Søk i nettsamfunnet

Skal på en hytte i området Bjødaholet / Vangsjøeni helgen. Er det noen som har noen topptur-tips på fjell i nærheten. Ønsker å gå og stå med randonee / telemark ski dersom mulig? Mvh, eric

Oppover fin bilvei et stykke Denne dagen ble det en tur av den lange sorten, hele 22 km og 1068 høydemeter. Egentlig hadde jeg tenkt å bare gå opp til toppen av trappene ved Prestholtseter, men så tenkte jeg likesågodt at jeg skulle ta turen innom hytta til avdøde filosof Arne D.E. Næss – Tvergastein. Skal du gå denne turen så beregn å bruke hele dagen, det går lett 7-8 timer på runden med pauser. Det er stort sett merket hele veien, noen få unntak som alikevel ikke gjør det vanskelig å finne frem. Sjekk gjerne værmeldinga før du går denne turen, været på fjellet kan skifte fort så ikke gå om du er usikker. Link til turen på UT.no Sjekk flere av mine turer på Norhike Hallingskarvet Vestover mot Haugastøl Østover med Prestholtseter der inne Prestholtseter – verdt et besøk! Flotte trapper oppover Her stopper de fleste, jeg går videre Enorm utsikt østover, jeg sitter litt nedenfor Prestholtvarden på toppen Nedover ved Eimefonni Sørover mot Ustaoset Hytta Tvergastein Utsikten sørover fra Tvergastein

Til Ågottind (1526m) og Bjørktinden (1584m) på østsiden av Eikesdalsvatnet Parkerte ved en stor parkeringsplass ved Fløtaelva og gikk opp sør for elva. Fulgte en gammel traktorvei ett par hundre meter oppover til stigningen ble brattere. Mye krattskog med ett dyretråkk, noen ganger godt synlig, andre ganger helt borte. Fulgte ryggen oppover til tregrensa hvor jeg havna utpå kanten av stupet. Skrudde mot øst på glatte bergflater som var nokså fuktige enda etter noe regn natta før. Langt å skli ned her om det skulle skje! Dyretråkket forsvant også ved tregrensa. Tok av meg godt over 10 flått på tur opp de første hundre metrene så det blir en storsjekk til kvelds! Gikk over i noe ur og tørv før jeg kom opp til bergveggen og måtte fortsette langs en rampe mot sørvest. Her var det en slags sti som endte i en varde som markerte at her skulle jeg klyve opp. Fulgte så 4-5 varder opp ett brattere stykke før det igjen ble gjevnt oppoverbakke til jeg kom opp på en topp som jeg først trodde var toppen ettersom det var her varden sto. Det var en fortopp. Herfra ble det luftig! Gikk over ei liten egg og opp på selve toppen og nøt utsikten derfra i en times tid. Var ei bok her som først måtte tørkes i sola før jeg kunne skrive meg inn. Var ikke mange navn i den boka og jeg var årets første (nr 4 de siste tre åra). Så fortsatte jeg ned mot Bjørktinden. Her ble det til tider svært så luftig! Masse forskjellig klyving ned hamrer, noen med masse gode tak, andre med masse løse tak på skumle steiner som venter på å havne neddi Eikesdalsvatnet, andre steder helt uten gode tak. Snudde på en av de, og fant etter hvert en omvei ned på østsiden og så opp på eggen igjen. Kom meg opp til en liten topp (S1) før jeg fortsatte over 3-4 små 5-pf'ere med enda mer spennende og luftig klyving til den siste lille toppen (S2) før skaret som markerer skillet mellom Ågottind og Bjørktinden. Ned i skaret og opp mot Bjørktinden var det lett klyving, men noe rasutsatt med farlig løse steiner av store størrelser. Kom meg opp til varden på Bjørktinden som sto på en fortopp. Herfra ble det flatt til selve toppen som fortsatt var dekket av noen meter med fonnesnø. Nedturen på østsiden av Bjørktinden ned småskummel ur med svært mye løs storstein. Kom meg endelig på snøen og løp/surfa meg helt ned til 800m på 'rekordtid' før jeg gikk inn i tregrensa og fant igjen stien som jeg fulgte tilbake til bilen. En fantastisk tur, noe av det mer spektakulære klyvinga i ett så luftig fjell jeg har gjort og elsket profilen til Ågottinden på ett pungt mot Bjørktinden hvor Ågottinden ser ut til å henge litt ut over Eikesdalsvatnet! Ruta jeg gikk. Flott dag skal det bli! Foss i elva som kommer ned fra Fagerbottvatnet Panorama fra øverst på denne rampen som brukes. Mellom fortoppen og hovedtoppen (t.v.) Utsikt mot øst fra hovedtoppen Blir fort en times klyving med høy luftighetsgrad hele veien over fra Ågottind til Bjørktinden som bilde viser! Beste profil av Ågottind jeg klarte å se fra eggen! Rått fjell! Fortoppen, hovedtoppen og S1 Litt annen profil av Ågottind Opp mot Bjørktinden Romsdalstinder (Venjetindan, Kvanndalstindan og toppen av Store Trolltind) Breifonntinden (1736m) på vestsida av Eikesdalsvatnet. Kleneggen (1964m), høyest som var synlig i området. Zoom på Mardalsfossen fra Bjørktinden Retur på snøflanker ned østsiden Flott lavsol! Ågottind i dagens siste lys

10. mai vart fjellsuget for stort att! Då eg forlet kontoret og sykla heimover var det berre ein tanke som stod i hovudet mitt, å finne utstyret og kome meg ut på skitur. Været var lettskya og den friske brisen skremde meg ikkje. Bilen vart parkert kvart over fem ved Rv 52, ved "Støtta", på fylkesgrensa mellom Buskerud og Sogn og Fjordane. Målet var Breidnosi og kanskje Vesle Jukleggi. Eg likar ikkje å dra på for tungt utstyr. Difor valde eg å gå på langrennski og med tynne skøytestavar. Snøen var fast under det vesle laget med fuktig snø. Mange frostnetter den siste tida har bevart snøen for oss galningar som søkjer opp i snøen når graset spirar nede i bygda. Turen oppover gjekk dels med skøyting, dels i klassisk stil før fellane vart sett på. I den sørvendte bratthellinga braut dei små trinsene av og til gjennom snøen, men elles var turen uproblematisk. Jo lenger opp eg kom jo meir vinterleg vart det, men på 1500 meter fann eg ein stor barflekk perfekt for kvil og niste. Eg hadde nok teke plassen frå lokalbefolkningen, for rypene kretsa rundt meg på ærbødig avstand. Eg har aldri før hatt slikt "rypetekke"! Etter ein god pause kom eg raskt opp på næraste topp og fekk utsyn til fleire kantar. Eg såg meg om etter Vesle Jukleggi, men kunne ikkje finne den. Det var fleire små toppar i området som ikkje syner på kartet og dermed vanskeleg å orientere seg. Eg hadde med ein enkel GPS og laga eit waypoint for å finne ut nøyaktig kvar eg var seinare. I dette området var snøen tørr! Og for eit landskap! Jubel og fryd! Eg hadde litt dårleg gli, fordi noko av limet frå fellane vart hengande fast i klisteret midt under skia. Likevel gjekk det bra å skøyte mellom toppane. Om lag halv åtte fekk eg utsikt til Vesle Jukleggi(1701). Fornuften fekk meg til å snu der utan å prøve å nå toppen. Trass alt var det arbeidsdag onsdag. Neste gong skal eg starte halvannan time før! Eg avslutta med å ta nokre bilete og gå opp på Breidnosi som eg no hadde plassert i terrenget. Tilbaketuren gjekk lettare enn venta, men føret vart skarpt lenger nede, så der kryssa eg i stadenfor å prøve telemark. Ved bilen, ti på ni, sende eg ei melding til kona om at eg var framme. "Strekk ut og smil" svara ho. Og det gjorde eg!

Heisann, Røldal melder flott vær onsdag og torsdag. Er det noen som er gira på å ta noen toppturer med meg?

Hei! En kompis og jeg skal neste helg til Vrådal i Telemark. Har noen turtips til oss? Vi ser for oss å ha en basecamp og så legger vi inn to gode dagsturer til fots i området rundt Vrådalen. Varighet på dagsturene kan være 4-8 timer t-r, tenker jeg Takknemlig for alle tips!

Noen turtips for hovedsakelig Salten og nord Helgeland men også Rogaland. Startet denne bloggen fordi det av og til kan være vanskelig å finne bilder fra turene. Å vite hvordan terrenget ser ut forenkler jo turplanleggingen lite grann. Gjerne kom med ris og ros mtp å forbedre turbloggen 🙂 https://m.facebook.com/toppturblogg/ Http://turblogg.midnattsola.com

Hei, Jeg skal nå gå til innkjøp av nye ski og ser for meg gode ski som kan brukes til både Randonee / topptur og vanlig preparert bakke. Da jeg legger vekt på at skiene skal være gode på nedturen skal de vel være ganske brede, men dette vil vel gå på bekostning av både turen opp og egenskaper i vanlig preparert bakke. Ski jeg har sett på er Armada Tracer 98 / 108 som er ganske lette og Faction CT 2.0 som har 102 mm hoftebredde. Tenker dette er en bra løsning for turen ned, men er disse rett og slett for brede for turen opp og vanlig bakke? Jeg har ikke kjørt randonee før og har derfor dårlig erfaring med hvordan bredden vil påvirke turen. Noen tips?

Heisann godtfolk! Som overskriften sier så er jeg nybegynner på rando. Har aldri stått på rando før, kun fjellski og langrenn. Har sikklet over rando i lang tid, og nå har jeg endelig bestilt meg det Lurer på om det jeg har bestilt er en grei pakke til en nybegynner, ville ha en bra allround ski som funker på det meste. Har bestillt Black diamond helio 95 18/19 med dynafit radical ft 2 bindinger. Er dette en grei ski/binding? Noen som har erfaringer med disse skiene/bindingene? Gleder meg sykt mye til å få testet randoo

Hei, Har alltid vært veldig glad i å være ute og på fjellet, men alltid på føttene. Men jeg har den siste tiden fått en drøm om å skaffe meg randoneski og begynne å dra mer nytte av vinteren vi har i Norge. Har aldri vært noe glad i langrenn, men tenker at dette er kanskje noe for meg. Har tidligere stått mye på ski i skianlegg, og synes det er kjempegøy, problemet ligger i at jeg har alltid slitt med å finne gode sko. Har strengt tatt aldri hatt gode sko, og har måtte tatt mange pauser for å hvile føttene under en dag i bakken. Er veldig plattfot og har brede føtter, så må finne noe som passer til mine føtter. Prisen er ikke så nøye, da jeg vet at dårlige sko ødelegger hele opplevelsen. Tenker heller at jeg kan spare litt på ski/binding og heller legge mest i skoene. Noen andre som har slitt med samme problemer og funnet en løsning? Hva vil dere anbefale av utstyr? Spesiallagde sko? Er det stor forskjell på vanlige alpinstøvler og toppturstøvler? Har også et annet spørsmål. Dere som har hund og drar på toppturer på ski, har dere med hunden? Isåfall hvordan løser dere dette? Har selv en hund på 45kg og tenker at det kan fort bli skummelt med tanke på stålkantene på skiene og dyp snø, derfor tenker jeg at den må da være hjemme. Takk på forhånd!

Det har vært en del etterlysning av turraporter i det siste. Mine tanker er at det er jo litt opp til hver og en og bidra med å skrive turraporter selv av den typen man selv liker å lese, ...så her er min turrapport nr 2. Det hele begynte med denne meldingen tirsdag kveld: Hvem? Hvor? Topptur eller skiheis? Litt pinging att og frem så var jeg i utgangspunktet med, gitt at jeg fikk tatt fri fredag og vi kjørte litt lavbudsett ift bolig og mat. Torsdag kl 17 fikk vi avklart hvem som kjørte og ca 17:15 var vi på vei. Det var strake veien til Sognda, og etter fem og en halv time inklusiv handling på Nesbyen så var vi fremme der vi skulle bo rundt elleve på kvelden. http://ute-plassen.com/ har forøvrig fine leiligheter og vi fikk en god pris. Etter en kjapp inkvartering så var det litt mat og vurdering av fredagens tur. Skredfare, vindretning og temperatur ble vurdert og kart studert. Valget falt på Frudalshesten: Ca 10 km t/r, 1000 høydemeter, og fornuftig terreng (iflg besrkivelsen så skulle det være mulig å unngå terreng over 30 grader helling.), 10 m/s vind og -10 grader meldt på toppen. Turen torsdag starta fra parkeing li ke ved innkjøringa før Frudalstunellen, deretter var det bare å labbe bortover. Ferdig tråkka spor et stykke gjorde at det gikk lett og raskt innover Frudalen. Etterhvert ble det mer og mer flatt lys, og dårlig sikt og kart og kompass var fremme jevnlig. Bratthet på terreng ble også vurdert og vi gikk i 25-35 gradeders terreng opp fra Frudalsbotn. Etter litt leting så fant vi til slutt toppen (tror vi), og det var på tide å kjøre ned igjen. Flatt lys gjorde at det var null sikt ift terrengvariasjoner og helling, så vi fulgte mer eller mindre det vi så av sporene våre fra vi gikk opp. "Jeg blir jo sjøsjuk av dette!" "Jeg følte jeg skeld nedover med underlaget, men så stod jeg jo ihelt i ro" Flatt lys og snø gjørt mye med skifølelsen, og bildet nedenfor er etter at terrenget forsvant under skituppene og jeg stupte fremmover og landa med hodet nederst 😄 Nede igjen etter fire og en halv time på tur var de to andre klar for ny tur, mens jeg kjente det var nok for i dag. Kjapp matpause på i leiligheten så rakk de en tur i skogen og i ei glenne med 40-45 graders helling oppunder Torstadnakken og ned igjen før det ble mørkt. Etter ny runde med vurdering av skredfare, og vær ble lørdagens turvalg ble Eggi (Sogndalseggi) med 1100 høydemeter stigning og start rett fra leiligheten. Nydelig vær i starten, gav håp for en fin tur denne dagen. Desverre så merka jeg at en influensa som ble avrunda tidligere i uken pluss gårsddagens tur gjorde at det reiv godt i lungene for min del. Og etter ca 5 km valgte jeg å returnere før vi kom inn i skredfarlig terreng slik at de andre to kunne fortsette. Jeg kunne ha fortsatt, men følte meg usikker på egen kapasitet denne dagen, og da var det greit å gjøre denne vurderingen før terreng, forhold og vær ville medføre at alle tre måtte snu samtidig pga meg. De to and fortsatte opp. Fint vær opp, tåke på toppen, flatt lys ned igjen, og en time senere så var det fint vær igjen. Det var to slitne karer som kom tilbake til leiligheten. Snøen oppover var mye tyngre å tråkke spor i denne dagen. Søndagen var det meldt regn nede i Selseng, storm på fjellet og enten stengte fjelloverganger eller kollonekjøring. Vi avventa derfor å beslutte hva vi skulle gjøre til vi våkna søndag. Søndagsmorgenen våkna vi til våt og tung snø som ramla ned, og det ble klart at vi måtte ha en kjapp tur til. En telefon til utleier og vi fikk beholde leiligheten til kl 14 i stedet for 11:30 som man egentlig skal være ute før. Ny runde med vurdering av skredfare og vær, og vi beslutta at vi skulle holde oss i stor grad i leside og ikke veldig langt opp over tregrensa. Valget falt på Soleisete og opp mot Svarteholten. Vi var først på parkeringa, og mens vi gikk oppover så så vi at det kom flere biler. De fleste snudde og dro igjen, men etterhvert kom det flere som parkerte og dro ut. (Vi møtte flere av dem mens vi kjørte ned igjen.) Det var våt og tung snø nederst, tung snø med gjennombruddsskare oppå og nysnø oppå der igjen i midre parti, og jevnt lag med løssnø med vindpakka topplag/crust øverst i terrenget. Finfin nedkjøring denne dagen, dog litt smale ski for føret. "Alle de lokale har jo ski som er dobbelt så breie som våre!" ble litt syrlig kommentert fra en av de i turfølget. Og det stempte jo ift mine vurderinge også. Jeg valgte å ha med lett utstyr for å kunne henge på de andre oppover, mens plankene ble liggende igjen hjemme. Dårlig valg ift snømengde og snøtype! 😄 Detetter bar det rett tilbake til leiligheten for å skifte og vaske ut før vi heiv oss i bilen hjemmover. Å statrte søndagen med en skitur gjorde at vi passerte over Hemsedalsfjellet etter at kollonekjøringa var avslutta, og det gikk strake veien til vi var østpå kl 18 søndag kveld. Oversiktsbilde over turene vi valgte denne helga, Sogndalen skal definitivt besøkes igjen. En liten obs til slutt: https://varsom.no/snoskredvarsling gir fin informasjon for plannlegging før tur, men vurder alltid snøskedfare lokalt underveis på selve turen. Det kan være store lokale forskjeller.

Har akkurat kjøpt meg et par brukte atomic backland NC topptursko. Har forsøkt å lese om disse på nettet, men finner bare info om atomic backland carbon. Håper noen som har erfaring med disse skoene kan fortelle meg litt om følgende: 1. Er det mulig å ta av og på, evt skifte tungen. Den ser helt lik ut backland carbon, men jeg klarer ikke å løsne den. Ønsker ikke å bryte i stykker noe. 2. Skoene er i størrelse 28/28.5. Hvilken størrelse skal jeg oppgi til butikken når jeg skal kjøpe ski med bindinger? 3. Backland carbon har et vanntett trekk hvor tungen er. Er dette noe som kan monteres på backland NC?

Hei! Jeg har nylig bodd i Nepal, hvor jeg unnet meg flere fjellturer i både øst og vest. I den forbindelse ønsker jeg å dele min tur til Mera Peak, 6461 meter over havet med dere. Jeg beskriver turen på engelsk, håper dere finner den interessant og blir inspirert til å gå i det virkelig høye fjellet! IMG_9687.mp4 Mera Peak The clouds have always made me enthusiastic. The feeling of being above them or even better walk in them, make me feel marvellous. Throughout this story, you can take a major part in my newest adventure of peak climbing. I want to share my adventure to Mera Peak situated 6,461 meters above sea level in Himalaya with you. Welcome aboard on an adventure over the clouds and in the deep valleys in Nepal. My adventure started out in Lukla. The village of Lukla has a kind of famous airport, situated on high elevation on a hill side. The reputation appears from a perfect storm of small facts and factors. Tiny planes and turbulence is your least concern, making it the world’s most dangerous airport. From Lukla I began my hike towards the Zatrwa La pass which you can see in the second picture. The path to Zatrwa La went through some small settlements in a jungle of rhododendron trees. The rhododendron flower is known as the national flower of Nepal. During late March and April, the flower turns to blossom. The smell of this flower could remind you of pure incense. Could this be the hidden secret of why the local people of Nepal are always so warm and kind? All the native people I met during my path in this jungle greeted me with a Namaste and a warm smile. After the first day of hiking I settled down for a rest in Chutang, in a house built out of stones from the mountains. As dawn turned up, my adventure continued towards the pass. To get to the pass I had to climb 1300m in a steep ascent. The struggle of climbing in high altitude came back to me from my previous experiences with altitude from the roof of Africa, Kilimanjaro. The struggle went on for three hours and the climb was completed at the top of the Zatrwa La pass on an altitude of 4,600m. From the top of the pass the view took the breath out of me, with peaks so far the eye could see. Majestic above the clouds, the peaks covered in snow was shining from the light of the sun. The path continued down into a mystical valley filled with fog and clouds. The weather in the valley was heartless with winds and snow, creating a whiteout. Due to the weather conditions, I had to find shelter and spend the rest of the day in Thuli Kharka on an elevation of 4200m. This gave me an opportunity to sleep at a good height to become acclimatized for even higher elevation in the future. The weather turned during the night to great conditions on the fourth morning. This meant that the adventure continued deeper into the valley. The path was descending towards a village called Khote. This village is situated in the valley on an elevation of 2800m. The village offers different shops, showers and even internet. At this place, I could fill up my backpack with some energy and chocolate bars for the rest of the adventure. During my stay in Khote, the guides and porters sat around the camp fire and told stories from their mountain life, such as stories from Mount Everest and Ama Dablam. The different stories made my great passion for the mountains grow even higher. After a rest in Khote the path continued to Thangnak in a scenery that is hard to compete with. Walking in this valley was mystical. During the day, the clouds came into the valley and I was walking in the clouds. The path was located just beside a river created of the melted ice from the glacier on mount Mera. On the path to the next settlement, Thangnak, I came across a monastery located on the hill side. The monastery was built in the mountain, with painting and statues of the three gods in Buddhism. Here it was a monk who gave me his blessing to achieve my aim to stand on the summit of Mera Peak. While I hiked to the next settlement I slowly increased a higher altitude. Thangnak is located on the foot of the Mera mountain. It is surrounded by mountains such as, Kyasar and Gonggila. The tall mountains often gave sounds and sceneries of avalanches, which reminded me of some of the dangerous parts of being in these hard conditions. The next day my hike continued towards a new village called Khare. The distance between the settlements is not that far, but when trekking in high altitude you must have in mind that there is less oxygen and more demanding to get around. If you push too hard your body won’t be able to stay in greater altitude. In worst case, you would most likely suffer of altitude sickness which could be lethal. During the time I spent walking between these villages my destination finally turned up. Ascending almost 2000m above me, I saw Mera Peak. Luckily for me I had a rest day in Khare before the path led towards base camp and real great altitude. During the acclimatization day, I went up to a flag post to view the sunset. If you want to give your body an opportunity to stay in great altitude, here is a good tip for you; work high and sleep low. This will boost the production of red blood cells, doing it easier for the human body to transport and obtain a great flow of oxygen. My body took a great advantage of an acclimation day in Khare on an elevation of 4900m. I had regained energy and the body felt ready to the demanding task ahead. After lunch in Khare, an omelet with 8 eggs, I started my ascent to base camp. The campsite is located close by Khare on an elevation of 5250m. Most of the people hike straight to high camp, but if you consider the elevation from Khare to high camp, you are sadly asking for altitude sickness. During my hike, I met a lot of people who got sick due to the altitude because they went straight from Khare to high camp. The path and altitude drains your energy at all time, and the demanding climb makes your chances to reach the peak low. I decided along with the guide to spend a night in base camp, and I felt it was the right decision. The view was unbelievable, and during the sunset, the sky was filled with stars, there were so many of them. Spending a night in a tent in base camp gave me flashbacks of the tent life at Kilimanjaro. The true feeling of being out in the wildness could only be achieved if you spend some nights in a tent in my opinion. The task ahead was to find the path to high camp. The path was located on a glacier, called Mera Glacier. While walking on the glacier I had to wear crampons and use my ice axe from time to time. The ice axe is a perfect object to find deadly crevasses which are hiding in the glacier. The climb to high camp was affected by bad weather, and lack of visibility due to another whiteout. This made the climbing even more demanding, but it also gave me a motivation boost. The excitement of slowly reaching my destination and feeling the thin air. I reached high camp, I was above the clouds, and the camp site offered a breathtaking site. The view of Makalu just outside the tent and the view of the special campsite made me excited! It was time to gather all the energy that was possible to find. The time for the final push towards Mera Peak was soon arriving. The excitement grew in the tent, and a sleepless night with a lot of thoughts that seemed to never end, finally ended, and it was time. The clock was 03.00 pm. I had been waiting for 9 hours in my sleeping bag to start the most demanding part of my adventure. I placed my head lamp over my head, closed my jacket, and clipped the crampons to my mountaineer boots. The footsteps towards the summit could start to lead the way. The weather conditions were good. The stars were shining down at me, the wind was resting and it wasn’t that cold, maybe -15 Celsius. My footsteps were taking me higher and higher in a slow phase into the even thinner air. After climbing for two hours I finally reached an altitude of 6000m. At this time, you feel the low percentage of oxygen, and how much you breath for every step. On the summit of Mera Peak the percentages of oxygen is about 44%. If you compare this to altitude of sea level the percentages is 79%. The view became more and more beautiful while dawn set in. Several of the highest mountain were visible, such as Lhotse, Everest and Ama Dablam. The view and surrounding took the attention of the demanding task away. The majestic feeling of having the clouds underneath you, and gazing at the view on 5 of 6 highest mountains in the world. The view took all my attention from looking ahead on the summit. The ascent flatted slowly out and suddenly I only had a step wall of 100m to overcome before I could stand on the summit of Mera Peak. At 08.34 am, I stood on the summit of Mera Peak 6,461m / 21.197 ft. above sea level. What an adventure, what a view. My feelings around the summit is hard to explain, they were filled with happiness, fear, pride, and I felt amazing. Thank you for taking a part of my adventure towards Mera Peak. I hope I managed to inspire you to get out in the wilderness to experience new feelings. Bing your friends for an adventure to create everlasting memories. If you enjoyed this adventure, feel free to follow my future expeditions and adventures. My next adventure will take place in Russia, where I will try to summit Mount Elbrus, the highest mountain in Europe. This will hopefully be my second of the seven summits. Det var en fantastisk tur og eventyrene mine står ikke på vent. Jeg har nylig startet et nytt prosjekt med de høyeste fjellene på hvert kontinent, hvor jeg reiser til Elbrus i Juni som mitt andre fjell. Jeg har en Facebook side hvor jeg skriver om tips til turer rundt om i verden og andre eventyr jeg har i den norske naturen. Følg meg gjerne på min vei og forhåpentligvis bli inspirert! https://www.facebook.com/hikeandadventure/?ref=bookmarks Joachim B. Andresen

Hei, jeg er igang men å kjøpe mine første toppturski, og hvad jeg kan forstår, er det en egen vitenskap.. Jeg ser etter lette ski, hvor man også nyter oppturen. Skiene skal også kunne brukes i bakken. Jeg er middels erfaren, og 167 cm lang. Noen med erfaring av disse: https://www.fjellsport.no/blizzard-zero-g-095-flat-green-yellow-186.html? Og hvad anbefaller dere av binding og sko? Åpen for andre tips også:)

Gårdene på Skår med fjellet Skårasalen ovenfor sett fra Lekneset Var så heldig å få være fjellfører på Sunnmøre fire dager på rad da været var på sitt beste i slutten av september. Alle turene gikk til Store Brekketinden (1578m), ett fjell som ligger like ved den mye mer kjente Slogen øst for Hjørundfjorden. Sammenlignet med Slogen er Brekketinden ett mer krevende fjell. Mens selve turen opp til Slogen fra Øye egentlig ikke byr på så mye mer enn mange høydemeter til beina byr Brekketinden på både lang avstand, mange høydemeter, isbrekryssing, krevende klyving og litt enkel teknisk klatring. For min del ble dette en virkelig flott avslutning på førersesongen. Av rundt 30 førerturer til høyere fjell i Jotunheimen i juli, august og september gikk 25 av de i elendig vær. Siden jeg kom hjem fra Canada i juni hadde jeg fått brukt shortsen på kun en tur, fram til disse fire turene. Været var knallbra samtlige dager og jeg fikk trygt ført ti gjester til en topp som kan skryte på seg en av de bedre utsiktene i Sunnmørsalpene. Slogen sett fra Sæbø Kart over rutene jeg gikk Jeg brukte Langsæterdalen og Babostaddalen som start alle fire dagene. Ett annet alternativ er å gå fra Øye og opp til Patchellhytta, da blir turen kortere i avstand men med 400 høydemetre mer enn å starte fra de to andre dalene. Etter min mening er det finest å gå opp fra Langsæterdalen. Geithornet, Slogen, Vellesæterhornet og Brekketindene ser alle svært så spisse og spektakulære ut mens man går innover denne dalen. Å gå fra enten Habostadsætra eller Liasætra er to kilometer kortere, men byr ikke på slike spektakulære omgivelser som Langsæterdalen. Hver av turene var på fra 16.5-18.5km med rundt 1200 høydemeter. Det som er fint med turen opp Store Brekketinden er at den byr på mye variert fjell, man får god bekjentskap med type sti-i-dalen-vandring, stor ur, løs ur, isbre og spennende klyving i utsatt lende. På illustrasjonen nedenunder ser du detaljene videre mot selve toppen med de tre største utfordringene man møter fra man forlater breen og opp. Det ble brukt tau over breen da man forserer flere større sprekker som enda ikke hadde kommet helt frem. Det lå fortsatt mye snø på breen etter den kalde sommeren. Videre opp ble det brukt tau på tur opp og ned de tre utfordringene som du ser i illustrasjonen. Det ble også sikret med tau hele veien opp fra 2+ hammeren til toppen. Nysetvatnet med Store Brekketinden til høyre Slogen og Sørlige deler av Brekketinden Bildet ovenfor tok jeg fra en pinakkel (klatring grad 5/6) like sør for selve toppen. Store Brekketinden ligger til høyre i bildet. Normalruta opp til toppen går fra skaret og rett opp på venstre side. Fra skaret og opp er det ca 60 høydemeter til toppen, men det er her de største utfordringene ligger. Bildet under er tatt ved Skaret med utsikten nord og vestover. Pinakkelen bildet overnfor er tatt ifra ligger til venstre i bildet. Klyvinga og klatringa opp siste stykket Panorama fra toppen Slogen (1564m) og Jakta (1588m) bak. Folk på toppen av Slogen Stien til Patchellhytta i Langsæterdalen. Slogen til høyre.

(Opprettet innlegget her i stedet, da det virker mer relevant. Admin må gjerne slette det samme innlegget under "Turtips"-forumet.) Tenkte å følge Utladalen fra Hjelle til Skogadalsbøen i sommer. Planen fra Skogadalsbøen er å gå innover Skogadalen mot øvre Mjølkedalen, og krysse over passet på 1617 over til Rauddalsvatnet (mellom Skogadalsnosi og Mjølkedalstinden). Derfra skal vi vestover ned mot Storutladalen og Hysebøen igjen, for så å kanskje krysse over til vestsiden av Utla og gå den veien sorøver tilbake til Hjelle. Kall turen gjerne "Skogadalsnosi rundt".Noen som har vært en del i dette området?1. Vi vil gjerne oppom en greit overkommelig utsiktstopp helst underveis langs den samme ruta. Fjellstøvler + gamasjer medbringes, men ikke stegjern eller isøks eller lignende. Ikke altfor luftige greier, trygghet er et stikkord. Skogadalsnosi, Mjølkedalstinden, Uranosi, Mjølkedalspiggan, Rauddalstindane, Hillerhø er topper som mer eller mindre er i "nærheten" ifølge kartet. Noen forslag til hvor vi kan legge opp ruta for å få med oss én av disse toppene langs veien? Evt. ved å ta en liten avstikker på noen timers varighet? Ca. beregnet tidsbruk er også interessant å vite dersom det må bli en avstikker. 2. Det er merket en sti på vestsiden av Utladalen på kartet som går mot Vormeli og videre sørover. Er denne greit fremkommelig? Har hørt litt ymse. Hvis den er i overkant krevende med en forholdsvis stor sekk på ryggen, så tror jeg heller at vi holder oss på østsiden av Utla også hjemover. Vi planlegger at hele turen skal ha 3-4 overnattinger i telt.

Jeg er nettopp hjemme igjen fra en 5 dagers fjelltur. Gikk Besseggen, overnattet i leirungsdalen og utforsket der+gikk knutshøe og tilslutt Glittertind. Dette er typiske turer jeg kommer til å fortsette med. Campe et sted med dagsturer til topper både i Jotunheimen og Rondane. En ting jeg fant ut etter denne turen er at jeg trenger nye sko. Kjenner all Stein igjennom skoene jeg har og fikk veldig vonde føtter etterhvert. Men hva burde jeg velge til mitt bruk? Jeg vil ha sko man gå mye i Stein med, men som også er gode å gå i lenger ned i dalen da det ofte blir trasking der også i forbindelse med toppturene. Det blir ikke noe mer voldsomme turer med klyving med sikring etc.. Har snust på: crispi besseggen Alfa Walk queen La sportiva trango S noen meninger? Har prøvd alle sammen men vet ikke helt hvem jeg bør velge. Synes da satt bra alle sammen. Hvertfall der og da... 😊

Innser at telemarksutstyret er modne for utskifting - vurderer overgang til randonné. Nokon som har tips til LETT sko for breid kvinnefot med høg rist?

Noen her inne som veit hvordan snøforholdene er på Gaustatoppen nå? Tenkte å gå der til helgen, men er usikker på om det lar seg gjøre til fots så tidlig på sesongen.

Navn: Topptur i Sunnmørsalpene i strålende vær! Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-05-11 Innsendt av: Isak Knutsen For mer innhold, sjekk ut kanalen min "Norwegian Adventures" Topptur i Sunnmørsalpene i strålende vær!

Hei! Jeg er en mann på 25 år (186cm,89kg) i god form og med erfaring fra langrenn/alpint og toppturer til fots. Jeg skal nå prøve meg på toppturer på ski. Jeg har allerede kjøpt meg Atomic Backland Carbon Light, da denne passet foten min best og at bruken primært er som topptur (lite alpinanlegg), slik at en lett støvel virket fristende. https://www.oslosportslager.no/produkt/atomic-backland-carbon-light-randonn%C3%A9estovler-38294.aspx Jeg har forstått at valg av utstyr handler om avveining mellom opptur/nedtur, og div preferanser på størrelse av skien. Grunnet lite erfaring, har jeg få preferanser og er litt i tvil hvordan jeg skal avveie dette. Jeg lurer da på om siden jeg har valgt en lett støvel, at det da begrenser valgmulighetene jeg har på ski. MÅ/BØR jeg nå gå en full light-approach? Blir det tull å velge tyngre ski nå? "Tåler" støvlene litt tyngre ski? KAn jeg f.eks ha en lett støvel, balansert binding og ski runst 2kg per stk? Jeg ser da på to veldig forskjellige ski, og lurer på om noen vil dele sine synspunkter rundt dette. Alternativ 1: Black Crow Atris 15/16 Sidecut: 138-108-128 Weight: 2050 Grams/Stk Reference Length: 184 Cm (litt lange? velge 178?) Alternativ 2: Fischer Transalp 88 15/16 Sidecut: 123-88-111 Weight: 1200 Grams/Stk Reference Length: 177 Cm (litt korte? velge 184?) Jeg har sett på flere ulike bindinger, og sitter igjen med inntrykk av at TLT Radical ST er ganske balansert (opp/ned). Kom gjerne med innvendinger! (Og er TLT Radical ST 2 evt. noe mer enn en marginal forskjell?) Speed/Superlite blir kanskje litt for oppturfokusert, og i motsatt ende beast? Hva med radical FT og radical rental? Og tar gjerne tips på feller og! Setter pris på tilbakemeldinger!

Hei. Jeg skal bestille en Grivel Nepal SA i dag (søndag 17.2), men er usikker på om jeg skal ha 58 eller 66 cm. Jeg skal bruke øksen til topptur og til bre-vandring. Jeg skal ikke bruke den til teknisk klatring. Jeg er 186 høy. Jeg vet at øksen bør være kortere til topptur og lengre til bre-vandring, men hva vil være det beste kompromisset av 58 og 66 cm? Øksen kommer nok til å bli brukt en del til begge formål, men jeg har ikke råd til å ha to forskjellige. Skal jeg prioritere rekkevidde med en lengre øks eller håndterbarhet med en kortere? På forhånd takk for all hjelp!

Om noen har lyst til å dra til Snøhetta i starten på februar, men mangler turfølge, så er det en gjeng ifra Melhus/Trondheim som drar oppover Fredag 01.02. Turen starter ifra Grønbakken og går inn til DNT hytta Reinheim. Her er planen å få til en topptur på lørdagen om været tillater det. Det er også noen som har med seg kite oppover, med håp om å få prøvd den på turen. De fleste planlegger å ligge i telt, men turisthytta Reinheim er tilgjengelig for overnatting for de som måtte ønske det. Se her for mer info: Teltur til Snøhetta

Hei! Tenkte kanskje bruke vågåmo som base for å gå en topptur neste lørdag og søndag. Noen som har tips til turer? Hva med fks. Loftet? Riktig god helg!

Hei folkens. Jeg er på utkikk etter en skallbukse som kan brukes både til toppturer på ski, og som vanntett turbukse. Den må være vid nok til å gå over alpinsko, samtidig som den kan snevres inn ved anklene slik at den ikke slenger når jeg går med andre sko. Pris er ikke så nøye i første omgang, da jeg bare ønsker å vite hva som finnes på markedet. Del gjerne erfaringer Tusen takk for hjelpen!