Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'utenlandstur'.

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Welcome to Fjellforum!
    • About Fjellforum
  • Activity
    • Hiking
    • Ski and winteractivity
    • Cano, kayak and packrafting
    • Other activities
    • Hunting and fishing
  • Tripreports
    • Tripreports
    • Expeditions
  • General outdoors
    • Dogs
    • Cooking outdoor
    • Children in the outdoors
    • Health
    • Photos/Videos
    • General outdoors
    • Social debate
  • Equipment
    • Carrying
    • Camping
    • Primus og kokesystem
    • Winterequipment
    • Clothes
    • Footwear
    • Navigation
    • Knives and axes
    • Kano, kajakk og packraft
    • All other equipment
    • Buy and sell
    • Equipment experiences
    • DIY
  • Miscellaneous
    • Companions & Gatherings
    • Books and media
    • Podcasts - outdoors
    • Open huts
  • Turer og treff i Oslo-regionen's Hva skjer
  • Utfordringer's Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

Joined

  • Start

    End


Group


My blog


MSN


Skype


Interests


Location

Found 3 results

  1. Dette blir en ren kopi av hva jeg har lagt inn som turrapport på Peakbook, lenke til artikkelen er her. Vulkaner har fascinert meg siden jeg var liten men det var ikke før utbruddet på Eyjafjallajökull i 2010 at jeg så på mulighetene og begynte å reflektere rundt fornuftigheten med å dra å se på et pågående vulkanutbrudd. Fram til nå har jeg vurdert Island som en oversannsynlig destinasjon i forhold til å få sett et utbrudd. Island er nært og mange av utbruddene varer lenge som er en forutsetning for at jeg skal finne tid og ha mulighet til å reise dit. Så må vulkanen være av en liten størrelse, et askeutbrudd vil stenge luftrommet for flytransporten samt at utbruddene vanligvis er korte og intense. At det nå ble en tur til charterdestinasjonen Kanariøyene kom nok som en overraskelse på meg selv også og det er det flere grunner til. Vulkanene på Kanariøyene byr vanligvis på nokså stabile små utbrudd, men det skjer såpass sjeldent at jeg hadde ikke listet de opp som en sannsynlig vulkanreise. På La Palma for eksempel skjer et vulkanutbrudd ca hvert 50-90 år og utbruddene har en varighet på mellom ca 20 og 90 dager hvis man ser på de forrige seks historiske utbruddene. Teide/Tenerife ser 4-6 utbrudd i løpet av tusen år, altså mye sjeldnere. Lanzarote ser store utbrudd i serier som varer lenge, men kanskje så sjeldent som 2-4 ganger pr tusen år. Tidligere i år startet en slik "turistvulkan" på Island. Fagradalsfjall Volcano er kanskje den perfekte turistvulkanen og med Islands politikk rundt dette ble det satt i gang ganske omfattende tiltak for å sikre områdene i rundt slik at 50 000 turister kunne se den hver uke på nært hold. Dessverre måtte det skje midt under pandemien så jeg har ikke fått reist dit og nå som det åpner seg igjen har vulkanen på Island gått litt i hvilemodus. Så kom vulkanen Cumbre Vieja på La Palma på banen, rett før gjenåpningsfesten på tampen av september. Jeg fant fantastisk billige flybiletter, så jeg droppet alt av planer og noen plikter jeg hadde sagt ja til å hoppet på flyet til katastrofeområdet på Kanariøyene. For å være sikker på at jeg kom meg ut til øya bestilte jeg fly til Tenerife i første omgang. Jeg la klar en plan i hodet om reisen videre men bestilte ikke ingenting før jeg landet på Tenerife. Grunnen til det var at såpass mye som var uforutsigbart, både i forhold til å reise til La Palma under et vulkanutbrudd, men også alt det ekstra med pandemien på flyplassene. Jeg hadde mellomlanding i Napoli, altså i gult land (Italia). Kanariøyene var også gul mens Spania var rød. Fase 1 i gjenåpningen godkjente kun grønne og gule land som var fritatt fra karantene ved retur til Norge. Da flyet etter pandemiforsinkelser gjennom kaostilstander i Napoli landet på Tenerife hadde jeg 40min på å ta taxi fra flyplassen ned til havna og komme meg på båt til La Palma. Båten var dynket i aske fra vulkanutbruddet på La Palma, et tydelig steg nærmere destinasjonen! Mens jeg satt på ferga bestilte jeg meg en overnattingskapsel i en gammel bygning i hovedstaden Santa Cruz de la Palma for å sove i til 200kr natta, noe jeg ikke hadde prøvd før og var et genialt opplegg egentlig! Vulkanen Cumbre Viena på La Palma er en strombolisk vulkan. Slike utbrudd er i den vulkanske verdenen små og stabile utbrudd i størrelsesordenen 1-2 (i en skala fra 0 til 8). Utbruddet vi har nå er i størrelsesordenen 2 med typiske lavasøyler som står høyt til værs og innimellom litt aske. Det er sjeldent slike vulkaner produserer så mye aske at det gir større problemer lengre unna, men de kan produsere en del svoveldioksid (SO2) og andre vulkanske gasser av høy verdi. På La Palma leide jeg meg en bil og overnattet i øyas største by Santa Cruz de La Palma. Byen ligger på østsiden av øya, skjermet fra utbruddet som ligger på vestsiden av øya. Fra der jeg lå var det rundt 30min kjøretur til vulkanutbruddet. Et definert området rundt vulkanen ble stengt ned, det kartet kan sees under Risikovurderinga nederst i denne rapporten. Den første turen inn i området var fascinerende nok! Jeg kjørte leiebilen langs noen smale og lokale veier øst for El Paso. Veiene var dekket av 2-3cm aske, deilig å kjøre på! Fra der jeg parkerte bilen tok jeg meg inn gjennom skogen til en rygg med sikt mot utbruddet. I forhold til risikovurdering her kan du gå nederst i rapporten, der har jeg skrevet litt om hvilke vurderinger jeg tok da jeg gikk inn her. Massiv lyd fra utbruddet, og helheten gjorde at dette ble en særdeles spennende tur. Jeg fikk også følt to små jordskjelv som gjorde opplevelsen mer mektig. Ettersom dette var første tur og litt i all hast uten å ha fordypet meg for mye i absolutt siste fra geologene i området snudde jeg en del tidligere enn det jeg kunne ha gått. På dette tidspunktet hadde vulkanen bygd opp en ca 70m høy vulkankjegle. Fra selve kjeglen sto en askerik sky opp mens i nordvestsiden av kjeglen sprutet det lava ut fra en sideventil. Lavaen som flommet ut der så nesten Hawaiiansk ut, ikke strombolisk. Ferske pimpsteiner For å få bedre oversikt over området og vulkanen tok jeg turen til Pico Bejenado, en topp på 1852m snaut 8km nord for utbruddet. Fram til nå hadde vulkanen vært todelt. Fra hovedkrateret veltet det tykk og mørk aske fra som gikk 6100m opp i atmosfæren denne dagen. Men i vestsiden av krateret sprutet det ut lava som du ser i bildene ovenfor. Lavaen fra denne rant rett ned i byene nedenunder og var på tur mot havet. Da jeg gikk oppover skjedde det en endring i vulkanen. Jeg kjente to nye jordskjelv, begge var korte, rundt 2-3 sekunder og målte 2.9 og 3.1. Jeg har jo aldri opplevd jordskjelv før i dag så må si jeg syntes det var like spennende hver gang. Ikke lenge etter endrer utbruddet mønster. Som du ser i bildene under går hovedkrateret fra å være i stabilt askeutbrudd til å gå over til rene lavasøyler i mer eksplosiv form enn sideventilen. Dette er et typisk strombolisk utbruddsmønster. Det som også skjer under denne turen er at lavaen når Atlanterhavet og en giftig sky la seg som et lokk over hele området som du ser i det ene bildet lengre ned. Denne tåka forsvant seinere på kvelden da det blåste opp. Lavaelva renner mot Atlanterhavet Vulkansk sur tåke la seg over deler av øya umiddelbart etter at lavaen nådde havet Etter turen opp Pico Bejendado var det seint på kveld, men fikk lyst til å kjøre til sperringene for å se spetakkelet på nærmere hånd. Jeg som mange andre sto ved sperringene ca 1900m fra utbruddet å så på lavasøylene som sto 800m til værs. Å se noe slikt fra gatene i byen mens den er i ferd med å bli ødelagt er nok noe jeg aldri vil glemme. Jeg må også nevne at det mangler noe vesentlig i denne rapporten og det er lyden av vulkanen. Den lager en massiv og brølende lyd som gjør at det omtrent er umulig å snakke med de andre i nærheten av deg. Kan sammenlignes med en jagerfly som tar av, bare at den tar av konstant! Jeg sov ikke mer enn 3 timer gjennom natta, ikke tid til å sove nå! Dro ut igjen og observerte vulkanen fra et område i nordvest ved tettstedet La Punta. Den store utfordringen med dagen var at det blåste svært kraftig fra nordøst. Alt askenedfallet blåste rundt på øya og gjorde det lite trivelig rundt omkring. Rundt 70% av øya har blitt dekt av ulike mengder aske de siste dagene. Å puste inn aske var ikke så mye verre enn at det var litt irriterende, askepartiklene fra denne vulkanen er såpass store at de ikke går ned i lungene (viktig med masse nesehår!) men de irriterer øynene ganske mye og vanlige briller gjorde det vondt verre da det ble turbulens mellom brillene som skøyt askepartiklene langt inn i øyet. På forhånd kjøpte jeg øyerens i forhold til slike partikler. Det var dermed duket for en dag med litt avstand fra områdene nærmest utbruddet, i allefall de første timene mens vinden herjet. Fra utsiktspunktet over La Punta kunne jeg også se lavaen renne ut i havet og den kjemiske prosessen som oppstår når lava møter vann og blir til etsende luft og skyer. En time etter at jeg satt meg ned på observasjonsposten endret vulkanen utbruddsmønster igjen til et mer askerikt utbrudd fra hovedkrateret. Vulkanutbruddet sett fra La Palma's høyeste fjell Så kom mørket og jeg ville ta en siste nattetur og se på utbruddet før reisen min gikk videre neste dag. Vinden herjet fortsatt fra øst/nordøst, like kraftig som før med 15-20m/s. Men nå hadde den pågått så lenge at mye av asken som kunne forflyttes hadde blitt forflyttet. Med vindretningen som var og stabiliteten ved utbruddet var det svært ideelt å komme inn fra øst, med vinden i ryggen mens man så på utbruddet. Jeg sonderte meg fram i terrenget og for hver rygg framover ble det en kort stopp for å revurdere rammene og risikoen. Jeg fikk peilet meg ut et område i overkant av 700m nordøst for vulkankjeglen. Kjeglen hadde endret litt karakter i det siste, jeg mente jeg så at det måtte ha begynt å sige i vestkant slik at lavasøylene også gikk mer utover til fordel for meg som var på østsiden. Da hadde jeg god margin i forhold til fallende materialer fra vulkanen. I mørket her møtte jeg også to tyske "vulkanturister", de var veldig hemmelighetsfulle men ville komme seg veldig nær som de sa. Jeg så de aldri mer, så mulig jeg var nærmere enn de! Det sterkeste jordskjelvet jeg kjente var da jeg skulle parkere leiebilen i parkeringskjelleren på flyplassen. Det jordskjelvet målte bare 3.1, men kjentes heftigere ut en de forrige i den kategorien. Skjelvet varte rundt 3 sekunder, men alle bilene og søylene som holdt flyplassen oppe vibrerte godt. Risikovurdering Her skal jeg gjøre et forsøk på å overbevise deg som leser at jeg gjorde noen, i mitt hode sånn passelige fornuftige vurderinger i forhold til de tre turene jeg hadde nært utbruddet. Kan starte med å presentere kartet til høyre. Tur nr 1. Distanse fra fotosted til utbruddet: 1900m Tur nr 2. Distanse fra fotosted til utbruddet: 1500m Tur nr 3. Distanse fra fotosted til utbruddet: 740m Dette er min første tur nært et pågående vulkanutbrudd så vurderingene er gjort deretter. For mange vil det nok virke hodeløst å gå så nært som jeg har gjort, men jeg har skrevet ned vurderingene jeg har gjort nedenunder. Man får et noe misvisende og skremmende bilde av vulkanen på en del medier. Jeg var mer skeptisk selv da jeg dro inn i området før jeg fikk sett utbruddet, terrenget i rundt, været og vinden og all informasjonen fra de offisielle kildene Involcan og Copernicus. Involcan hadde en svært god infomasjonskanal på Twitter med infomasjon og forklaringer. Copernicus la til gode kart og satellittbilder til god hjelp. Vind og værmeldinger samt satellittbilder og radarbilder liker jeg å bruke Windy hvor man kan finne webkameraer og lignende. Live-video lå også ut på Youtube som kunne sjekkes når jeg selv ikke så utbruddet på grunn av terrenghindringer mens jeg bevegde meg rundt. Yr funker også ganske bra i utenlandet og gir nøyaktigere værmeldinger enn noen annen tjeneste. Tur 1: Denne turen gikk bare noen timer etter at lavaen nådde havet og man målte høye verdier av svoveldioksid og hydrogensulfid i området ved havet og opp til det området jeg gikk inn i. Jeg skulle egentlig kjøre tilbake til hotellet etter turen opp til Pico Bejenado, men ganske så plutselig økte vinden på betraktelig fra øst/nordøst. Det stemte godt overens med vindmelding og satellittbildene på Windy og jeg kunne se at all den disen og tåka som la seg som et lokk over byene vest for utbruddet blåste bort. Jeg kjørte ned mot El Paso. Der driftet noe lav dis mellom bygningene i full fart ut mot havet. Kjørte gjennom den ene tåka og det luktet råttne egg til tusen. Lufta ble klarere og jeg kjørte fram til veisperringen i den aktuelle gaten. Veisperringen er ca 3km unna utbruddet, men derfra kan man gå inn til ny sperring som er bemannet nærmere utbruddet (1900m fra utbruddet). Største utfordringen med turen var at det begynte å blåse opp såpass at den vulkanske aska begynte å turbulere rundt i gatene. Mange andre folk dukket opp ved sperringene for å fotografere. Avstanden til utbruddet på nært 2km synes jeg er god og det er nok derfor de har satt sperringene her. Alt as aske og gass fra selve utbruddet og lavastrømmene blåste i sikker retning til havs. Lavasøylene var opp i mot 600-800m i høyde og kastet lavaen 200-300m ut til sidene. En mulig risiko bortsett fra lava, akse og gass er at vulkankjeglen blir ustabil etter hvert som den vokser og vil sige i vestkant/nedoverbakken ettersom den er konstruert i en bratt helning. Det kan utløse ras av glodvarm pimpstein, aske og lava som kan nå noen hundre meter utover terrenget i vestkant av utbruddet. Trykket fra vulkanen kan blåse massen videre utover mot vest, nordvest og sørvest alt ettersom hvordan riften er konstruert. Vulkanen var ganske hissig når jeg var her, med lavasøyler som sto 600-800m til værs. Tur 2: Turen gikk inn mot utbruddet på dagtid. Vindretningen gikk fra vest til øst, så jeg gikk inn fra nord. Ikke veldig mye vind så jeg var interessert i å holde rygger og høydedrag i forhold til luftkvalitet. På dette tidspunktet viste jeg ikke helt nøyaktig hvor mye gass som kom ut slik at jeg kunne ikke vurdere den godt, derfor la jeg til en del margin og holdt avstand samt at jeg brukte terrenget og ryggene der det var en del vind. Området har fått seg en god dusj av aske fra dagen før, så god og varm aske lå på bakken, opp mot 15-20cm der jeg stoppet (1500m fra utbruddet). Observerte mange ulike fugler både høyt over ryggene og nede i søkkene bortover (positivt i forhold til luftkvalitet). Denne fjellsida har ca 10-15 graders helning mot havet i vest så det skal mye til for at høye verdier av gasser kan bli værende i dette området. Jeg stanset og observerte utbruddet fra 1500m. Det var fristende å gå 300m til neste rygg som er den siste høye markante ryggen før utbruddet, men melding om endring i vind innen dagen var omme gjorde at jeg ville beholde marginene mens jeg enda ikke følte at jeg hadde hundre prosent kontroll på alle risikofaktorene. På dette tidspunktet gikk askeskyen fra vulkanen 6100m opp i atmosfæren. Lavabomber og slikt materialer ble kastet opp mot 600-800m fra krateret og opp i mot 300m ut fra krateret. Etter turen fikk jeg lest siste rapport om gassmålingene de siste dagene som ga meg mer spillerom på tur 3. Litt mer om gass: Vanligvis er det SO2 (Svoveldioksid) som er den største utfordringen ved et vulkanutbrudd. Gassen er fargeløs, men en liten mengde av det vil lukte ordentlig, type råttent egg så den er lett å detektere. Gassen kan derimot blande seg med fuktighet og komme ned som surt regn (svovelsyre), da vil den kunne gi skader på hud og øyne i hovedsak tilsåframst den ikke blir inhalert på en måte. InVolcan målte 7000-11 000 tonn SO2 pr dag i dagene fram til lavaen nådde havet, en beskjeden verdi. Til sammenligning slapp Pinatubo ut 20 millioner tonn SO2 over få dager i 1991. En vulkan på Island slapp ut 120 millioner tonn SO2 som tok livet av titusener i Nord-Europa på 1700-tallet. Kīlauea på Hawaii gikk også i utbrudd dagen etter jeg gikk denne turen, den spydde ut 80 000 tonn SO2 pr dag de første to dagene noe som kan gi helsemessige utfordringer hvis man har astma eller andre luftveisutfordringer. CO2 (Karbondioksid) kan også komme i store mengder fra vulkaner, den er både fargeløs og luktløs og vanskelig å detektere uten måleinstrumenter. Heldigvis blir CO2 lett transportert bort av vind og trykket fra vulkanen så den går som oftest rett til de høyere lag i atmosfæren. H2S (Hydrogensulfid) forekommer også og er kanskje en av de farligere gassene fra en vulkan sånn som jeg har forstått det. Den dannes når svovel fra magmaen reagerer med vann og er ofte en utfordring ved vulkaner som ligger nært innsjøer, har en stor innsjø i krateret eller har forbindelse med store mengder grunnvann. Vann er noe La Palma har mangelvare på, både grunnvann, innsjøer og elever er fraværende fra øya. InVolcan nevnte ikke noe hydrogensulfid i rapporten sin om målingene som ble gjort. Ellers er det ulike gasser som blir dannet når lavaen brenner seg gjennom ulike organiske vekster, hus, bygninger og materialer. Gassene blir lett tatt med av vind. Tur 3: Vinden som kom inn dagen før hadde herjet godt gjennom hele dagen. Kraftig vind, 15-20m/s fra nordøst til sørvest blåste aske og gifter til havs. Den største utfordringen var all aska som blåste rundt og innbyggerne nede i El Paso måtte gå rundt med svømmebriller. I media var det stor oppmerksomhet rundt de farlige gassene som oppstår og skremte nok opp de som leste det. Fra InVolcan som gir ut den offisielle informasjonen måler man svært lite farlige gasser og beroliger de som bor på La Palma. Det var snakk om danning av større mengder hydrogensulfid nede ved kysten der hvor lavaen rant ut i havet og dette dannet endel tåke som var etsende, men ikke til fare for de som bodde på land selv om man ble på et tidspunkt oppfordret om å holde seg inne i den ene landsbyen ved havna. Involcan hadde en båt stående like ved til en hver tid og målte aldri høye verdier av H2S mens jeg var på øya. Dette var uansett ikke noen reel trussel i den høyden jeg var på (600-1300moh) Det har også vært økende jordskjelvaktivitet gjennom dagen og noen hobbygeologer og fans presenterte ideen om at en ny og større sprekk snart kunne åpne seg endel kilometer sør for utbruddet. Media kjøpte dette og litt drama utspilte seg på nett. Dette ble avskrevet som en sannsynlighet fra offisielt hold med gode og logiske motargumenter noen timer seinere. Da jeg startet turen hadde jeg ikke noe mål om hvor jeg kunne komme meg, jeg lette etter et trygt område med god oversikt, helst med overhøyde nord eller øst for utbruddet. Det er nokså bratte fjellsider ovenfor utbruddet, så om man vil komme seg tryggest nærmest utbruddet så er det fra denne vinkelen ved god vindretning. Utbruddet er en tanke svakere enn i går med lavasyøler 300-400m høy med enkelte fontener og lavasteiner opp mot 500m. Mens jeg går nærmere ser jeg at lavasøylene vinkler litt ut mot vest enn rett opp som i går, en fordel da ingen lavabomber eller materialer blir skutt noe mer enn rundt 50-100m østover. Dette mente jeg kanskje viser en svakhet i vulkankjeglen, at den siger på vestsiden noe som vil være logisk når den er anlagt i ganske bratt helning med nedoverbakke mot vest. Dette bekreftes to dager etterpå at man forventer at det vil gå ras ut mot vest som eventuelt endrer vulkanens oppførsel endel. Jeg kommer meg inn på et område rett øst for vulkanen, litt i overhøyde og med mye vind i ryggen, såpass mye at jeg må sondere litt i rundt for å finne ly. Her er jeg heller ikke helt alene og noen geologer tar bilder (de hadde kjørt opp med terrengbil). Det var også spor fra 5-10 andre som mest sannsynlig har vært her gjennom dagen etter at vinden snudde. Herfra hadde jeg god oversikt med 700m ut til utbruddet, og minst 600m klaring på eventuelle fallende materiale. Her var aska på sitt dypeste av hva jeg gikk på, mellom 30 og 50cm. Jeg gravde meg ned litt et par plasser og fant ut at den er nokså varm (50-70c) selv to dager etter den hadde falt her. Så da har jeg herved blitt en vulkanturist. Heldigvis er det en sunnere turist en charterturisten!
  2. Har bestilt flytur til Korsika i juni, og har lyst til å gå i fjellet en ukes tid. Har søkt litt på internett, men finner bare gruppeturer via norske selskap. Har ikke lyst til å være med på fellestur. Noen som kjenner til feks noen lokale selskaper som organiserer for turer på egenhånd, gjerne med bagasjetransport:-) ?
  3. Tenerife var målet i julen. Sol, varme, masse god mat og drikke er vel det de fleste kommer hit for. Vi også selvsagt. Siste gang jeg var her var for nesten 30 år siden. Alt har utviklet seg, men ikke blitt bedre. Det er etter min mening nå en 100% turistfabrikk der kun penger og egocentrisme teller. Korrupsjon også: særlig i leiebilbransjen. Jeg har heller aldri sett en større forsamling av over-fete mennesker på ett sted. De minnet sterkt om hvalrosser der de lå på solsengene. Av og til ble det rullet rundt om for å få den andre siden bakt i solen. Men det var jo egentlig ikke dette jeg skulle skrive om da. Et viktig mål for meg var selvsagt Teide. Spania’s høyeste fjell. Rutinen for å ordne permit er ikke forandret siden beskrivelsene gitt av Endresen og senere Olsen. Kontoret til nasjonalparken i Santa Cruz ligger på samme sted og man får fremdeles kun permit for 1 dag med en tidsramme på kun 2 timer for å nå toppen. Hvis kabelbanen riktignok ikke er i bruk pg.a. hard vind, gjelder permitten en dag til. Min permit hadde jeg ordnet for klokken 13.00 – 15.00. Meningen var å starte tidlig om morgenen 27 desember for å kunne ta det med ro og nyte utsikten. Det ble det ikke noe av. Bilutleien + resepsjonen hadde sammen klart å rote noe utrolig med bestillingen. Først klokken 10.30 kommer jeg meg av gårde fra Playa de Las Americas. Med en liten men sprek Ford Focus går det heldigvis fort oppover. Diverse ’pensionados’ blir kjørt forbi: jeg følere meg som en Schumacher-klon. Men det er for mange pensionados og for mange svinger så det tar likevel 55 minutter opp til den lille parkeringen ved veien opp til Montana Blanca. Her er det nå selvsagt fullstappet av biler. Heldigvis finner jeg en fin plass 100 meter videre på høyre side av veien. Klokken er 11.30 og jeg må nå kontrollpunktet for permitten 1200 meter høyere og divere kilometer videre innen 3,5 time! Først går det lett via en grusvei til ’passet’ mellom Montana Blanca og hellingen oppover mot Teide. Deretter i masse svinger og med masse støv litt brattere videre. Kjedelig og endeløst. Endelig kommer jeg opp til toppen av hellingen og Refugio Altavista. Ikke åpent. Nå går det mellom brune vulkanstensformasjoner og nesten uten utsikt. Jeg har ikke tid til skikkelige pauser. Det blir bare et par slurker vann og 5 minutter av og til. 14.30 (etter tre timer) når jeg kontrollpunktet. Temmelig sure folk der. Prøv ikke med noen spøk (det gjorde jeg): de skjønner nesten ikke noen engelsk og blir (derfor?) fort irriterte og aggressive. Nå er jeg temmlig utkjørt. Opp til toppen trenger man ikke mer enn 20 minutter, men jeg tar igjen alle pausene jeg skulle hatt tidligere og bruker presis det dobbelte. Etter 3.40 står jeg på toppen an Spania’s høyeste fjell: 3718 meter over havet på en topp med en primærfaktor (som selvsagt også er) 3718. Og er ærlig talt litt skuffet. Jo da: pen nok utsikt. Jeg ser hele øya og toppen av de andre Kanari-øyene stikker opp av skyene. Men er dette alt? Jeg ser ingen andre fjell på lignende høyde eller breeer eller elver eller noen form for liv. Det er ikke rart at Star Wars og Panet of the Apes er tatt opp her. Og turen opp var kun kjedelig, støvete og slitsom. Etter 10 minutter i svovel-dampene har jeg fått nok. Ned igjen i fint tempo og bortom sekundærtoppen Montana Blanca. Jeg konstaterer samme høydemålinger som Olsen tidligere: Altavista 3280 (kart 3260) og Montana Blanca 2780 (kart 2748). Måler 20 meter PF. Er det noe som ikke stemmer helt med målingene her på Tenerife? Etter totalt 6 timer er jeg tilbake ved bilen. En uke senere vil jeg igjen stikke av fra latmannslivet i Playa de Las Americas. En kollega har fortalt meg at Montana de Guajara er en mye finere tur enn Teide. Nå bruker jeg Hertz for bilen og alt går bra. Det er en fin stor parkering ved informasjonssenteret ved Parador-hotellet. Det er ikke mulig å ikke finne dette. Det eneste bygg av størrelse oppe på slettene under Teide. Teide-området ligner litt på en slags sombrero med Teide selv som toppen og en krum fjellkjede som rand. Montana de Guajara (2718) er den høyeste toppen i denne kjeden. Fra informasjonssenteret går det en liten sti rett mot passet på sydvestsiden av toppen. Merkelig nok står det ingen ruter til denne toppen på informasjonspanelet ved begynnelsen av stien. Stien går greit mot syd ned til en vei og når denne ca. 100 meter til høyre for en liten bu. Det er nå to ruter til toppen. Jeg velger den mest interessante (den andre bruker jeg for tilbaketuren) og går rett frem (d.v.s. krysser veien) og forsetter oppover en fin sti videre mot det tidligere nevnte passet. Litt før dette tar det av en sti til venstre. Denne går først over en helling og senere over en hylle med til dels overhengende fjellside. Jeg kommer opp til kanten av et Besshøe-aktig topp-platå og derfra er man kjapt på toppen (2718, bruker denne til kalibrering av høydemeteret). Fin utsikt mot Teide og sydover. Perfekt vær også og kun brukt 1,5 time til toppen så jeg bestemmer meg for å fortsette videre over kammen mot øst. Nedover til passet på østsiden (2374, selv måler jeg 2395) går det fort og greit. Herfra er det på kartet anngitt en merket sti videre til Montana Pasajron. Det stemmer til rett under toppen. Der forsvinner stien. Det er ellers greit nok opp til det store fine topp-platået (2529 i følge kartet, egen måling 2550). Mot øst ser jeg den bratte flotte nordvestsiden av Roque de la Grieta. Virker som det er mulig å klatre langs kammen, men kanskje er det lettere fra sydøst-siden? Videre finner jeg rester av en sti. Den går ikke rett ned til neste pass (ca. 2410 på kart), men følger kanten bortover. Via en grei helling kommer jeg ned en stykke under passet selv ved et punkt der stien er lett å se. Denne følger jeg rundt sydøstsiden av Roque de la Grieta og ser at følelsen min stemte. Fra denne siden er det lett gåing opp til toppen (på kart 2576, egen måling 2600). Nå er det bare å nyte stillheten og roen. På Teide var det forholdsvis rolig opp til endepunktet for kabelbanen og deretter travelt. På Guadajara traff jeg også totalt vel ca. 10 mennesker underveis og på toppen, men videre østover er det ingen. Slik jeg liker det best. Tilbakeveien går jeg nå i en videre bue rundt og over Montana Pasajron. Igjen forsvinner stien halvveis, men det er forholdsvis greit og finne veien. I passet mellom Pasajron og Guadajara kommer den andre stien (ruten) til Guadajara opp. Denne er ideal for nedturen. I lett ’slepe-jogging’ sklir jeg nedover stien i fint tempo. Den kommer ned på en vei som følges greit i store svinger tilbake til den tidligere nevnte buen og stien til Parador. Rundtur med lange fine pauser tok meg 7 timer. Denne turen synes jeg var finere enn Teide selv. Som tidligere nevnt hadde jeg ganske store avvik ved høydemålingene. Jeg brukte Teide og Guadajara som referanser og hadde avvik fra ca. 20 – 35 meter for andre topper og pass. Er det andre som har lest noe om topp - og pass-høyder på Tenerife? Er kartene ikke bra nok (jeg brukte Kompass nr. 233, Teneriffa, 1: 50.000 og et detaljert kart for nasjonalparken med 10 meters høydekoter).
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy