Søk i nettsamfunnet

Rapport med bilder kan leses her: http://villmarkakaller.blogspot.com/p/tur-rapporter.html 16.03.2012 Etter tre strake helger med ungene pga vinterferien, så jeg frem til å finne litt ro for meg selv sammen med bikkja i helga. Jeg så meg ut et vann på Lygnaåsen som heter Grevsjøen. Her skal det være en lavvo som ble satt opp i 2008 og det var denne jeg planla å sove i. Jeg hadde også lyst til å ha den ene natta i telt, men kviet meg for å dra med meg de ekstra kiloene dette Bergans teltet til byr på. Etter mye om og men, ble det stroppet til sekken det også, og det skulle vise seg å bli helt avgjørende senere. Etterhvert kom jeg meg gårde, og parkerte bilen på Lygnasæter. Jeg regnet med, ut ifra det jeg kunne se på gps'en, at jeg ville bruke ca èn time til Grevsjøen, men det var selvfølgelig før jeg sto midt i verdens mest forvirrende løypenett(!) Her gikk det nedsmeltede skiløyper, hundekjører-løyper og brøytede småveier om hverandre på kryss og tvers. I tillegg var det merket imponerende dårlig. Det var så fantastisk irriterende og forvirrende, at vi klarte å kaste bort èn hel time bare på å prøve og feile. Mørket begynte også å lurke. Til slutt fant jeg riktig løype og fulgte denne i høyt tempo for å komme frem før mørket. Men etter gode 20 minutters gange, kom jeg til et skilt som viste "Grevsjøen" med pil til høyre. Når jeg snur på hodet, er det ingenting annet enn 110 cm våt snø innover skogen som ventet. Jeg gikk til fots og hadde ikke med ski eller truger. Jeg valgte da å skrape planene om Grevsjøen, og etter en rask vurdering valgte jeg å jage kilometere opp til en topp på skarvåsen. Etter ca 50 min gange var jeg oppe på nesten 700 meters høyde. Der kunne jeg skimte en åpning gjennom skogen til høyre, så jeg tok en sjangs og tok meg gjennom litt skikkelig norsk "trollskog" og her fant jeg en kjempeplass med en flott utsikt. Jammen godt jeg tok med teltet! Men nå var tiden knapp. Det var nesten blitt helt mørkt. All vedsanking og bålplaner ble skrapet for kvelden. Jeg var egentlig bare interessert i å få opp teltet, komme meg i posen og få i meg mat og drikke, og sånn ble det, men først etter bikkja var tjoret og foret. Det var èn og annen bar moserygg her og der, og bikkja fant seg raskt tilrette på en sånn. Men du verden så vått det var! Selv i denne høyden var det kjempe mildt. Fremdeles masse snø, men vått. Det var ikke nødvendig å fyre primus pga temperaturen, men kondensen. Det var noe av det mest ekstreme jeg har vært borti. Alt av ventiler sto på vidt gap og til og med åpningen i forteltet sto noe oppe, men det hjalp så altfor lite. Humøret steg raskt etter litt storfegryte fra Drytec, vestlandslefse og litt kokesjoklade til kaffen. Bikkja hadde fråtset i frysetørket vom, og var allerede i drømmeland. Resten av kvelden ble tilbragt i posen med litt god-musikk på øret. Men dessverre var ikke problemene helt borte enda. Kl 03.15 våkner jeg og er rett og slett klissvåt. Det første som slår meg er at jeg må ha fått et hull i duken, men det skulle vise seg at mitt 7 år gamle oppblåsbare liggeunderlag jeg arvet av min onkel, var flatt og det hadde dannet seg såpass mye kondens i teltet, at vannet lå i dammer på gulvet. Det første jeg gjør er å få i gang primusen for å få tørket opp så mye som mulig. Deretter begynner jeg å gå over liggeunderlaget. Det viste seg at det hadde røket i skjøtesømmen på siden og åpningen var ca 2,5 cm. Dette er noe jeg forsåvidt har "håpet" at skulle skje en god stund, da jeg lenge har med misunnelse lest om Exped downmat 9, men det hadde forsåvidt passet meg bedre om det kunne skjedd under andre omstendigheter. Det blir ikke mer søvn denne natta. Neste morgen forsøker jeg meg med et tekstil-lim, men til ingen nytte og det hadde jeg vel egentlig ikke trodd noe på selv heller. Nå har jeg et aldri så lite problem eller to. Jeg er uten liggeunderlag, med en våt sovepose (selv etter et iherdig forsøk i å tørke den ved primusen gjennom resten av natta), og et telt som kunne fungert som vannkilde for en liten landsby i afrika. Jeg bestemmer meg for å "se det an", og lager meg frokost. På menyen står bacon og egg med knekkebrød, litt sukkererter og en kaffetår. Jeg får atter igjen humøret tilbake, og innstiller meg selv på å komme meg gjennom enda en natt på denne flotte plassen. Jeg har ikke før fått i bikkja og meg selv frokosten, før jeg hører regnet begynne å slå på teltduken. En skikkelig regnskur! -That's it! Det er rett og slett den tiden på året, og med dette Bergans teltet, bløt sovepose og uten liggeunderlag innser jeg nederlaget. Jeg pakker sammen og vender snuten hjemover for å kikke på Exped telt med god lufting og takhøyde. Kanskje tilogmed en downmat 9?

For noen av oss "dedikerte" er vårskiturene årets desiderte høydepunkt. Stor var derfor gleden da turkamerat Lars inviterte til tur i midten av mai langs en rute han hadde gått for en del år siden. Utgangspunktet var Gaularfjell og målet var Snauedalen og Veitastrond. Med på turen ble også Anne Kari, en dreven skiløper samt unge Ruud, ung hollandsk statsborger (!) med stort pågangsmot og et ukuelig, optimistisk syn på livet- og med allerede gode skiferdigheter etter ikke for mange fjellturer. Ruud og undertegnede var teltkamerater på fjorårets tur Josten på langs og jeg var således ikke bekymret for hans deltakelse i prosjektet. Vi 4 møttes i Hafslo fredag morgen og reisen gikk via fergestedet Hella - Dragsvik til Vetlefjorden og langs hårnålssvingene opp til toppen av bakkene hvor bilen ble parkert litt før Nystølsvatnet. Langfeller og solkrem faktor 20 ble påført og vi var i gang I det flotte været og med fast, fin snø under skiene ble de 400 første høydemeterne unnagjort på en times tid. Vi unnet oss en god rast og nøt utsikten på Vardeggi før turen gikk ned og opp igjen på Gottopphesten, videre ryggen vest for Skaddalsvatnet og nordover opp på Sunnfjordbjørnen. Basecamp første natten ble lagt til den østligste del av Jostefonni, slik at lørdagen kunne starte med oppstigning mot breen på Bjørnalægskarven. Ca 1200 høydemeter og 16-17 km forsert første dag - solbrente og fornøyde ble det en aldri så liten gammel dansk i teltene før natten senket seg. Lørdag våknet vi til tykk tåke og lett snødrev, men gikk lystelig i veg motbakkene til Bjørnalægskarven - det gode humøret steg ytterligere da solen tittet frem og lørdagen viste seg å bli nok en "knall" dag på fjellet. Utsikten fra dette området viste seg å være helt fantastisk - rundskuet fra Bjørnalægskarven med breer og fjelltopper så langt man kunne se ..... - dette er et område jeg unner flere å besøke På veg mot Kvitevardane og Marabreen valgte vi ryggens østre side og fikk fantastisk utsikt helt ned til Brevasshytta og ikke minst mot Bøyabreen. Innsteget på Jostedalsbreen ble lagt langs østsiden av Marabreen og var helt uproblematisk. Noen sprekkområder ble observert, men var greit å unngå, slik at vi valgte å ikke gå i tau. Basecamp II ble lagt til høyde 1648 slik at vi fikk med oss nok et fantastisk rundskue og et voldsomt fargespill på himmel og omkringliggende fjell i solnedgangen. Ca 1200 høydemeter forsert også denne dagen, og omtrent samme distanse som fredag. Søndag våknet vi til frisk bris og lett snødrev og store smøreproblemer- ca 1 cm kald nysnø oppå våt gammel snø var ingen lett utfordring - vi valgte litt forskjellige løsninger- undertegnede testet også ut "sportstape" i festesonen, noe som ikke var helt "ueffent"- et tips jeg plukket opp her på "fjellforum" for en tid tilbake (Takk til deg ) Turen gikk i i en bue i overkant av Bøyabreen og rundt Supphellenipa, hvor lunsjen ble fortært. Her var for øvrig eneste gangen vi så folk, et følge på 10 passerte på tur ned mot Flatbreen og Fjærland. Vi gikk inn på Vetle Supphellebreen og nærmet oss det vi hadde sett på som den kanskje største utfordringen ; Nedstigningen til Snauedalen. Dette er en nedstigning som kun bør foretas i ikke-rasfarlige perioder. Men hellingsgrad på ca 40 ble dette en utfordring for flere av oss - spesielt fordi et "slushlag" på ca 10 cm gjorde "kanting" av skiene vanskelig. Vi valgte å forlate breen og å gå inn på en hylle i fjellet et par hundre meter før selve brefallet, noe som viste seg å være lurt. Vi sik-saket oss ned og kom ned i selve Snauedalen noen hundre meter øst for selve Supphelleskaret. En finlesing av høydekoter og hellingsgrad er lurt her - noen steder er det, etter min mening- for bratt å komme seg sikkert ned med ski på bena. Snøforholdene viste seg å være fine også hele Snauedalen ned. Kun ca 300 høydemeter forsert denne dagen, og ca 2 mils distanse. Takk til turrarrangør Lars - og til allerede "gamle" turvenner ; Anne Kari og Ruud. Noen fotograf skryter jeg ikke av å være, men noen bilder hører med:

Av foskjellige årsaker har det ikke blitt noe skigåing denne sesongen. Men med tanke på tilstundende skitur i Trollheimen over påske måtte jeg til pers i dag. Starta tidlig fra Ferista ovenfor Byåsen Butikksenter(første bil på parkeringsplassen) og smørefritt i stedet for fjellskiene med fortsatt påskeklister fra i fjor En fin tur opp Åengløypa mot Geitfjellet, men gråvær med antydning til regn innbød ikke til besøk på toppen. Tok noen skijegerposter så det ble fin anledning til å gå utenom løypene. Fint underlag og litt nysnø fra i går, men absolutt klisterføre(og føre for smørefri ski). En rask tur nedover Driftsveien med innlagt spisepause, men lite fotoanledning - selv om det jo ble et og annet bilde allikevel. Tilbake til bilen etter 3 timer og selv i gråværet kjentes det i ansiktet, skal ikke mange gløttene til for å få en toppdag. Og best av alt, det vonde kneet holdt godt så nå ser jeg frem til Trollheimen i begynnelsen av april - en sesong som nettop startet er ikke over ennå

Navn: Vinter, telt og husky - Tur i minus 25 Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2018-04-18 Innsendt av: UTE avdelingen I midten av mars hadde Tove en flott telttur i Austheiane. Gradestokken krøp ned til minus 25, og Tove gir deg noen tips om hva som er lurt da🤗❄️ Heng med på YouTube kanalen vår da vel - abonner på UTE avdelingen 😉🎥 Vinter, telt og husky - Tur i minus 25

Påske 2020 - 4 overnattinger Fjellski med pulk x 2 (1 til utstyr og 1 til utstyr/ avlasting for lillegutt) Hytte til hytte eller telt, gjerne en kombo Jeg og yngstemann (5år) har bestemt oss for 4 dagers tur i påskefjellet. Vi er turvante og ser for oss Rondane eller Jotunheimen, men rutene og valgene er så mange.... ....hva ville du valgt og hvorfor? Hører fra deg🐒

Hvordan komme seg over vinterfjellet fra Heidal til Otta med ski og pulk? Alle innspill tas imot med takk.

Hei, vi er tre mann som planlegger skitur i Dividalen, 8 dager fra 12-19. april. Kommer med fly til Bardufoss. Planlegger start fra Tverrelvmo/Rostadalen og så ende opp på Innset, taxi og buss tilbake til Bardufoss. Overnatter på ubetjente DNT-hytter, turen kan f.eks gå via Rostahytta-Dærtahytta-Dividalshytta-Vuomahytta-Gaskas-Altevann. Det er første tur i dette området, så ønsker tips om: - Rutevalg, spesielt fine traseer, er det noen ruter som kvistes? - Fiske, forslag til fiskevann, finnes det isbor på noen av hyttene eller må vi evt bære med selv? - Må vi påregne mye scootertrafikk i området? - Alternative hytter, f.eks fra jeger- og fiskerforening, som kan leies? - Er det vanligvis mye folk i området på denne tida? - Andre tips mottas med takk!

Bilen vart pakka med pulkane, ski, og turklede, torsdagskveld, slik at fredag var det å skifta til turklede på jobben før turen gjekk til Bergen togstasjon, bære pulkane inn på stasjonen før toget gjekk kl 1658. Irriterande at ein ikkje kan gå på toget før rett før avgang når ein har så mykje å bære. Høyrer det diskuterast om hjul sett på pulk til slike situasjonar. Eg hadde pakka ein stor 120 l northface bag med mindre vasstette posar frå ortlieb, der ein vart fylt med dunsaker, pose, tøfler, votter, bukse. Ein med ullklede, og ein med diverse, i tillegg ein pose med mat. Framme på ljossandbotn kl 1930, og på med ski og pulk, og innover dalen, hodelykta på, og oppover til Borgarbuvotni, måtte halde til venstre frå Ljossandberget tilfelle snøskred. Gikk vidare i flotte forhold til brui ved elvamotet, på grensa mellom Voss og Aurland, der var det opp med telt kl var 23:16, men vi tok oss tid til litt varm mat, real pasta, før vi sovna i posen. Temperaturen var rundt -8. Opp tidleg lørdag, frukost og pakke leir, avgårde kl 09:26, var snør c20-30 centimeter om natta. Og det var tette snøbyge innover, så der det gjekk nedover, brukte vi kaste skistav teknikken. Det tok si tid då på dei 8 kilometerne som var igjen til Grindaflet hytta. Der har det ikkje vore folk sia oktober, så det tok ei god stund før det vart varme i veggane, det var -10 ute når vi kom fram og inne minus 5! Det var snøa litt inn gjennom vindauga. Så det vart send melding til Voss utferdslag om forholda. Vi dro avgårde kl 830 sundagen etter ein god frukost, og utvask av hytta. Flott vær utatt, lunch ved elvamotet, og deretter opp øst for kleivaskar og deretter ned til Borgarbuvotni. Flott nedrenn herlig snø ned til stasjonen, 19 km unnagjort på 6 t. Venta på toget ein times tid, og slappa av der. På stasjonen i Bergen la vi pulkane oppå kvarandre og skia oppå der, (40 kg) og northface på ryggen ( 20kg), uti bilen og heim. Nok ein flott tur, det går fint an å være ute om det er kaldt og mørkt og blæse:-)

Heisann! Jeg pleier alltid å takke for meg i slutten av oktober, når snøen kommer. Det gjorde jeg også ifjor. Meeeeeeeeen, så var det noen med gode overtalelsevner som fikk meg på gli med fjellski: Tidlig i januar handlet jeg et par brukte ski på finn.no- vil jo helst ikke bruke mye penger på noe jeg ikke vet med sikkerhet blir brukt! Ulempen var at skiene sto i Oslo. Fikk noen til å hente de, og i min iver hadde jeg da glemt å spørre om de hadde feste for feller, hvilket de da ikke hadde. Tjasj- været så fint ut, xxl hadde tilbud på fjellskipakke.....man lever bare en gang.....så de brukte skiene fikk bare stå lagret i Oslo enn så lenge, for skipakke fra xxl ble det. Så, for et par uker siden var det lovt sol en hel søndag. Skiene skulle prøves, med topptur til Resfjellet. Grudde meg grundig, har aldri vært glad i å gå på ski. Husker bakglatte ski, fiskeben som glapp,kladdete ski, aldri noen som ventet på meg og et evig mas hver eneste søndag om skitur til Estenstadhytta eller fra Ferista til Elgsethytta. Men så gledet jeg meg også litt da, for jeg husker påsketurer til Oppdal. Skinnende sol, god tid, appelsin og pappa som laget skihopp til oss ved hytta ( hvilket resulterte i at jeg brakk en skitupp en påske, husk at jeg er treskigenerasjonen ). Vi parkerte på Kåsan. Feller på. Ikke et eneste glippetak, men det gikk heller ikke fort i de få nedoverbakkene som var til den bua/gapahuken vi skulle ta av fra. Litt skarete og hardt enkelte plasser fra der og oppover. Men herregud- her åpnet det seg en ny verden. Stålkanter og feller, I LOVE YOU! Den eneste begrensninga for at det ikke gikk fortere opp var kondisen. Nesten oppe tok jeg av skiene, var så hardt at jeg gikk like godt på føttene. Og vet dere hva? Ikke var det bakglatt. Fiskebena satt som et skudd. Ingen kladder. En som venta på meg hele tida ( jeg gikk faktisk først innimellom også! ). Og det var nesten som påsketurene hvis jeg trekker fra skihoppet. Var oppe " før vi ante det ". Blåste endel, så stoppet på toppen ble kort. Jeg er såpass voksen at jeg er redd for å brekke noe, så grudde meg til nedturen.Tok av fellene, og steike- her var det gli! Steinhardt, og bratt enkelte plasser. Løste seg greit med å renne litt fram og tilbake, og ta av ski der det var bratt og hardt. Og der, midt oppi fjellsida- traff jeg kjentfolk også! Matpause ble det ikke før vi var nesten nede på parkeringa. Trengte ikke mase mye om det heller. Sola skinte, vi var superfornøyde med turen. Og jeg beholder skiene fra xxl. Men ser jeg trenger endel annet utstyr til vinterbruk. Skibuksa fra Stormberg f.eks, den holdt da altså ikke mål. Tett som ei potte, ullbuksa som i utgangspunktet var lysegrå var mørkegrå og klissblaut da jeg endelig fikk av meg klærne. Og jeg hadde glemt hvor kald man blir på fingrene av fingervotter, så der må det nok skaffes et par bladvotter. Men altså- jeg har blitt litt vintermenneske. Hvem skulle trodd det PS: De brukte skiene ble solgt 4 timer etter at de ble henta i Oslo

Noen som blir med på skitur lørdag 28.03.2014 Er meldt knall vær. Tenkt og legge turen til Dovrefjell. Parkere ved Grønnbakken og legge i retning Snøhetta. Om det blir tur opp til toppen eller en annen runde/retning er også litt avhengig av vær/vind.

Turen starta frå Haugsåsen (400 moh) i Granvin, via Vatnaset / Groheller og vidare til Midtfjell (1255 moh). Ein tur som virkelig anbefales til alle som ynskjer å oppleve flott utsikt over indre hardanger! Utsikt over Hardangerfjorden Hunden storkoste seg på fjellet fleire bilder frå turen på www.vov.no

Etter en vel overstått nyttårsfeiring på en hytte sammen med venner på Ringebufjellet la jeg avsted på ski mot Sjusjøen. Der skulle jeg møte andre venner på en annen hytte. Avstanden mellom hyttene var ca 75 km. Jeg hadde tenkt å bruke tre dager på turen, men med bra føre og bra vær gjorde jeg turen unna på to dager. Jeg gikk ca 10 timer hver dag, med fullmåne som gjorde det lett å gå de siste timene på dagen i mørket. Hytta jeg starta fra ligger ikke så langt fra Øksendalen langs Friisveien (som går fra Ringebu i Gudbrandsdalen over fjellet til Østerdalen). Derifra gikk jeg sørøstover til jeg kom inn på staurløypa noen km nord for Saubua. Ved Saubua spiste jeg en rask lunsj og fulgte staurløypa videre til Vetåbua. Hele denne distansen på over 2 mil måtte jeg trokke mitt eget spor i snøen. Langs de 6 km mellom Subua og Vetåbua må jeg ha sett mellom 10-20 ryper. Fra Vetåbua var det skispor langs Trolløypa mot Gopollen. Fra Gopollen måtte jeg igjen trokke eget spor til jeg kom ut på veien som går inn mot Djupslia. Langs denne veien var det oppgåtte skispor. Jeg overnatta på Djupslia, som er en DNT-hytte, etter å ha lagt bak meg 38 km gjort unna på ca 10 timer. Hele dagen hadde jeg upåklagelig vær med lite vind, godt skiføre, -5 grader, en fantastisk solnedgang og en fullmåne som gjorde det lett å gå i mørket. Neste dag våkna jeg til nok en dag med fint vær. Jeg la avgårde fra hytta under en soloppgang som var vel så bra som solnedgangen dagen før. Ruta jeg fulgte i dag fulgte stort sett Trolløypa og var oppkjørt store deler av veien. Noen få steder var den ikke oppkjørt, men staurer langs løypa gjorde det veldig lett å følge denne ruta. Etterhvert som jeg nærmet meg Hafjell og Pellestova dukka det opp mange folk i skisporet. I løpet av strekningen fra litt nord for Pellestova til Sjusjøen må jeg ha møtt på et sted mellom 60-80 mennesker. Jeg gikk øst for Reinsvatnet, styrte unna Nordseter og kom ned til butikken ved Sjusjøen akkurat i det det var blitt mørkt. Etter en liten tur innom butikken brukte jeg 1,5 time det siste stykket av turen i mørket fram til Rømåsen ved Natrudstilen hvor hytta ligger. Sekken jeg gikk med var ikke veldig tung, men den veide litt da jeg gikk turen utstyrt med alt som trengs for å overnatte ute under åpen himmel. Den egentlige planen min, som var å bruke tre dager, gikk ut på å ha første overnatting på Vetåbua og den andre under en gran et sted langs veien. Men det fine været og de gode skiforholda gjorde det mulig å gå turen på to dager. Terrenget langs denne ruta var etter min oppfatning veldig flatt, og det var ikke mange bakkene jeg måtte gå opp eller renne ned. Snømengden var helt grei, men noen steder var bekkene ikke skikkelig tilfrosset. Dette var første gang jeg ferdes vinterstid i disse traktene, men garantert ikke den siste.

Hei, Jeg gikk en tre dagers tur i Trollheimen sist helg. Dag 1, fra Gråhaugen via Trollhetta (begge toppene) til Trollheimshytta Dag 2, mot Blåhøa, men været var ikke godt, snudde derfor etter omlag 5 km. Dag 3, fra Trollheimshytta via Snota tilbake til Gråhaugen. En flott fjellheim som jeg ikke har besøkt tidligere. Kan sterkt anbefales. Turbeskrivelse på : http://www.ii.uib.no/~petter/mountains.html Jeg legger ved noen bilder her. Hilsen Petter

Hei! Tok meg fri på jobben i dag...med de værmeldingene som var MÅTTE jeg komme meg på tur! Skulle vært på Besshøe tidligere i vinter, men alltid kom det noe i veien!! Denne turen er behørig skildret sikkert tidligere på forumet, men denne dagen var helt utrolig! Reiste fra Gjøvik kl 0500 og var klar til avgang fra Bessheim kl. 0810. Et eventyrlig vær,helt vindstille!! Følte meg litt alene i den store fjellheimen...ikke mobildekning alle steder her... Ikke så ofte jeg har vært i fjellet alene...men denne dagen var jeg helt alene. Så ikke en sjel på hele turen. Det var jo tirsdag da!! Opplevde en vannvittig stillhet da jeg kom ned den bratte kneika fra Besshøe og ned ved Bessvatn. Sola steiket og det var ikke et vindpust. Ikke en lyd! Helt herlig!! Legger ved noen bilder fra turen som viser hvilken flott dag det var idag!!! Blir det slike dager i påsken vet vi hva vi har i vente!

Last winter I made a combinated, seakayak-ski-tour to a nice viewpoint at Senja looking out over Bovaer. First there was no snow at sea-level, so I decided to go with my Sea-kayak to a campsite, close to a steep hill. On the other side of that steep hill is a beautiful view over Bovaer. The next day the weather forecast changed rapidly. I had to go back with my seakayak to get my seakayak save back. I left my tent, food, ski's etc.... behind, knowing that the proposed new snow fall for the next days would be enough to reach my tent on ski's. And so it did work out well. The next 2 days it did snow a lot. On the 3rd day I went back to my tent. The sun came back a little and the wind was calmer, but still present. Enjoy this video, with some amazing views at Senja's steep mountains. Here is the you tube video: https://www.youtube.com/watch?v=C6YlUON_mAA&feature=youtu.be

I nord var vinterferie og påskeferie for skolene slått sammen i år, og for de av oss som er tilknyttet skoleverket på en eller annen måte betydde dette en ganske så formidabel ferie. Den Store Turen var planlagt med start i Signaldalen fredag 7. mars, og håp om å avslutte ved Altevannet 6 dager senere. Fredag 7. mars, Signaldalen - Gappohytta: Jeg skulket jobb i Tromsø etter første time, råkjørte hjem til eventyrøya, pakket, og var klar til avreise 1300. Turfølge var lillesøster Marit med kollegaveterinær Cathrine og fjellrev Jon-Erik. I tillegg hadde vi med fluddelen Aron og vorsteheren Frøya. Klokka ble 1600 før vi fikk spent på oss skiene innerst i Signaldalen. 10-12 friske minusgrader, klar himmel, og en sol som krøp høyere og høyere på Parastinden. Etterhvert kom mørket sigende, og når vi var fremme ved hytta 1900 var det stjerneklart. På veien hadde vi kommet oss over skoggrensen, kjent daltrekken som stedvis gjorde det ganske surt, og konstatert at eventuren var i gang. Hytte, fyring, varming, mat, sove... Lørdag 8. mars, Gappohytta - Rostahytta: Frisk vind som ble friskere. Ruta går over Isdalen, høyeste punkt er vel rett under 1000 moh. På veien er man innom Sverige i noen kilometer. Terrenget er villt og flott, med topper på 15-1600 meter på begge sider. Gjennom høyeste Isdalen vil jeg tippe vi hadde en liten kuling i ansiktet på toppen av 13 minus ved avreise fra hytta. Det var en sliten men fornøyd gjeng som etter 6 timers marsj kom fram til Rostahytta. Fantastisk område! Til sommeren (denne eller neste...) skal jeg ta med telt og fiskestang og campe øverst i Isdalen. Kvinnedagen ble feiret med at damene slapp å lage mat. Søndag 9. mars, værfast: Endelig mannedag igjen! Utenfor vinduet var det kuling og fokk, og tanken på 3 mil med det rett i mot gjorde at beslutningen om å bli liggende var enkel. Mandag 10. mars, Rostahytta - Stor-Rosta - Dærta: Været var mye bedre, og 0930 var vi på vei. Fast og fin fokksnø innover Rostadalen. Himmelen er stor og horisonten langt unna. Vi var ikke helt alene i fjellet, Jerven hadde og vært ute på tur. Ved Stor-Rosta var vi innom Statskog sin nye koie, en virkelig flott liten kåk. Videre over innsjøen, og nedover Dærtavagge. Litt dis gjorde det siste dagslyset til en overjordisk opplevelse. Tirsdag 11. mars, Dærta - Havga Strålende sol og 3 minusgrader. Fast og fin snø. Terrenget er storslått, men lettgått. Dalene er vide. Forbi Bumannsberget og Store Jerta. Etterhvert åpner utsikten seg ned i Dividalen. På andre siden ligger Njunis og Kistefjellet badet i ettermiddagssol. Det går nedover, og skogen dukker opp. Takk for sist! Den siste kilometeren ned til hytta er det djupgått, men slitne bikkjer klarer seg bra. Havga er en annen av Statskog sine koier i området. Enkel standard med to køyer. Og begge var opptatt! Men i fjellet er alle venner (I hvert fall så lenge det ikke er snakk om fisking, jakting, sopp eller bær), og det ble plass til 5 mennesker og 3 bikkjer, som alle sov godt. Onsdag 12. mars, Havga - Irgas - Dourro - Vuomma Grått. Oppover Dividalen i gamle spor, lett for oss og bikkjene. Fra Irgas noen tunge kilometer oppover i dyp snø, men så ble det fast igjen. Over Dourro, forbi Helvetesjavre. Her har vinden herjet! Helvetesjavre er et vann som det årvisst går ras rett ned i. Det hender at raset knuser isen, og etterpå kan man finne død røye som ligger oppå isen. Fra skaret bærer det nedover mot Vuomma, nå er vinden i ryggen. Framme på hytta er det fiskehistorier. En har fått røye på 4 og 2 kilo, noen har ikke fått noenting. Isfiskerne spiser biff, vi nøyer oss med tørrmat. Godt når man er sulten. Torsdag 13. mars, Vuomma - Gaskas - Altevannet Avgårde 0800. Ny rekord! Fremdeles litt grått. Vi bare aner konturene av fjellene. Over Gaskas-skaret er det fullstendig whiteout, og GPSen er god å ha. Etter litt fomling begynner det å gå nedover igjen, og sikten kommer tilbake. 400 meter nedover, og plutselig er det lunch på Gaskashytta. Sivilisasjonen nærmer seg, her er både mobildekning og scooterhyl i det fjerne. Men og spor etter hundesleder og skiløpere. Videre ned på vannet, og fast løype og frisk bris i ryggen til demningen. Og enda 11 dager til man skal på jobb! En fantastisk tur i flott landskap.

Jeg er en jente som er veldig glad i å være ute. Jotunheimens topper og daler har jeg gått mye i på vår/sommertid men har vært lite ute på lengre skiturer om vinteren. Har lyst å prøve meg på ski og tenkte kanskje fra Gjendesheim til Glitterheim? Jeg er i normalt god form. Er dette en tur som er grei å gå? Hva slags ski må jeg ha? Er det merkede løyper? Hvor krevende er det? Håper noen kan bidra med tips og erfaringer til en rookie😅 Kom gjerne også med tips til andre flotte skiturer. Tidspunkt: mars/april

I går kveld satt jeg oppspilt etter hockeykampen og tittet på fjernsynet og ventet på å bli trøtt. Men neida.. Klokka ble midnatt og den ble ett og den nærmet seg to. Jon Blund hadde nok glemt meg. Tenkte at om 2-3 timer så begynner det jo å bli lyst. Været er meldt bra. Jeg drar til Rendalen og prøver å gå på Sølen. Pakket det nødvendigste i bilen og kjørte oppover. Det regnet da jeg startet hjemmefra, men to og en halv time senere framme på parkeringa ved Gravåsen var det klart og fint. Himmelen rødmet i nordøst og det var lyst nok til å rusle innover. Det var noen få minusgrader og et dryss med nysnø hadde farget vidda innover hvit. Natten hadde vært travel. Det var lemenspor på kryss og tvers overalt! Etterhvert fikk de følge av revespor innover langs stien. Det hadde ikke vært folk innover siden snøfallet, men det var også helt ferskt. Kanskje fra tidligere på natten. Vel oppover mot Skardstjenna ble det litt mer nysnø men utover det har jeg aldri sett så lite snø her på denne tida. Til og med i nordvendte lier er det nesten snøfritt. Isen på tjernet derimot virket solid enda. Da jeg hadde kommet et stykke videre fra tjernet fikk jeg se den ansvarlige for revesporene. Og jeg er nesten sikker på at det var en fjellrev. Den hadde nok ligget i skjul der oppe og iaktatt meg. Nå satte den nedover lia igjen. Og sporene viste at den hadde vært på lemenjakt helt opp til ca. 1400 m. Oppover mot toppen gikk det tregere enn vanlig. Nysnøen gjorde ura glatt og vanskelig. Mot toppen ble det flere partier med snøfonner å gå på. Litt tyngre, men mye tryggere enn delvis skjult, glatt og ustabil ur. Den siste kneika opp mot toppunktet var det mindre snø igjen. Oppe på toppen lå det kanskje 20 cm. med nysnø. Det var totalt vindstille og kanskje et par minus. Nydelige forhold. Det kom inn noen tåkedotter og et fint snødryss startet å komme ned. Men sola stakk igjennom stadig vekk. Heldigvis så var det ikke strålende sol. Hadde blitt varmt, og jeg hadde takket være den tidlige starten lagt igjen solbrillene i bilen. Nedover igjen ble det fort varmere og nysnøen ble våtere og våtere. Det gjorde ikke ura akkurat mer vennlig mot meg og jeg brukte like lang tid på de 550 høydemeterne ned igjen til tjernet som jeg hadde brukt opp. Etter å ha forsert den lille åskammen nedenfor tjernet så hadde nysnøen allerede forsvunnet. Nå var det også blitt så godt vær at jakka forsvant og trøyeermene ble brettet opp. Nå vasset jeg også i lemen. De fleste av dem døde. Blir nok en herlig luksussommer for mange som liker lemen dette året. Like ved Sukkertoppen drøyt halvveis nede igjen hilste jeg på et rypepar som virket bemerkelsesverdig lite sky. Hvertfall helt til jeg fisket opp kameraet. De siste kilometerne ned til bilen ble seige. Har vært lite på tur de siste par månedene og knær og føtter bar nå litt preg av den slitsomme ura. Nå etter å ha skrevet dette skal jeg være glad jeg kommer meg opp fra stolen. En flott tur på Sølen igjen. Kan anbefales til fots nå. Skiføre er borte for lengst. I morra er nok nysnøen allerede borte og forholdene litt lettere opp brattene. De snøpartiene som fantes var harde og fine å gå på, og ikke fler enn at de lett kan omgåes hvis de skulle bli løsere.

Det ble en skitur denne uka. Jeg er ikke tilhenger av ski. Det går fortere og enklere på beina. Skitur og sekk er en plage. Sekken blir vanligvis tyngre enn ”på beina” og ski og staver veier en del. All klagingen henger selvsagt sammen med at jeg ikke kan gå på ski. Denne turen ble ekstra ille. Det startet med at jeg hadde tatt med feil skisko, men heldigvis et ekstra par ski som de skoene jeg hadde med passet til. Men ingen skismurning. ”Bestyrerinnen” hadde med feller. Turen gikk derfor på feller fra vi startet til vi kom tilbake til bilen. Det gikk trått. Men været var upåklagelig med litt dis, svak vind og en hel haug med varmegradet – spesielt i oppoverbakkene. Selv med maksvær og en kjempegod værmelding så var det få folk ute. Vi møtte en del som hadde tatt en lang runde fra Hunnedalen til Sandvatn, Langavatn , Blåfjellenden og så tilbake til Hunnedalen. En rundtur på over 3 mil. Snøsmeltingen er i gang. Det har vært mye snø i heia. Det har forsvunnet mye snø de siste dagene og uten frost om nettene, spøker det for påsketuren. Jeg tror snøen holder, men det kan være vi må bære skiene de siste få hundre meterene til hytte onsdag før skjærtorsdag. Det kan bli overvann og bløtt. Og muligens noen bare flekker der hvor snøen har blåst bort tidligere. Turen tilbake på søndag var om mulig ennå varmere enn lørdag, og den lille trekken som var. Gjorde gått. Men nesten ikke folk,

Onsdag forrige uke (23.feb) startet en kamerat og jeg turen som var planlagt å gå over Hardangervidda fra Haukeliseter i sør til Dyranut i nord. Dag 1: Litt nord for Haukeliseter Vi tok Haukeliekspressen fra Oslo, og var framme på Haukeliseter ca kl 15 onsdag. Det var meldt skiftende ustabilt vær, så vi visste ikke helt hva vi hadde i vente på værfronten. Når vi ankom Haukeli var det overskyet og snø. Planen vår var å komme oss noen km nordover før det ble mørkt og slå opp teltet der. Starten fra Haukeli er ganske bratt og tung. Ca 150 høydemeter på 500 m er en tung start:) Det var relativt mye løssnø, vi sank ca 30 cm så vi ble fort varme når vi kom igang. Etter ca 2,5 km begynte det å bli mørkt, og vi fant en fin teltplass i ly for sønnavinden. Det ble en kald natt, ca -20 grader. Allikevel kom det en del snø ila natten (se bildet). Dag 2: (litt nord for..) Haukeliseter - Hellevassbu (Ca 23 km) Dagen startet med tett skylag, og veldig dårlig sikt. Det skråe lyset førte til at det var vanskelig å se konturene i terrenget, og kombinert med dårlig sikt førte det til å vi måtte gå hovedsaklig etter GPS'en. Første 5 km var tunge med fortsatt ca 30 cm løssnø og dårlig sikt. Vi regnet med at dette kom til å bli en lang dag fram til Hellevassbu, da snittfarten på de første km var lav. Når vi kom oss opp til Mannevann ble derimot føret betraktelig bedre. Det blåser mer i denne høyden, og snøen bar betydelig bedre. Sikten var fortsatt dårlig, men snittfarten økte sakte men sikkert. Lunsj tok vi i ly ved en hytte ved sørenden av Årmotvatni. Tyngste del av etappen var overstått og vi befant oss på ca 1200 m høyde. Selv om vi såvidt var halveis til Hellevassbu i distanse, så gikk siste stykke veldig greit. Vi fulgte et dalsøkke så og si hele veien videre til siste nedfart ned til Hellevassbu. Tok en 5 min pause ved Knutsbu. Dårlig sikt og snø hele dagen, men totalt sett gikk etappen allikevel greit. Ankom Hellevassbu ca kl 17. På hytta var det 3 karer som var på vei sørover. De hadde vært på hytta hele dagen pga det dårlige været, så vi kom fram til ferdig oppvarmet hytte:) Litt seinere utpå kvelden kom det 3 andre som også var på vei sørover. De hadde ligget i telt i 5 dager, og hadde hatt en voldsomt vindvær denne dagen. Opp mot storm styrke i visse perioder påstod de. Det må ha vært store lokale variasjoner denne dagen, for vinden hadde ikke vært så sterk for oss. Dag 3: Hellevassbu - (Littlos) Bismarvannet (Ca 24 km) Dag 3 startet grå, men klarnet opp så snart vi satte igang fra Hellevassbu. Sola skinte, og med et flott føre ble grunnlaget lagt for en perfekt dag. Kilometerne skle fort unna, og før kl var 12 hadde vi tilbakelagt 12-13 km. Dette var en perfekt dag i fjellet, og vi kunne ikke gjøre annet enn å nyte den fantastiske utsikten vi hadde. (se bilder). Planen var å gå til Littlos denne dagen, men det gikk fortere enn vi hadde forventet, så når vi kom til Kvennedalen fant vi ut at vi heller skulle krysse over Grotdalen og forsøke å nå Bismarvannet før det ble mørkt, og slå opp teltet der. Vi var usikre på hvordan været var meldt dagen etter så vi konkluderte med at etappen videre til Sandhaug ville bli 8-9 km kortere dagen etter om vi gikk til Bismarvannet isteden for Littlos. Mot slutten av dagen kom det et veldig værskifte. Det skiftet fra sol til overskyet og regn ila en halvtime. Trodde ikke vi skulle få oppleve regn midt på vidda i februar, men det gjorde vi faktisk:) Føret ble litt vanskelig, men det stoppet ikke oss i å nå Bismarvannet før det ble mørkt. Siste timen gikk vi i regn og tåke, så vi så ikke lenger enn skituppene våre.. Slo leir på vannet denne dagen. En flott dag hvor vi fikk oppleve det meste av vær:).... Dag 4: Bismarvannet - Sandhaug (Ca 14 km) Dagens etappe fram til Sandhaug var ikke mer enn ca 14 km, så vi hadde litt bedre tid i teltet denne morgenen. Vi kom igang ca kl 09, og sikten var omtrent like dårlig som dagen før. Etter et par timer ble derimot været litt lettere, og sikten ble ganske bra. Vindstyrken denne dagen vil jeg tippe var på ca 8-9 m/s, men vi hadde den i ryggen hele veien så det var ikke noe problem for oss. Vi hadde tenkt til å ta lunsjen ved Besso, men vi passerte der lenge før vi hadde regnet med, så det endte opp med at vi gikk helt fram til Sandhaug før vi spiste lunsj. Sandhaug stod åpen, uten at det hadde vært folk der på noen dager. Vi fikk fyrt opp og begynt å tørke alt som var blitt vått fra dagen før i telt og regnevær:) Var på Sandhaug allerede ved 13 tida, så vi fikk god tid til å slappe av med mat, drikke og Fjell og vidde blader:) Rett før vi ankom Sandhaug støkket vi opp 4 ryper som spankulerte en stund rundt oss:)... Dag 5: Sandhaug - Dyranut (Ca 25 km) Siste dag. Etappen mot Dyranut var flatere enn terrenget lengre sør. Dette var den "riktige" vidda! Selv om sikten ikke var all verden fra start var det et flott terreng med fantastisk natur. Utover dagen ble det bare bedre og bedre. Når vi stoppet ved Granahytta for lunsj, kom sola fram. Siste mila inn mot Dyranut var helt fantastisk, og vi fikk se Hardangervidda på sitt flotteste! Hentebilen vår stod klar, og litt vemodig var turen allerede over.. En fantastisk flott tur, hvor vi fikk oppleve det meste av værtyper Hardangervidda har å by på. Planen vår hadde aller først vært å gå motsatt vei, fra Dyranut til Haukeliseter, men når vi så at det ble meldt vind på opp til 12-13 m/s styrke fra sør hele uka, så besluttet vi i siste liten og snu ruta. Noe vi begge var glade for at vi gjorde. Vind i ryggen er nesten bare til hjelp i motsetning til vind og snø i ansiktet i 5 dager i strekk:) Vi konkluderte med en meget vellykket tur, og gleder oss allerede til neste!

På fredag hentet jeg mine nye Åsnes Ingstad, og lørdag formiddag gikk turen til kjære Norefjell. Spent på å prøve kortfell for første gang - været var flott, 3-4 kalde og vindstille i dalførene! Jeg har alltid gått opp på ranten fra øst eller nord, og uten annet enn ønske om å prøve noe annet - så satte jeg kursen for vestsiden. Imponert over kortfell, men langfellene skal ikke pensjoneres helt enda. Det er forøvrig så lite snø i høyfjellet nå at det er til å bli rent trist av, men det ser dere på bildene under. Når jeg kom så langt at jeg kunne se ruten opp på vestsiden, så var det stedvis bart. Jeg er ingen ekspert, men jeg vil anta at dersom det ligger helt snødekke så er vest ganske utsatt for ras? Det føltes hvertfall slik, for det var ganske bratt. Uansett, jeg stroppet Ingstad på sekken og kravlet opp. "Naboknuten" vest for Ranten så forøvrig skikkelig innbydende ut, vel... hvis man har peiling på offpiste og har utstyret i orden kanskje. En liten videosnutt - - pen er den ihvertfall, selv om det dessverre ikke var puddersnø der. En videosnutt til - beklager kvaliteten, det er dårlig med bildestabilisering i Kodak's Playsport, men et lite inntrykk får man jo Turen gikk forøvrig videre til Høgevarde, en rolig kveld og natt på DNT-hytta - og en like rolig dag inne i varmen i snøværet som hang over Norefjell hele dagen. En skoleklasse (usikker hvor fra) overnattet i snøhuler fra lørdag til søndag. De har laget 8 snøhuler i skavlen som ligger der den kvistede stien til Høgevarde snur 180 grader (like ved det lille navnløse tjernet nord for Høgevardetjern). Jeg sjekket ikke alle snøhulene, men de er fint laget, og de jeg tittet inn i hadde plass til 2-3 pers. Jeg har definitivt tenkt å booke inn i en av dem om et par uker når jeg skal opp igjen . Da antar jeg at takene har tettet seg fint, men huleåpningene forsvinner muligens også.

Har kommet til at min (ganske mange år gamle) Bergans Trollhetta Lady 75 l er hakket for liten til overnattingsturer spesielt på vinter, og er på utkikk etter en 100 ltr-sekk. Anbefalinger? Eg har bestilt Osprey Ariel Plus 100 og Gregory Baltoro 100, og har prøvd begge hjemme. Førstnevnte er damemodell, sistnevnte er herremodell. Eg hadde håpa at Ospreyen ville være full klaff, men er usikker. Eg har prøvd en mindre sekk av det merket tidligere, og husker at eg ikke syntes den passa, da heller. Føles som at eg ble gående litt framoverbøyd med hodet. Eg har prøvd begge 100 ltr-sekkene med eksakt samme innhold; det meste eg ville hatt med på tur. Det store problemet med Ospreyen, var at skulderreimene ikke tok nedpå skuldrene, når den ellers satt som den skulle. Eg prøvde ei lang stund å regulere i alle bauger og kanter, men noe ble bare feil, uansett. Om eg slakka de stroppene oppe (mellom skulderreimene og sekken) så satt den mer nedpå skuldrene, men da hang den til gjengjeld langt ut fra ryggen. Kunne aldri gått på ski med den slik. Eg er forresten 176 høy, 'normalt' bygd, nokså svai rygg. Gregory Baltoro-sekken kjennes egentlig bedre ut, men hoftebeltet havner for langt ned på meg. Har bestilt S nå, dette var M som eg har prøvd her. Noen synspunkt/innspill på de to sekkene, evt andre med ca samme volum - og da spesielt for kvinner? Ser forresten at Gregory har en tilsvarende damemodell som heter Deva, MEN den er bare 80 ltr

Hej! Jag och några kompisar tänkte gå på skidtur, hytte till hytte, i Norge runt den 17 Mai. Vilken / vilka delar av Norge ska man beakta? Var är det snösäkert och hyttorna öppna? Väldigt tacksam för svar från dem som vet Lars

Jeg og en venn planlegger en tur (7-8 dager) med telt og pulk på Finnmarksvidda. Har noen her tips til rutevalg? Vi tenkte i utgangspunktet en rundtur med utgangspunkt i Kautokeino, men åpen for andre forslag. Vi unngår gjerne hytter, scooterløyper osv. da vi ønsker å være mest mulig i "villmarka". Er det fint å gå feks østover mot Øvre Anarjohka nasjonalpark? Vi kommer til å ha med isbor og fiskeutstyr, så vi går gjerne forbi noen fiskevann også. Noen som er kjent i området?