Søk i nettsamfunnet

Hei, Jeg tenker på å kjøpe min første skipakke. Jeg har stått på ski før, men er ganske dårlig på dette ennå (lurer på å ta et par timer med en instruktør etterhvert). Jeg vurderte å kjøpe denne pakken fra gsport http://www.gsport.no/produkt/5601301/head-shape-mx-alpinpakke-med-head-sx-10-binding men selgeren i butikken sa at denne passer dårlig til nybegynnere da de er altfor myke. Han foreslo at jeg skulle kjøpe en annen pakke som vær dobbelt så dyr. Pris er en viktig parameter for meg og jeg selv har ingen kunnskap om ski og kan derfor ikke vite om det selgeren sier er et vanlig salgtriks eller et godt råd jeg bør høre på. Spesielt forvirrende blir det da det jeg fikk høre i butikken var det motsatte av det som står i beskrivelsen på nettsiden. Så jeg lurte på å spørre om det er noen her som har litt mer erfaring og/eller innsikt og kan komme med en anbefaling. På forhånd takk for hjelpen! Mvh Maria

Hei alle sammen. Våren 2015 spenner jeg på meg skiene og drar ut i villmarken på Nordkalotten. Eventyret kan du følge på www.eventyreren.com og https://www.facebook.com/85dager Ta gjerne en titt og fortell meg hva dere synes, og gi turtips! Hensikten med turen er å besøke noen av Skandinavias største villmarksområder - og jeg håper turen inspirerer andre til å komme seg ut av sofaen og ut på tur!

Hei Trenger lidt råd vedr lengde på langrennski. Jeg er 176cm/75kg. Jeg har et par Madshus begynner turski fra før; lengde 195cm. Har lenge ønsket at gå over til smørefri ski og har fundet nogle gode tilbud på Rossignol R-Skin, men de har bare 191cm og 203cm - (198cm utsolgt) Er 191 for kort og 203 for langt for meg? Eller ville 191 passe fint? Mvh Christian

FINNMARKSVIDDA på langs. Kåret av Forbes reiseguide til en av verdens fem flotteste skiturer - med god grunn! Jeg elsker Finnmarksvidda - ferdig snakka! Bilder og kort om dagene (link til bloggen): På tur over Finnmarksvidda Neste tur der håper jeg blir den gamle postruta. Da med barn. Finnmark er unik og fantastisk vakkert. Skituren er noe alle kan gjøre Bare å legge opp til det antallet dager man ønsker og hvor tungt man vil pakke.

Dagen startet tidlig, da jeg gikk av nattoget på Haugastøl ved 04-tiden lørdag morgen. Planen var å komme seg opp på Folarskardsnuten og å følge Hallingskarvet vestover til Finse. Det var god natteskare, og om ikke bakkene var for bratte, gikk det greit å skøyte seg oppover mot Folarskaret. I noen bratte kneiker fant jeg det enklest å gå til fots og bære skiene. Ved halvsyvtiden om morgenen møtte jeg solen i Folarskaret, og tok en god frokostpause før den siste kneika opp. Jeg så en lang bratt fonn som en mulig adkomst opp mot toppen, men valgte i stedet en enda brattere en, fordi den var mye kortere og endte trygt på noen steiner. Det var slitsomt, men gikk greit å komme opp her. Skiene var surret på sekken, og jeg hugget meg trinn for hender og føtter opp den bratte fonna. Vel oppe her var det mer kurant stigningsgrad opp mot toppen, som kompletterte min samling av kommunetopper i Buskerud. På toppen av Hallingskarvet blåste det friskt, men retningen var meget behagelig, jeg fikk vinden i ryggen i min ferd videre mot Finse. Jeg har aldri vært oppå her før, og fant vel ikke optimal rute vestover, men jeg kom meg da frem mellom topper og smådaler videre vestover. I en lun liten dal fikk jeg ro til å sette meg ned å spise litt igjen, før turen fortsatte vestover. Kyrkjedørsnuten vinket forlokkende på meg, og jeg gikk helt frem til foten av fjellet, men fant ut at det ville være litt dristig å forsøke seg alene på denne knausen vinterstid, en avgjørelse jeg fikk bekrefet var rett av folket på Finsehytta. Den er visst ikke helt enkel på sommerstid heller, med en del klyving. Etter hvert fant jeg kvisteløypa gjennom Kyrkjedøra, og fulgte denne i rolig tempo ned mot Finse. Her tror jeg at det ble en solid omvei, men hva gjør vel det ? Jeg hadde jo god tid. Masse folk så jeg også. På Finsehytta ble det litt mat og litt avslapping et par timer i en ellers folketom hytte. Planen var å slappe av her, nyte en bedre middag og gå på Hardangerjøkelen neste morgen. Nå kriblet det litt i beina, og gangtiden opp til Jøkelen skulle visst ikke være mer enn 1,5 timer ble det sagt, så jeg bestemte meg for å gå opp samme dag, og komme meg hjem med ettermiddagstoget. Dama i resepsjonen hadde gått opp på 52 minutter, men med min form, en drøy tur over Hallingskarvet i beina og et heller klissete skiføre, fant jeg ut at jeg trengte 2 timer. Jeg tror det ble godt over 2 timer faktisk, før jeg var på toppen. Dette ble fylkestopp nr 2 denne dagen, samt kommunetopp nr 2 og 3. Nær det høyeste punktet fant jeg en kraftig metallstang stukket ned i isen. Jeg antar denne markerer knekkpunktet for grensen mellom Ulvik og Eidfjord kommuner. For sikkerhets skyld gikk jeg en liten runde oppe på toppen her for å være sikker på å ha vært høyest i begeg kommuner. Nedturen gikk greit, med unntak av et par solide tryningser da jeg gikk utenom det oppgåtte sporet. Jeg slo gjennom i utfprkjøringene, og med et solid mageplask med snø bak brilleglassene, syntes jeg at dagens innsats på skiene skulle avsluttes. Tilbake på Finsehytta kl. 16:30 ble det litt avslapping før jeg heiv meg på toget hjem igjen. Et kort opphold på fjellet, men nå var jeg egentlig lei snø og kulde. Søndagen ble tilbragt i halvsøvne på verandaen hjemme. Kun 4 dager siden den siste sneen forsvant i haven, men nå var her sommer igjen ! Ingen dårlig samvittighet for å late meg hele dagen , etter over 5 mil på ski, og minst 2 høydekilometer stigning totalt dagen før.

Sist helgs snøfall i høyere strøk skapte alvorlig kribling i skifoten Det gjaldt og få "putta" inn en tur før nasjonaldagen, som jo er booka når en har familie. Etter studier av værprognoser og øvrig "timeplan" falt valget på en morgentur, dagen før dagen. Vårnatt under åpen himmel Mandag kveld satte vi derfor kursen mot Eresfjord og Kanndalen. En og annen byge sveipa over fjordstrøka. Rett før setra i Kanndalen støtte vi på ei litt for stor snøfonn, men vi var nå uansett nesten ved vegs ende. Soveposene blei rulla ut på vegskulderen, og til snøbygenes siste krampetrekninger falt vi til ro. Da jeg våkna ut på natta var det til klar himmel, fuglekvitter og elvesus. Våren er ei flott tid å ligge ute på. Studerte stjernene og tenkte på morgenens tur. Nye jaktmarker Vi hadde tenkt å utforske Skjorta, (som er vanligst å bestige fra vest og nordvest), sin østside. Terrenget her er akkurat passe nordvendt til snøen får være i fred, og akkurat passe østvendt til at vi ville få rikelig med morgensol. Terrenget oppover mot Skjorta fra denne sida ser litt ugjestmildt ut, men kartet forteller at det trolig finnes gjemte skatter her...... Litt før 04.30 var vi klar til avmarsj. Siste dagers snøfall hadde smelta og frosset og skapte et perfekt snødekke inntil vi traff gammelsnøen litt lenger inne. Turens største utfordring var å ta seg tørrskodd over Dokkelva. Opp i høyden Straks vi forlot elva begynte skaren å svikte Temperaturen hadde vært litt for høy, men ikke høy nok dagen før. Dette avtok gradvis et stykke lenger opp og på rundt 950 m tråkka vi plutselig i 20-25 cm laussnø, samtidig som de første solstrålene nådde oss. På turen videre opp til skaret under Skjortas topp satt superlativene løst... Det sitra i kroppen med tanke på nedkjøringa. Morgenstund har.... Oppe ved skaret tok vi en rast i solsida, mens vi tenkte på dem som var på veg til jobb, spiste frokost eller krangla med vekkeklokka.... De siste par hundre høydemetrene tok vi i Skjortas vestside. Her var det mye stein under snøen, og en kald trekk, full vinter. I 7-tida nådde vi toppen. Flott utsikt til alle retninger. Vi konstaterte at et par andre skiklassikere gjerne kunne fått besøk denne dagen... "Nedturen" For å unngå stein i øverste partiet drog vi ned sørvestflanken fra toppen. Prima snø her også. Deretter runda vi rundt til skaret nord for toppen igjen. Øverst i østsida ligger et par breer som danner et fantastisk skiterreng. Hvilken vei skulle vi velge ? Helst skulle vi kjørt alle steder på engang Vi fant det nydeligste føre ned til snaue 1000 m, og sklei raskt videre ned mot setra. En "ny" topp Etter 5 timer var vi igjen nede ved bilen, og en ny arbeidsdag var i emning, litt roligere i kroppen, litt trøttere en vanlig, men med en nye kremtur i minneboka. Alle tre har vært på Skjorta mange ganger, men ved å velge ei ny rute til et uvanlig tidspunkt , var det akkurat som å gå på en ny topp....

Hei, jeg og kjæresten ser etter en tur med telt og pulk på rundt 4 dager. Vi har foreløpig sett litt på Forollhogna nasjonalpark samt Femundsmarka. Har dere noen forslag til ruter, med start og stoppested? Er noen kjent i Forollhogna nasjonalpark? Vi har sett litt på muligheten for å starte i området rundt Kvikne et sted og ende opp på Øyungen. Men litt usikker på terrenget fra Kvikne og opp mot Forollhogna, er det pulk-vennlig? Evt om dere har andre forslag i området?

Tittelen sier det meste. Er desperat etter å få til noe lengre skitur i Trøndelag på ca 2-3 dager. Er fattig student og skal med fattige studenter, vi mangler så si alle fjellski og er ekstremt usikker på hvor langt man kan pushe langrennskia. Normalt ville jeg bare gått ut og funnet ut. Men nå skal jeg ha ansvar for andre så kan ikke gjøre mitt normalt hodeløsetull

Kære FF´ere Blot fordi vi vores land er fladt som en pandekage, betyder det ikke at ture på ski er udelukket. Blot er der lidt længere fra Jotunheimens tinder til Danmarks odder. Det har sneet en del i Danmark siden januar - og i dag fik jeg endelig muligheden for at lufte skiene på en lille 10 km tur rundt på Enebærodde (en meget tynd landtange som stikker ud i Odense Fjord. På nordsiden møder den Kattegat, hvorfra det blæste meget i dag og sydsiden ligger i læ ind mod fjorden. Jeg håber det kan ses på billederne). Jeg kom sent i gang, så de sidste 5 km foregik i det sorteste mørke (så har jeg også prøvet det). Vh Jakob

I dag sitter jeg hjemme og er sår i halsen etter en ikke akkurat sommerlig opplevelse i går, men en svært hyggelig en! 15. mai 2008 fikk 500fjell (Sondre) en pm fra profilen Carl F (Carl Fredrik), som spurte om jeg hadde lyst til å være med på tur. Vi var begge enige om at det hadde vært artig med en turkamerat på samme alder , og vi avtalte å ta en tur på Oppkuven hvor det fortsatt skulle være rikelig med skiføre ifølge milslukeren Tom Stensaker ( http://www.tomstensaker.no/ ). Våre foresatte var litt bekymret når de hørte om disse forumturene, kanskje profilen var en eldre pedofil mann ! Vi møttes ved P-plassen på Sørkedalen Skole kl. 11.00 søndag 18.mai. Hilste på hverandre, og festet skiene til sykkelen. Bikkja var også med, så jeg fikk en lettere sykkeltur opp til Gopletjern enn Carl Fredrik som ikke hadde ”Marshall-hjelp” . I svingene rundt Lysedammen dukket snøflekkene opp, og det var nokså vanskelig å sykle fant vi ut. Vi satte fra oss syklene i grøfta 300 meter før skogsbilveien opp Kjagdalen. Det var et par-tre andre sykler som også stod parkert. Etter å ha byttet sko, klinte vi på med litt KR60 (rødt klister) og det satt som smurt selv om litt nysnø i kalde dalsøkk lagde noen kladder i sålen. Da vi satte i vei oppover Kjagdalen på våre gamle markaski kom det en snøbyge forbi, og vi lurte på hvor yr.no sin sol ble av ? Men snøen/haglen skapte en vinterstemning midt i mai. Da vi kom til myrene rundt Langtjernet møtte vi en del bare flekker. Jeg landet nesten på magen under første forsøk å hoppe over bekk og myr , litt humoristisk. Så rant vi ned løypa til Store Oppkuvvann, og isen var sørpete, men det gikk an å gå på snøflekker utpå vannet. Vi fulgte løypa mot øst, delvis langs vannet og i skogen. Det som tok tid, var all knotingen inne i skogen. Da vi omsider kom til stiskillet der en kunne gå opp til Oppkuven via Såta eller mot Smeddalen, tok vi siste alternativ for å få gått mest mulig på ski. Vi passerte den såkalte Grevehytta ved Gjelleråstjern, der noen satt og koste seg med nista si. Siste biten mot Kuveveien var litt krunglete, med en del bæring og dårlig skilting. Når veien åpnet seg foran oss gikk turen som en lek rundt Oppkuvtoppen, vi møtte på en del elgekskrementer så vi måtte være litt på vakt med bikkja. Ved veikrysset sørvest for pkt. 570 møtte vi på selveste Tom Stensaker (les: den sagnomsuste milsukeren) med bikkja si. Han var ute og gikk, og sa at forholden mot Oppkuven var suverene, men løypa ned forbi Bjørnstadputten mot Gagnumssætra var meget dårlig, med masse åpen myr. Han sa at vi var de yngste han har sett på ski så sent på året. Stensaker går for øvrig rundt 10 000 km på ski i året , og skriver føremeldingen for Skiforeningen. Alle turer under 5 km telles ikke som skitur. Etter å ha sagt farvel til Tom Milsluker fulgte vi veien bort til pkt. 652 ved Bjørnstadputten, og bar skiene 50/50 opp stien til toppen. Vi ble møtt av en haglbyge på toppen som gjorde stigetrinnene i tårnet glatte for skiskoene, men vi kom opp! Utsikten var litt for mye preget av skyer, men vi skimtet omtrent hele Nordmarka med Kjerkeberget, Varingskollen, Kikuttoppen og Svarttjernshøgda. I nordvest så vi Norefjell, og i vest Blefjell. Gaustatoppen hadde tatt på seg hatten for i dag. Vel oppe, og vel 4 timer var det godt med niste og vann, bikkja koste seg med 3 wienerpølser. Under lunsjen møtte vi på en av ”gamle-kara”, med nikkers, anorakk og lua halvveis på. Han hadde sykla Pipenhusveien og gått opp fra Langlia. Nedturen til Oppkuvvann om Såta gikk greit for seg, men siste stykket var nokså bratt med åpen eng. Langs vannet hadde bikkja rotet seg utpå, og gikk gjennom. Panikk! Men hun slapp bare fra det som en våt hund, som nettop hadde isbadet i 1 meter dypt overvann. For å få gått litt mer på ski gikk vi løypa langs vannet mot Gagnumssætra, men vi snudde da nedoverbakkene begynte. Vi testet litt ut bikkjas snørekjørepotensiale på veien tilbake, og jeg kan meddele at hun ikke er i sitt livs form. Vi ringte til foreldrene øverst i Kjagdalen, og beregnet en time ned. Og vi brukte nøyaktig 1 time! Sykkelturen ned til Elveli ble preget av kalde hender og en litt frossen kropp hos meg. Vi var begge enige om at det var en flott tur, og vi satser på flere turer sammen! :D Edit: GPS-track kommer! Tid: 6t 24 min. Distanse: 41 km (18,2 km ski | 22,8 km sykkel).

Jeg er ingen reser på ski og heller ingen sterke ambisjoner om å bli det, men liker å være på tur. Særlig snørekjøring med en eller to hunder. Med hunder som trekker blir også bremsing mye hardere og venstrebeinet funker ikke optimalt (pga prolaps for noen år tilbake, men trener og blir sakte bedre😉). 184 høy, 95kg. Hundekjøring sliter på utstyret. Bruker idag skøytestøvler for bedre ankelstøtte. Med tanke på at jeg har hunder som trekker, litt ustø ploging, kjører noe med pulk og har lyst til å gå både i og utenfor sporet lurer jeg på følgende teori. Hva med å ha NNN BC Manuell på alle skia. - Hverdags-ski til sporet, lette korte med BC bindinger - Fjellski/Jaktski uten stålkanter, Kjører jeg med pulk blir jeg stående mye bak pulken og bremse. På denne måten «tror» jeg at jeg kan få bedre kontroll på ploging og når jeg er på fjellet utenfor sporet har jeg hverdagsskia i backup i pulken (pulken er på 188 cm). Dersom jeg ender med 2 par støvler noen lette og noen større kan man også bytte disse lettere etter forholdene og ha tørt skift på overnattingsturer. Setter pris på synspunkter til ideen. Innspill til egnede ski, støvler og lengder er også topp. Tenker å anvende Finn.no i min søken etter utstyret for å spare penger.

Er det noen som har tips til en frilufts bukse som kan brukes omtrent hele året inkludert vinter? Kan godt også være litt for varm om sommeren da jeg har en annen tynn bukse til den bruken.

Navn: Tur på Blefjell Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2018-03-05 Innsendt av: Bård Haug Noen rolige dager på Blefjell med telt og sovepose i pulken. Tur på Blefjell

Navn: Expedition Norwegian Woods Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2018-03-14 Innsendt av: UTE avdelingen Tove kjemper seg først inn i marka i dyp snø. Kreftene strekker ikke til for å nå målet denne dagen. Seinere er føret bedre, og Kaja kommer etter. En fin uke der vi bruker nærområdene våre! Expedition Norwegian Woods

Jeg skal ha nye ski i år. "Fjellski for bratt terreng". Jeg har åsnes nansen med BC Magnum, jeg synes ikke de duger noe særlig til de mer kuperte områdene på Vestlandet, men de har klart sin plass i skistallen. Det blir alt for tunge nedkjøringer, spesielt når det er hardt, skarete og isete. Jeg har tunge Randonne ski til rene dagstoppturer, så der er jeg dekket godt inn. I fjellene jeg går på kvamskogen, bergsdalen og stølsheimen er det stort sett opp og ned hele veien, med mindre områder med slake partier som krever litt transportegenskaper på utstyret. Ofte er det vanskelig føre pga. værforholdene, skarete, hardt og isete, og noen ganger fin løssnø i gode perioder (variert mao.) Det er også naturlig å oppsøke noen topper på turene jeg tenker å bruke disse skiene til. Jeg trenger derfor ett par ski som fungerer greit å gå med på flatene, ikke helt umulig å smøre under fine forhold og der det kun er slakt opp/ned, samtidig som de fungerer greit i de bratte partiene uten at de føles som man er en "strekmann" på vei ned. Jeg ønsker ikke techbibdinger og -sko, hovedsakelig pga. at jeg ikke ønsker å skifte mellom gå og kjøremodus slik at det blir enklest mulig, samt at prisen er for høy. Jeg vurderer Åsnes falketind 68 (kanskje 62), sammen med voile 75 mm med avtagbar kabel, 10mm plater, og en helt enkel hælløfterbøyle. Scarpa T4 som sko. Hva tror dere om dette oppsettet? Bør jeg gå for 62 eller 68 mm skien?

Planlegger å gå en rundtur i Rondane med 13- og 15-åringen. Gjerne fra nordsiden, med tre til fem overnattinger i turisthytter. Anbefalinger? (Ja da, de er begge svært fjellvante, vi har gode klær og godt utstyr, og vi følger fjellvettreglene! )

Hei. Jeg står i ferd med å kjøpe nye fjellski, og noe av det første de skal brukes til er å gå over Svalbard på en organisert tur nå til våren. Jeg er ikke noe utforkjøringsfantom, og tror ikke jeg kommer til å bli det heller. Det blir nok "langrennsegenskapene" som veier tyngst, og for meg ser derfor Åsnes Ousland ut som et bra valg. Nå er jeg veldig i stuss med tanke på lengde. Jeg er 1,86 og på åtti- og nittitallet gikk jeg mye på langrennsski på 210. Jeg kjørte ned fjellsider på dem også uten at det var noe problem å få svingt. Vekta påkledd med sko/støvler ligger nå rundt 85-86 kilo. Da jeg var i en butikk her i Kristiansand prøvde de et par Ousland på to meters lengde i "klemmeapparatet, og det var ikke rare smørelomma igjen når de ble satt under trykk som tilsvarte min vekt. 210 hadde de ikke i butikken. Jeg lurer altså veldig på om jeg skal ha 210 i stedet for 200, slik at jeg får ei ski som ikke subber vekk smurninga, og som bærer best mulig. Frykten er jo at den blir for stiv til at jeg får tråkka den ned hvis jeg ikke bærer tung sekk. Det vil i tilfelle være sykt irriterende. Mulig den vil få feste uansett med kortfell. Jeg kan ikke komme på at jeg noen gang har gått på ski under 205. Er det noen som har relevante sammenligningserfaringer?

Jeg lurte på hvir stor betydning dere synes vekten på pulken har å si for turen? Jeg så det var mørkt ute i går, og begynner å kverne på vinterens eventyr allerede Jeg har brukt barnepulk mange turer på kvamskogen, og her er ganske kupert. Jeg synes pulken er tung å dra opp bakkene. Jeg har også gått langs hallingskarvet med transportpulk på 35 kg, den er jo tung å dra oppover bakkene, det er jo ikke direkte flat vidde fra finse og nordsiden på bergensbanen. Men ville det vert så mye lettere om den hadde vert 5-10 kg lettere? Eller kunne jeg likegodt slengt oppi 5-10 kg mer, og ikke merket så mye forskjell? Jeg har lest flere ganger her inne at vekt har mindre betydning i pulk. En sekk på 35 kg er nok tyngre å gå med, det skjønner jeg. Men man må vel merke god forskjell på om pulken veier 25 eller 40kg? Eller hva synes dere som har gått litt mer med pulk? (Terrenget jeg har lettest tilgjengelig er med bil/tog fra Bergen).

Hei, Trenger altså hjelp til rutevalg for en skitur fra Høland til Sjusjøen. Vi feirer alle Påsker på Sjusjøen så det er målet uanset startsted. Mulig det blir tur fra Hjerkinn/Rondane til Sjusjøen om Påsken ikke holder sånn snømessig, men om vi har nok snø her øst i lavlandet kunne jeg veldig gjerne tenkt å spenne på meg ski og pulk på tomta. Mitt bosted er altså Løken i Aurskog-Høland kommune som er beliggende øst for Oslo. Vi har store skogområder på alle kanter og det er disse jeg tenker å benytte meg av for turen nordover til Sjusjøen. Så langt har jeg lagt opp en rute fra dørstokken og svakt nord-øst over til løypenettet som kjøres opp av Mangenfjellet turlag. Fra løypenettets nordøstre grense tenker jeg så og kople meg på løypenett mot enten Årnes - Skarnes - Sander. Her dukker det største spørsmål opp: Øst eller vest for Storsjøen i Odal. Det er selvfølgelig ikke noe problem og bare stikke en kurs å tråkke i vei, men i disse skogområder er dette svært tungt og tidkrevende. Det jeg altså er ute etter er å følge et løypenett visst dette da finnes. Dernest må jeg krysse rv3mellom stange/Hamar og Elverum og tenker meg en kurs mot enten Savalen - Budor - Gåsbu. Herfra vil det være greit å kople meg på en løype videre nordvestover mot Sjusjøen. Så tidlig i sesongen er det ikke så altfor mye hjelp i Skisporet.no da snøen og løypemaskinene er fraværende og det er her jeg håper på tips fra lokalkjente eller FF'ere som kan ha gode tips å komme med. Har selv vært aktiv i styret til en lokal skigruppe innen idrettslaget og vi kjørte opp løyper i nærmiljøet, men å finne løyper fra tilsvarende idrettslag i den tenkte trasseen er ikke lett. Regner med å måtte trekke pulken tidvis på vei fra det ene området til det andre, men er altså på utkikk etter sammenkoplede løyper fra Høland til Sjusjøen. Alle tanker er velkomne.

Jakten på påskefjellet (Sognefjellet) 2017 Turen startet på tirsdagsmorgen da vi hadde noen mil å legge bak oss. Vi forlot Trondheim i skikkelig rufsevær og sludd, og så litt skeptisk på mange mil i slikt føre. Heldigvis endret det seg når vi kom lenger sør. Ned Dovre var det sol og forholdsvis bare veier, og våren møtte oss sakte, men sikkert inn mot Lom. En rask tur innom det berømte bakeriet i Lom (Morten Schakendas bakeri) måtte til før vi satte nesen mot Påskefjellet. Det sies at mannens vei til hjertet er gjennom magen, så dette smakte akkurat litt bedre enn forventet, og både jeg, samboer og barn var veldig fornøyde. Anbefales! Det var stålende sol og skikkelig vårvær i det vi kjørte inn mot Lom, så vi var spente på om vi kom til det påske- vinter - været vi hadde ønsket oss. Bildet over viser utsikt og vær fra Bakeriet Videre innover fjellheimen åpenbarte det seg et snødekt landskap og temperaturen sank drastisk. Entusiasmen var stor, og nå gledet vi bare oss til å komme frem til hytta og nyte den fine påsken langt borte fra all bylarm og mas. Her er rett ved bommen ved Rustasætra, der alle bilene må parkere da RV55 er vinterstengt. En herlig April dag og perfekt start på påskeferien. Vi ble omsider hentet med scooter, og hadde derfor antagelg pakket med oss altfor mye og skulle likevel få oppleve litt luksus under primitive forhold. Vel fremme på hytta kunne vi bare starte fyringen med en gang, for å få varme, og mens hytta varmet seg kunne vi starte gravingen av uthuset som med sin plassering rett under en fjellskråning hadde som forventet blitt nedsnødd. (Beklager, men her mangler jeg bilde 😂). Det ble hentet masse snø vi kunne tine og sikret oss vann for resten av kvelden. Vel utslitte den første dagen ble det enkel middag og rett til køys. Utsikten fra hytta var upåklagelig. Hvitt på hvitt i alle slags nyanser. Solbriller, solkrem og votter var et must. Panorama med utsikten fra hytta utover mot Fanaråken og Prestesteinsvatnet mot høyre og smørstabbstindene helt bakerst mot venstre. Kvelden kom og vi kunne nyte en god middag med vin, og ta frem påskegget. Påskeegg til store og små, og viltgryte med medbrakt elgbiff og en god flaske rødvin. Vi hadde varierende vær hele uken, og onsdag og torsdag var det ganske overskyet. Så noen langturer ble det ikke. Gutten ble syk, og vi fant ut at vi kunne pleie han og kose oss innedørs. Det endte jo selvsagt med at alle mobilene og pader gikk tom for støm på kort tid, og reserve laderne (4stk) streiket og tapte strøm på grunn av kulden. (?!) Dab radioen vi hadde med levde også sitt eget liv og kunne ikke hente inn noen nrk kanaler i det hele tatt. De andre kanalene kom og gikk etter forholdene utenfor hytteveggen. Bøker, kortstokk og magasiner var veldig gode å ha🙂 Om morgenen var vi oppe tidlig for å holde fyr i ovnen, og kunne se flere fine, hvite ryper i sin vinterprakt rett utenfor hytta, og virkelig oppleve en stillhet vi sjelden får i byen. Alt var helt stille rundt oss, og snøen lå som et urørt vinterteppe så langt øyet kunne se. Kuldegradene holdt oss i aktivitet, og vi fikk kjenne på vinterens mange sider. Torsdag fikk vi besøk på hytta av to pensjonist kompiser fra østlandet som hadde vært på samme tur i flere tiår. De hadde tenkt å søke ly bak hytteveggen for å spise lunsj, men jeg inviterte de inn på en god varm kopp kaffe slik at de slapp sitte ute i snøfokken. Veldig koselige karer som det skulle vise seg at vi møtte igjen siste dagen på fjellet. Samme kveld slo været om vi kunne for første gang se konturene på Fanaråken på andre siden av vannet. (Les: isen) og virkelig nyte utsikten av landskapet rundt oss. Solnedgang, sternehimmel og sikkert -15 minus. Langfredag skinte solen og det ble en fantastisk dag på fjellet. Vi fikk gått på ski og gikk i både oppkjørte løyper og ned i dalene. Fikk til og med tatt en utepils i det herlige været. Samboer labbet ned på ski til nærmeste turisthytte med ladere, og jeg og gutten koste oss og slappet av etter skituren. Dette er tydeligvis en populær ferieplass for folk som er glad i ski og toppturer. Hele dagen var det folk på løypene, og i godt humør- Mange så ut som de var godt kjente og brukte denne til gode treningsøkter. Strekningen er fra Krossbu i Lom kommune til Turtagrø i Luster kommune. Lørdag ble det en liten tur på ski halveis rundt vannet og på toppen ved Fanaråken, der vi bare nøt utsikten, så tilbake over isen. Gutten hadde ikke blitt noe bedre, så vi valgte pakke sakene og dra tilbake til sivilisasjonen i Krossbu for å overnatte der. Det var veldig godt å finne en god varm dusj og få seg et godt måltid før vi fant køya og bilen neste morgen. Det ble heldigvis tid til å ta fine bilder både med mobilen og med kamera. (Noen ligger allerede ute på instagram. ) (Fanaråken og Prestesteinsvatnet tatt med telezoom linse, så distansen virker mye nærmere enn det egentlig er.) Anbefaler definitivt sognefjellene til dere som er glade i ski og skikkelig vinter. Vi fikk desverre litt varierende vær, men når solen skinte så var det uten tvil en av de mest magiske øyeblikkene på fjellet. Men det er viktig å planlegge turen da det var rene hodebryen med transport innover til hytten med scooter. Grensen går midt i fjellet der vi var og det er endel byråkrati i forhold til løyver, persontransport og stenging av veiene. Om sommeren er veiene åpne for trafikk. Vel hjemme er jeg blitt syk og liker å skylde på den dårlige bylufta. Er nok ikke lenge til jeg skal på tur igjen, kjenner jeg😀

Har fått meg Åsnes Amundsen og montert mine 75mm Super Telemark. Men trenger nye sko. Og vurderer da enten Svartisen eller Alaska. Skiene blir brukt til pulk trekking, langturer, snørekjøring og litt lek i bakken. Vilke av disse har folk best erfaring med ? Crispi Svartisen Detta såg mykt ut. Alpina Alaska 75mm.

Egentlig har jeg et lite prinsipp om aldri å gå to ganger samme sted når jeg er ute på tur. Det var likevel ikke vanskelig overse dette når maisola og sommerlige temperaturer fristet til en retur til Fløtatinden. Les mer og se bilder på ifriluft.net Turhilsen

4. - 7. mai 2006 hadde alle høytrykk samlet seg over sør Norge. Flaks at vårskituren var booket da! Vi pakket teltene ved Sota seter og la i vei til fots oppover lia mot Holåbretinder først nærmere 11. Sola varmet skikkelig i motbakken og svetten rant, men ovenfor skogen kom en kald vind som fjernet shorts-faktoren. Vi la ruta mot over Grøntjønna - sør for Ytre Gjelhøi, parkerte sekkene ved Midtre Holåtind, besøkte så Austre-Midtre-Vestre før vi stod ned breen mot Trulsbu. Hytta er flott - anbefales. Neste dag gikk vi bratt opp mot Hestbrepiggene. Da jeg manglet bare Store og toppunktet 2131 gikk jeg veldig rolig mot 2143 mens de andre gikk opp på Vestraste og Vestre. Godt jeg hadde med liggeunderlaget slik at jeg kunne legge meg ned og nyte solvarmen Hadde fra sist bestemt meg for å droppe ryggen ut til Store, valgte derfor å gå over breen fra like vest for Austre. Returen la vi ned Heimste Breen - nedkjøringen gikk raskt og fint. Men nede i dalen møtte vi dønn råtten snø , og turen de 11 km inn dalen ble vanvittig tung (4 timer ) Motiverte skallen med tanker om fenalår, jægermeister og budeier for å holde ut tråkkinga! Nådde hytta 11 på kvelden. Neste dag ble derfor retur til Sota uten at Tverrådalskyrkja engang ble vurdert. Været var supert, så kvelden ble tilbrakt rundt bålet før vi køyet i og rundt teltet. Søndag tok vi en snartur i klatrefeltet ved Lom - her var det full sommer og over 20 grader! Få dager senere tok jeg en solo-tur fra Skjåk på Lomseggen og Moldurhøi. Varmen siste uka hadde tydelig tæret på snøen - skia ble båret fra 500 meter til 1150, derfra lå snøen kun i bekkedrag opp til 1600. Høyere opp var det mer snø, ja til og men noen cm tørr nysnø oppe på skaren. Se http://www.bergtatt.net/turer/2000m/050528_storivilen/main.htm for detaljer om ruta. Sommervarmen fra en uke siden manglet fullstendig nå! OBS: La inn bildene i feil rekkefølge - så begynn nederst

Fredagen tegnet å bli en bra dag med gode værmeldinger, vi var tre som avtalte å møtes på Byrkjevollen ved Vestrefjorden i Haram på ettermiddagen. Geir kom fra Molde, jeg og Arnt fra Ålesund. Arnt hadde en litt annen Agenda enn oss to andre, han hadde relativt nylig vært på Blåskjerdingens nordtopp og ville heller plukke et par andre Haramtopper. Vi der i mot siktet oss inn på Blåskjerdingen (1069). Det er sent april og skiføre fra ca 200moh helt ute i havgapet!! Vi gikk på behagelig vårsnø opp Eikedalen der Byrkjevollhornet i vest dominerer. Vi var litt spent på hvor stabil snøen var etter de siste dagers snøfall, hva befant seg under nysnøen? På vei opp dalen ser vi at det er et par bratte oppstigninger mot Skjerdingshalsen (801), men når vi kommer helt opptil har vi solid skare med kun 4-5 cm nysnø på. Dermed var det bare å gyve på. Fra vestsida av Skjerdingshalsen kommer Tindefjellet til syne, ei virkelig spennende egg som må prøves om ikke lenge. En topp midt på egga er steil, hvordan denne er å passere… fin var den i alle fall. Etter ei kort pause på ca 800moh med inntak av mat og veske – samt skifte til tørre feller – tar vi til på de siste ca 250 høydemeterne mot toppen. Noen bratte og snøfattige partier i øvre del passerer vi i vestsida, ellers følger vi nordryggen til topps. Ei renne i vestsida har vi blinket ut som returmulighet, vi stopper og graver ut snøprofilen på to steder hvor sol og vind tar forskjellig. Lagene over solid skare er faste og stabile, den bort i mot 35 grader bratte renna blir returen! På toppen åpner det seg ei fantastisk vid utsikt mot Romsdalsfjellene i øst og Sunnmørsalpane i sør. Mellom vest og nord stuper havet i horisonten. Jeg var på sørtoppen på ski for en del år siden, og kan ikke huske at det var ei slik enorm utsikt. Etter en del fotografering plasseres fellene i sekken og vi kjører ned den vest-/nordvestvendte renna. Fra Skjerdingshalsen til skaret mot Urfjellet prøver vi en skrent på ca 40 grader. Steinura litt lenger nede reserverer litt, jeg vil helst ikke skli ut her… En 3-4 kjappe svinger og det verste er unnagjort. Urfjellet (757) blir nå neste stopp. Vi diskuterte på vei opp om vi skulle ta denne toppen også, og få med oss solnedgangen i havet. Slik ble det. Dessverre kom det et skyslør ut i havet som tok fra oss opplevelsen med å se kula gli ned i horisonten. Men en flott solnedgang ble det likevel. Vi returnerer bilen etter 5 timer på tur. Legger ved et bilde, solnedgang fra Urfjellet. Bildet er undereksponert ca 2 blendere og fargetemperaturen er økt et par hakk for å "opp-gyldne" bildet litt. Inntil videre får jeg henvise til Arnts nettside, vi gikk samme rute som de opp. http://impact.ii.uib.no/arnt/Peaks/blaaskjerdingen.html

Last winter I made a combinated, seakayak-ski-tour to a nice viewpoint at Senja looking out over Bovaer. First there was no snow at sea-level, so I decided to go with my Sea-kayak to a campsite, close to a steep hill. On the other side of that steep hill is a beautiful view over Bovaer. The next day the weather forecast changed rapidly. I had to go back with my seakayak to get my seakayak save back. I left my tent, food, ski's etc.... behind, knowing that the proposed new snow fall for the next days would be enough to reach my tent on ski's. And so it did work out well. The next 2 days it did snow a lot. On the 3rd day I went back to my tent. The sun came back a little and the wind was calmer, but still present. Enjoy this video, with some amazing views at Senja's steep mountains. Here is the you tube video: https://www.youtube.com/watch?v=C6YlUON_mAA&feature=youtu.be