Søk i nettsamfunnet

Hei! Jeg er på utsikt etter en ny vintersovepose. Den skal erstatte en Isbjørn Jan Mayer som har vært i flittig bruk i noen år, men som jeg egentlig aldri har vært helt fornøyd med. Den er tjukk og slitesterk, men jeg klarte aldri å snurpe igjen skikkelig rundt hodet, og varmekragen er omtrent ikke eksisterende (veldig tynn), så resultatet er at jeg aldri fikk en god natt sovn under 15 blå, ihvertfall ikke uten dunjakka på i tillegg. Jeg har ikke noe krav om av soveposen skal være lett eller liten, dette plagget meg aldri med den gamle (som er over 3kg). Jeg er derimot litt av en frysepinne om natten, og soveposen skal brukes blant annet på Hardangervidda og Finnmarksvidda, så komforttemperatur på minst -25 er viktig. Erfaringen tilsier at dette i praksis blir komfort på -20 for meg, så kan jeg bruke ekstra klær når det trengs. Jeg ser mest på Helsport Svalbard og Helsport Spitsbergen. Jeg er skeptisk til kun dun, da soveposen skal brukes på ukesturer, kanskje lengre turer og. Spitsbergen virker super, men altfor lang til meg. Maks personlengde er 195cm, og jeg er -med litt godvilje- 165. Hvor stor problem tror dere at dette blir? Har noen tips på hvordan å gjøre soveposen kortere? Ser for meg at det ikke er bare bare å sy. Har tenkt litt på å knytte enden med tau, men da er det fare for å miste mye isolasjonevne pga komprimeringen... Tar imot alle forslag! En ting til: Finnes det egentlig syntetsoveposer med komfortgrense på under -25? De er ihvertfall ikke lett å finne...

Hei. Jeg driver nå og vurderer å lage en hjemmelaget vedovn til isfiske mm. Jeg har veldig lyst på disse titan sammenleggbare vedovnene, men så langt synes jeg de er noe kostbare. Vi har allerede en solid sammenleggbar vedovn til lavvoen, men en vekt på 19kg blir mye å drasse på når fjerne vann skal nås på ski. Så jeg har tegnet opp en prototype med ventilasjonsdeler og prisen ender på ca 700,- for materiale. Men det viktigste er vekten. Jeg er noe usikker på aluminium i pipa, men denne er genial mtp vekt og str. Så jeg har tegnet første delen med et spirorør i stål slik at det ikke blir flammer som når aluminiumen. Jeg tar gjerne mot innspill før jeg går i gang med prosjektet. Det blir forsiktig fyring. Til matlaging har jeg vurdert en frittstående rist med egne bein til å stå over ovnen. Men tar også med en multifuel primus for vannkoking etc. Hovedformålet med denne ovnen er varme inne i teltet. Det er et såkalt hot tent med god tilgang på frisk luft og karbonmonoksid måleren er selvfølgelig på plass.

Jeg vurderer vintertelt, kanskje. Usikker på om jeg egentlig har bruk for ett, men jeg like å planlegge slike kjøp veldig godt. Teltet blir bært i sekk og i pulk, 1-2 personer, uten stormmatter. Jeg har kommer fram til noen alternativer: Nammatj 3 GT, 4 kg (ink. Repkit? Eller kommer det utenom?): + Lettest, og en helt fenomenal dørløsning hvor man kan spade snø opp langs døren og åpne den fra toppen. - Kun èn inngang dessverre. Keb Endurance 3, 4,13 kg + repkit (ca. 0,1kg): + 2 innganger, bedre ventilasjonsmuligheter pga. 2 inngager, som også kan være "halvåpen". Nedre del av duken, der man spar opp snø og is, er ekstra sterk. - Inngangene åpnes dessverre på tradisjonelt vis, nedenfra. Helsport svalbard pro high camp, 4,2 kg pluss repkit (0,15 kg) + Større gulvareal enn de to andre. - Kun en inngang, som også åpnes nedenfra. - Vanskeligere å slå opp ved mye vind, spesielt alene, antar jeg? Flere stenger. Hvilke tanker og erfaringer har dere om de forskjellige teltene? Har kuppelkonstruksjonen til svalbard veldig store fordeler i forhold til de to andre teltene? Tørkemuligheter i taksnoren er vel bedre i tunellteltene? Det er ikke så veldig mye som skiller de hva vekt angår, men hvis vekten på Nammatj er 4 kg reelt, så er den nok litt lettere i sekken enn de andre. Hvor viktig er to innganger? Er det stor forskjell i vindstabilitet eller blafring på de forskjellige teltene? Jeg tror alle har mer enn nok totalstyrke.

Hei! Tenker å skaffe meg en ny sovepose før vinteren kommer for alvor. Foreløpig har jeg et veldig alternativt system som består av en gammel pose, sommerposen og fjellduk. Sier seg selv at det er udugelig, spesielt siden vekta blir 5kg+. Har sett på RAB sine poser, spesielt Andes- og Expedition-seriene. Kravene er ganske enkle: -Pris har liten betydning, da det blir en langtidsinvestering -Må tåle -20-25 grader -Lettest mulig -Er fattige 170 cm, så trenger ikke de lengste posene Så langt er RAB's poser de letteste jeg har funnet med tanke på temperatur, men er skeptisk siden jeg ikke har funnet noen fullgode anmeldelser (over tid). Dessuten er prisen 7000-10 000 kr, noe jeg ikke bruker på et produkt som ikke leverer! Noen som har testet de nevnte seriene? Andre soveposer å anbefale?

Hei, Hvor mye gass bør jeg beregne per døgn og person for vinter-tur? og sommer-tur? (Hilsen en bensin-fyrer

Jeg planlegger å kjøpe Mammut Tyin MTI Vinter - sovepose til mine to ungdommer. Noen som har erfaringer med den posen? Sønnen er 15 og dattera 17. Sønnen er allerede litt lengre enn søstera, men blir nok ikke lengre enn pappaen som er 180 cm. Jeg har selv 200 cm sovepose (samme merke, men 5-season) og tror det er lurt å kjøpe samme lengde på 200 til sønnen. Mora er 163 høy og dattera ca 160-162 nå når hun nettopp har fylt 17. Bør jeg gå for 180 cm til dattera som er «normalt» tynn/slank. Hva tror dere basert på egen erfaring og sunn fornuft og fakta over? Fordelen med 180 er jo også at den er lettere og jeg tror hun har god nok plass i den. Hun vokser vel heller ikke (mye) mer i høyden nå ☺

Jakten på påskefjellet (Sognefjellet) 2017 Turen startet på tirsdagsmorgen da vi hadde noen mil å legge bak oss. Vi forlot Trondheim i skikkelig rufsevær og sludd, og så litt skeptisk på mange mil i slikt føre. Heldigvis endret det seg når vi kom lenger sør. Ned Dovre var det sol og forholdsvis bare veier, og våren møtte oss sakte, men sikkert inn mot Lom. En rask tur innom det berømte bakeriet i Lom (Morten Schakendas bakeri) måtte til før vi satte nesen mot Påskefjellet. Det sies at mannens vei til hjertet er gjennom magen, så dette smakte akkurat litt bedre enn forventet, og både jeg, samboer og barn var veldig fornøyde. Anbefales! Det var stålende sol og skikkelig vårvær i det vi kjørte inn mot Lom, så vi var spente på om vi kom til det påske- vinter - været vi hadde ønsket oss. Bildet over viser utsikt og vær fra Bakeriet Videre innover fjellheimen åpenbarte det seg et snødekt landskap og temperaturen sank drastisk. Entusiasmen var stor, og nå gledet vi bare oss til å komme frem til hytta og nyte den fine påsken langt borte fra all bylarm og mas. Her er rett ved bommen ved Rustasætra, der alle bilene må parkere da RV55 er vinterstengt. En herlig April dag og perfekt start på påskeferien. Vi ble omsider hentet med scooter, og hadde derfor antagelg pakket med oss altfor mye og skulle likevel få oppleve litt luksus under primitive forhold. Vel fremme på hytta kunne vi bare starte fyringen med en gang, for å få varme, og mens hytta varmet seg kunne vi starte gravingen av uthuset som med sin plassering rett under en fjellskråning hadde som forventet blitt nedsnødd. (Beklager, men her mangler jeg bilde 😂). Det ble hentet masse snø vi kunne tine og sikret oss vann for resten av kvelden. Vel utslitte den første dagen ble det enkel middag og rett til køys. Utsikten fra hytta var upåklagelig. Hvitt på hvitt i alle slags nyanser. Solbriller, solkrem og votter var et must. Panorama med utsikten fra hytta utover mot Fanaråken og Prestesteinsvatnet mot høyre og smørstabbstindene helt bakerst mot venstre. Kvelden kom og vi kunne nyte en god middag med vin, og ta frem påskegget. Påskeegg til store og små, og viltgryte med medbrakt elgbiff og en god flaske rødvin. Vi hadde varierende vær hele uken, og onsdag og torsdag var det ganske overskyet. Så noen langturer ble det ikke. Gutten ble syk, og vi fant ut at vi kunne pleie han og kose oss innedørs. Det endte jo selvsagt med at alle mobilene og pader gikk tom for støm på kort tid, og reserve laderne (4stk) streiket og tapte strøm på grunn av kulden. (?!) Dab radioen vi hadde med levde også sitt eget liv og kunne ikke hente inn noen nrk kanaler i det hele tatt. De andre kanalene kom og gikk etter forholdene utenfor hytteveggen. Bøker, kortstokk og magasiner var veldig gode å ha🙂 Om morgenen var vi oppe tidlig for å holde fyr i ovnen, og kunne se flere fine, hvite ryper i sin vinterprakt rett utenfor hytta, og virkelig oppleve en stillhet vi sjelden får i byen. Alt var helt stille rundt oss, og snøen lå som et urørt vinterteppe så langt øyet kunne se. Kuldegradene holdt oss i aktivitet, og vi fikk kjenne på vinterens mange sider. Torsdag fikk vi besøk på hytta av to pensjonist kompiser fra østlandet som hadde vært på samme tur i flere tiår. De hadde tenkt å søke ly bak hytteveggen for å spise lunsj, men jeg inviterte de inn på en god varm kopp kaffe slik at de slapp sitte ute i snøfokken. Veldig koselige karer som det skulle vise seg at vi møtte igjen siste dagen på fjellet. Samme kveld slo været om vi kunne for første gang se konturene på Fanaråken på andre siden av vannet. (Les: isen) og virkelig nyte utsikten av landskapet rundt oss. Solnedgang, sternehimmel og sikkert -15 minus. Langfredag skinte solen og det ble en fantastisk dag på fjellet. Vi fikk gått på ski og gikk i både oppkjørte løyper og ned i dalene. Fikk til og med tatt en utepils i det herlige været. Samboer labbet ned på ski til nærmeste turisthytte med ladere, og jeg og gutten koste oss og slappet av etter skituren. Dette er tydeligvis en populær ferieplass for folk som er glad i ski og toppturer. Hele dagen var det folk på løypene, og i godt humør- Mange så ut som de var godt kjente og brukte denne til gode treningsøkter. Strekningen er fra Krossbu i Lom kommune til Turtagrø i Luster kommune. Lørdag ble det en liten tur på ski halveis rundt vannet og på toppen ved Fanaråken, der vi bare nøt utsikten, så tilbake over isen. Gutten hadde ikke blitt noe bedre, så vi valgte pakke sakene og dra tilbake til sivilisasjonen i Krossbu for å overnatte der. Det var veldig godt å finne en god varm dusj og få seg et godt måltid før vi fant køya og bilen neste morgen. Det ble heldigvis tid til å ta fine bilder både med mobilen og med kamera. (Noen ligger allerede ute på instagram. ) (Fanaråken og Prestesteinsvatnet tatt med telezoom linse, så distansen virker mye nærmere enn det egentlig er.) Anbefaler definitivt sognefjellene til dere som er glade i ski og skikkelig vinter. Vi fikk desverre litt varierende vær, men når solen skinte så var det uten tvil en av de mest magiske øyeblikkene på fjellet. Men det er viktig å planlegge turen da det var rene hodebryen med transport innover til hytten med scooter. Grensen går midt i fjellet der vi var og det er endel byråkrati i forhold til løyver, persontransport og stenging av veiene. Om sommeren er veiene åpne for trafikk. Vel hjemme er jeg blitt syk og liker å skylde på den dårlige bylufta. Er nok ikke lenge til jeg skal på tur igjen, kjenner jeg😀

Hei, I jakten på en god hengekøyeløsning for vinterbruk har jeg gitt opp å finne et ferdig product. I dag er det, som dere sikkert vet, mange fine underquilts, men problemet er ofte temperaturgrense langt over det man kan forvente i det norske vinterlandskapet. I tillegg er det ikke lett å f.eks lage mat eller andre slike oppgaver i et sånt åpent miljø. Så et innkapslet/lukket system er planen fremover. Første tanken var å kjøpe 40D nylon og sy en kapsel/cocoon (med invendig "sølvduk og isolasjon). Ved å spenne denne fra der hengekøyen er festet i trærne vil man kunne skape noe innvendig "takhøyde" som gjør det mulig å få et noe oppvarmet miljø rundt seg, slik at man ikke er fanget inne i soveposen. Jeg lurer nå på om det en Jerven King Size fjellduk er en snarvei til dette målet..? Har noen forsøkt å trekke en hengekøye inni en slik duk? Ved å stramme opp duken i toppen burde det bli litt overhøyde inne der (i mitt hode). Har noen forsøkt dette? Tenkte å kjøpe en duk å teste, men hvis noen allerede vet dette ikke fungerer så kan jeg jo spare meg de pengene

I år skal jeg kjøpe truger, men hvordan er truger å benytte i terreng med stor stigning, og hvor det er fjell med en høydeforskjell på halvmeteren mellom trinnene? Nå utjevner jo snøen hvis store mengder da...

Oh well, ikke alle her inne på fjellforum er superdrevne, noen av oss trenger faktisk litt støtte og trygghet i å gå sammen med andre av og til (les: for det meste, i alle fall om vinteren). Når DOT inviterer til snøhuletur på Vegglifjell som for en gangs skyld ikke bare er for ungdommen, der det bare å henge seg på. Jeg synes jo det er kjett at alt det ekstra morsomme bare er for tenåringene. Skal ikke tredveåringer få grave snøhule?? Joda, denne helgen skulle de. Faren var stor for at det ikke ble tur, da vi var for få påmeldte, men jaggu fikk ikke turleder med seg storebroren sin og da var vi mange nok. Gruppen møttes på Veggli og kjørte derfra i samlet flokk til skisenteret. På med sekker og ski. Med _litt_ for tøff arbeidssesong denne vinteren i kombinasjon med begredelig vintervær, var dette første tur med ski på bena for sesongen. Hva er vel da bedre enn å slenge en 13-14 kg på ryggen i tillegg.. Første utfordring er smøring.. Den første som kommer med forslag vinner og alle smører skiene med det samme. Det spørs vel om det er like lurt bestandig.. Og la meg bare legge til at stålkanter er skarpe saker; plutselig stakk det litt men jeg tenkte ikke mere over saken, så stakk det litt til og blodet rant nedover hånden. Da får man jo testet førstehjelpsutstyret også - og jeg hadde bare sett at det lå en pakke med plaster i sekken og var fornøyd med det. Såklart var dette meterplaster og jeg hadde ikke saks. Heldigvis fungerer tidligere nevnte stålkant perfekt for kutting av meterplaster.. Men, turen! Sikten var rimelig liten, og vi ble anbefalt å gå opp dalen fremfor å ta skiheisen opp på toppen og finne kvistingen der. Som sagt så gjort, en kort tur på 4,5 km og vi var fremme ved en ikke altfor kald Daggrø. Her ble en liten lunsj inntatt før vi tuslet oss bort til skavlen hvor vi skulle grave. Med åtte personer på tur ble det avgjort at vi skulle ha to snøhuler. Den ene gruppen startet med to innganger, lagde en brisk og tettet igjen den ene inngangen Dette førte til en lav inngang hvor man ikke kunne stå oppreist og at alle lå på rekke og rad på brisken. På den måten at alle måtte klatre over hverandre skulle de ut eller inn. Gruppen jeg var på hadde også turens høyeste medlem om bedyret at det var viktig med god takhøyde for å stå oppreist, så det ble det. I tillegg til en dobbelbrisk for to personer på ene siden og enkelbrisk på den andre. Total gravetid var om lag fire timer, ca 12 timesverk. God rotasjon og bytte av arbeidsoppgaver gjorde at vi var effektive og hadde det fantastisk morsomt mens vi holdt på! Jeg skal heller ikke legge skjul på at det er ganske så deilig å kunne komme inn på ei hytte og spise middag, samt å ha utedo. Litt luksus kan man jo ha på snøhuletur - hehe En god natts søvn er upåklagelig, og dette var helt herlig. Jeg sover med vinduet åpent på soverommet hele året, men her i hulen ble det endelig kaldt nok. Det beste var jo at neste morgen var det ingen som omtrent var våknet før klokken var ni! I og med at det var omtrent nulltemperatur ute var vi ikke så nøye med å lage dyp inngang, så det var ingen fare for manko på oksygen. Etter våkning og sjokoladefrokost på sengen (snarere _i_ sengen), gikk vi over til hytta for å nyte frokost. Veien tilbake til Vegglifjell skisenter ble litt mer utfordrende enn først antatt, da kvistene viste seg meget vanskelige å se. De er lenger fra hverandre enn på vidda som jeg er vant med, og bare en pinne, ikke kvist. Men, vi kom oss ned og til bilene og kjørte hvert til vårt. Noen lokallag av DNT har sånne fellesturer - som ikke nødvendigvis er de dyre turene med påmelding langt i forveien mm, men som rett og slett bare er folk som vil på tur og gjør det sammen. Det liker jeg. og får man noen nye venner med det samme så var jo alt bare gull. For de som er interessert - jeg sov i aklima langbokser og ullnettinggenser samt tynt lag ullundertøy i tillegg. Tynn ullhals og lue. 20 år gammel Tyin tresesongers og Mammut liggeunderlag.

Jeg sysler med tanken om å flytte ut i marka i vinter og bo permanent i lavvo. Har lite erfaring med lavvo fra før og skulle gjerne hatt litt innspill. Har sett på Venor ovnslavvo 4-6 manns m/vedovn. http://www.mamut.net/venor/subdet45.htm Har noen erfaring med denne? Kondens? Oppvarmingstid? Behov for innertelt? Har også sett litt på Helsport varanger camp med ovn, men er skeptisk til midtstangs lavvo på vinterstid. Noen erfaringer med dette? http://www.helsport.no/no/produkter/TELT/_Trek/Varanger_Camp Ellers setter jeg stor pris på alt av tips og erfaringer fra lavvoliv på vinterstid som kan være av interesse!

vintertelt og vintersovepose som ikke dreper lommeboka. Planen er meg og sønn på tur i marka vinterstid. Tipper vi setter grensen på ca -10°C nattestid, med slingringsmonn til ned mot -15°C. Kanskje vi tester oss litt utover dette (geografisk), hvis dette faller i smak. (Er det riktig å forstå at en multifuel-brenner er det eneste alternativet vinterstid?)

Etter flere slitsomme dager på jobb hvor man virkelig kjenner på den kaotiske hverdagen av moderne tid melder behovet seg for å forlate det en for et øyeblikk, nyte livet slik man er skapt å gjøre det. Har en to dagers fri før arbeidshelg og det tar ikke lang tid før planen er spikret, det blir isfisketur på yttersida (Ringvassøya). Pulk og sekk blir nøye pakket, gleder meg stort til å prøve ut nytt utstyr som er handlet inn (Heatpal spritbrenner, Mammut King Size Pump Mat og ny sovespose). Været er upåklagelig, blå himmel og sol, idyllen er komplett når jeg ruller i stasjonsvogna utover øyriket. Endelig, jeg glir innover dalen med oppakkningen min mens Leo (en lykkelig eng.setter på litt over året) trekker ivrig i båndet. Det er tjukt av ryper så fokuset til bikkja er så som så i fht retningen jeg prøver å holde. Lyden av skiene og pulken som glir over snøen er magisk, det er lykke og idyll der jeg gliser fra øre til øre mens jeg speider utover et vakkert landskap. Så skjer det som ikke skal skje, en kort lyd av et feste ryker og all motstand fra pulken forsvinner. Jeg oppdager til min fortvilelse at festet mellom draget og hoftebeltet er ødelagt og kjenner øyeblikkelig et snev av irritasjon bygger seg opp, men kaster dette til side og lager en provisorisk løsning hvor jeg fester draget til sekken og tenker at dette er bare en liten utfordring som krever en praktisk løsning. Tråkker videre innover med litt mer motstand pga innfestningen av pulken, men det er overkommelig. Så er lyden der igjen, hullene på draget er så skarpe at de skjærer av tauet jeg fester med. Irritasjonen bygger seg opp, verken sol, blå himmel eller storslått natur kan gjøre noe med dette. Tanken på å snu slår meg, men jeg har bestemt meg for å dra på tur og på tur skal jeg da faen også. I ren irritasjon trekker jeg pulken for hånd etter meg, ski blir byttet ut med truger og jeg fortsetter innover. Det er blytungt og jeg får meg en skikkelig formsjekk, gjennomsvettet og med blodsmak i kjeften setter jeg camp litt tidligere enn planlagt. Jeg har i bakhodet at jeg må dra pulken for hånd tilbake også og gidder ikke dra nedover skogen til det opprinnelige målet for turen, men finner meg en fin plass som duger. Teltet kommer opp og utstyret inn før jeg tar isboret fatt og drar på isen, fisker litt uten noe lykke før jeg setter ut tre pilker og stikker til teltet. Det er på tur til å bli mørkt ute og magen forteller meg at det er påtide med påfyll snart, inne i teltet er det fin temp og jeg konstaterer at min nye Heatpal fungerer glimrende. Det er nok under ti blå ute nå, men med reinskinn i bunn og Mammut liggunderlaget oppå har jeg det ordentlig komfortabelt. Livet smiler og idyllen er tilbake, det er vindstille ute, stjernehimmel og nordlys som danser elegant innover dalen. Etter en kopp kaffe og litt avslapping i teltet stikker jeg nesa ut i kulda for å hente vann til matlaging og til morgendagen, Leo springer ivrig rundt omkring i mørket under stjenehimmelen. Livet er perfekt tenker jeg mens jeg fyller vann og trekker inn den kalde fjelluften som stikker i nesen. På tur tilbake til teltet roper jeg på bikkja men uten at noen hund dukker opp, jeg plystrer og roper flere ganger uten reultat. Dette er unormalt for en ellers så kontaktsøkende unghund, selv med en jaktiver over gjennomsnittet kommer han alltid inn på innkalling. Irritert over at middag blir utsatt får jeg på meg hodelykt og truger og vandrer i sporende til bikkja innover fjellet mens jeg kaller han inn. Etter en god halvtime roping og leting dukker det opp noe som ligner en hund men minner mest om en levende isklump. Bikkja har vært ute i vann! Han har blitt gjennomvåt og dressen er blitt et kompakt lag av is som dekker hele hunden. I redsel og frustrasjon roper jeg ut i den klare kvelden; HVA I HÆLVETE!! Bikkja er seriøst nedkjølt og det bærer i hu og hast tilbake til teltet, dressen må skjæres av hunden som rister og peser. Kommer oss inn i teltet og får av meg selv klærne, legger bikkje oppå meg selv inni min sovepose for å varme han opp. Det er som å ha en stor istapp oppå seg som rister, både Heatpal og Omnifuel går for fullt og det er sikkert 30 grader i teltet men føles som minus ti. Frustrert og forbannet på bikkje ligger jeg der og forbanner hele verden, vi er nå begge kalde og våte, soveposen min er våt og jeg er svært lite fornøyd med livet, Etter en stund har bikkja fått varmen og det er mer klamt i soveposen enn vått og kaldt, får på meg selv tørre ullklær og baller bikkja inn i varmetrekket sitt, en barnesovepose (som jeg heldigvis hadde tatt med om det skulle bli "bikkjekaldt" for kjøtern) og jakken min før jeg legger han på reinskinnet som ligger parallet med toppen av mitt. Til nå har det som kan gå galt gått galt, jeg åpner en øl som en liten trøst mens jeg koker vann til kaffe og mat, i dette øyblikket innser jeg at jeg faktisk like fort kunne blitt fri for hund, det kunne altså vært verre. Jeg legger meg på posen som er åpnet for å tørke så godt som mulig, finner frem boken min og leser litt mens vannet koker opp. Humøret stiger raskt ettersom varmen kommer tilbake og ølen blir tom, bikkja ligger ved min side og sover tungt, rypesteggen kjefter omkring ute i den klare vinterkvelden og livet er plutselig ikke så verst lengre. Maten smaker fortreffelig mens den skylles ned med en kald Bayer som heller ikke smaker fælt. Så glider jeg igjen posen mett og god, ligger på rygg og leser en tid før jeg slår av lyset og sovner så fort og tungt som en sliten kropp kan. Natta er svinkald utenfor, noe jeg finner ut når jeg våkner midt i natta og kjenner at noe øl må forlate kroppen. Det er sikkert mellom femten og tjue blå ute og på dette tidspunktet også i teltet, Leo åpner så vidt på et øye idet jeg karrer meg ut av teltet. Alt er plutselig magisk, stjeneklart, vindstille og et vanvittig nordlys som danser på himmelen over teltet mitt som står der som en svak glødepære av lykten som lyser på innsiden. Jeg er rask inni teltet igjen og faller like fort i dyp søvn igjen og våkner ikke igjen før nullsekshundre, denne gang av ei bikkje som ligger og rister ved siden av meg. Det første som slår meg når jeg åpner et øye å oppdager hunden som rister som et aspeløv er at han fryser fælt, men så hører jeg lyden av ryper springer i snøen før steggen setter i med sin fulle stemmeprakt. Den er rett utenfor teltveggen og dette vet Leo, han rister av jaktlyst og idet jeg kommanderer han til å legge seg ned hører jeg hvordan flere ryper tar til vingene. Dette er en fantastisk start på dagen, en opplevelse som får smilet til bre seg fra øre til øre på et morgenfjæs. Kaffen blir satt på kok, det mekkes egg og bacon til frokost (Leo får to stekte egg til sin store overraskelse) og livet smiler igjen. Jeg nyter starten på dagen i langdrag, spiser godt, drikker kaffe og bruker god tid i posen mens jeg fortsetter og lese i boken min. Turen blir avsluttet en dag tidligere en planlagt da engelsk setter i dyp snø ikke er særlig gøy uten heldekke på. Men vi fisker litt til uten hell, mistet en som hadde bitt på løpet av natten da hullet var frosset nedover (enda jeg hadde dekket det godt med snø) og ikke fikk den opp. På turen hjemover ser jeg sporene fra kvelden i forveien hvor Leo hadde løpt ut fra skogen og krysset isen, hvorpå han har løpt rett ut i ei råk. Antar han har jaget fugl og ikke tenkt annet før han havnet i vannet. Har hørt flere historier om unghunder som har druknet, falt utenfor fjellskrenter o.l i det ville jaget etter fugl. Det slår meg på nytt, det kunne ha blitt så mye verre resultat en det faktisk ble. Med dette drar jeg hjem i godt humør, selv om turen hjemover blir blytung da jeg må trekke pulken for hånd hele veien, men trøster meg med at det kan alltids bli verre Vel hjemme i sofaen sitter jeg og ler litt over hvordan turen utartet seg, men er takknemlig for opplevelsen og de nye erfaringer jeg har fått. Utstyret holdt mål selv om det ble mer styr enn planlagt, men på et magisk vis har man fått mer energi og klar for jobb helg i rus og psykiatri tjenesten. Livet i naturen er fantastisk, og enn så gale ting går er det bare å smile av det, for det kan alltids bli verre Ha en flott helg!!

Jeg er på utkikk etter en dunjakke som skal brukes når jeg overnatter ute om vinteren, gjerne på høyfjellet. Temperaturene kan fort bli lave og det er greit å ha noe varmt å slenge på seg i mindre aktive pauser, på morgenen, eller på kvelden. Utvalget av tjukke dunjakker er stort og jeg er rett og slett ikke sikker på hvor stor dunmengde jeg egentlig trenger. I tillegg ønsker jeg å bruke en produsent som har sporbar dun og har dyrevelferd i tankene. Ideelt sett burde jeg kanskje brukt kunstfiber, men det er ikke like bra enda. De jakkene jeg har vurdert til nå er: Mountain Equipment K7: https://www.fjellsport.no/mountain-equipment-k7-jacket-shadow-grey.html Denne har oppgitt dunmengde til 330g, og mange lure løsninger som stor innerlomme for vannflaske. Klättermusen Bore 2.0: https://www.fjellsport.no/klattermusen-bore-2-0-jacket-unisex-blue-sapphire.html Denne har tilsynelatende best miljøprofil og er dessuten på tilbud nå. Dunmengde er ikke oppgitt, men jeg klarte å finne ut at det er rundt 300g. Patagonia Fitz Roy down parka: https://www.fjellsport.no/patagonia-m-s-fitz-roy-down-parka-black.html Veldig lett og fluffy. Denne prøvde jeg hos Platou Sport i Bergen og den virket veldig bra. Den har dog bare ca 180g med fyll i følge patagonia kundeservice. Virker også noe skjør. Jeg er selvsagt åpen for andre forslag og andres vurderinger. Hva tror fjellfolket?

Jeg skall kjøpe meg nye skall klær, bukse og jakke. Jeg ønsker å bruke de både om sommeren og vinteren, om sommeren for lengre fjellturer/vandringer, men da som overtrekks klær om det er dårlig vær, regn og kaldt osv, bruker mer luftig turbukse til vanlig fint vær. Går en del i varierende terreng , Jotunheimen er en favoritt. Onsker og å kunne bruke samme settet til toppturer om vinteren , kanskje til og med i alpinbakken. Ønsker og og bruke jakken litt til daglig i dårlig vestlandsvær. Hva bør jeg kjøpe? kan dette kombineres? erfaringer?

Ser etter en sykkel til bruk om vinteren og i ruskevær (høst/vår med regn), dvs. kanskje 75% av året. Jeg har en lett hybrid uten skjermer til 10' og bruker nok den også til jobb på dager med tørre og isfrie veier. Siden det er såpass kort vei er hastighet fullstendig underprioritert på farkosten. Det som er viktig er: - skjermer for søle/sprut (antar jeg må sykle med et ytre skall-lag, men det er mye jobb å få av slik søle) - enklest mulig vedlikehold (er dårlig på å skru og mekke og det vil føre til at sykkelen droppes om den krever for mye), kan godt ha enklere gir Problemet med piggdekk er at jeg vil fort sykle mye i plussgrader på vinteren. Dette er i Moss og selv om denne vinteren har vært knallharde minus og mye is på vegen så blir nok det mest av 1-10 pluss og fuktige/sølete veger i løpet av vinteren. Da sliter man vel kanskje bare fort ut piggene? Siden jeg tross alt vil sykle ganske mye på sykkelen selv om det er veldig kort avstand er jeg ikke redd for å legge litt kroner i det. 5-10' kanskje? Vil absolutt ikke kaste bort penger på noe design-citybike-greier.

Jeg ønsker å kjøpe et telt som kan brukes til alle årstider. Gjerne med strommatter. Har prøvd å lest meg litt opp de siste dagene men synes det er en liten jungel der ute. Tenker at vekt er en viktig faktor på hvilket telt jeg ønsker. Tenker at det skal være et tremannstelt. Har dere tips så mottas dette med takk.

Hei! Vi er et par stykker som tenker å sove under åpen himmel på Gaustatoppen nå i løpet av vinteren. Noen som har noen tips til denne turen? Tenker spesielt på om det er noen slags opptråkket sti på vinterstid, bør man ha truger, noen som har gjort dette før etc. Har også vært i kontakt med turistbyrået på Rjukan for å høre om det er noen lysforuresning der opp feks fra masten (kjipt hvis det er stjerneklart). Men de mente det ikke skulle være noe forstyrrende lys. Takker for alle tips og tilbakemeldinger!

Først og fremst; God Jul! Fruen og jeg tenker å pakke teltet og pikk pakk i pulken å dra på en 5-6 dagers tur i romjulen. Vi bor like utenfor Stavanger og tenker at 5-6 timer er det lengste vi gidder å kjøre for å komme til startpunkt for turen. Skulle det være en MAGISK plass, så skal vi heller kunne bøye oss litt på kjørelengden. Sliter litt med kreativiteten når det gjelder valg av område for turen. Er det noen ildsjeler her som har noen turtips å komme med? Vi er relativt erfarne med lengre vinterturer. Både fra noen år i forsvaret, og kryssninger av hardangervidda og finnmarksvidda. Ønskelig med et område som ikke bare er høyfjell... Greit med litt skog.. er jo koselig med bål i romjulen:) Alle turtips mottas med takk!

Har tenkt meg en tur inn i femundmarka i starten av april og trenger litt inspill. Har vært der 5-6 år på rad sommerstid men har ingen erfaring der inne vinterstid. Noen som har forslag til hvor jeg kan starte turen og gode rutevalg? skal være ute i ca. 5 dager. Og ikke minst om noen har kjennskap til fiske der vinterstid Takk på forhånd!

Kjære turentusiaster, jeg har et par spørsmål jeg gjerne skulle ha stilt dere Som livslang vandrer med kjærlighet til skogens 3 årstider (har frem til nå hatt et anstrengt forhold til Kong Vinter) har jeg dette året tatt steget ut i telt og derfor kokkelert for første gang i friluft (har blitt noen overnattingsturer etter hvert). Jeg debuterte med Rødspritapparat, men ble raskt misunnelig på min turkamerats gassbrenner. Deretter var jeg solgt. Har med tiden blitt noen ulike typer brennere, alle med sine fordeler og ulemper. Mine spørsmål er som følger: a) Vil min Optimus Vega levere ned mot -10 grader? (Akter ikke å dra på tur under denne temperaturen), og b) Bør jeg gjennomføre et planlagt innkjøp av JetBoil for bruk i vinter? Vil den fungere ned mot -10? Angående JetBoil så er dette noe jeg uansett vil kjøpe inn til vårsesongen, men jeg avventer gode tilbud dersom den er ubrukelig om vinteren. På bakgrunn av det jeg har lest er jeg skeptisk til toppmontert brenner i kuldegrader. Har JetBoil løst denne utfordringen eller stemmer den generelle oppfatningen av toppmonterte brennere om vinteren også her? For å avklare har jeg bestemt meg for å vente et år før jeg eventuelt benytter meg av bensin/parafinbrennere på tur. Er pr nå både mettet på utvikling innenfor friluft for et år + er svært engstelig for bensin etc. Gode og mindre gode innspill og erfaringer mottas med stor takknemlighet. På forhånd takk mvh SpT

Hei dere. Det nærmer seg min første ordentlige solo vinter hike. Teltpose er sydd og jeg pakker nå teltet, men der stoppet jeg. Googlet og søkte her etter anbefaling ang bardunering for vinter hike. (Fant bare diskusjoner om deling av feste med og uten ring) Jeg har ett troll 3 camp fra helsport med 5 bardun fester på første og siste kanal. 4 på den i midten. Bør jeg montere barduner på alle, topp og bunn eller tilfeldig? 😉 Tenker det er dumt å knote med å feste de der ute på kvelden i mørten. Heller mot å klargjøre alle hempene, men tenkte å høre med alle de erfarne og kunnskapsrike folka her inne 🙂 Mvh Thøger

Hei. Ønsker tips til varme i telt. Kikker på helsport lavo ovn og Corona parafinovn til innendørs bruk. Kikker også på isolerte isfiske telt, Robens Klondike polycotton telt. Helsport finnmarka telt. Helsport varanger telt med innertelt og innsydd bunnduk. Ser også at det finnes kuppeltelt som brukes fyring inni. Tenkte i utgangspunktet å ha som reisetelt baki bilen, men allsidighet er jo selfølgelig + Har også sett på diesel brennere med pipe og eksos, men ser styrete ut at man må ha batteri. Dessuten har jeg god tilgang på gratis tørr gran ved fra sagbruk Hvilke erfaringer har folk med slik? Hva er de beste løsningene?

Noen som har testet ut slike løsninger for å varme gassboksen under vinterbruk av gassbrenner? https://backpackinglight.com/forums/topic/98947/ https://backpackinglight.com/forums/topic/testing-moulder-strips-at-15f-26c/