Søk i nettsamfunnet

Hei godtfolk, Siden turen til NWT i Canada ble utsatt fra høsten 2019 til 202X en gang så må det kompenseres på et eller annet vis, og valget har falt på en vintertur langs Kungsleden i mars. Turen forgår på ski med en pulk på slep og forhåpentligvis en trekkvillig Breton i tet, han har vært med på tur over Hardangervidda i fjor samt ulike vinterturer rundt om. Jeg har benyttet anledningen til å kjøpe ny sovepose; en Marmot CWM. Nytt vintertelt; Helsport Spitsbergen 3 camp xtrem. Ny pulk; Acapulka 170 exp. Tour. Solcellepanel til lading av div; Goal Zero Nomad 14, samt en hel røys med real turmat. På innkjøpslisten gjenstår en Garmin inreach, kjele til å smelte snø i og en backup multifuelbrenner. Noen synspunkter på hvilken versjon av Inreachen jeg burde gå for? Av brennere står jeg mellom Soto Muka Stove eller en Optimus Hiker+, noen anbefalinger å komme med? Av personlige preferanser liker jeg Optimusen fordi det oser nostalgi av den, på den andre siden er effekten til Soto Muka enestående til snøsmelting og vannkoking, samt det faktum av man slipper unna forvarming. Hjelp? På kjelefronten vil jeg ha en relativt romslig kjele på 3-4 liter med varmeveksler i bunnen, er lei av å bruke 1-2 timer på kvelden til snøsmelting i en alt for liten kjele, forslag? Planen er å kjøre oppover til Abisko i slutten av februar og få en kompis til å kjøre bilen ned til Hemavan slik at det bare er å hive seg i bilen å kjøre hjemover når man har fullført turen. Estimert tidsforbruk er 3 uker, har tatt fire uker fri slik at jeg har noe å gå på om jeg skulle bli liggende værfast eller om noe utstyr bli ødelagt og jeg må vente noen dager på å få tak i nytt. Er det noen andre som har gått turen tidligere og har erfaringer å dele? I såfall mottas tips med stor takk! Pulkslitern

Jeg vurderer å gå en vintertur fra Trondheim til Indre Troms og søker etter alle type tips men sliter litt med å sette meg litt inn i noen aspekter. Jeg prøver å finne informasjon både på forumet og andre steder, men er litt vanskelig å sette alt i sammenheng. Jeg har erfaringer med kalde netter, slitsomme turer og hardt vær, men tenker at når jeg skal på en lengre tur burde jeg skaffe så mye informasjon som mulig om hvordan dette skal gå så smertefritt som mulig. På utstyrsfronten må jeg oppgradere en del: Gassbrenner eller annen brenner - jeg har alltid brukt ett stormkjøkken på gass og har klart meg fint med det, selv om det har gått tregt på de kaldeste turene, men tenker jeg burde kjøpe en ny brenner. Er det ufordelaktig å fortsette med gassbrenner på en slik tur med tanke på kuldens innvirkning på gassen? Er det en brenner som er veldig pålitelig og dere kan anbefale? Telt - jeg har på vinterturer brukt ett 4 sesongers tremanns-tubetelt. Av hensyn til vekt og mindre luftvolum å varme opp, tenker jeg å investere i ett nytt telt. Ser at prishoppet fra type Cloud Up med stormduker til mer anerkjente merker er stort. Skjønner at jeg betaler for kvaliteten men kommer ikke over noe telt, som er pålitelig i vinternorge men nødvendigvis ikke er konstruert for en Grønlandstur. Pulk - har kikket på Paris Expedition pulker som er mye billigere enn andre pulker og det virker som at folk synes dette funker bra med taudrag. Jeg er litt skeptisk, siden jeg kun har brukt stive drag (kan nevne at jeg ikke har gått noe særlig mye med pulk). Funker disse godt til en slik tur? Ski og skisko - jeg leser at man burde ha stive skisko når man skal traversere fjellområder. Det gir mening, men har alltid brukt noen veldig myke skinnstøvler som jeg har arva, disse har egentlig aldri vært varm nok. Jeg leter etter ett par sko som passer til å gå langt men samtidig gir meg stabilitet. Jo varmere de er jo bedre, jeg sliter med å være kald på føttene og hadde satt umåtelig stor pris på ett par skisko som faktisk holder meg varm. Jeg har sett på Crispi Svartisen, men hadde vært fint med andre tips, gjerne noen som er billigere, om det finnes. Jeg innser at alt dette blir en investering, men jeg trenger ikke det mest ekstreme eller moderniserte, klart meg fint med det jeg har på turene mine til nå. Hadde sikkert vært interessant å se noen utstyrslister fra lignende turer, og andre tips til en slik tur setter jeg pris på.

Planlegger å ta en vintertur med pulk fra Abisko i Nord-Sverige til Sulitjelma i Nordland i mars. Noen som har gått denne turen og kan komme med noen gode tips og råd? Har et Helsport Fjellheimen Camp jeg vurderer å bruke, men er redd for at det ikke vil være solid nok til denne turen. Det er mange hytter jevnt fordelt på den strekningen, men det frister mer med telt og primus, vinterpose og frinavigasjon Noen her som har tatt denne turen og kan dele erfaringer?

Etter å ha blitt mere aktiv på turfronten både vinter og sommer så har tanken om et nødbo eller en vindduk slått meg flere ganger. Altså f.eks om teltet skulle gå i stykker under en vintertur eller på fjellet om sommeren i dårlig vær. Det finnes jo i dag så mange slike duker, gjerven sin fjellduk har mange varianter ser jeg nå. I første omgang kunne jeg tenkt meg en duk som kunne fungert både vinter og sommer men da tror jeg vekten blir drøy - mulig jeg må finne en til litt skikkelig vinterbruk og en litt lettere til sommerbruk? Poenget for vinterbruk er at den kan brukes som erstatning for telt en natt, altså at man kan overleve i den i værste fall, så kan den vel sikekrt brukes som ekstra varme i et telt om det skulle bli helt krisekaldt Kjekt om den også kan brukes som ekstra varme ved spisestop når været er surt på vintern. Tenker litt det samme for sommerbruk... Noen her som har gode praktiske erfaringer eller tips ?

Jeg har prøvd meg på denne turen før. For to år siden ble kameraten forhindret, og jeg var syk uken før turen. Den gangen kom jeg meg til Finse da jeg var over det verste, men var for svak til å gjennomføre. I fjor førte manglende eller feil utstyr (hos kamerater ) til retur eller avkorting av to turer. I år la skjebnen inn et dødsfall i turkameratens nærmeste familie, to dager før turen. Det var interessant igjen å føle på kroppen hvordan det mentale presset økte da jeg ble klar over at jeg skulle gå alene. Å gå alene er etter min mening ikke mye annerledes enn å gå med en kamerat. Terrenget er det samme, været er det samme, vekten på pulken er kanskje noen prosent større, rutinene i leir med telt (mindre og lettere), brenner osv., er stor sett de samme. Med gode rutiner, kan man godt være mer effektiv på en alenetur. Men selv om det praktiske er ganske likt, så merket jeg likevel en ekstra kribling i magen. Skulle noe skje så er jo ting vanskeligere. Jeg pakket i allefall med en god del mat i tilfelle uvær, tror det ble opp mot 8kg til sammen. Finsehytta Jeg ankom Finse rundt tolv, og brukte en drøy halvtime på vannfylling og litt ompakking. Kursen over Finsevannet la jeg mer vestlig enn vanlig, for å prøve å gå rundt haugene på andre siden av vannet. Det var ganske vellykket, litt lengere, men litt flatere. Opp bakkene gikk det greit, og første leir ble som vanlig ved Brattefonnvannet. Jeg er som regel ganske tom når jeg kommer dit. Det kan være flere som har det sånn, for på andre siden av en haug lå det et kompani med fire med parispulker. Når jeg treffer et større antall parispulker ved Finse, innbilder jeg meg alltid at det er hvitserk-folk som trener til grønlandstur. Særlig hvis de har en arctic bedding på toppen. Brattefonnvannet er nok et dårlig sted for plassering av telt. Mitt inntrykker er at det alltid faller en hard vind ned fra jøkulen. Derfor bygget jeg en levegg foran teltet. Det angret jeg på hele natten. Antagelig var det turbulens fra leveggen som ga en kraftig blafring i teltduken. Teltet hadde nok greid seg greit uten levegg. Kaitum 2 med levegg Neste dag var sikten ganske bra. Jeg pakket min arctic bedding, som jeg skulle prøve på denne turen. Så tok jeg den raskeste ruten over Midtnutvannet mot Krækkja. Den andre ruten ned Jøkleelva er mer spennende, men jeg ville komme litt raskt igang. Føret var ok, og fellene under amundsen bremset ikke altfor mye. Arctic bedding på pulken Jeg fulgte i sporet etter parispulkene, som hadde valgt en god linje ned mot Finsbergvannet. Så opp bakken og over Drageidfjorden og Storekrækkja. På vei over Storekrækkja ble sikten gradvis blitt dårligere, og var nå bare et par hundre meter. Da parispulkene tok mot Fagerheim, gikk jeg mot Båtstjørnet og Halnefjorden. Jeg krysset veien noen kilometer øst for Halne fjellstue. Så bar det vestover langs veien et stykke, før jeg skrådde nedover mot Halnefjorden, der jeg slo leir. Lyset var flatt og føret var trått med fellene på, og var det ikke mye gli nedover. Ved Halnefjorden, ikke så mange kilometerene fra riksveien, var det eneste stedet jeg fikk god fm-dekning i løpet av turen. Telt og pulk Neste dag krysset jeg Halnefjorden og tok letteste vei mot Rauhellern over Skaupstjønna. Jeg hadde ikke gått lenge før tåka kom og sikten ble redusert til mindre enn 100 meter. Ved Tormodfloti var det mye spor etter rein, men sikten var dårlig og jeg kunne ikke se noen. Men den sjansen fikk jeg senere på turen. Temperaturen lå på rundt minus 10-15 disse dagene, og tåka fikk det til å kjennes kaldere. Utsikten de første dagene Uten gpsen så ville jeg ikke kunnet fullføre turen. Halve dag 2, dag tre og dag fire var sikten så dårlig at jeg ikke kunne orientert etter kartet. Jeg gikk kontinuerlig etter gpsen, og hadde den lett tilgjengelig på skulderstroppen til pulkselen. Uten den ville jeg måttet ligge i ro og vente på oppklaring, for deretter å avbryte. Likevel ble ikke rutevalget alltid optimalt med gpsen, det er mye grums mellom kotene i kartet. Været var i det hele tatt så kjedelig at jeg ikke tok en eneste sitte-ned-pause hverken dag 3 eller 4. Jeg hadde kjeks og knekkebrød i brystvesken, og gikk og spiste istedet jevnt hele dagen. Ting og tang lett tilgjengelig For å slippe å skifte batterier underveis, og fordi nimh ikke fungerer i kulde, så brukte jeg et "hjemmesnekret" lipo-batteri. Det har en levetid på nesten 50 timer for denne gpsen, og veier halvparten av tilsvarende kapasitet i AA-batterier. Batteriet ble eksponert for 10-15 kuldegrader, og drev gpsen fint hele turen. Ulempen er kabelen til gpsen, men for meg fungerte det bra. lipo-batteri til gps Det bar videre forbi Rauhellern, der det ikke fantes et menneske. Rauhellern i tåke Planen var nå å gå Geitvassdalen, Slettedalen og Grasdalen videre mot Rjukan. Dette er en flott rute jeg har gått før, men pga den dårlige sikten så valgte jeg å holde meg til "landeveien" over Mårbu. I dårlig sikt er det selv med gps vanskelig å vurdere hva som er beste ruten, vurdere skredfare, skavler man kan falle ned fra osv. Derfor fortsatte jeg i tett tåke landeveien mot Mårbu. Ved en anledning så jeg to karer foran meg. De var i bevegelse, på kryssende kurs. Etter et minutt eller to, så jeg at det var to ca 40cm høye busker jeg hadde sett. Flere ganger trodde jeg en liten skavl var et stort fjell. Etterhvert ble jeg ganske sliten av alle synsbedragene og den dårlige sikten. Ned mot Mårbu bedret sikten seg noe, men denne reinflokken er likevel vanskelig å få øye på: Ja faktisk, en reinflokk ved Mårbu Det var så lite snø før Mårbu, at det var vanskelig å finne vei igjennom ura. På Mårbu traff jeg noen hyggelige jenter som kom fra Ustaoset, og vi tok delvis følge på resten av turen. Sikten holdt seg dårlig, og etter å ha tatt fellene av skiene (burde gjort det før) ble Mår krysset på godt under to timer. Jeg gikk for hardt på, og ble svett som bare det. Leirplassen ved Stegaros ble litt ubehagelig nær hyttene, for det var så lite snø på Kalhovdfjorden at det var umulig å slå opp telt der. Nå klarnet været opp, og temperaturen sank raskt. Ulltrøya fra Mår-kryssingen ble en isklump som aldri ble seg selv igjen. Om morgenen målte jeg minus 26 grader. Minus 26 om morgenen Her er et bilde som viser hvor god plass det kan bli i det lille ytterteltet på Kaitum 2 når man graver snøgulvet 10cm ned. Hadde jeg hatt stormklaffer på denne delen av teltet (lesiden), så ville jeg kunne gravd helt inn til teltduken og gulvplassen ville blitt enda bedre. Yttertelt Kaitum 2 med saker og ting Var været flott, men med minus 25 og 9 m/s gjaldt det å bruke så lite tid som overhodet mulig på å få ned teltet og komme av gårde. Tåladdene i neopren reddet definitivt tærne, som var presset ned i litt for små hardfrossne støvler. Utsikt innover Kilsfjorden. Mellom Kilsfjorden og Gøystavannet tok jentene meg igjen, og da vi alle syntes vi hadde for lite bensin igjen til nok en ute-natt i ned mot minus 30 grader, så la vi kursen mot Hellberghytta. Planen var vinterløypa opp fra Strengetjønnan, men der fikk vi oss en overraskelse, for Strengetjønnan var åpent vann. Nedtappingen av vassdraget var antagelig så stor, at det som er en fjordarm, var blitt til en elv. Isblokker stod 3-4 meter til værs, og topologien stemte ikke lenger, hverken med kart eller gps. Isblokk på Gøystavannet Det var tegn til å ha vært vann på isen flere steder rundt oss, så med en viss nervøsitet ble innløpet mot Strengetjønnan krysset. Kursen ble så lagt mellom Gryvlenuten og Undornsnuten, det var tungt men virkelig flott å komme opp i høyden. Vi så to reinflokker og spor etter rein over alt, og var glade for at vi hadde forlatt vassdraget. Litt opp i høyden Etter å ha vedlikeholdt gnagsårene noen timer i nylig skuterkjørt og kvistet løype, var jeg sjeleglad for å komme frem til Hellberghytta i skumringen. Hellberghytta Det er utrolig hvor uthvilt jeg følte meg etter en natt i varm hytte, kontra kaldt telt. Opptil seks timer leirbygging og leir-rydding ble byttet med komfortabelt hytteliv. Løypa til Gvepseborg og Krossobanen ble unnagjort på en drøy time. Dessverre bestemte jeg meg for å droppe taubanen og forsøke "veien" ned. Jeg tenkte å unngå å ta av meg pulken og spare bæring. Det viste seg å være veldig dumt og bortimot livsfarlig, da bekker hadde islagt stien og området på begge sider av denne, flere steder. Ved siden av stien gikk det gjerne flere titalls meter nesten rett ned. Med minst fire av- og på-koblinger av pulken, kom jeg meg ned med skiene i hendene og hjertet i halsen. Slik så gpsen ut etter å ha logget hele turen fra Finse til Rjukan (Gvepseborg). Finse-Rjukan i følge gpsen Alt i alt ble dette ingen kosetur. Det var ganske hard jobbing det meste av tiden. Kulda kryper mye raskere inn når gjennomsnittstemperaturen er ti grader lavere enn feks i påsken.

Hei! Har vært på en del vinterturer tidligere, men har da brukt original"posen" som REAL Turmat blir produsert i. På neste tur tenker jeg å tømme pulveret i zip-poser, men det jeg lurer på da er; hva vil dere anbefale meg å bruke som spisebolle/beger? Tenker noe Tupperware lignende, med lokk. Evt. isolere med et eller annet slik at maten ikke blir kald før den er ferdig. Hvis noen har bilder av sine løsninger hadde det vært supert!

Hei! Jeg planlegger en tur denne vinteren som blir med ski, pulk og lavvo. Reiser fra Oslo og kan kjøre noen timer, men helst ikke mer enn 3-4. Det jeg er ute etter er områder med følgende kriterier: Tid: Første halvdel av mars. Ski-/scooterspor mesteparten av strekningen til der lavvoen slåes opp. Kan være litt uten skiløype også, men kommer til å trekke tung pulk (med alt hva det innebærer å dra på guttetur :-)), så mye av turen i skiløype vil nok være å foretrekke. Skjønner at løyper fort blåser igjen, men da er det hvertfall en hard såle under. Avstand fra parkering ca 5-15 km, avhengig av terreng. Bør kunne gjøres unna på max 3-4 timer. Kan selvsagt være kortere også hvis det er en fin plass, men det er deilig å slite litt for å komme seg et sted Tregrensen. Tenker at lavvo bør slåes opp under tregrensen for å ikke bli for væravhengig (kommer ikke til å ha med vanlig telt), men gjerne tett oppunder. Vær og kjøreforhold. Det må ikke være umiddelbar fare for stengte veier og det er fordel om det er mulig å finne litt le slik at turen kan gjennomføres nesten uansett vær. Har stor firehjulstrekker, så fremkommeligheten med bil er hvertfall god. Mulighet for et par lange fine skiturer (1-3 mil) i påfølgende to dager, fortrinnsvis med mulighet for skiløyper hvis det er litt avstander og været tilsier at det er dårlig utenfor løyper (f.eks. mildt eller mye løssnø). Mulighet for en eller fler toppturer hadde selvsagt vært optimalt. Har ikke mye erfaring med toppturer på vinteren eller skredfare, så løype til topps ville isåfall vært supert, men om det er topper som er rimelig skredsikre så er det uansett bra. Må ikke være høye ragende 2000-meters topper, er bare ute etter fin utsikt, samt få opp pulsen litt Usjenert. Skjønner at det strider mot ønsket om skiløyper, men hvis løypene går på strekninger også utenom de store hyttefeltene, så er det vel muligheter for å slå leir usjenert Langs birkebeinerløypa er det f.eks. litt vel folksomt og egentlig litt i flateste laget terrengmessig Er det et pilkevann så er jo det en bonus, men hadde i utgangspunktet tenkt å legge igjen pilkeutstyret hjemme. Noen aktuelle områder kunne kanskje være: Hedmark/Østerdalen, Oppland/Synnfjell/Valdres/Gudbrandsdalen, Buskerud/Hallingdal/Uvdal, Telemark. Har vurdert Jotunheimen, men kommet til at det blir for usikkert mtp været for å slå opp lavvo, samt mangel på skredvurderingsevne. Samme med Hardangervidda (hvertfall der jeg er kjent, rv7). Takker for alle svar, forslag og innspill Mvh Kjetil