Søk i nettsamfunnet

Gjorde en uformell test med setup av Big Agnes Tiger Wall HV UL2 ved kysten av Rogaland. Det var sterk kuling med liten storm i kastene (20-25ms) så det skulle passe i forhold til hva som er grensen for hva jeg vil sette opp et hvilket som helst telt i vindmessig (setter alltid opp i så mye le som mulig men det er jo ikke alltid mulig å beregne været i fjellet for eksempel). Bardunen på fotenden ble ikke satt opp - så det er ytterligere forbedringspotensiale. Spurte Big Agnes om hva de mente var beste måte å sette det opp på og hode enden mot vinden var best i forhold til stabilitet. Å sette opp et slikt telt blir jo litt annerledes enn et "skandinavisk" type telt hvor inner og ytter er i ett, så det tar mer tid/knot under disse forholdene. Når det er sagt så er det ikke så ofte jeg setter opp telt hvor det er liten storm i kastene Og inni er det jo et HAV av plass i forhold til mitt Helsport Ringstind Superlight 1-2 som veier omtrent like mye ferdig pakka. Trenger jeg egentlig så mye plass eller kan jeg gå ned til ett Tiger Wall eller Copper Spur UL1.....tiden vil vise. Link til selve teltet her.

Hepp. Var nylig på Imingfjell for å teste utstyr i vær og vind og hadde rimelig store problemer med å få slått opp mitt Abisko Dome 2. Vil estimere ut i fra værmelding og en våt finger i lufta at det var 15—20m/s i kastene. Teltet var delvis satt opp og lagt i et skitrekk. Med det mener jeg at innerteltet var festet og stengene iført. Det gikk greit frem til jeg skulle sette stengene i skoene, da ble det bare en komedie. Når jeg hadde sørget for at en stang var i hylsa si og løp til andre siden for å sette den i skoen så rakk stanga å skli ut av hylsa.. Slik holdt jeg på i flere omganger frem og tilbake. Når jeg endelig fikk stanga til å bli i hylsa var det fryktelig tungt å reise teltet. I praksis havner hele vekta til teltet på en stan i tillegg til vinden. Var livredd for at en stang skulle knekke. Er det noen som har erfaringer og gode tips til hvordan man kan få til dette på enklest måte uten å ødelegge teltet? Det jeg har vurdert til neste gang er å ikke ha innerteltet festet for å redusere vekt og å slå opp stanga som går på tvers av vindretningen først slik at det blir mer som å slå opp et tunneltelt. Klemmer for å sørge for at stanga blir i hylsa er også noe jeg vurderer.

Vintertur på høyfjellet, med teltovernatting uten barn. Hvor mange m/s står på værmeldingen før dere synes det er over grensen for hva som er noenlunde greit vær å være på tur i, og hvor går grensen for hva dere synes er forsvarlig?

Etter oppgradering av snøsmeltekjele er vindskjermen til primusen blitt for kort. Er det noen som veit om en vindsjerm som er minst 80 cm lang? Den skal rundt en Trianglia 4,5 liter kjele. Eagle Products, Optimus og Primus sine er for små.

Teltet mitt har plass til doble sett med stenger (Helsport Fjellheimen X-trem). Med enkle stenger virker det svært solid, men det er jo plass til to stenger i hver kopp. I hvilket vær har jeg egentlig behov for dette og når begynner det å bli farlig å la være å bruke det?

Vurderer å kjøpe Fjellrevens akka dome 3, siden det er på tilbud til 3799. Har dog tenkt meg en tur til Island og er litt usikker på hvordan dette teltet vil takle været der, siden det blåser en halv pelikan i alle retninger og til enhver tid der oppe. Er det noen som har erfaringer med dette teltet og skitvær?

For de som er interessert i slik så er det en artikkel på backpackinglight om hvordan vind påvirker isolerende plagg. http://www.backpackinglight.com/cgi-bin/backpackinglight/windy_conditions_insulation.html OBS: dette er en artikkel som krever betaling, enten for artikkelen eller medlemskap som gir deg tilgang til alle artiklene.

Vi var tilsammen 4 stk som skulle gå fra Teigekrysset ved Goppollen og inn mot Lyngen og overnatte på lyngbua som DNT har. Turen ble litt annerledes enn planlagt. Når vi etter hvert fikk startet var det relativt fint vær, og lite vind. Etter å ha gått bare 10 min ca, begynte vinden å øke betraktelig. Den økte jevnt opp til ca 15-17 m/s, og vi hadde heldigvis vinden i ryggen hele veien innover så alpint/ski-briller var godt å ha! Først gikk vi samme løype som jeg gikk tidligere i uka opp mellom Høgtind og Herratind, før kursen gikk i retning mot Jogrimshøgda. Etter å ha sett topografien med egne øyne, valgte vi å gå ned på sør-siden av Jogrimshøgda, forbi Tittersætra og følge Jogrimslia ned mot Skjelbua hvor vi skulle spise før vi gikk videre inn mot Lyngen. Skjelbua er en åpen bu som eies og styres av Øyer fjellstyre og er åpen for alle som ønsker å sove i eller gå innom på tur. Det er gratis å sove eller gå innom for en rast. Det er vedovn, og primus med gass som fritt kan brukes, i tillegg består den av tre senger. Etter å ha passert Tittersætra begynte vi å bli sultne, og fortsatte mot Skjelbua. Da vi endelig kom frem til skjelbua, måtte vi grave oss inn til døra. Vi hadde også med spade! Det er også spade der som kan brukes, men den stod i skålen like ved, og vi måtte grave oss inn der også. Når vi kom inn i bua, dro vi frem termosene, for å fylle opp i Real Turmaten som vi også tok med. I tillegg ble det en kopp kakao før vi skulle ut igjen. Mens vi satt inne i bua hadde vinden økt i styrke. Himmelen var imidlertid blå, det var ingen nedbør, men vinden var så kraftig at den dro opp snøkorn slik at det ble en hvit vegg på ca 5 meter, uansett hvor man så. I en slik vind var det ikke lenger noe poeng å fortsette, og vi valgte da å fyre opp i hytta og bli der over natta. Når vi gikk inn mot skjelbua var det kun snøkorn som ble dratt opp i knehøyde, og dere kan tenke dere hvor mye sterkere vinden ble når snøkornene ikke lenger var i knehøyde, men mellom ca 5 meter opp i lufta. Så var det å starte med snøsmelting og begynne å falle på plass i hytta. Vi var riktignok fire stk i en hytte med tre senger, så det ble litt trangt den kvelden. Jeg hadde riktignok god plass. Jeg dro opp Jervenduken min, og hang den opp på veggen, og ned på senga, slik at jeg slapp å få en rå vegg inn mot soveposen. På kvelden måtte også cognacen frem, men også mozellen var med på turen Og ute foran døra var det en god del snø, men det var en såpass stor vegg med snø rundt dørpartiet, slik at vi ikke var særlig bekymret for å snø inne. Døra er forresten todelt. Jeg tok desverre ingen bilder på turen inn til skjelbua, noe som igrunn var litt dumt, da jeg skulle tatt bilde av den høye veggen med snø som gjorde at vi måtte holde oss på Skjelbua. Jeg gjorde dette imidlertid på vei tilbake til bilen. Dagen derpå for Skjelbua i perfekte værforhold! Her er bilde av lyngkampen (vi skulle nesten til foten av fjellet). På vei tilbake mot Teigekrysset og bilen, valgte vi en litt annen rute. Vi valgte å gå opp ei li som kalles Skjæla, og i motvind på 5-6 m/s var det perfekt å gå tilbake på, hvor vi passerte Jogrimshøgda på innsiden. Når vi passerte Høgtind på vei tilbake, så vi det hadde gått noen mindre skred ganske så nylig. Nå var det bare nedoverbakke til bilen igjen, og jeg avsluttet med det beste bildet på hele turen! Helt perfekt!

Dagen startet tidlig, da jeg gikk av nattoget på Haugastøl ved 04-tiden lørdag morgen. Planen var å komme seg opp på Folarskardsnuten og å følge Hallingskarvet vestover til Finse. Det var god natteskare, og om ikke bakkene var for bratte, gikk det greit å skøyte seg oppover mot Folarskaret. I noen bratte kneiker fant jeg det enklest å gå til fots og bære skiene. Ved halvsyvtiden om morgenen møtte jeg solen i Folarskaret, og tok en god frokostpause før den siste kneika opp. Jeg så en lang bratt fonn som en mulig adkomst opp mot toppen, men valgte i stedet en enda brattere en, fordi den var mye kortere og endte trygt på noen steiner. Det var slitsomt, men gikk greit å komme opp her. Skiene var surret på sekken, og jeg hugget meg trinn for hender og føtter opp den bratte fonna. Vel oppe her var det mer kurant stigningsgrad opp mot toppen, som kompletterte min samling av kommunetopper i Buskerud. På toppen av Hallingskarvet blåste det friskt, men retningen var meget behagelig, jeg fikk vinden i ryggen i min ferd videre mot Finse. Jeg har aldri vært oppå her før, og fant vel ikke optimal rute vestover, men jeg kom meg da frem mellom topper og smådaler videre vestover. I en lun liten dal fikk jeg ro til å sette meg ned å spise litt igjen, før turen fortsatte vestover. Kyrkjedørsnuten vinket forlokkende på meg, og jeg gikk helt frem til foten av fjellet, men fant ut at det ville være litt dristig å forsøke seg alene på denne knausen vinterstid, en avgjørelse jeg fikk bekrefet var rett av folket på Finsehytta. Den er visst ikke helt enkel på sommerstid heller, med en del klyving. Etter hvert fant jeg kvisteløypa gjennom Kyrkjedøra, og fulgte denne i rolig tempo ned mot Finse. Her tror jeg at det ble en solid omvei, men hva gjør vel det ? Jeg hadde jo god tid. Masse folk så jeg også. På Finsehytta ble det litt mat og litt avslapping et par timer i en ellers folketom hytte. Planen var å slappe av her, nyte en bedre middag og gå på Hardangerjøkelen neste morgen. Nå kriblet det litt i beina, og gangtiden opp til Jøkelen skulle visst ikke være mer enn 1,5 timer ble det sagt, så jeg bestemte meg for å gå opp samme dag, og komme meg hjem med ettermiddagstoget. Dama i resepsjonen hadde gått opp på 52 minutter, men med min form, en drøy tur over Hallingskarvet i beina og et heller klissete skiføre, fant jeg ut at jeg trengte 2 timer. Jeg tror det ble godt over 2 timer faktisk, før jeg var på toppen. Dette ble fylkestopp nr 2 denne dagen, samt kommunetopp nr 2 og 3. Nær det høyeste punktet fant jeg en kraftig metallstang stukket ned i isen. Jeg antar denne markerer knekkpunktet for grensen mellom Ulvik og Eidfjord kommuner. For sikkerhets skyld gikk jeg en liten runde oppe på toppen her for å være sikker på å ha vært høyest i begeg kommuner. Nedturen gikk greit, med unntak av et par solide tryningser da jeg gikk utenom det oppgåtte sporet. Jeg slo gjennom i utfprkjøringene, og med et solid mageplask med snø bak brilleglassene, syntes jeg at dagens innsats på skiene skulle avsluttes. Tilbake på Finsehytta kl. 16:30 ble det litt avslapping før jeg heiv meg på toget hjem igjen. Et kort opphold på fjellet, men nå var jeg egentlig lei snø og kulde. Søndagen ble tilbragt i halvsøvne på verandaen hjemme. Kun 4 dager siden den siste sneen forsvant i haven, men nå var her sommer igjen ! Ingen dårlig samvittighet for å late meg hele dagen , etter over 5 mil på ski, og minst 2 høydekilometer stigning totalt dagen før.