Søk i nettsamfunnet

Hvor finner jeg en paddeflat skiløype for nybegynnere i Oslo? Prøvde på Røahagen, men den var jo ikke bare flat som de fleste sier😨

Hei! Skal på topptur med en som ikke har gått særlig mye på topptur. Leter derfor etter en «lett» tur, både når det gjelder å gå opp og nedkjøringen. Ser etter en topp i nærheten av Stranda håper på raskt svar!!

Har kommet til at min (ganske mange år gamle) Bergans Trollhetta Lady 75 l er hakket for liten til overnattingsturer spesielt på vinter, og er på utkikk etter en 100 ltr-sekk. Anbefalinger? Eg har bestilt Osprey Ariel Plus 100 og Gregory Baltoro 100, og har prøvd begge hjemme. Førstnevnte er damemodell, sistnevnte er herremodell. Eg hadde håpa at Ospreyen ville være full klaff, men er usikker. Eg har prøvd en mindre sekk av det merket tidligere, og husker at eg ikke syntes den passa, da heller. Føles som at eg ble gående litt framoverbøyd med hodet. Eg har prøvd begge 100 ltr-sekkene med eksakt samme innhold; det meste eg ville hatt med på tur. Det store problemet med Ospreyen, var at skulderreimene ikke tok nedpå skuldrene, når den ellers satt som den skulle. Eg prøvde ei lang stund å regulere i alle bauger og kanter, men noe ble bare feil, uansett. Om eg slakka de stroppene oppe (mellom skulderreimene og sekken) så satt den mer nedpå skuldrene, men da hang den til gjengjeld langt ut fra ryggen. Kunne aldri gått på ski med den slik. Eg er forresten 176 høy, 'normalt' bygd, nokså svai rygg. Gregory Baltoro-sekken kjennes egentlig bedre ut, men hoftebeltet havner for langt ned på meg. Har bestilt S nå, dette var M som eg har prøvd her. Noen synspunkt/innspill på de to sekkene, evt andre med ca samme volum - og da spesielt for kvinner? Ser forresten at Gregory har en tilsvarende damemodell som heter Deva, MEN den er bare 80 ltr

Her følger en ganske lang dokumentasjon av en ganske kort mor-og-sønn-ekspedisjon. Det var liksom helt uaktuelt å IKKE komme seg til fjells denne vinterferien. Ønsket om å utnytte undervisningsfrie perioder til det fulle har ikke akkurat blitt mindre etter siste lønnsoppgjør og streikeutfall. Jeg vil unne meg å dra på tur når været er som best, selv om jeg eventuelt ikke er ferdig med alle rettebunkene som fulgte med inn i uka. Ja, skikkelig rebelsk har jeg blitt! Minsten er sendt med besteforeldre på hytteferie, og det slår meg at eldstemann absolutt kunne hatt godt av en aldri så liten wifi- og gaming-detox. Telting i vinterfjellet er ikke noe jeg har gjort med ungene før, men med god planlegging og tilpasning bør det jo være mulig. Det skal blåse mye i fjellet søndag og mandag, men så skal reine påskeværet slå til på tirsdag, avbrutt av en skikkelig ruskedag på onsdag, før finværet det igjen viser seg torsdag. «Lifjell fra nord til sør» (og lovnader om å få velge helt fritt både smågodt og potetgull for turen på butikken) høres akkurat passe kult ut til at niåringen er på glid. Med start på Myregvarv og «mål» på Jønnbu har vi mulighet til å ligge værfast på onsdagen i nærheten av den åpne turistseteren «Hollane». Det føles som en trygg retrettmulighet om noe skulle skje eller om niåringen får kalde føtter (pun intended). I tillegg vil det gi fin variasjon fra teltet på værfastdagen. Litt i underkant av ei mil å gå inn til Hollane på tirsdagen, og like under mila å gå ut til Jønnbu torsdagen, det bør være overkommelig. Det er stikka spor hele veien – jeg er lommekjent i området – Weasel kjører jevnlig i Hollane-Jønnbu-traseen – og det er ikke meldt særlig kaldt. Jo, dette bør funke bra. Jeg kjenner likevel på en kribling i magen og en usikkerhet knytta til at dette er nytt for meg når vi starter ut fra Myregvarv. Det er viktig for meg at han skal få en god opplevelse; at det er mest positivt og lystbetont, at han er varm nok, og at han ikke føler seg utrygg. Dette er noe ganske annet enn å loffe rundt med drevne jevnaldrende og bare ha ansvar for seg selv. Junior har sterke meninger og klare preferanser når det gjelder klesstil, og jeg prøver å minne meg selv om at folk bedriver friluftsliv uten ullundertøy i store deler av verden utenom den skandinaviske. Etter å ha blitt presentert for fjellvettregelen «Lytt til erfarne fjellfolk» går han likevel med på at tynnulla blir med i reserve – det gir ro i sjela mi å vite at vi har det med. Gubben har kjørt oss opp og følger oss innover. Han vil innom og se Turistforeningens hytte på Gavlesjå, så det blir en liten avstikker dit. Humøret på eldstemann er litt lunefullt, mulig kjenner han på samme tvil som meg – er dette egentlig en god idé? Føret er litt hardt og skarpt, og det blir noen knall og fall i bakkene. Klister etterlyses av gubben; det har jeg ikke tatt med (jeg går på kortfeller). Eldstemann knoter fælt med teknikken da vi skal ta en snarvei over en myr for å komme over i løypa fra avstikkeren vår. Han prøver seg sidelengs opp brøytekanten mange ganger, og sklir enten forover eller bakover og detter, for så å sprelle teatralsk rundt og trenge hjelp med å komme seg på beina. Her er det bare å bite i seg kommentaren om mulig Oscar-nominasjon, og heller finne fram «lirke og lure»-triksene og være tilsvarende overdrevent service-minded. Et bringebærdrops, kanskje? Vi kommer oss videre, og etter at løypemaskina passerer og vender opp kald, myk snø sitter skiene helt supert, og det er litt mindre vondt å falle. Langs sida av Gavlesjå drar jeg Trumf-kortet mitt. Jeg har pakka pulken sånn at det er mulig å sitte på (med ett bein på hver side) bakerst, og dette faller i god jord. Forskjellen er nesten umerkelig for meg på flatmark, han hjelper også til med stavtak. I motbakkene fokuserer jeg på treningseffekten dette gir – men begynner også å kjenne at hælene klager. Stemmer det, pulk og feller og skistøvler og hælene mine er jo ikke gode venner. Men hvor ille får det egentlig blitt i løpet av ei mil? Vi prøver litt til. Oppå høgda øst for Kruvla spiser vi lunsj med storslått utsikt vestover. Her tar vi også farvel med følget, som snur tilbake mot Myregvarv. Ny stigning opp rundt Saulifjellet, og så «er det bare nedover til Hollane!» lover jeg. Urutinert! «Er det dette du kaller nedover?», kommenteres det tørt flere ganger bortover lia. Når vi kommer på rette sida av elva og han kan se turisthytta får han los og drar i fra. Jeg følger heseblesende etter. Vi kjøper Solo og vaffel, det må til. Jeg snakker med vertinnen om planen vår, så hun vet at vi skal bo «borti høgget» og håper på å få komme på besøk i løpet av onsdagen. «Øy, mamma! Her står fjellvettreglene – og det er ingen regel her som sier noe om å lytte til erfarne fjellfolk!», utbryter turfølget mitt. Jeg leser gjennom plakaten. Jaggu har han rett! «Det kan likevel være lurt, altså!», sier jeg, og får siste oppdaterte værmelding fra hyttevertinnen. Vi går ca 500 m østover i løypa før vi drar til sida og tråkker til teltplass. Niåringen blir kry over å få og mestre de praktiske arbeidsoppgavene jeg gir ham; tråkke med skia, grave opp hull for snøplugger som legges vannrett, fylle igjen og pakke til snøen over de, fylle pose med snø til snøsmelting. Han spør om å få bruke spaden når vi er ferdige med den, og forsvinner inn i sin egen verden i prosjektet «finn ut hvor langt ned det er til bakken». Med en iver som et jordekorn og en barnlig glede jeg kjenner igjen fra en treåring hjemme i sandkassa i «gamle dager» nynner han seg nedover snølagene. Det gjør meg glad. Jeg er påpasselig med at kortenden av teltet står mot sør-sørøst, hvor været skal komme fra onsdagen. Etter å ha rigga til inni teltet, og oppdaga at begges kosebamser ligger gjenglemt på Gvarv (nedtur! for begge!) tar vi turen tilbake til hytta, hvor vi har observert et Monopol-spill. Jeg trodde den siste langsida i Monopol var den beste å satse på, så feil kan man ta. Junior håver inn for gatene sine på den tredje langsida, og etter et par timer (!) er nederlaget mitt et faktum. Jeg får plastra hælene mine (som rakk å få åpne sår i løpet av den korte mila). På tide å komme seg «hjem» igjen – en hustrig tur i nydelig blåtime. Vel innlosjert i soveposen med Donald-pocket blir det stille fra den kanten, og jeg kan putle med primusen i forteltet i fred. Middag og smågodt fortæres, og etter noen filosofiske betraktninger rundt favoritt-fotballspillere og -youtubere og at noen i verden faktisk MÅ bo i telt fordi de ikke har huset sitt lenger, og fryser, akkurat nå, tar vi natta rundt 7-tida. Jeg våkner i to-tida av at den meldte vinden har tatt seg opp, det røsker og river godt – og på grunn av litt slække pluggfester i forteltet gir det mye lyd. Jeg blir liggende og høre på og engste meg i hvert fall en time, man tåler gjerne mindre av sånt når det går så lang tid mellom hver gang man opplever det. Junior sover godt gjennom i Apache-posen han låner av meg. Jeg nyter komforten i min nykjøpte Rago X-Trem. De strie kamelhårene i halsen etter XXL-handelen er nesten borte nå. Det er kraftig vind, snødrev og omtrent null sikt på morgenen. Tisseflaske viser seg å være et sjakktrekk, den blir godt brukt. Vi spiser frokost, spiller vri åtter og Battleship. Midt på dagen drar vi bort til hytta, godt pakka inn – Junior får ikke dra i forveien som han gjorde i går, det er så vidt vi ser fra stikke til stikke. Peis og sofa er stas, og vi pløyer gjennom runder med Quiz-hefter, «Krig» (tap), «Kast grisene» (tap) og tvungen yatzy (tap igjen). Tida er inne for å lansere konseptet «Fri» i Yatzy, tenker jeg, og haler endelig i land en seier. Vi er de eneste gjestene her inne i dag, været er ganske ufyselig og Weaselen dropper å komme inn. Jeg kompenserer for «okkupasjonen» vår med å ta ansvar for vedfyringa og kjøpe mye forskjellig av det kiosken byr på – blant annet ertesuppe til middag. I fire-tida på ettermiddagen drar vi tilbake til teltet igjen. Godt pakka inn og med googles for sikten er det en gøy utfordring, vi kjenner vinden river i oss. Junior kommer med ros av tidligere fordømte tips om ull innerst, overlappende klær, gamasjer (ûberteite ved turens start!) og å ikke la noe hud være bar. «Jeg får jo faktisk ikke snø ned i skoene! Se, sokkene er like tørre!» Noen ganger vet faktisk de gamle best. Ettermiddags- og kveldstimene bruker vi på å pløye gjennom bildebiblioteket på telefonen min: «Kan vi se på bilder fra da jeg var liten?» En hyggelig ting å gjøre sammen, og jammen har det skjedd mye på disse åra, og jammen har tida flydd fort. Torsdag våkner vi til en sånn magisk morgen som man bare blir stående og ta inn over seg, det er så fint at det nesten gjør vondt. Helt skyfritt, helt vindstille, 10cm nydekt snøteppe overalt, utallige blånyanser og sola som sakte, men sikkert vinder terreng nedover fjellsidene. Snart er den her hos oss. Denne dagen blir bra! Junior får dra aleine til hytta og vente der mens jeg tar ned leiren, han vil innom og hilse på og tegne mer i hytteboka. Veslevoksent betrygger han meg om at han har kledd seg godt, han skal følge sporene hele veien, børste av seg snø før han går inn, og spørre om det passer. Han er tydelig stolt over å få ta disse halvkilometersturene aleine. Jeg får ned leiren omtrent akkurat i det sola har nådd den og følger etter. Junior har måttet grave fram døra som var nesten halvt nedsnødd. Jeg får varmen igjen i føttene mine, og så takker vi for oss og labber i vei østover inn Dyrdalen. Litt oppi dalen ser vi spor etter en stor leir, det må ha vært mange telt der – og den må ha vært i bruk i natt, i og med at sporene ikke er nedsnødd. Oppover i lia mot Skardtjønn tar vi dem igjen; det er en stor gruppe dansker med svære sekker og paris-akebrett på slep. De er imponerende strukturerte der de går to og to på rekke, alle går til sides og lar oss passere, og de har tidsbestemte tekniske pauser for justering av påkledning. Gode minner fra høgskoletida i Bø vekkes. Vi begynner å møte folk som kommer på vei innover også nå, det blir nok folksomt på fjellet i dag. "Går det egentlig en bekk der?" Min tålmodighet til deltakelse i (for meg) uinteressante og tilsynelatende evige debatter om hvorvidt Messi eller Ronaldo er GOAT, eller om det er verdt det å bruke ekte penger på «skins» i BrawlStars, eller om den og den youtuberen er snill, er større enn under tregrensa, og junior setter tydelig pris på det. Skravla går i ett, behovet for pauser eller å sitte på pulken er der ikke lenger. Til tross for at stigningene opp mot rutas høyeste punkt er drøye, leker vi oss oppover bakkene. Det kommer også henrykte utrop over utsikt, eller over skispor ned en bratt side, beundring over hvor høyt opp vi har kommet siden vi starta, og skrekkblanda fryd før nedfarter. Takk og pris for snøen som kom i går og i natt, den har gjort landingene myke og ufarlige – perfekt for en fersk fjellfant uten overdrevent mye skitrening fra før. Og fall blir det en del av, særlig på vei ned mot Storsteintjønna og ikke minst ned Tunglijuvet. Alt tas med et stort glis og rå latter. Interessante refleksjoner dukker opp: «Når jeg er i godt humør, så er det kjempelett å reise seg igjen hvis jeg detter. Da bare spretter jeg opp igjen liksom. Mens når jeg er i dårlig humør, så er det kjempevanskelig å reise seg igjen. Du vet, sånn som den første dagen, da jeg skulle gå sånn sidelengs opp den kanten – husker du det? Da var det skikkelig vanskelig, for da var jeg i dårlig humør.» «Ja, det husker jeg. Men i dag går det lett!» «Ja! Og jeg synes jeg har blitt flinkere til å holde balansen på denne turen også, jeg har fått øvd mye!» «Absolutt!, du er god!». Jeg sakka akterut i motbakkene Når han også svinger innom undring over snøens evne til å forvandle landskapet – til å jevne ut humpler og steiner, skjule bekker og elver og vann, gjøre det lett å finne teltplasser overalt – da kjenner en over gjennomsnittet lettrørt mor på stor takknemlighet. Jeg må klype meg i armen over hvor heldig jeg er som får oppleve dette sammen med ham. Etter hvert som vi nærmer oss Jønnbu kjenner han seg igjen fra barmarksturer, og den gjenkjennelsesgleden er så fin – «Å! Jeg husker dette stedet! Det var her vi hadde pause den gangen det hagla så mye!» Og «Ååå, mamma, husker du den bakken her – det var her den sauen hilsa på meg!» Det er nesten litt vemodig å gå de siste meterne nede på Jønnbu. Glade og stolte begge to klemmer vi hverandre og takker for turen. «Jeg har hatt det ordentlig fint sammen med deg på tur!», sier jeg, og mener det oppriktig. «Det var faktisk ganske gøy!», sier han. «Jeg tror nesten det er den beste skituren jeg har vært på!». Vi er begge lett euforiske på bilturen på vei hjem – han riktignok også dels fordi han kommer stadig nærmere Nintendoen, men beskrivelsene av nedfartene i dag og vinden fra i går og seieren i Monopol til pappaen er herlig entusiastiske. Å skvise ut en så lang turrapport av en to mil lang skitur er nesten godt gjort, og all honnør til de som har greid å pløye seg gjennom hele veien hit. Det er lett å dvele lenge ved gjenopplevelser av turminner når man egentlig skulle gjort noe annet som frister så lite, for eksempel vie oppmerksomhet til rettebunkene som jeg har prokastrinert gjennom hele vinterferieuka. Men nå får jeg nesten ta for meg dem. Junior er tilbake i sitt naturlige habitat (?) og kommer nok ikke til å forstyrre meg med det første.

Heisann! Jeg skal gå Norge på langs i vinter. På jakt etter rutebeskrivelser, GPX filer eller track log fra fjellfolk som har gått hele eller deler av ruta (på ski, vel og merke). Hadde vært spennende å sammenligne min planlagte rute med ruter fra de som allerede har gått. Takk for tipsene!

Når kan man forvente å finne skuterspor mellom Finse-Rjukan? Veit ruta ikke kvistes før februar.

Hvordan komme seg over vinterfjellet fra Heidal til Otta med ski og pulk? Alle innspill tas imot med takk.

Jeg og en venn planlegger en tur (7-8 dager) med telt og pulk på Finnmarksvidda. Har noen her tips til rutevalg? Vi tenkte i utgangspunktet en rundtur med utgangspunkt i Kautokeino, men åpen for andre forslag. Vi unngår gjerne hytter, scooterløyper osv. da vi ønsker å være mest mulig i "villmarka". Er det fint å gå feks østover mot Øvre Anarjohka nasjonalpark? Vi kommer til å ha med isbor og fiskeutstyr, så vi går gjerne forbi noen fiskevann også. Noen som er kjent i området?

Påske 2020 - 4 overnattinger Fjellski med pulk x 2 (1 til utstyr og 1 til utstyr/ avlasting for lillegutt) Hytte til hytte eller telt, gjerne en kombo Jeg og yngstemann (5år) har bestemt oss for 4 dagers tur i påskefjellet. Vi er turvante og ser for oss Rondane eller Jotunheimen, men rutene og valgene er så mange.... ....hva ville du valgt og hvorfor? Hører fra deg🐒

Jeg er en jente som er veldig glad i å være ute. Jotunheimens topper og daler har jeg gått mye i på vår/sommertid men har vært lite ute på lengre skiturer om vinteren. Har lyst å prøve meg på ski og tenkte kanskje fra Gjendesheim til Glitterheim? Jeg er i normalt god form. Er dette en tur som er grei å gå? Hva slags ski må jeg ha? Er det merkede løyper? Hvor krevende er det? Håper noen kan bidra med tips og erfaringer til en rookie😅 Kom gjerne også med tips til andre flotte skiturer. Tidspunkt: mars/april

Hei 😊 Kom akkurat hjem fra nydelige dager i Finnmark på ski (Karasjok til Alta). Det gav skikkelig mersmak til å planlegge neste tur. Jeg tenker å ta ut en ukes ferie i starten av april. Noen som har turtips til en fin vintertur på fjellski? Helst vintermerket rute siden jeg skal gå alene 😊 Er ganske fleksibel på området, reiser gjerne ett stykke for å få en fin tur! Takk for forhånd!

April 2016, og ein relativt stor gjeng vaksne og born er samla på parkeringsplassen ved Grotli Høgfjellshotell på Strynefjell. Det er klart for skitur med barnas turlag til Danskehytta. For underteikna si hushaldning er det også siste tur med barnas turlag, både som turleiar og deltakerar. Kids veks til og livet endrar seg. Grotli, omlag 900 moh. For å spare små føter og foreldre med tung oppakning for litt høgdemeter, nyttar me skitrekket og tek om lag 230 høgdemeter utan det heilt store kaloriforbuket. Samling på toppen av trekket, ein liten prat om å ferdast som gruppe, før me labbar innover fjellet. Foto: Tone drabløs Med nødprovianten lett tilgjengeleg Dei fleste har hatt nokre timar kjøring før ankomst Strynefjell, og det byrjar bli nokre timar sidan mat. Første pause vert av di avvikla ganske tidleg på den omlag 12 km lange turen frå Grotli til Danskehytta. Turen inn går via Tjerringtjønne og langs Fremste Vikvatnet. Mot sydvest Varmt og godt, på grensa til for varmt meinar enkelte. Lag etter lag vert effektivt skrella av, og solkremen får bein å gå på. Klaginga får imidlertid forbli usagt, med born på tur er det tross alt betre med hyppige drikkepauser enn ein tilværelse dominert av skibriller, vind midt i fleisen og raske måltid i ein vindsekk. Foto: Tone Drabløs Endeleg framme ved Danskehytta, beliggande 1450 moh. Den siste lille kneika fekk sette punktum for dagen, og både små og store har fått utfordra seg litt i sidebratt terreng, med og utan pulk, dog ikkje meir enn at gleda er bevart. Vel framme. Sosialt og mat. Rause mengder godteri og sukkerhøge kids, nett som det brukar vere når me er på tur. Når sukkeret avsluttar sin verknad, er det imidlertid ein nokså trøytt og fornøgd gjeng som sloknar, og dei omstendige hysjerundene ein nokre gonger må til med trengs ikkje i kveld. Neste dag skal me utigjen til Grotli. Vergudane har vore lydhøre, og vindstilt og lettskya gjer at me kan gå høgt utatt, over Helleggi. Denne ruta fører ein opp på drygt 1660 moh, og gir vakkert utsyn mot Tafjordfjella og Sunnmørsfjella i nord og vest, og Breheimen med Jostedalsbreen og Skridulaupen dominerande i syd. Utsikt mot Nord Gjengen i drivet. Tone legg Danskehytta under seg. Eg legg fornuftige spor opp ryggen mot eggi, men spreke kids synes dei er i overkant slake og durar rett opp. Har ein blitt gammal? Den einaste som fyl dei er Tone som kjem etter med pulk. Hint. Nordover Foto: Tone Drabløs Syd - sydvest Bortover Helleggi er det flatt/småkupert eit stykke, før ein kjem til det punkt der egga knekk markant nedover att. Der ventar ei lang og slak nedkjøring, perfekt for fjellski. Godt føre gjer det til ei sann glede, også for dei som ikkje er så komfortable på fjellski i utgangspunktet. Klar ferdig kjør! Siste km mot Grotli går som ein leik etter den livgivande utforkjøringa. Dei preppa løypene i skiannlegget, med hopp og moro, står som ei verdig avslutning for ei flott helg. Takk for turen!

Hei Var på hytta i Ålfjella 17.mai med sol og sommer. All snø smeltet på stølen i ca. 920 m o h. Dro på en liten skitur på Hardangervidda ved Fagerheim. Det var frost om natten der med strålende sol og varmt om dagen. Snøen var grei å gå inntil slutten av dagen hvor jeg datt noe mer igjennom. Særlig tett på de bare rabbene. Elginnen som er mye lettere klarte sig bedre. Eneste ulempe var mye feite mus på de bare rabbene som de 2 huskyer heller ville jage enn trekke foran. 2 mus ble spist pr husky. Det ble en del kjefting når en plutselig ble trukket sideveis. På ettermiddagen slet hundene noe mer enn vi med ski på beina, så de sov bra på kvelden. Den en har lett for å bli snøblind, så han fikk "solhatt" på. Avhengig av natt temperatur vil det være skiføre på Vidda en stund fremover og i hvert fall ikke fremkommelig på beina. Man må holde sig fra alle vann og elve. Hilsen Elgen

Prøver igjen ... Er det noen som kjenner til føreforholdene i Skarvheimen nå rett før 1.mai-helgen (2018)? Spesielt med tanke på usikre vann eller bekker som åpner seg. Tenker å gå turen Finse - Geiterygghytta - (Kongshelleren) - Iungsdalshytta - Bjordalsbu - Breistølsbu.

Navn: Vinter, telt og husky - Tur i minus 25 Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2018-04-18 Innsendt av: UTE avdelingen I midten av mars hadde Tove en flott telttur i Austheiane. Gradestokken krøp ned til minus 25, og Tove gir deg noen tips om hva som er lurt da🤗❄️ Heng med på YouTube kanalen vår da vel - abonner på UTE avdelingen 😉🎥 Vinter, telt og husky - Tur i minus 25

Hej! Jag och några kompisar tänkte gå på skidtur, hytte till hytte, i Norge runt den 17 Mai. Vilken / vilka delar av Norge ska man beakta? Var är det snösäkert och hyttorna öppna? Väldigt tacksam för svar från dem som vet Lars

Vi har med baby på skitur i Nordic cab. For å sjekke at temperaturen inne i cab’en og posen er grei (for å slippe å vekke sovende baby...) har vi med et termometer som viser ute- og innetemperatur som vi har puttet ledningen til nederst i posen. Vi har målt opptil 27 grader i posen når det har vært minus 8 ute. Noen som vet hva den ideelle temperaturen inne i en vognpose/ sovepose bør være? Altså, ved hvilken temperatur oppstår det fare for overoppheting av små barn som ikke kan regulere temperaturen selv?

Hei! Jag tänker att gå på skitur i mars i Finnmark för 9 dagar med telt och pulk. Jag läste redan gamla rapporter også i forum och har ännu några spørsmål. Kanske är det bra att börja i Ivalo (handla bla bensin för primussen) eller Nellim, följer snöskuterlöyper till norr, sen svinger till Piilola och över gränsen till Norge med Øvre Pasvik och sen tar bussen kanske från Pasvik folkhøgskole till Kirkenes. Är det en bra idé att följer skuterlöyper in Finnland och Norge eller blir jag omkört av skuternas massor? Är det vanligtvis enkelt att följa andra spor i Øvre Pasvik Nasjonalpark till Treriksrøysa och till koierna? Eller måste jag dra mitt iget spor i djup snø pga lite vind under trærne? Takk för svar! Jörg

Hei! Jeg tenker å bryte alt som heter tradisjoner denne julen og bruker heller feriedagene på en ukes tur i Femundsmarka. Planen er å starte ut i fra Langen lørdag 23. desember og labbe innover med ski og pulk, foreløpig bare jeg og bikkja, en breton ved navn Primo. Er det noen som tenker samme tanken og kunne vært interessert i å slå følge? Send meg en PM da vel! Hilsen Petter & Primo 🐶

Hei Jeg går på folkehøgskole oppe i Alta og skal gå noen lange turer på ski i vinter hvor det fort blir -20 til - 30 og tenker å skaffe meg noen varme klær. Jeg skal for det meste gå på jakt og dra pulk. Blir med fjellski, så jeg tenker å skaffe en heldress for å holde varmen. Noen som har erfaring med heldress på lange turer i kaldt vær? Eller anbefalinger av dress/klær? Har sett på skuterdresser men finner ikke noe om vekt. Noen som har prøvd å bruke skuterdress på skitur og kan si noe om det?

FINNMARKSVIDDA på langs. Kåret av Forbes reiseguide til en av verdens fem flotteste skiturer - med god grunn! Jeg elsker Finnmarksvidda - ferdig snakka! Bilder og kort om dagene (link til bloggen): På tur over Finnmarksvidda Neste tur der håper jeg blir den gamle postruta. Da med barn. Finnmark er unik og fantastisk vakkert. Skituren er noe alle kan gjøre Bare å legge opp til det antallet dager man ønsker og hvor tungt man vil pakke.

Hei, Kan noen anbefale en helgetur i området rundt Reineskarvet? Gå på: fjellski Sove i: telt Frakter i: pulk/sekk Minimum 30km Maks 50km (da må det ikke være for mye stigning - må gå på 2 dager) Gjerne en rundtur så vi kan gå tilbake til parkering.

Navn: Super vintertur med ørret og lavo-liv Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-03-09 Innsendt av: UTE avdelingen En super vintertur med temperaturer under 20 minus. Lavoliv og ørretfangst! Bedre kan vi ikke ha det! Velkommen med på turen😉❄ Super vintertur med ørret og lavo-liv

Heisann! Jeg pleier alltid å takke for meg i slutten av oktober, når snøen kommer. Det gjorde jeg også ifjor. Meeeeeeeeen, så var det noen med gode overtalelsevner som fikk meg på gli med fjellski: Tidlig i januar handlet jeg et par brukte ski på finn.no- vil jo helst ikke bruke mye penger på noe jeg ikke vet med sikkerhet blir brukt! Ulempen var at skiene sto i Oslo. Fikk noen til å hente de, og i min iver hadde jeg da glemt å spørre om de hadde feste for feller, hvilket de da ikke hadde. Tjasj- været så fint ut, xxl hadde tilbud på fjellskipakke.....man lever bare en gang.....så de brukte skiene fikk bare stå lagret i Oslo enn så lenge, for skipakke fra xxl ble det. Så, for et par uker siden var det lovt sol en hel søndag. Skiene skulle prøves, med topptur til Resfjellet. Grudde meg grundig, har aldri vært glad i å gå på ski. Husker bakglatte ski, fiskeben som glapp,kladdete ski, aldri noen som ventet på meg og et evig mas hver eneste søndag om skitur til Estenstadhytta eller fra Ferista til Elgsethytta. Men så gledet jeg meg også litt da, for jeg husker påsketurer til Oppdal. Skinnende sol, god tid, appelsin og pappa som laget skihopp til oss ved hytta ( hvilket resulterte i at jeg brakk en skitupp en påske, husk at jeg er treskigenerasjonen ). Vi parkerte på Kåsan. Feller på. Ikke et eneste glippetak, men det gikk heller ikke fort i de få nedoverbakkene som var til den bua/gapahuken vi skulle ta av fra. Litt skarete og hardt enkelte plasser fra der og oppover. Men herregud- her åpnet det seg en ny verden. Stålkanter og feller, I LOVE YOU! Den eneste begrensninga for at det ikke gikk fortere opp var kondisen. Nesten oppe tok jeg av skiene, var så hardt at jeg gikk like godt på føttene. Og vet dere hva? Ikke var det bakglatt. Fiskebena satt som et skudd. Ingen kladder. En som venta på meg hele tida ( jeg gikk faktisk først innimellom også! ). Og det var nesten som påsketurene hvis jeg trekker fra skihoppet. Var oppe " før vi ante det ". Blåste endel, så stoppet på toppen ble kort. Jeg er såpass voksen at jeg er redd for å brekke noe, så grudde meg til nedturen.Tok av fellene, og steike- her var det gli! Steinhardt, og bratt enkelte plasser. Løste seg greit med å renne litt fram og tilbake, og ta av ski der det var bratt og hardt. Og der, midt oppi fjellsida- traff jeg kjentfolk også! Matpause ble det ikke før vi var nesten nede på parkeringa. Trengte ikke mase mye om det heller. Sola skinte, vi var superfornøyde med turen. Og jeg beholder skiene fra xxl. Men ser jeg trenger endel annet utstyr til vinterbruk. Skibuksa fra Stormberg f.eks, den holdt da altså ikke mål. Tett som ei potte, ullbuksa som i utgangspunktet var lysegrå var mørkegrå og klissblaut da jeg endelig fikk av meg klærne. Og jeg hadde glemt hvor kald man blir på fingrene av fingervotter, så der må det nok skaffes et par bladvotter. Men altså- jeg har blitt litt vintermenneske. Hvem skulle trodd det PS: De brukte skiene ble solgt 4 timer etter at de ble henta i Oslo