsutøver, og driver med langrenn på høyt nasjonalt nivå. Det gjør ikke jeg. Jeg nikker, smiler og sier meg helt enig, og har en viss anelse i bakhodet om at begrepet ‘rolig’ gjerne har forskjellig betydning i hans og mitt vokabular. Dette viser seg for øvrig raskt å stemme. Han legger i veg i sitt tempo, og jeg ligger bak i mitt eget. Han venter på meg innimellom, men jeg vet at jeg ikke kan pushe tempoet mitt ytterligere uten å gå på en skikkelig smell. Det gjør jeg for så vidt uansett. Tempoet opp er relativt høyt, og jeg er ganske ferdig når jeg når toppen. Turen tilbake, med bratt nedoverbakke blir ikke noe bedre for min del, og vegen tilbake til teltet føles noe lengre enn turen opp. Men det var en utrolig fin tur! Det blir enda et forfriskende bad i elva, før vi tak kveldsmat og kryper inn i teltet. Fra camp tirsdag til torsdag Fra fisketuren, passeringen ved Store Kjukkelfjellet Rett sted til rett tid! Dette fikk vi på 5 små minutter! Minste på ca 200g+, største på ca 700g. Vi står opp tidligere i dag. Klokka er vel 6-7 eller noe i den dur. Varmen blir så intens at det er uutholdelig temperatur inne i teltet. Vi har kommet til torsdag, og i dag skal vi starte på tilbaketuren. Målet for dagen er Namsvatnet, og vi velger omtrent samme rute som på turen inn. Vi drangler ved frokosten, og nyter siste morgen inne i nasjonalparken. Utpå formiddagen, etter å ha snudd for å hente den avglemte fisken som lå til kjøling i elva, er vi på tur nedover i landskapet. Vi har en ny dag med padling, bæring, padling og bæring, igjen og igjen. Det går mye raskere i dag enn det gjorde på tur opp. For det første har vi tyngdekraften med oss og har mye mer nedoverbakker, samtidig som vi vet hvor vi skal gå. Vi slipper å ha mange korte stopper for å vurdere veivalg. Vi får også tatt kanoen litt mer etter elva enn vi kunne på tur opp, så også her henter vi litt. Et par steder bærer vi sekkene over stryket først, for så å padle kanoen ned etterpå. Vi havner på siden et sted, der vi blir hengende på en stein. Det er ikke langt unna at elva kommer opp i kanoen men vi kommer oss videre. Vi tar en liten matpause ved sørenden av Djupvatnet, før vi starter på nest lengste og nest siste bæreetappe. Vi rangler oss ned med Sir Lunchalot, som er kanoen vår, ned den siste krattfylte kneika mot Kamelen, får konoen på vannet og padler i veg. Vi begynner å bli såpass rutinerte nå, at vi bruker utrolig lite tid på vekslingen mellom bæring og padling. I det vi setter kanoen på vannet ser vi to andre folk rett på andre siden. Lurer på hva de tenker, når de ser to galninger komme ut fra tetteste krattet med en kano, kaster den på vannet, også er de borte. Vi padler et stykke langs vannet, og det er klart for aller siste etappe med bæring! Det begynner å kjennes i beina. Siste etappe begynner der første sluttet på tur inn. Vi gambler på samme vei, men motsatt, altså opp den 45graders bakken. Vi bærer sekkene, årene og annen vekt opp først. Det er baktungt, og padleåra er god støtte opp bakken. Vi bærer det til vi er helt oppe på flata, før vi snur og henter Sir Lunchalot. Han ligger å dupper i vannet, og vi vurderer om vi må ta han opp et annet sted, men vi velger å gi det et forsøk. Lett!! Det går jo som smurt! Kanoen er raskt oppe ved sekkene men på grunn av mengder med mygg og klegg, som det har blitt mye mer av etter vi kom litt lavere i terrenget igjen, tillater vi oss heller ikke nå all verdens med tid til å hente pusten før vi begir oss videre med pakning og kano. Siste etappe går også kjempefint, og vi bruker totalt ca 1 time og 20 min fra Djupvatnet, via Kamelen og ned til Namsvatnet. Da har vi en drøy mil inn til parkeringen. Vi padler litt over halvvegs, og tar en liten stopp ved Rekarvasselva. Planen var å ta en natt til ikke langt fra bilen, og kjøre tilbake fredag morgen for å rekke et familiearrangement. Da været fortsatt er nydelig, og alt ligger til rette for en gloheit morgendag også, vurderer vi det slik at vi heller vil bruke fire timer med kjølig senkveldsvær i bil, enn å ta bilturen i formiddagssola i morgen. Selv om naturen fortsatt er fin, føler vi heller ikke at vi lengre er ute i villmarka. Det er hytter overalt, og båtmotorene bråker tilnærmet kontinuerlig. Vi kaster oss i kanoen og legger i vei. Vi har selvfølgelig motvind, men vi holder et rimelig høyt tempo. Når vi nå først har bestemt oss, vil vi komme oss raskest mulig tilbake til bilen slik at vi kommer oss hjem før midnatt. Etter et par øyeblikk er vi framme. Før vi laster opp i bilen tar vi en dukkert i vannet, som de sier skal være omtrent 13 grader. Det føles varmt, for vi har bare vannet i elva lengre oppe i fjellet til å sammenligne med. Eventyret er over, og snuten er vendt hjemover i bil. Vi er skjønt enige om at det har vært en tur! En bra tur! Fra vår ferd langs den flotte Storelva! Tre kvarter før midnatt er vi vel hjemme, etter fire lange dager i fjellet. Modern venter med spekemat og eggerøre, og det smaker like godt som alltid. Oppskværet kan vente til i morgen.

Det er vel ikke så ofte jeg bidrar med turrapporter her inne, men skal prøv å skjerpe meg! Har vært på en del fine turer, men de fleste har blitt gjenvisitter med gamle kjente. Slik som Heilhornet og Andalshatten. Kvigtinden er absolutt et fjell som krever en introduksjon! Det er ikke så veldig vanlig å gå dagsturer hit, men det er fullt mulig. Vi hadde tilbragt 4-5 dager inne ved Gåsvatnet før denne turen. Dagene ble brukt til fiske og store streif i det flotte nærområdet. Været hadde vært litt ymse, men det var meldt bedring. Noe som absolutt har vist seg å slå til! Av og til er det kjekt med GSM dekning, og mens vi var der inne fikk jeg melding i fra Geir Åke der han nevner at han kunne tenkt seg Kvigtinden på Søndag. Vi bytter om på planer, og jeg kontakter Sindre, som også har lyst til å prøve seg på dette fjellet. Han har vært her før, men ikke i godvær. På Søndags morgen vasker vi oss ut av hytten og drar vi ned til veien og møter Sindre. Deretter er det til Svenningdal for å treffe Åke, som kommer med toget sørfra. Det er en ganske drøy marsj dette og vi er ikke i gang før kl 1115. 31 km t/r uten noen merket sti, men det er heldigvis oppgått en del opp Biseggskardet. Simskardet har en veldig god sti som til og med er lagt en slags strie over de verste myrene,. Vi holder ganske godt tempo oppover og ikke lenge etter er vi ved den nye broa over Golverelva. De to andre er snarere enn meg, men jeg trøster meg med at jeg har startet dagen "tøfft" med en tung tur ut fra Gåsvassdalen. På veien opp treffer vi en kar som har vært på toppen. Han har telt nede ved vannet og har hatt dette som et mål for turen. Noe lettere dagstur for han enn for oss, men så har han tyngre lass å dra på opp hit. Vi prater litt før vi går videre opp langs snøfonnene oppover. Det er ganske kupert og det blir litt opp og ned bort mot fjellet. Det er helt greit å gå denne nordryggen. Man må lese litt terreng, og finne seg en god trase, men det er ikke luftig noe sted. Om det er isete kan det nok være verre, og selv på denne flotte høstdagen lå det rim på steinene i skyggepartiene og snøflekker i mellom steinene. Vi tar oss god tid på toppen. Vi brukte hele 6 timer opp - noe vi synes er i meste laget. Men har spist og snakket en del. Vi har hatt en drøy marsj. Boken er utskrevet, så nestemann får ta med seg en ny en! Det er laget til en grop på toppen som man kan ha ly og evt overnatte! Kun for de harde. Noen som har mer info om denne eller overnattet her? Det blir mørkt før vi er nede og de siste 2 timene går vi i mørket. Alle bilder og full rapport http://kjiver.no/Kvigtindenl.htm

En kamerat og jeg, dvs. Fjellforums Etsvends og Terje WJ, var blitt nysgjerrige på Børgefjell etter en masse hype. Med oss hadde vi Orvis, den nye hunden min, en Alaska Huskey som åpenbart liker å kløve. Vi hadde også fiskestenger med, klare for kilosfisk. Hvordan var så Børgefjell denne første gangen? Hver dag var det mellom 25 og 30 varmegrader. Hver dag var det blå himmel. Hver bidige dag var uten den riktige fjellfølelsen, det var mer som en rar ferie, en surrealistisk versjon av Benidorm. Et avbrudd må nevnes, i form av én time eller to med regn, torden og lyn. Været gikk visst lei av seg selv og utløst spenningen effektivt. Slik jeg ser det, var det det flotteste øyeblikket i nasjonalparken, som både ligger i Nordland og Nord-Trøndelag. Vi hadde bestemt oss for å legge opp til en rundtur sør i Børgefjell. Vi startet med å ta båt over Namsvatnet (200 spenn per pers) og endte opp ved samme vann åtte dager senere. Først dro vi opp et stykke i den bjørkekledte Viermadalen, deretter mot øst og over Lotterfjellet, Nobrinfjellet og så nordover inn i Store Børgefjellet, ved vannene nord for Saapmanjaevrie. Disse områdene er stedvis steinørken (geologisk betraktet) og tilsynelatende tomme for fisk. Det var ihvertfall vår overbevisning inntil vi hørte diverse historier ved reisens slutt. Fisk er det visst overalt, men ikke alle steder biter den på hvert kast, for å si det sånn. Altså i motsetning til hvordan turen vår begynte: Den første skikkelige fiskedagen var en sinnsyk introduksjon til ørretbetthimmelen. På det første kastet dro jeg opp fisk, så det andre, også det tredje, bare napp på fjerde, så fisk på femte, sjette, syvende, åttende, ikke niende, bare napp, så tiende, ellevte, og så videre. Jeg dro opp en ørret hvert sjette minutt i to timer. – Etsvends fisket dessverre et annet sted og jeg hadde rett og slett ikke hjerte til å løpe fra all fisken og finne ham... Det verste var at vi gikk forbi denne utrolige fiskeplassen dagen etter, også da bet det på hvert kast, og det selv om det var et helt annet tidspunkt på dagen. Etsvends kan bekrefte. Resultatet bestod av nesten kun steikefin steikeørret på 300-400 gram. Altså ingen store, men hvem har behov for det på et slikt sted? Deretter ble fisket mer på det jevne, dvs. kjedelig, og vi mistet gradvis lysten (eller hva, Eirik?). De menneskene vi traff fortalte oss at nattestid var tiden å fiske på (selvsagt). Men det blir for ekstremt, vi to kan fint sova bort sumarnatta, ho er ikkje for ljos til det. Forresten var Børgefjell oppsiktsvekkende tomt, det første mennesket vi så, traff vi først etter seks dager. Dett er sikkert en anelse forskjellig fra Jotunheimen denne siste uken av fellesferien. Etter vår leir ovenfor Saapmanjaevrie gikk vi over Viermafjellet i nord – og dermed over fylkesgrensen til Nordland – til en sekkedal ved navn Viermejælla, hvis grunne elv vokser seg mer fyldig mot sørvest og fyller opp Viermavatnet. I den elven er det noen gode kulper med fint fiske. Etter frokosten morgenen etter – som gjerne trakk ut pga min langsomme stil – begav vi oss videre nordover til elven sør for Store Kjukkelvatnet, et vassdrag vi neste dag igjen fulgte helt ned til innoset til Jengelvatnet og videre til sørenden av Blyvatnet. Og det var på denne strekningen vi begynte å se folk. Her trekker nemlig både gubber og kjerringer oppover etter at de er blitt satt i land på østenden av Namsvatnet, like ved munningen av Storelva. Det er ikke mer enn en dagstur på sti og så er du ved noen flotte stryk, fosser og vann, sågar med godt fiske, og ikke minst fine sandstrender om man går på vestsiden. Vi gikk nedover på østsiden, men badet likevel. Godt å få av den seige hinnen av solkrem, svette og stank. Vi gikk en 7 - 12 km hver dag, 7 leirplasser på 6 fine steder. Det første stedet lå i en liten lomme i kratthelvetet i Viermadalen. Her anbefales det å trekke ned mot elva eller opp over fjellgrensen (nok av bekker). Etsvends legger forhåpentligvis til flere bilder og et kart(?).

Nok et flott treff er over og jeg nevnte vel i et anfall av "tro på god tid" - at jeg skulle skrive noen ord fra den flotte vandringen vi hadde innover til Jengelen. Like mye som turrapport - så kan jo dere andre legge ut deres bilder fra turen i denne tråden. Jeg og Lill tok ikke så mange (bra) bilder. Men til forskjell fra vanlig hadde vi denne gangen med proff fotograf, og forholdene burde ligge tilrette for minst ett blinkskudd Dette treffet har altså vært planlagt i lang tid . Deltagere var meg, min samboer @LillM, @graham, @tronn, @hvalhai. Også @Soela og @ragnar olaus var med - de lå i hvert sitt telt utenfor hytten. Området ved Jengelen er det mest besøkte området av Børgefjell NP, og det skulle vel passe godt at 50 års jubilanten får besøk fra 10 års jubilanten Fjellforum Dette flotte og frodige fjellområdet som ligger i Børgefjell - Sør-Helgeland er lite tilrettelagt, men her ligger et par hytter fra Vefsn og Grane Jeger og fisk og det er hytta fra Vefsn Jeger og fisk vi skal benytte - Jengelhytta har en svært spennende historie - som man kan lese om her. Distansen inn er ca 15-16 km, og det er noe myr innover. Det foregår nå en jobb med å klopplegge de verste myrene med 2" brede furubord. Disse legges mot vadestedet som er absolutt korteste trase. Broa er mest brukt om elva er flomstor. ****************************************************************************** Onsdag 2 oktober 2013 Jeg og Lill stresser avgårde innover til hytta vår på onsdagen. Soela sitter på hos oss, og graham kommer også på kvelden til hytta vår. Vi tar tidlig kveld på hytta, men det er en fantastisk vinterhimmel ute og Soela benytter sjansen til å få tatt noen bilder. Vi tømmer vel noe leftover som holder på å gå ut på dato på hytta også den kvelden tronn og Hvalhai kjører fra Oslo på onsdagen og overnatter underveis. ****************************************************************************** Torsdag 3 oktober 2013 "Tilfeldigvis" kommer tronn og Hvalhai samtidig til Thomasvatn (ved Majavatn) så vi blir 6 stykker som skal gå innover i lag. Vi holder god fart opp fra Thomasvann selv om sekkene nødvendigvis er noe tunge. Har man store sekker må man jo fylle de før man skal på tur. Vi tar en liten pustepause og nyter utsikten utover mot vest og der vi kommer i fra. Været er jo bare helt fantastisk - vindstille og T-skjortevær. Vi hadde jo gått ut med en godværsgaranti, men etterhvert som turen skred frem ble det vel heller snakk om en værgaranti: Dette med T-skjortevær ble en stående vits de siste 2 dageme.. PÅ bildet over ser man Kvigtinden litt hvit helt til venstre i bildet. Storelva har svært liten vannføring for tiden og noen velger å krysse elva uten å ta av støvlene, mens noen velger å vade i barføttene. Jeg visste at det var ganske mye myr, men trodde det var lagt klopper - og da i mot broa slik at man kunne slippe vading og myr, men det er ikke tilfelle. Det er visst sjelden det er behov for å benytte broa. Vi kommer snart inn på disse store plankene som Fjelltjenesten legger ut. Hver planke veier 120 kg, så de er avhengige av gode GPS posisjoner for å få de på rett sted med snøcooter. Vi finner stien oppover Orrekskardet ganske tung. Myrdragene er tunge - terrenget er vått og det er ingen god sti å gå på. Etter som vi vinner høyde blir stien lettere å finne - mindre myr og kratt. Det er såpass sent på ettermiddagen så vi tar oss ikke tid til å fiske i Orrekvatnet. Ragnar har for øvrig teltet her ved Orrekvatnet - og vi forventer å treffe han ved hytten når vi kommer om ettermiddagen - noe vi også gjør. Det blir etterhvert en fin ettermiddag - vi tar pause i sola. Solen varmer godt i det vindstille fjellskardet. Det er helt stille i naturen nå - bare en og annen pesende fjellforumer som kan høres - for de skulle ha ører. Ja og klikkingen fra kameraene. Vi har nå bare stigningen opp til skardet over mot Jengelenområdet Vi kommer omsider over mot Jengelenområdet og får en flott utsikt ut over mot sørlige deler av Børgefjell NP. Ved ankomst hytta treffer vi Ragnar Olaus med hund - som hadde slått opp teltet ved hytta. Alt gikk som planlagt med denne innmarsjen. Vi får kommet oss til rette i hytta - innmarspilsen ble fort konsumert og den smakte fortreffelig. Vi oppdaget fort at vi ikke hadde koordinert innkjøpet av vin - men man skal da kose seg litt på tur Denne hytten er litt spesiell siden den er basert på parafinoppvarming - blir litt lesing i bruksanvisningen før vi får tent opp ****************************************************************************** Fredag 4 oktober 2013 Neste morgen er det frost og helt vindstille ute. En stor reinsdyrsbukk går og beiter ikke langt fra hytta. Teltet til Ragnar ses i det fjerne her på dette bildet. Vi er noe trege på morningen - uvisst av hvilken grunn. Lang innmarsj dagen før kan være en årsak, for lite rødvin kan være en annen. Uansett er det OK meldinger for denne dagen også, så vi setter kursen nordover mot Lille Kjukkelen og eventuelt også Vajavatnet Lill prøver fiskelykken i Lille Kjukkelen. Kvigtinden ligger uberørt av oss denne turen, men det ble jo kastet noen blikk oppover dit. Vi snakket vel om det - men skulle man opp dit måtte man stått opp tidligere enn tidlig (før føglan pisser) Sluken sklir utover på isen når vi kaster fra land ved lille Kjukkelen..Vinteren er tydeligvis i anmarsj her inne. tronn, graham, meg og soela. En stille stund ved vatnet. Ikke ofte det er så vindstille i disse traktene i oktober. Det beiter store mengder reinsdyr i området. Antallet ligger rundt 5000 dyr. I Børgefjell er reinen stor og velfødd. Vi bestemmer oss for å sette kursen mot Vajavatnet - som ligger noen hundre høydemeter over der vi befinner oss, på ca 930 moh. I det fjerne skimtes Gaukarvatnet og alle disse småvannene - som nok har storfiskhemmeligheter å by på. Bak til venstre blir mot Store Børgefjellet og svensk side Vi nærmer oss vannet Frem med fiskeutstyret! Vi kaster og kaster. Vinden begynner å blåse - solen går ned - og vi er vel nærmest halvveis bestemt på å gå ned - da det plutselig hugger til. For å gjøre en kort historie enda kortere. Fisken var på 1035 gram. Jeg vil ikke gi den karakteristikken "i god kondisjon", for den var lang og noe tynn, med stort hode. Fisken burde nok veid rundt 2 kg var vi enige om Uansett - vi fikk blod på tann - og aldri har det vel flydd så mye kobber og stål over vannflaten som nå - men det blir med den ene. Jeg har ikke med meg kamera, så det ble ikke noe skrytebilde av denne fisken - men det kommer kanskje fra noen andre? Vi går via fjellet Store Kjukkelen (1030)på veien tilbake til hytta og blir belønnet med en uforglemmelig utsikt fra toppen. Jeg har kun med meg et jallakamera opp her, så utsiktsbildene får komme fra noen andre! På veien ned fra fjellet går Soela og jeg i lag, mens graham og tronn strener litt lenger ned. Jeg og Soela mener vi skal klare å komme ned før de, men når vi kommer til hytten er de alt i hytta og varmer seg. På kvelden har vi fellesmiddag. Vi hadde viltgryte - der alle stilte med noe kjøtt osv - det var en stor suksess - alle ble mer enn mette som vanlig. Kvelden gikk til generellt turprat og fliring. Vi snakket ikke om turutstyr... Eller kanskje vi gjorde det - ****************************************************************************** Lørdag 5 oktober 2013 Om de to første dagene har vært fine - så blir de to siste noe regnfyllte - for å si det mildt. Det var meldt noen få mm med nedbør, men det blir ganske kraftig regn i støytan - og noe vind. Noen av oss (tronn, graham og jeg)setter ut båten for å prøve fiskelykken. Det var ikke så mye fribord når vi satt der så det spørs om det var nok med oss i båten og at det passet godt at vi fikk bare 2 fisker 2 stk Børgefjellørreter i veldig god kondisjon landes - akkurat nok til middag for alle sammen på ettermiddagen. ****************************************************************************** Søndag 6 oktober 2013 På morningen er tronn og Hvalhai avgårde veldig tidlig. De har foran seg en lang og lengre enn lang hjemreise. Imponerende og sprekt å kjøre så langt for en tur! Vi andre kommer ut av hytta sånn i 1015 tiden - og er nede ved parkeringen før 3. Det regner ganske heftig - og jeg snakker med tronn for å høre om elva fortsatt er kryssbar. Det er den heldigvis. På veien ut treffer vi Fjelltjenesten som er oppi skardet for å planlegge til vinterens klopplegging - GPS posisjoner etc skal noteres. Ivrige folk som er på jobb på søndagene. Som en avrunding av denne turrapporten må jeg bare si at hele turen kun var positiv. Ikke en klage fra noen selv om skoene kanskje var fulle av vann eller sekken var tung. Alle sammen bidro både i indretjeneste og på å gjøre dette til en minneverdig opplevelse/tur i fjellet. Som jeg kanskje har nevnt før - disse forumturene gir en ekstra dimensjon til forumet med at man treffer likesinnede. Flere av de som deltar på disse forumtreffene - treffes nå på andre turer eller i andre sammenhenger - og varig vennskap spleises - noe som kun er positivt! Takk for en super tur alle sammen!

Tenker å legge en tur til Børgefjell ca midten av august, en uke eller mer (avhengig av vær og trivsel mm). Ikke gått der før, så tar gjerne i mot noen tips fra dere som har tråkket litt rundt der. For eksempel vann, daler og fine områder som turen med fordel kan legges innom. Vil kjøre, så det vil bli en tur som starter og slutter der bilen blir parkert. Vurderer å gå fra Stekenjokk, men ikke bestemt meg enda. Start fra Simskardet og Susendalen/Sørgård kan også være aktuelt. Blir ingen "milsluker tur". Skal bare "loffe litt rundt" med sekk og fiskestang, slappe av og nyte livet. Derfor jeg tenkte at Stekenjokk kunne være et greit startpunkt, for da er det liksom mer "rett inn" slik jeg ser det. Har akkurat fått noen turkart 1:50.000 fra DNT + svenske Outdoor kartan 1:75.000 som jeg nå studerer. Har fått med meg at det må eget fiskekort til for Børgefjell: https://www.inatur.no/fiske/50e427c7e4b069b8c66af1ee/borgefjellkortet

Hei! Etter mange fine turer på Hardangervidda har eg bestemt meg for å prøve et nytt område i sommer. Valget har falt på Børgefjell, men siden eg aldri har vært der hadde det vært fint med nokon tips. Eg har satt av ni dager til sjølve turen (10-18 august) pluss to dagers kjøring kvar veg. Hovedmålet med turen er å fiske og gjerne ha muligheten til å få fisk av fin størrelse. Om eg kan fiske både i vatn og elv er det bare positivt. Eg har ikkje noko imot å gå litt. Alt av tips angående område eller fiske mottas med takk.

Til uka skal jeg på jobb i nærheten av Gäddede i sverige. Jeg har derfor muligeten til å ta med meg fjellskia, teltet og pulken for å ta en helgetur i næheten. og ser jeg har mange muligheter. Børgefjell, Blåfjella og Lierne. Mye mulig det er fine muligheter på svenskesiden også for alt jeg vet. Jeg har aldri vært i området. Er det noen som er kjente og har en helgetur å anbefale, mulig jeg kun rekker en overnatting. Gjerne der det er litt skog så det går an å brenne et bål. Er det eventuelt noen åpene koier om været ikke skulle være optimalt.

Hei. jeg og en kamerat har tenkt å ta en lengre fisketur i børgefjell i sommer. vurderer å dra med kano, fra namsvatnet opp storfossen å videre til jengelvatnet. inn til lille kjukkelvaten kansje videre til storkjukkelvatnet. bruke noen av disse vannene som base. er det mulig å drasse på kano opp dit. eller blir det mer slit enn morro. (vi er to karer som synes slit er litt morro) hvordan er fisket i børgefjell?hvilket vann har det beste ryktet på at det er stor fisk? hilsen 2stk dumme trøndere😊

Den siste tiden har vi tilbragt på hytta, og i mellom fisketurer og dagsturer har det vært vedarbeid og dugnadsjobbing med fiberlegging her i fjellbygda. Det er bare 60 fastboende, men de har klart å legge fiber rundt til de som ville ha. Det er i grunnen imponerende for det er store avstander her inne. Det er mye skog som er ryddet og jeg har benyttet anledningen til å gjøre litt vedarbeid inn i mellom alt annet så de lange turene har jeg ikke prioritert nå. Jeg ble sittende å se litt på gamle bilder fra turer til Golvertinden, og tanken slo meg om å ta en tur til toppen igjen. Jeg var der i 2005 første gangen, og senere har det blitt 3 turer til som jeg har kommet meg helt til topps. Tilfeldigvis gikk jeg turen også for nøyaktig 10 år siden - https://kjiver.no/Golvert_2011.htm Det er 8 km i luftlinje fra hytta og til toppen, men terrenget er kupert. Jeg skal gå fra Bustadmoen og rett opp langs Bustabekken via toppene bortover mot Golvertinden 1682. Følgende høydeprofil vises når jeg klikker omtrent der jeg gikk. Jeg pakker sekken i en fei, og planlegger med å spise 2 real turmat og har med gasskoker og tennstål. Når jeg hiver i sekken funderer jeg på å se om jeg har en mindre gassboks i boden og leter den opp samt fyrstikker i tillegg til tennstål. Her skjer en tabbe - de havner ikke i sekken! Heldigvis legger jeg en appelsin og en matboks med 4 brødskiver og noe sjokolade i sekken. Det er en nydelig dag med stekende sol og en fin liten bris. Duggfallet ligger tett på gress, bregner og kratt oppover, men jeg er rimelig godt kjent og det går i grunnen greit å komme seg opp i høyden. Fiplingdalen med Simskardmyra midt i bildet Jeg skal ta meg noe mat her i høyden og det er først da jeg oppdager at jeg ikke har med gass! Nå er gode råd dyre - skal jeg snu eller ta sjansen på å drøye de skivene jeg har til en såpass lang dagsmarsj som dette? Terrenget blir mer og mer steinete, og dette vil vedvare hele denne turen. Sånn sett er nok skitur opp her best. Etter hvert kommer Golverskardet og Kvigtinden opp i det fjerne. Til venstre her på bildet under kommer Kilskardet opp - her gikk jeg og @graham men måtte snu siden det ble så bratt. Nå er det ikke noe problem med bratta, men matinntaket er det så som så med. Den evige snøfonna må krysses igjen - heldigvis bare snø og ikke is. Jeg finner mange av disse røde plaststikkene denne gangen også og samler de slik at jeg skal kunne ta de med igjen når jeg går nedover mot Golverskardet. Planen min er å gå via Bolkskardet på retur, men jeg innser senere at den planen må utgå siden matsituasjonen er ganske prekær. På toppen her er det en generator som lager strøm til det gamle nødnettet som har falt ned nå. Jeg har for øvrig henvendt meg til politiet (som eier senderen) og bedt de rydde opp - spent på svaret. Man har forøvrig forsøkt å bygge en større basestasjon oppå her men det fikk nasjonalparkmyndighetene stoppet heldigvis. IMG_1725.mp4 Det ligger en gammel og uttørket palle oppå her som er delaminert slik at den lett kunne vært brensel for et kjapt oppkok av vatten - kjele har jeg og vatten har jeg, men ikke fyrstikker heller! Amatør! Jeg må finne den kjappeste ruten ned og vet at @TL har gått ned Laupskardet og ser ut i fra kartet at det burde være kurant å skli ned snøfonnene. Jeg burde nok hatt en isøks eller bare en stav, men tar med en av disse veistikkene som hjelpemiddel i tilfelle jeg skulle begynne å skli. Det er litt merkelig, for snøen er ganske myk, men plutselig kommer man inn på harde og veldig glatte partier så jeg må være forsiktig. Om jeg furer kan jeg plutselig komme inn på stålis og da er det vanskelig å stoppe opp. Når jeg får mer oversikt over hvordan snøfonnen ser ut nedover og at det ikke er noen sprekker kan jeg sette meg ned og skli ned med veistikka som nødvendig brems! Avkjølende! Denne snøfonna ligger helt fra toppen og ned så jeg sparer veldig mye knær - går av fonna ved ca 1200 moh. Jeg sliter litt med å finne en god trase ned svaene langs med elva som kommer ned fra breene, men noterer meg til en annen gang at det lønner seg å krysse elva langt nede. Det ligger mye snø oppi skardet enda. Funderer på om det kan ha gått noen ras ned i elva fra det bratte fjellet over - ser nesten sånn ut. Jeg sliter veldig med å finne en god sti ned Laupskardet. Det kan nok også skyldes mangelen på mat og energinivået er noe lavt når jeg beveger med ned igjennom dette kuperte skardet fullt av kratt, myr og bjørk. Jeg er glad når jeg er ved veien. Det er 4 km å gå til hytta langs asfalt og det smakte da med skikkelig mat! 12 timer på tur med så lite mat er ikke så lurt, men i grunnen klarer man seg med mindre enn man tror. En fin tur var det som kjennes i bena dagen etter. 43000 skritt på telleren.

En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...

Planlegger høstens fisketur og lurer på om noen her inne har kjennskap til fiskebestand i Steinvatnet i Børgefjell ?

har en ferieuke i oktober som jeg ikke har planlagt enda, sitter egentlig og vurderer femundsmarka eller børgefjell. noen som er bereist i disse partiene på den tiden av året? hvordan er vær og temp i børgefjell da? kom gjerne med innspill edit: dette blir vanlig telttur med fiskestang, aldri vært på noen av stedene, så drar jo mest for å se området og kose meg. er det god fiske så er det bare en bonus

Etter å ha skrevet turrapporten fra Femundsmarka 2017 så tittet jeg gjennom litt i arkivet og så at jeg faktisk har glemt å skrive turrapport fra Børgefjellturen i 2016. Litt flaut det men slik er det når en raser rett videre på annen ferie og så begynner i ny jobb like etterpå. Så her kommer den et år forsinket. Børgefjell var en tur vi hadde snakket om å ta et par års tid. Jeg og en kompis pleier å ha en ukes villmarkstur hvert år og denne gangen falt valget på Børgefjell. Vi skulle egentlig dratt i 2015 men da var det sen vår der oppe. Etter en liten mailrunde med en annen kjent turblogger så skjønte vi den gang at det var is på vann og kaldt enda. Turen det året endte med kanotur i Gautefall. I 2016 var det derimot langt mer sommer der oppe. Det kom inn en varmeperiode like før vi skulle reise så dette året ble det Børgefjell for første gang. Dag 1 Det er langt fra Oslo til Børgefjell. Selv om vi så frem til å oppleve Børgefjell så var ikke bilturen det vi så mest frem til. Med start tidlig på morgenen så hadde vi god tid oppover, vi skulle ikke ha båten over Namsvatnet før dagen etter. Ikke mye trafikk så det gikk radig via Østerdalen. Et par stopp underveis blir det så klart. Turfølge hadde med bikkja på denne turen. Vi er vant til å ha med firbeinte de siste 10 årene. Lite viste vi at dette var siste sommeren hun skulle være med selv om hun «bare» var 10 år. Min SH tispe ble 13,5 år og var med på siste sommertur til Femundsmarka i 2014. Men kanskje det dukker opp nye etter hvert, kløvhund er jo kjekt som nevnt senere i rapporten. Evt et esel, bærer mye og trenger ikke så mye medbrakt mat J Vi misset av en eller annen grunn avkjørselen utenfor Trondheim så vi havnet gjennom Trondheim sentrum. Var ikke spes kjent der, bare kjørt der en gang før og det var i 1988 og da gikk veien gjennom sentrum så vidt jeg husker. Etter en siste matpause på Grong tok vi endelig av E6 med retning inn mot Namsvatnet. Det var sent på kvelden da vi endelig trillet inn på parkeringen. Det var stille vær og namsvatnet lå blank og fint denne kvelden. Selve kjøreturen hadde gått på litt under 10 timer og det var godt å skulle strekke beina mer enn 30 min. Teltene ble satt opp like ved ene skjulet der. Mat til kvelds hadde vi kjøpt på siste butikkstopp så vi slapp og koke eller mekke noe til kvelds. Mens vi satt der kom det noen fra fisketur på Namsvatnet. De bodde i en campingvogn der og viste frem en ørret på 2 kilo som de nylig hadde tatt på dorging. Dette gjorde jo at man fikk visse forventninger til å få fin fisk selv på turen. Fant soveposene tidlig denne kvelden da vi skulle kjøre tilbake til Røyrvik for å skaffe fiskekort og kjøpe en ekstra gassboks på morgenen dagen etter siden vi regnet med at det ble få bål på turen. Dag 2 Vi er tidlig oppe denne dagen og tar en kjapp frokost og kaffe før vi kjører til Røyrvik. Har jo god tid da skyssbåten ikke går før kl 1400. Kjøper fiskekort og et par småting inkl. litt enkle greier til lunsj så vi slipper pakke ut noe av sekkene. Vel tilbake på p-plass er det å vente på skyssbåten. Det er 3 stk til som skal med skyssbåten innover denne dagen. En skal av på en hytte et stykke inn langs vannet. De 2 andre skal av ved Storfossen slik som vi skal. Båten er rimelig rask så det tar ikke lange tiden inn. Vi kommer i prat med et par stykker som skal være med båten tilbake. Lurer på om det har vært noe fisk å få. Svaret vi får øker forventningene enda litt «Det går ikke og ikke få fisk her». Første pustepause litt oppi lia. Sola har virkelig kommet i gang for dagen og det er varmt, godt over 20 grader. Har vært en slik godvarme de siste dagene og den skal holde litt til. Det gjør at svetten dukker opp rimelig kjapt når vi legger i vei oppover. Vi har ikke lagt noen plan for hvor vi skal slå leir, det blir litt etter hva vi ser av plasser oppover og når vi begynner bli lei av å gå for dagen. Bratt er det første stykket opp langs Storfossen for det blir en del flatere. Går en del vann i fossen nå men virker ikke som det er så stor vannføring egentlig. Kilometerene går unna oppover. Vi ser at det er jobbet mye med klopping her i senere tid. Mange nye og fine klopper over myrene oppover mot Djupvatnet. Børgefjell er generelt lite tilrettelagt sies det men skjønner godt at slikt gjøres her hvor så å si alle tråkker i samme tråkk. I og med at det er så varmt har også kleggen gjort sin ankomst. Turfølge får 2 stk på leggen samtidig som skal lås mens vi går, det ender på trynet i myra med en tung Reconpack på ryggen. Glemte dessverre ta bilde Mens vi nærmer oss Djupvatnet så hører vi det er et tordenvær på vei, det kommer helt klart i vår retning. Like før Djupvatnet begynner det dryppe så vi skynder oss det siste stykke til en grei plass ved vannet. Får opp en tarp rimelig kjapt for det regner mer og mer i tillegg til at vinden øker på. Da vi har kommet oss under tarpen begynner været for alvor. Det blåser så det regner omtrent vannrett og vi ser regn og vind piske bortover vannflata. I tillegg er Tor ute med Hammern sin men har heldigvis ikke tatt den største denne dagen. Etter en 20-30 minutter er det over og vi kan fortsette turen. Vi rusler videre oppover og følger stia. Har hørt om en fin plass ute på odden i Djupvatnet men vi har med flustenger og vil helst få fisket i elva så vi rusler litt lengre til vi finner en fin odde i elvepartiet rett ovenfor Djupvatnet. Her er det greit med trær også så vi får opp tarp og ser samtidig at det kan være litt ved å finne til et kveldsbål. Resten av kvelden blir det å teste litt fiske i elva, flue vil de ikke ha men får lurt opp 2-3 små ørreter som blir kveldens snack ved siden av en Real. Det viser seg at bikkja har smuglet med seg et par øl i kløven sin. Men de ble så klart konfiskert da hun ikke er mer enn 10 år Lang dag så det blir soveposen litt før midnatt. Første campen litt ovenfør Djupvatnet Dag 3 Våkner ganske tidlig til litt skyet vær men det varer ikke lenge før det sprekker opp og blir varmt og fint. Vi skal være her en natt til og denne dagen blir det å pakke en liten sekk og fiske seg opp- og nedover elva. Vi drøyer ikke så lenge etter frokost før vi begynner å gå oppover. Har tatt med både sluk og fluestang i tillegg til mark så vi kan teste litt forskjellig. Ikke lenge etter vi har begynt å gå så treffer vi de to som var med båten. De lå litt bak oss oppover fra Namsvatnet og hadde søkt ly litt lengre ned enn oss. Etter det har de gått videre og passert oss uten at vi har lagt merke til det og slått leir 150-200m ovenfor oss. De har jaggu fått tak i en kilosørret allerede i en kulp like ved. Vi håper på at vi skal få opp fin fisk i løpet av turen selv enda mer nå. Det er mange nydelig plasser oppover langs elva og vii fisker oss oppover rundt håen ovenfor Djupvatnet og litt videre oppover elva og inn mot en flott foss. Får et par småfisk på flue men ellers er de lite interessert. Det blir derfor lunsj og duppfiske i håen der istedenfor. Det gir 4-5 ørreter hvor den største er ca 700gr. Flott stekefisk som er rød og fin i kjøttet. Etter vi kommer tilbake til camp så blir det å sanke litt ved, fiske litt i elva og ellers slappe av en del. Deilig å bare sole seg litt på tur også. Vi har jo fisket nok mat nå til middag så bikkja også kan få en smak. Fyrer et lite bål utpå kvelden og klemmer innpå fisken vi har fått med en liten skvett rødvin ved siden av. Litt desinfeksjonsmiddel fra Braastad har vi også tatt med på tur. Dessverre blir ikke kvelden så lang denne dagen da det kommer noen regnbyger innover. Ser ut til at de kommer til å vare en god stund også så vi tar likegodt kvelden allerede kl 22. Dag 4 Er tidlig oppe denne dagen men tar oss god tid til frokost og pakking før vi skal gå videre. Planen for dagen er å gå opp til Jengelvatnet. Så finne en plass der enten ved utløpet eller innløpet. Det er varmt og sol denne dagen også og svetten siler mens vi rusler oppover lia. Lett å gå her som det ikke er noe buskas og trær lengre. Vi har planlagt en pause og kanskje lunsj ved Blyvatnet, men pausen skal bli lengre enn vi hadde planlagt. Like før fikk kommer til Blyvatnet så kommer det regnbyger og vi får slått opp tarp på en grei plass like ovenfor vannet. Vi tar oss en lunsj mens det regner men det viser ingen tegn til å gi seg, himmelen er grå så langt vi kan se i retning der været kommer fra. Så det ender med at vi slår leir her i stedet. Plassen viste seg ikke så fin når det regnet da det fort samlet seg mye vann på bakken. Regnet begynner å avta litt etter noen timer så vi finner ut at vi tester fiskestengene litt. De vi snakket med ved båten hadde fått mye fin fisk mens det regnet. Er jo ikke så uvanlig, spesielt ikke så varmt om det har vært de siste dagene. Mens vi fisker ser vi at det har dukket opp en del bekker i lia på andre siden av vannet som ikke var der tidligere på dagen så det har nok kommet noen mm ekstra. Trøtt turdeltager Har rukket bare 2 kast med stanga før den første ørreten sitter på. Ikke mange minutter etter så sitter det en til. 2 fine ørreter på 400-500gr. Men regnet har nå stoppet helt og det har også fisken, ikke mer å få den kvelden. Da blir det igjen fiskemiddag til kvelds. Like greit siden det gikk en pose Real til lunsj denne dagen. Det småregner litt nå og da og er ganske kjølig og rått vær denne kvelden så det blir tidlig natta. Det er meldt langt bedre vær dagen etter så greit å være tidlig oppe. Dag 5 Våkner til strålende sol og så å si vindstille vær. Det så da langt penere ut ved Blyvatnet nå enn i gråværet i går. Tar en liten fisketur før frokost men ikke noen frokostørret å få så det blir brødskiver med kokekaffe og en liten sjokoladebit. Vi tenker litt på hjemturen og finner ute at vi vil ta den i 2 etapper så dagens plan blir å rive leir og så legge seg ved elva rett nedenfor Djupvatnet. Når vi hadde pause der under tordenværet på vei opp så rakk vi utforske litt i området før vi gikk videre. Der var det et sted men kunne vade over til en øy som delte utløpene fra Djupvatnet. Tanken var å gå ut der å finne en plass så vi både kunne duppfiske i vannet og fiske flue i elva. Blyvatnet Vi tok en siste runde med fiskestengene i Blyvatnet før vi pakket sammen og satte kurs nedover. I stedet for å gå nære elva nedover gikk vi nå litt høyere opp i terrenget. Da kunne vi gå en del lengre ned før vi møtte på buskas og trær. Lett å gå her og litt nedoverbakke hjalp også på. Det varme været var tilbake og det ble en svett tur alikevel. Veivalget viste seg og fungere fint og vi treffer ikke igjen stia før i vika etter den store odden ved Djupvatnet. Deretter fulgte vi den ned til utløpet. Når vi kommer ned så ser vi at siste dagers regnbyger har økt vannstanden noe. Faktisk nok til at man ikke kan vade over der uten at vannet nå går over støvelkanten. Så planen om leir på øya blir ikke noe av. Vi finner i stedet en fin plass ved kulpen rett nedenfor. Her får vi fiske både i strøm på nedsiden og med sluk og mark i kulpen. Dog blir det ikke noe fangst å få her. Etter en svett tur ned dit hadde vi tatt det første badet på turen i kulpen, mulig det skremte all fisken Vi gikk rundt på noen andre plasser like ved og fant litt ved så det ble et lite kveldsbål. Denne kvelden holdt regn og torden seg på avstand heldigvis. I hvert fall frem til sent på kvelden, da kom det litt regn denne kvelden også. Men klokka var blitt litt over midnatt så det var jo greit å finne soveposen da uansett. Camp ved utoset på Djupvatnet Dag 6 Ikke sånn veldig tidlig oppe denne dagen, vi har jo god tid på å komme oss ned til båten. Pga mye regn i værmelding de kommende dagene hadde vi bestilt båtskyss en dag tidligere enn opprinnelig planlagt. Været er litt mer skyet men med grei temperatur. Tar en frokost og prøver litt mer fiske før vi pakker sakene og setter kurs nedover igjen mot Namsvatnet. Er enklere å gå oppover enn nedover ja. I tillegg er det ikke like varmt og sekken har også fått slanket bort noen kilo underveis. Det er egentlig ikke så lange turen ned igjen til brygga så det blir litt å vente. Men det er andre som skal være med båten så det er hyggelig å slå av en prat om Børgefjell. Tar en enkel lunsj og en kaffe så vi ikke trenger stoppe med en gang vi begynner å kjøre sørover. Ser etter hvert at det er mange som skal med båten og den kommer tidligere en planlagt. Det er ekstra tur denne dagen siden det var mange som skulle ut. Dog var ikke vi blant de som var tidsnok nede til første turen. Litt synd vi ikke viste det for 1,5 time tidligere skyss hadde hjulpet når vi skulle kjøre helt i Oslo. Vel på vei over Namsvatnet så dukker det opp veldig mørke skyer etter hvert. Vi kommer nesten til brygga da det begynner hølje ned. Det blir og kjapt finne frem skalljakka, takke for turen og løpe opp til bilen. Turen hjem føles lengre enn den på vei til tur som vanlig, i tillegg kjører vi over Dovrefjell for variasjon noe som vel gir ca 30 min lengre tur. Ankommer hjemme ca 0230 om natta og er rimelig stiv i øyene etter å ha hatt de på tvangsåpning de siste timene. Alt får bli liggende i bilen til i morgen og så rydder jeg alt da. Må absolutt si at Børgefjell svarte til forventingene. Nydelig landskap og mange bra fiskemuligheter. Vi fikk ikke de aller største ørretene men mange flotte stekefisk. Vi var i stor grad heldig med været også. Noen byger må man regne med til fjells. Helt klart et sted det frister å besøke igjen. Da kanskje ta turen inn fra Stekenjokkveien på svensk side eller noe. Vi hadde i løpet av turen allerede begynt å snakke om neste års tur. Padling fra Kjærringsjøen, fiske i Grøtådalen, dra inn Halnefjorden og gå innover der, ferga inn til Mogen turisthytte og så fiske opp Kvenna, tilbake til Gautefall og padle oss langt lengre inn enn sist. Mange muligheter. Som vanlig tenkte vi legge Plan A, B og C litt geografisk spredt og så se an været. Var det meldt drittvær på plan A så blir det Plan B i stedet. Siden turrapport her først er skrevet et år etter så ble det jo Plan A Femundsmarka i 2017 og inn i Grøtådalen. Et valg ingen av oss angrer på. Takk for turen!

Hej min norska vänner, Nästa helg 24-25/6 är det midsommarafton och då tänkte jag eventuellt bege mig mot Børgefjell för fiske. Eller rättare sagt till Orvassdalen. Det är förstås tidigt på året men sommaren är tidig i mitten av Jämtland och det borde den även vara i Børgefjell. Jag hoppas att någon här har indikationer på snösmältning/vattenstånd(i å) i sydöstra delarna av Børgefjell? Tack på förhand, //Tobias

Jeg satt å så på bildene fra sommerens lille 3 dagers tur inn til Børgefjell og leste en annen veldig god turrapport her på forumet. Det inspirerte meg til å skrive noen ord og vise noen bilder fra vår tur inn i Børgefjell i sommer. 23.Juli 2014 Nydelige sommerdager har det vært nok av i sommer - men hvordan skal man gå frem for å få til en god tur for de små - når det er sterk hete - og veldig mye klegg. Spesielt i lavereliggende strøk - under tregrensen. Vi hadde vært på ymse steder på tur i Sør Norge - men nå bestemte vi oss for å komme tilbake til hjemlige strøk og gå inn til Børgefjell - fra Stekenjokkveien. Dette flotte fjellområdet i den østlige delen av Børgefjell har jeg aldri besøkt før. Men mange steder har man jo hørt snakk om - både Sipmek og Ranseren og ikke minst Jetnamsvatnet med Nord Trøndelags høyeste fjellknaus rett over seg. Vi har hatt mange netter i telt denne sommeren (minst 14 netter i telt siden juni) - så rutinene med pakking og bæring har vi på plass. Jeg har teltet, soveposene, liggeunderlagene, kokesakene og ymse, mens samboeren bærer mat og ymse. Ungene bærer stort sett bare sine egne klær. Vi hadde ikke fått de nye sekkene til dem enda - så de bruker bare barnehagesekkene. Vå bekymring for denne typen turer er ikke at de ikke skal klare å gå - men hvordan vi skal kunne motivere dem til å gå. De kan fort bli leie - selv om vi har gått veldig lange turer med dem. Her er veldig uklare stier og ingen røde T'er å se etter. Vi hadde forberedt ungene veldig på forhånd - slik at de visste omtrent hvor langt vi skulle gå. Målet vårt var å komme inn i Norge. Nydelig terreng - det er nesten naturstridig at det går en vei her - men det gir jo oss en velkommen mulighet til å komme inn i dette flotte høyfjellet. Det gir også de som bruker bobil og campingvogn en mulighet til å komme nærmere fjellets herligheter og friske luft. Vi legger fort noe distanse bak oss denne flotte sommerdagen. Det er et nydelig terreng for ungene å gå i. Vi har ikke gått så alt for langt før vi skimter det lille vannet Rarenjaure på svensk side. Dette ser veldig fristende ut - kanskje vi skal telte her første natta? Jeg ser at noen har teltet på en odde ved vannet - så vi trasker rett forbi og jeg finner en liten kolle som er brukbar som teltplass for oss alle 4. Rett ved denne teltplassen er det en snøfonn som vi kan oppbevare mat og pålegg i og det blir ungenes oppdrag å hente småtteri i "Kjøleskapet" når vi trenger det. I litt faderlig skøyeraktighet sier jeg til de små at de jo kan prøve å springe bærføtt over den snøfonna i varmen - for å se om de klarer det! Jeg tenker ikke noe mer over det der jeg sitter å nyter min ene pils - før jeg hører et rop og et gaul. Der har jammen ho minste gjort et forsøk og kommet halvveis - før ho står å tripper og roper så det kan høres over kjølen minst. Jeg springer ganske betuttet i bærføttene og henter henne - jeg sier at hun ikke må stoppe - men springe hele veien - men det hjelper ikke. Hmm.. kremmt.. En liten stund etterpå hører jeg et nytt vræl - nå har gutten gjort et forsøk - kommet over - men klarer ikke å løpe hele veien tilbake før han stopper han også. Learning by doing! Den konkurransen der skulle jeg vært foruten. Jeg må løpe og hente han også Jeg føler meg ikke som noen god far når jeg formaner ungene om at sne er egentlig veldig kaldt - selv om det er sommer. Det at jeg trasker rundt i snøen i bærføttene og spøker om at det er varmt - betyr ikke at de trenger å gjøre det - og om det blir kaldt så må de løpe seg ferdig og ikke stoppe! Jeg spekulerer i mitt stille sinn på hva de andre camperne ved det vannet tenker om gaulene som kommer fra vår del av vannet Ungene finner seg godt tilrette der sommervarmen. Kaster stein i vannet og koser seg bare verre, men på kvelden begynner det å summe med mygg og klærne må på. Dette er første året vi kan bruke skikkelig myggmiddel på ungene og det gjør i grunnen hverdagen lettere. Selv om det er tørt i terrenget har denne snøfonnen gjort at det er mye klekking området. 24.07.2014 Neste dag er det selvsagt (for denne sommeren) like bra vær. Jeg har sett at det vaker ved den tjønna som vi telter ved å peker de ut for ungene. Selv om vi ikke har fiskekort for den svensk siden tar jeg sjansen på å kaste ut en spinner i lag med ungene - og i samme øyeblikk tar vi opp en bitteliten fisk. Det blir med den ene - og ungene er storfornøyde. Jeg må steke fisk til dem til frokost! Dette blir den eneste gangen vi fisker på akkurat denne turen. Fisken stekes i salt og pepper og ungene får nyte den alene. Svensk fisk er visst ikke rød i kjøttet som jeg er så vant med fra Norsk side Vi legger etter hvert avgårde og det er nå jeg får disse fantastiske historiene om Tyrrannosaurus Rex som holdt til på fjellet her før det ble stier. Alle detaljene om dette husker jeg ikke nå, men det mangler ikke fantasi hos en liten guttepjokk på 5 år. For han var det tydeligvis et skille mellom dette med stier og ikke stier - men noen passet selvsagt på Tyrrannosaurus Rex - og de brukte bare piler for å peke ut hvor de skulle gå. Vi tar pause med passe mellomrom. Bekkene som må krysses er jo et høydepunkt for de små. Lete ut hvor de skal gå - hvilke steiner som bærer - og hvor dypt skoene går - finne sin egen vei over. Men noen ganger er en hjelpende hånd god å finne.. Så endelig kommer vi opp mot Jetnamsvatnet og grensen til gamlelandet. Gutten er først over - og han er stolt! Vi tilbringer kvelden ved utløpet av Jetnamsvatnet. Vil de huske at de balanserte rundt der på de glatte, svarte og spisse steinene og la seg ned nakne i det varme vannet. Jeg håper det er noe som de tar med seg videre i hvert fall - og for oss var det i hvert fall et minne for livet. Det blir kveld ganske fort - ungene er slitne etter en lang dag med inntrykk Jeg har med en tarp som jeg bruker til solskydd på Lavvoen. Denne patenten har vi brukt i hele sommer og det har fungert veldig godt for oss. Det er jo også utrolig flott å slippe sol inn på teltet på morgenen - en time ekstra søvn er gull verdt. Med Nord Trøndelags høyeste i bakgrunnen sover vi godt denne sommernatten. 25.07.2014 Leiren er ryddet og vi er klare for tur hjem igjen til bilen. Vi har lagt opp en rundløype slik at vi går i en sirkel - planen er at en av oss skal løpe og hente bilen lenger nord på fjellveien når vi begynner å nærme oss veien igjen. Turen tilbake gikk også over all forventning. De begynte heldigvis å blåse litt - slik at varmen ikke ble så påtrengende, og innsektene holdt seg også i stor grad borte. Her er noen glimt fra turen ut: Vi skimter veien i det fjerne - og ungene motiveres for å gå den siste biten. Vi gjør det som planlagt. Jeg tar begge sekkene våre og Lill springer og henter bilen. 4 åringen som var prematur og veide det samme som 3 pakker smør for 4 år siden - har hatt sin første skikkelige langtur. Knasker på ei salamiskive og koser seg på en stein ... mens gutten pleier sitt sår på tåa som han fikk når han badet - og spiser Love Hearts. Vel fortjent!

Etter sjette året på rad har det nesten blitt en tradisjon for meg og noen venner med en skikkelig førjulstur. I år var vi fem stykker som valgte Børgefjell som turmål. Så langt nord er dagene korte i midten av desember, ca seks timer fra kl ni til kl tre. Ruta som var planlagt gikk fra Kroken i Susendalen til Majavatn langs E6 via Ranseren. Mesteparten av nettene skulle tilbringes i telt, men et par netter ved hytter var planlagt. Værmeldinga så brukbar ut for hele uka vi skulle tilbringe i fjellet. Overskya, lite nedbør, rundt -5 grader og sørlig vind av bris styrke. ROLIG START Turen starta med tog fra Trondheim til Trofors (ca 5 timer), og buss derifra via Hattfjelldal innover til endestoppen ved Kroken i Susendalen (ca 2 timer). Veien er brøyta videre innover, så vi fulgte den i tre km fram til parkeringsplassen ved Oksvollen. Siden det allerede var blitt mørkt ble teltene slått opp nedenfor veien rett ved broa over elva. Dagen etter var det dårlig sikt, men brukbart ellers. Målet for dagen var å komme seg inn til Statskog sin hytte ved Tiplingen. Dette er en utleiehytte vi på forhånd hadde lånt nøkkel til. (Bussen hadde 20 min stopp i Hattfjelldal og det passa perfekt for å stikke innom Statskogkontoret og hente nøkkelen.) Vi fulgte stort sett sommerruta over Susenfjellenden og holdt oss over tregrensa til vi rant ned mot Ruffie og gikk over til hytta. Hytta har seks senger, gasskomfyr og en trivelig vedovn. Kvelden var lang, så det ble mye griseprat før vi kom oss ned i posene. Hele natta var det urolig vær med en god del nedbør. TATT AV SNØSKRED Tredje dagen var planen å gå videre innover mot Ranserhytta, en åpen Statskoghytte. Ute var det dårlig sikt, mye vind, og bare -1 grad. Vi la av gårde sørover på kompasskurs med vinden rett i mot. Kompasskursen var lagt i nedkant av Austre Hundfjellet i en sør-sørøstlig retning. Det var ca 100 høydemeter før det skulle flate ut. Det gikk greit unna oppover tregrensa, og det var ikke lange tida før vi kom over bjørketrærne. I det vi gikk der var det nok flere av oss som syntes at kursen bar litt vel mye oppover, men før noen av oss gjorde noe med det var det for seint. Plutselig løsna snøen under skia på de to første av oss. Jeg gikk som nummer fire et stykke bak de tre første og kunne se at de skled nedover. Jeg tok som refleks noen skitt bakover, men i det jeg snudde meg bakover kunne jeg se snø komme farende mot oss ovenfra. Det gikk opp for meg at vi var i ferd med å bli tatt av et skred. Før jeg rakk å gjøre noe annet var jeg allerede inne i snømassene. Det eneste jeg tenkte på var å prøve å holde meg flytende. Jeg kunne se og høre at sistemann rett bak meg også ble tatt av skredet. Da ting roa seg kunne jeg konstatere at jeg hadde hode og den ene armen over snøen. Jeg fikk straks kontakt med han bak meg som hadde hele overkroppen over snøen. Jeg begynte å grave meg fram så fort jeg kunne i tilfelle de andre trengte hjelp, men det tok ikke lang tid før jeg hørte rop fra alle de andre tre også. Heldigvis var det altså ingen av oss som var helt begravd. Når alle hadde kommet seg løs viste det seg at ingen var blitt særlig skadet. Det var bare en av oss som hadde en rift i buksa og et slag bak låret. Av utstyr mangla vi noen staver og noen ski. Vi satte straks i gang med å prøve å grave utstyret fram. Etter en kort stund var alt foruten en ski blitt lokalisert, og det tok oss flere timer før vi fant den siste skien. Siden alle sammen nå var søkkvåte og kalde og det var lite igjen av dagen, var vi alle enige om å returnere til hytta som bare lå 1 km unna. Det er vanskelig å si hvor stort skredet vi ble tatt av var siden sikten var så dårlig at vi ikke kunne se stort. Men vi ble i hvert fall ført rundt 100 meter nedover av det, og utstrekningen var godt over 100 meter, som var den omtrentlige avstanden mellom første og sistemann. Helningen vi gikk i var godt under 30 grader, og jeg vil anta at det var akkurat i grenseland for hva som kreves for å utløse et skred. De to første som sannsynligvis utløste skredet fortalte at etter at snøen ga etter og de begynte å skli nedover, kom det mer snømengder ovenfra. Det var den snøen vi andre ble tatt av. Fjellsida ble brattere ovenfor der vi gikk, og vi kunne i løpet av timene vi var der skimte at det var skavler tilstede langs hele fjellsida, og at skredet sannsynligvis fortsatte flere hundre meter bortover langs fjellsida foran oss. Siden vinden hadde blåst sterkt fra sør hele natta, det hadde kommet en god del nysnø, fjellsida var nordovervendt, og temperaturen bare var -1 grad, var det sannsynligvis meget stor snøskredfare i dette området denne dagen. Merkelig nok var det ingen av oss som tenkte over denne risikoen når vi planla rutevalget, selv om de fleste av oss kan anses som godt fjellvante og vant med å vurdere snøskredrisiko. Vi var rett og slett ikke innstilt på risikoen. STORM I FJELLET Etter enda en kveld på hytta der vi fikk gått gjennom dagens hendelser i ro og mak, innså vi at den opprinnelige planen måtte endres pga tidsbegrensningen. Ny rute ble lagt direkte fra Tiplingen via Kjukkelvatnet ned til Majavatn. Ute så været ganske brukbart ut med noen få minusgrader. Vi la av gårde vestover over Vestre Tiplingen, innstilt på å være veldig obs på snøskredfaren. Etter hvert som vi kom innover langs Simskardelva kom værforandringen. Vinden tok seg opp og sikten ble redusert. Når vi hadde tatt oss opp den siste stigningen et par km fra nordenden av Kjukkelvatnet var sikten tilnærma null og vinden var sannsynligvis av stiv kuling styrke rett i fleisen. Siden vi visste snøskredfaren var overhengende (vi hadde sett flere mindre skavlskred langs bekkedalen vi fulgte), og siden vi ikke kunne se hvor vi gikk, bestemte vi oss for å slå opp teltene der vi var. Det begynte uansett å bli mørkt. Etter litt streving med å få opp teltene i vinden og etter å ha bygd noen solide vindskjermer la vi oss til inne i telta. Vi var alle gjennombløte og nokså kalde. Det blafra friskt i teltdukene. Vi ble enige om å se an forholdene neste dag før vi bestemte oss for hva vi skulle gjøre videre. Etter noen timer i telta begynte det i teltet jeg lå i (et 3-manns Svalbardtelt) å bli urovekkende mye snø som samla seg over forteltet. Vi måtte ut en tur for å sjekke, og da viste det seg at slik vi hadde bygd vindskjermene var en stor snøfonn i ferd med å bygge seg opp over forteltet. Etter litt graving og ombygging var likevel problemet løst, og vi kunne legge oss trygt inn i teltet. Det ble en urolig natt, der vinden må ha vært oppe i liten storm på det værste. Teltene hadde heldigvis ikke problemer med å holde ut vinden. Vi registrerte et lufttrykk på 840 mbar på det laveste. RETRETT Dagen etter var det ingen forandring å se utenfor telta. Vi ble enige om at vi ikke ville fortsette, selv om terrenget slaka veldig ut. Det var for mye motvind og alt for liten sikt. Vi vurderte alternativene, og ble til slutt enige om å gå samme vei tilbake som vi var kommet fra tilbake til hytta ved Tiplingen. Det var nå medvind så det gikk raskt unna. Nede ved Vestre Tiplingen var vi kommet ut av ruskeværet. Vi kunne tydelig se et frontsystem bak oss som vi var kommet ut av. Det ble enda en behagelig kveld i hytta der vi fikk tørka alt av det våte utstyret og klærne. Siden dagene gikk fort fra oss hadde vi nå ikke så mange dager på oss før vi måtte ned fra fjellet. Vi bestemte oss derfor å gi opp Majavatn og heller gå nordvestover via Gaarenesjaevrie mot Susendalen. Det ble en forholdsvis kort og fin etappe der vi slo opp teltet under tregrensa ikke langt fra Stormyra. Det var rolig vær og brukbart med ved i området, så det ble en fin kveld rundt leirbålet. Siste dagen var stort sett bare å komme seg ned lia til Øyum i Susendalen. Derifra ble det taxi ned til Trofors og tog tilbake til Trondheim. Denne turen ble ikke helt som planlagt, men i midten av desember må man regne med at været ikke alltid spiller på lag. Dette er jo litt av utfordringen med å legge ut på tur på denne årstida. Temperaturene var betraktelig mildere enn hva vi hadde regna med, de holdt seg stort sett mellom -1 og -5 hele uka. Vindstyrken ble kraftigere enn hva vi hadde regna med, men holdt seg hele tiden fra sør til det som var meldt. Hadde vi vært litt lurere hadde vi nok heller lagt om turen og gått i motsatt retning fra Majavatn til Susendalen. Da hadde vi fått vinden i ryggen mesteparten av tida. Snømessig var det mindre snø enn forventa, og flere steder var småbekker åpne under 700 meter. At vi undervurderte (og til dels overså) snøskredfaren til å begynne med må vi ta selvkritikk på. Men heldigvis gikk det bra selv om alle fem ble tatt av et forholdsvis stort skred. Været og lyset lå ikke til rette for gode bilder, men jeg har nå likevel lagt ved noen få bilder som viser litt hvordan vi hadde det.

Rapport med bilder og kart: http://peakbook.org/tour/16124/Sol+p%C3%A5+B%C3%B8rgefjell%2C+skodde+p%C3%A5+Kvigtind.html (SKREVET AV "OYVINDBR") Dette var min siste dag på Sondres Nordlansraid del 2. På grunn av toget som etter planen skulle gå klokka 17.45 fra Majavatn var det bare å komme seg tidlig opp, for vi hadde en lang tur foran oss. Litt over halv 6 på morran var vi i gang langsetter Simskarelva. Temperaturen var behagelig, og det var tegn til rifter i skydekket. Vi gikk innover dalen i målbevisst gange og storkoste oss samtidig med den vakre naturen. Den grønne delen av Børgefjell er jammen fin altså! Et sted delte stien seg i en øvre og nedre del. Instinktivt valgte jeg den øvre fordi den så tørrest ut, og jeg regna med at stiene ville flette sammen igjen etter hvert. Det var først da vi kom i nærheten av elva igjen at vi begynte å få bange anelser, for hvor i all verden var brua over alt dette frådende vannet? Vi så jo bolter og annet jernskrammel på motsatt side, så her hadde det helt klart stått ei bru tidligere. Det ble selvsagt mye frustrasjon og spekulering som sannsynligvis hadde fått lokalkjente til å flire rått. Enden på visa var at vi ikke ga helt opp, men begynte å rekognosere bakover langs elva utafor stien. Innerst inne hadde jeg gitt opp Kvigtind nå og funderte på alternative topper, men plutselig kunne jeg selv utbryte at “der er brua!” Hvilken opptur!  Vi skulle selvsagt valgt den nedre stien med en gang, da hadde vi gått rett på sak. Men vi hadde faktisk ikke mista så mye tid på dette som frykta, så relativt ubekymret kunne vi kjøre på videre. Radig gikk det oppover mot Biseggskaret, og naturen ble bare flottere for nesten hvert skritt vi tok. Skikkelig mektig dalføre som fort kunne blitt forveksla med noe vestlandsk. Og for en grønn idyll! Elva gjorde paradiset fullkomment, og sola tiltok i styrke og jagde bort stadig flere skyer. Innerst i dalføret (Biseggdalen?) bratnet det skikkelig, og vi la inn ei aldri så lita økt. Da vi nådde toppen av bratta flata det ut igjen med en enkel idyll av svaberg, smågrønt og rolig elv med enkelte snøfonner langs kanten. Enkel idyll er helt fantastisk bare sola skinner som den nå gjorde. Og utsikten var skikkelig flott i retning der vi kom fra. Men hvor skulle vi krysse elva? Det var ikke så enkelt å steingå det partiet av elva som utpekte seg som det første og beste, så vi ga opp og fulgte elva helt til utoset fra Biseggvatnet. Her lot vi det bare stå til, og en forsiktig start ble avløst av plaskende jogging over resten. Støvlene ville uansett tørke forholdsvis snart i denne varmen.  Etter idyllisk vandring bortover flatene var tida snart moden for oppstigning på snøfonner. Sondre gira opp et par hakk, så her var det bare å henge seg på. Det gikk på et vis, og følelsen av å vinne høyde var ikke å forakte. Nå så vi Golvertind i nord, og snart skulle vi få se ryggen som ledet til topps på Kvigtind. Til tross for intens sol og masse blå himmel var dessverre Kvigtindmassivet dekket av denne hersens skodda. Men sola skulle vel få has på den trudde vi… Da snøfonnene ble avløst av steinura ble tempoet reint morderisk. Sondre var ivrig, men jeg var muligens i mitt livs form til nå og hang godt med. Det gjaldt å bevege beina raskt i ura og være forberedt på hopp og byks når som helst. Jeg var utslitt, men hadde samtidig masse å gi, en både fæl og god følelse! Den fordømte tåka slapp visst ikke taket, så nå dreide det meste seg om å være fornøyd med seg sjøl snarere enn å nyte omgivelsene. Det dukka opp et snøparti igjen, og nå tok Sondre av! Han begynte å herme etter en “sadist” som springer oppover lett som en fjær og synger “Hvor hen du går i li og fjell” helt uanstrengt mens resten av gjengen er helt ferdig med blylodd rundt beina og minimalt med oksygen igjen til pusten. Men Sondre hadde mer på lager enn bare å etterligne andre sprekinger, han fikk blod på tann og småløp videre og ble borte for meg. Nå hadde jeg nådd min grense, jeg måtte kjempe mot veggen og passe på ikke å tippe bakover, så sliten var jeg! Heldigvis var toppvarden ganske nære, så Sondre slapp å vente altfor lenge. Å tape mot Sondre er intet nederlag, så jeg tenkte med meg sjøl: “Øyvind, i dag er du helt rå!”  Det viste seg at vi hadde brukt i underkant av 5 timer og et kvarter fra bilen og til topps på Kvigtind. Her ble vi sittende en drøy halvtime og vente på at skodda skulle sprekke opp. Sola var jo der et sted, det kunne vi til tider føle. Æsj, tenk hvor fantastisk det hadde vært å sole seg på Kvigtind med utsikt over hele villmarksriket til Lars Monsen pluss flere nordlandsfjell! Skodde er ikke mye spennende. Slukøret måtte vi innse at det var på tide å rusle nedover igjen så det ikke skulle bli stress å rekke toget. Jaja, det viktigste var at det ble knallvær på Beerenberg for 10 dager siden, det var vi skjønt enige om!  Praten gikk nedover ura helt til vi begynte å skli og småjogge nedover snøfonnene. Her kom vi tilbake til sol og idyll igjen. Elva ble krysset på det stedet vi ga opp på da vi kom motsatt vei, og vi ble våte her også. Derfor innvilget vi oss en rast for å lufte tærne og vri sokkene relativt tomme for vann. Så var det bare å komme seg nedover igjen. Biseggdalen var en idyllisk bakerovn, noe kleggen tydeligvis satte pris på nå på ettermiddagen. I grunnen var vi glade for at vi ikke gikk innover her med blytunge sekker nå, sjøl om det paret vi traff som skulle på toukerstur i Børgefjell gjorde oss litt misunnelige. Børgefjell er jo et område man bør oppholde seg lenge i. Men det får bli en annen gang, og da er det uansett viktig å komme seg av gårde lenge før kombinasjonen klegg, svette og storsekk gjør tilværelsen uutholdelig. Nede langs Simskarelva igjen ble varmen bare verre, så vi skjønte at et bad faktisk var påkrevet skulle vi klare å komme oss gjennom dagen. Ikke så altfor langt unna parkeringsplassen fant vi en egnet strandkant som var skjermet fra stien, og kom oss uti det iskalde vannet. Oppholdet i elva ble kort, men hvilken godfølelse det var å sitte å la seg tørke av sol og varme etter en kald avrivning! Skikkelig feriefølelse det der!  Sånn skulle det bare fortsatt, men nå ventet altså tog fra Majavatn til Trondheim, nattog fra Trondheim til Lillestrøm, buss til Oslo S, buss til Skøyen og tog igjen fra Skøyen til Drammen. Ikke spesielt moro for meg, mens Sondre fortsatt skulle kose seg videre i dette fantastiske fylket. Det ble en vemodig avskjed på Majavatn stasjon hvor jeg bad Sondre om å ta godt vare på seg sjøl på de resterende turene. Sett i ettertid kan jeg si at bortsett fra smerte på Strandtindan så har han klart det.  Takk til Sondre for noen fine dager på Børgefjell!

Hei, Endelig kom jeg meg til Børgefjell! La ivei (alene) klokken 0600 i øsende regnvær, lørdag den 10. september. Det hadde regnet jevnt i flere dager og alle bekker var flomstore. Ankom toppen med 15 cm nysnø etter 5:45, det hadde sluttet å regne! Tilbake til bilen klokka 1700, så 11 timers tur. Dettte er en flott villmark og september er en fin tid. Ingen andre mennesker. Rapport og flere bilder på: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/1500mtn/kvigtinden.html Jeg legger ved noen bilder her.. Hilsen Petter

Heisann, Vurderer en tur opp til Børgefjell til uka. Virker som det har vært godt vær en stund, men er det noen som vet hva forholdene der er nå? Tenker særlig på snømengde og elvestørrelsene. Og hvilken posisjon bruker dere på Yr for å få et greit bilde av været? Ganske store forskjeller mellom feks "Børgefjell" og "Vestre tiplingen"

Jeg fikk lyst til å dele noen bilder fra sommerens tur til Børgefjell! Å skrive turrapporter kan jeg ikke, så i beste fall blir dette en litt usammenhengende bildereportasje. Hvis noen har spørsmål til noen av bildene eller kanskje har interessant informasjon å komme med til steder jeg har vært, så fyr løs. Turen gikk over 5 dager i midten av juli. Dette er første gangen jeg er i Børgefjell, så området er for det meste ukjent for meg. Jeg fikk tatt en skikkelig rundtur og tilbakela omtrent 60 km på disse dagene. Turen starter i sørenden av Namsvatnet med båtskyss inn til Reiret. Vannstanden i Namsvatnet gir en indikasjon på hvor lite vann det skal vise seg å være i resten av området. Jeg har selskap av et par andre vandrere de første par hundre meterne av turen. Vi starter med en tur oppom kapellet. Det er svalt og godt inne i kirkerommet. Jeg klyver opp i terrenget vest for Kamilladammen for å se hvordan forholdene er oppover i retning Djupvatnet, og så legger jeg i vei inn i selve nasjonalparken. Godværskyer. Deilig med litt skygge. Det lir mot kveld, og her oppe på en kolle et stykke vest for Djupvatnet er det en liten bris som holder litt av insektene og heten unna. En flott leirplass! Fiskeutstyret monteres med en høytidelig seremoni. Det skulle bli mye mindre fisking på denne turen enn jeg hadde sett for meg - når det er godt over 25 grader i skyggen, og jeg har mer enn nok mat i sekken, er ikke fiskeiveren særlig stor. Dette er det området som Lars Monsen beskriver som sitt villmarksparadis i boka 90 dager på loffen i Børgefjell. Bjørkekrattet står nok tettere her nå en det gjorde på nittitallet. En ny dag med sol og blå himmel. Litt synd å forlate dette paradiset, men i dag skal turen gå videre oppover langs Jengelen. Kvigtind stikker opp i det fjerne. Turen går opp dit om to dager. Sekken er pakket og alt er klappet og klart. Rypene flakser opp i hytt og pine. Artig at det er så mye rype å se. Et koselig lite krypinn langs Jengelen. Jengelhytta kan skimtes i det fjerne. Her er jeg i ferd med å runde østenden av Jengelvatnet. Jeg kan skimte noen som fisker i det fjerne, men holder meg på god avstand. Noen koier brukt i forbindelse med reindrifta, vil jeg anta. Det er nesten uutholdelig varmt nå midt på dagen, det blir en lunsjpause her. Noen naust i vestenden av Jengelvatnet. Ferden går videre nordover forbi Litle Kjukkelvatnet. Beklager solkremen på kameralinsa. En liten rast mens jeg nyter synet av Kvigtindmassivet. Fortsatt solkrem på kameralinsa. Framme ved Søre Bisseggvatn. Værutsiktene ser gode ut, så det ligger an til bestigning av Kvigtind i morgen. Men nå er det tid for middag og rolig leirliv. En ny dag med knallvær! En nærstudie av teltleiren Vannsystemene i dalene er ganske enkle å forsere nå. Men bekkene med smeltevann fra breen går strie, og er ikke så helt enkle å vade over. Jeg legger igjen mesteparten av utstyret nede i steinura, og fortsetter mot toppen. De siste 100 høydemeterne på vei mot toppen. Endelig på toppen! Kvigtindaksla i retning sør. Kvigtinds "hvite smil" sett fra oven. Men skyene i horisonten ser litt faretruende ut, det er på tide å pelle seg ned! Der fant jeg igjen depoet mitt også, idet tordenskrallene romler gjennom dalene. Det blir en rast her mens jeg venter til tordenværet har passert. Tordenværet forsvant oppover i retning Rantseren, og det er på tide å rusle videre. Det har begynt å regne en del, så det er like greit å finne en teltplass og krype til køys. Dette er ved Store Kjukkelvatnet. Ny dag med litt gråere vær en det jeg har blitt vant til den siste tiden. Og i dag har jeg bursdag! Helt greit å fylle 40 år når man våkner på et sted som dette! Prøver fiskelykken i et par av småvannene i nærheten, før ferden går videre sørover mot Gaukarvatnet. Litt i minste laget. Fem minutters fiske ved Gaukarvatnet gir fin fangst. Hva denne veier vet jeg ikke, men jeg er fornøyd med bursdagspresangen. Null stress å fylle 40! Dagen er enda ung, så det blir noen kilometers vandring til i dag. Nedover langs Gaukarelva. Jeg passerer grensa over til Trøndelag, og føler meg hjemme med en gang. Det første treet jeg har sett på flere dager. Gjensynsgleden er stor! Helt øverst i Virmadalen. Jeg tar meg god tid til å beundre det eventyrlige landskapet. Det blir leirplass her på en morenerygg ved en sideelv til Virma mens den siste kvelden nytes. Ny dag igjen og varmen er tilbake. Namsvatnet kan skimtes i det fjerne. Ingen grunn til å stresse. Virma, og Sapmanåsen i bakgrunnen. Da forlates nasjonalparken - for denne gang. Hengebrua! Den må prøves. Jeg kan forestille meg hvordan vannmassene fråder her under snøsmeltinga på våren. Virmahytta. Jeg har sett denne hytta på flere bilder tidligere, men den lå litt annerledes plassert i terrenget enn jeg hadde sett for meg. Greit med en debrief. Litt påfyll med iskalde forfriskninger i skyggen inne i gapahuken mens vi venter på båtskyssen. Disse posene med iste er perfekt å ta med på tur på sommeren. Jeg tror de består av 100% sukker. Båtskyssen ankommer presis, og det er på tide å returnere til sivilisasjonen. Et nytt tordenvær er på vei innover sørfra ser det ut til.

Hei turvenner! Jeg sitter og planlegger en 2-3ukers tur til Børgefjell utpå sensommeren. Har foreløpig kun sett grovt på rutevalg, men planlegger båtskyss over til Storelva og så følge denne opp til Jengelvatnet for så å følge Kjukkelelva og passere Store Kjukkelvatnet. Videre tenker jeg å gå innom Båttjønnhytta før jeg snur og går Virmadalen sørover, og så følge øst- og sørsiden av Namsvatnet tilbake til Fredheim (vil være uavhengig av båtskyss tilbake mtp tidsplan). Er det noen som har tips om fine steder å smette innom, fiske, og snø/værforhold i måneskifte aug/sept? Mvh Andreas

Hei går det an å padle Tiplingelve fra Børgefjell hytteutleie til Tiplingan skogstue. eller noen andre forslag for i Børgefjell.